Rehabilitering av pasienter med ervervet hjerneskade!

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Posisjonering om natten
Advertisements

19 Leseproblemer, myter og misforståelser
Løpeteknikk - Økt fart, færre skader.
2 Leseferdigheter og lesevaner
Bittskinner Hva gjør de ?
4 Bruk øynene riktig.
AQUAVIBRON.
Sykdommer i brystet.
Klargjøring og tilpassing av utstyret
Forflytningskunnskap for helsepersonell
Bevegelse og forflytning Lise Fogstad, høgskolen i Oslo
Jakttrening med retriever
HELSE OG LIVSSTIL.
Fysisk mestring av MS Tromsø 12. oktober 2007
Tone Johnsen, Habiliteringsteamet for voksne
En tilsynelatende god knestilling
HVERDAGSAKTIVITETER & ENERGIØKONOMISERING
Hva er Oppvarming? Treningslære Jim-Cato Johnsen 06/07
Mestring og forebygging av depresjon
Coaching – en frigjøring av menneskelige ressurser
Hva er aktivitet og deltakelse?
Kompetanseprogrammet i geriatri, samling B
Østgård skole ”Så lenge du er i bevegelse, kan du nå så langt du vil!
NADA-akupunktur National Acupuncture Detoxification Association
Bevegelsespedagogikk - Tachikawa-metoden
VELKOMMEN TIL URO OPPLÆRING
Innleggelse, stell og komplikasjoner
Forelesning for 3. semester på fysioterapeututdanningen HiO
Kulturhistorisk perspektiv
Hverdagsrehabilitering Del 2 Brukerrolle – Tjenesteyterrolle/hjelper
I dag snakker vi om: Brukergrensesnitt med kvalitet Bruksegenskaper Normans 7 stadier Testing med papirprototyp.
GODT HUMØR • Bevegelse og fysisk aktivitet gjør   deg glad og gir mer energi • Å være aktiv sammen med venner gir   trygghet og fellesskap • Nysgjerrighet.
Eldre & bevegelse Et møte med brukere av eldresentre
Til deg som har fått halvsidig kneprotese
10 Superlesing.
3 Les bedre.
Dårlig kontakt i h/skulder
Stående skytestilling STÅENDE - UTTRØNDELAG
Hverdagsrehabilitering Del 3 Brukermedvirkning
Hverdagsrehabilitering Del 1 Hverdagsrehabilitering – hva er det?
Scandinavian Sarcoma Group
INF 1500; introduksjon til design, bruk og interaksjon
Fysisk aktivitet på Mørkved Sykehjem.
Matsituasjon Våre reaksjoner Lite hygienisk
Oppfølging i bolig- nye grep i bydel Stovner
Lek og Læring i barnehagen
Aggresjon.
Energiøkonomisering / aktivitetsregulering ved lungesykdom
Bevegelseskvalitet ved revmatisk sykdom
Observasjon av det nyfødte barnet The Newborn behavioral observation.
Livreddende førstehjelp. 113 – medisinsk nødsentral Når et annet menneske trenger profesjonell medisinsk behandling Huskeregel når du ringer: HVEM – HVA.
DETTE MÅ JEG KUNNE - gode tjenester til personer med utviklingshemming Del 1 Hva er utviklingshemming? 1.
Hukommelse og glemsel. Hukommelse All den informasjon vi har med oss fra tidligere opplevelser, erfaringer og læringssituasjoner Hvordan virker hukommelsen.
Oppstart oppstart. Hva er matematikk for små barn? Barn er opptatt av og nysgjerrige på det meste, også på matematikk. Størrelser, alder, former, tall.
Lydighet i RIK Lydighet RIKHBU Innen lydighetsdelen i RIK ønsker dommeren å se: Entusiasme/arbeidsglede Presisjon Teknisk utførelse Helhetsinntrykk.
Ergonomi. Hva er ergonomi? Læren om hvordan vi best tilpasser arbeidsoppgaver og arbeidsmiljø til mennesket God ergonomi forebygger sykdom og skader.
RAMMEPLAN I PRAKSIS. Målet med rammeplanen er å gi styrer, pedagogiske ledere og det øvrige personalet en forpliktende ramme for planlegging, gjennomføring.
Talevansker: Hva er årsaken? Spesialergoterapeut Hanne Kristin Sigmond slagenheten SSK.
Kjernetrening – Stabiliserende muskulatur Sommertreningsprogram Copyright ©
Generelt om fysioterapitilbudet på Kastvollen:
Velkommen til skyteskole - Kveld 3 -
Anita, 48 år. Steinkjer (Sykehuset Levanger)
KARTLEGGING AV KOGNITIVE FUNKSJONER I AKUTTFASEN VED HJERNESLAG
Livsstil og god helse Tekst, figur, bilder etc..
Presentasjon for Lokalsjukehuskonferansen
Utviklingshemmede Ikke en ensartet gruppe, men enkeltindivider med store ulikheter både i grad av utviklingshemning og typer av funksjonsnedsettelse. Medfødt.
Sinne Film:
Lær mer – vis din støtte til alle som er berørt av demens
Utskrift av presentasjonen:

Rehabilitering av pasienter med ervervet hjerneskade! ABC og leiring Rehabilitering av pasienter med ervervet hjerneskade!

Opptreningsprinsipper Trening nytter alltid Trening innbefatter hele mennesket (fysisk, psykisk og sosialt) Pasienten er den sentrale Treningen starter ved innleggelsen Alt som foregår, er trening Prinsippene i treningen brukes hele døgnet

ABC – KONSEPTET: Affolter, Bobath og Coombes. Behandlingskonsept for pasienter med nyervervet hjerneskade. Mål: Hjelpe pasienter til å gjenvinne tapte ferdigheter Tverrfaglig utgangspunkt.

Affolter konseptet Bygger på antagelse om at all menneskelig aktivitet skjer på bakgrunn av sensomotorisk informasjon Pasienten med hjerneskade er ikke i stand til å innhente adekvat sensomotorisk informasjon for å kunne utføre hensiktsmessige handlinger Manglende informasjon fra omgivelsene kan føre til økt tonus, angst, motoriske uro, aggressivitet og nedsatt motivasjon Via dagligdagse aktiviteter skal pasienten få hjelp til å organisere den informasjonen som hjernen mottar, og dermed utføre hensiktsmessige handlinger Pasienten skal gjenlære via sansemotorisk stimulering

Affolter Tar utgangspunkt i dagligdagse aktiviteter. Personen guides i naturlige bevegelsesmønstre. For å klare hverdagens aktiviteter, som tannbørsting, påkledning og matlaging er det viktig med kjente omgivelser, og at ting skjer i riktig rekkefølge. . . . . . omgivelsene skal være faste og stabile, så de kan gi mest mulig informasjon til kroppen. Terapeuten guider pasientens hender, armer, kropp og ben. Ved guiding oppnås en reorganisering av hjernen, som gjør at man på sikt blir bedre i stand til å utføre aktivitetene selv.

Affolter Prinsipp: Stabilisere før aktivisere!!! Hvis ikke pasienten stabiliseres, vil aktivitetsmusklene overkompensere for å stabilisere . . . og man klarer ikke å utføre noen særlig aktivitet. (to muskeltyper: de stabiliserende og de aktiviserende) Mål: Bedre hjernens evne til å organisere bl.a sanseinntrykk. Normalisere muskelspenning ”Nylagring” av kjente aktiviteter og sanseinntrykk. Økt kontroll over egne bevegelser. Forbedre oppmerksomhet, konsentrasjon og hukommelse. Oppleve kropp og hjerne som en helhet.

Guiding Taktil stimulering → bevissthet om egen kropp og omgivelser. To typer guiding: Pleiende guiding –Grunnleggende Elementær/aktiv guiding –Høyere nivå/ høyere krav til persepsjon

Pleiende guiding Hjelper gjør alt i aktiviteten, pasienten er passiv Sanseinformasjon om hva som skal skje og hvordan Kort verbal informasjon om hva som skal skje t.d. ved påtrekk av bukser Kroppen har god kontakt med underlaget. Det gis informasjon med fast trykk 2-3 ganger på stedet aktiviteten skal foregå (t.d. hø. hofte) Gi et fast håndtrykk på det stedet aktiviteten skal foregå (t.d. hø. fot) - trekker på buksene med rolige, glidende bevegelser. Skift mellom vekselvis hø. og ve. sidetrykk ved påkledning Hensikt: gi pasienten meningsfull informasjon

Guiding – elementær/aktiv Kroppen skal huske – lære Pasientens kropp må være korrekt leiret/støttet – normalt bevegelsesmønster Hjelper står bak eller ved siden av pasienten Kort verbal instruks om hva som skal skje Nonverbal guiding mest gunstig Hjelper leder pasienten gjennom bevegelsen – t.d. legger sin hø. hånd utpå pasientens hø. hånd, fingerspiss på fingerspiss, og ”forteller” gjennom bevegelse hva hans hånd skal gjøre

Bobath konseptet Grunntanke er at hjernen er et organ som kan lære og omorganisere hele livet, fordi CNS reorganiserer seg og kan gjenetablere tapte funksjoner Mål: Vektbæring, balanse, gangfunksjon, organisering og normalisering av muskeltonus Pasientens affiserte kroppsdeler skal være med i alle funksjoner - kroppssymmetri

Bobath Konseptet er utviklet av fysioterapeuter. I behandlingen stimuleres normale bevegelsesmønstre i alminnelige og velkjente handlinger, - som å snu seg i sengen, reise seg fra stolen, gå . . . Man arbeider aktivt med å forebygge spastisitet og at pasienten gjenvinner kontroll over egne bevegelser. Intensiteten av målrettet og spesifikk fysio-/ ergoterapeutisk behandling er det viktigste.

Coombes FOTT: FACIAL – ORAL – TERAPI. Coombes konseptet fokuserer på gjenopptrening av ansikt, munn og svelg. Behandlingen retter seg mot hodekontroll, kroppens normalstilling, stimulering av hoste og svelgrefleks, pusteteknikk, stimulering av mimikk, spise og drikketrening og stimulering av lyd og tale. FOTT: FACIAL – ORAL – TERAPI.

Ansiktsstimulering - Coombes Sikre taktil input til ansikt og munn – Forebygge utvikling av overfølsomhet Øke våkenhetsgraden Fremme blodsirkulasjonen Normalisere sensibilitet Normalisere tonus Fremme persepsjonen Forberedelse til munnstimulering

Ansiktsstimulering

Mål med munnstimulering Opprettholde/øke toleranse for munnstimulering Normalisere tonus og sensibilitet i munn og svelg som forberedelse til munnstell eller spising/drikking –Redusere patologisk refleksaktivitet Øke blodsirkulasjonen i gummene Få kjennskap til bitesår Stimulere spyttsekresjonen Utløse svelgprosessen Stimulere til økt våkenhet og kontakt

Munnstimulering Hensikten er å minske eller forhindre overømfintlighet i munnområdet og fremkalle bevegelser i tunge og lepper gjennom sensorisk stimulering. Bruk alltid hansker ved stimulering inne i munnen. Fukt pekefingeren i vann. Bruk en myk tannbørste. Lepper Gjør korte trykk på leppene utenfor det lepperøde. Begynn med underleppen som er mindre følsom. Gå fra midtlinjen og ut mot den ene munnviken. Gjør det samme på den andre siden. Fortsett med overleppen. Fukt fingrene. Trykk og skli fra midtlinjen ut mot munnvikene. Tenk på at du lager blid og sur munn. Kinn Fukt fingrene. Klyp i kinnet med pekefingeren på innsiden og tommelen på utsiden. Skli ut mot munnviken. Vibrer samtidig for økt effekt. Tannkjøtt Fukt fingeren. Masser tannkjøttet med sirkelbevegelser fra fortennene og bakover i munnhulen. Gane Fukt fingeren. Trykk med fingeren rett bak fortennene i overkjeven til barnet er blitt vant til berøringen. Flytt deretter fingeren forsiktig fra side til side i den harde ganen. Forsøk å bevege deg litt lenger inn i munnen. Bruk noe som kjevesperre slik ikke barnet biter! Tunge Vibrer med pekefingeren på tungen. Først bakover og deretter fremover. Gjør det samme på sidene av tungen. Tungen vil gjøre motstand. Obs: Vær forsiktig når du har fingrene mellom tennene til barnet. Barn kan bite!

Leiring i Neutral stilling! Metoden er utviklet for svært affiserte pasienter. Leiring er med på å fortelle pasienten hvor kroppen er og hvor omverden begynner. Prøver å eliminere sterke forkortninger eller strekk på muskulaturen, samtidig som man tar hensyn til pasientens tilstand. Dette oppnås ved at man konsekvent stabiliserer der hvor kroppen selv mangler stabilitet.

Leiring Leiring omfatter ulike stillinger, enten liggende, sittende eller stående. Hensikten: normalisere tonus, stimulere til aktivitet i muskulatur, øke persepsjon ved å gi stimuli og informasjon taktilt. Forebygger liggesår, utvikling av spastisitet, kontrakturer, lungebetennelser og trombose. Til leiring: faste puter, ”pølser”, tepper, vanlige puter og dyner, kosedyr…

Målet med Leiringen: Komfort, søvn og hvile. Forebygge trykksår. Påvirkning av vitale parameter. Tonusregulering. Det er påvist at leiring i neutral forbedrer bevegelighet og senker vitale parameter.

Prinsipper for LEIRING I NEUTRAL NEUTRAL= horisontale og vertikale linjer i kroppen skal være rette når pasienter er riktig leiret. HORISONTAL: skulder, hofte, knær og ankler VERTIKAL: kroppens midtlinje . . . Skulder/hofte. Ved intern undervisning om leiring vil det bli vist bilder fra ulike leiringssituasjoner.