Byggavfallskonferansen 2010

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Oppsummering kontrollaksjoner i 2010 Byggavfallskonferansen februar 2011 Qno Lundkvist /Klif og Astrid Holte/Fylkesmannen i Hordaland Klima-
Advertisements

AVFALLSPLAN I BYGGESAK
SAK10 / TEK10 Tilsyn med avfallsområdet etter pbl Gunnar Grini, Direktoratet for byggkvalitet.
Hvor godt følges regelverket opp i praksis? Erfaringer etter kontrollaksjoner Aksjonsleder Qno Lundkvist.
Byggavfall – fra problem til ressurs
Kurs utarbeidet av Nasjonal handlingsplan for bygg- og anleggsavfall Byggavfall – fra problem til ressurs 1.Byggavfall – fra problem til ressurs 2.Avfallsplaner.
Kurs utarbeidet av Nasjonal handlingsplan for bygg- og anleggsavfall Byggavfall – fra problem til ressurs 1.Byggavfall – fra problem til ressurs 2.Avfallsplaner.
10.FEBRUAR 2011 BYGGEAVFALLSKONFERANSEN 2011 Hvilke erfaringer har aktørene med byggavfall i Plan- og bygningsloven? ERFARINGER FRA EN RÅDGIVENDE INGENIØR.
Ansvar og ansvarsregler
1. STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT BYGGEREGLER, BYGNINGSTEKNIKK, PRODUKTDOKUMENTASJON OG GODKJENNING AV FORETAK Miljøet er et satsningsområde for KRD og.
Brente bygg og brannavfall - hva sier regelverket Byggavfallskonferansen 2014, Jon F Larsen, Miljødirektoratet.
Byggavfall Kåre Myran HMS-sjef HENT AS.
Ideseminar Universell utforming, miljø og bærekraft Kreativitet og nytenkning Sagene samfunnshus, 6 -7 desember 2005 Utfordringer og bakgrunn for seminaret.
Ketil Krogstad, avdelingsdirektør
Byggavfall – fra problem til ressurs
Hovedendringer Ansvarlig samordner er opphevet
Dokumentasjon i ht Plan- og bygningsloven Forelesning Høgskolelektor Fred Johansen.
Stavanger kommune Byggesak, Krav til avfallsplaner/sluttrapport
– hvordan få flere poeng ved riktig avfallshåndtering?
Byggavfall – fra problem til ressurs
Produktdokumentasjon og uavhengig kontroll
AVSETNINGSMULIGHETER FOR FORURENSEDE GRAVEMASSER VED TORE FROGNER
Etikk, ansvar og god praksis Direktør Dag Westby Byggeavfallskonferansen 2012.
BYGGAVFALLSKONFERANSEN 2011 Mottakskontroll. Hva mottar avfallsmottakene av byggavfall, og hva trenger de å vite om dette avfallet? Haugaland Interkommunale.
Vi ser på: Farlig avfall i bygg
Et samarbeid mellom Husbanken og Statens bygningstekniske etat Universell utforming Informasjon og regelverk.
Regler om byggavfall - Sett fra et helikopterperspektiv
1 Kari B. Mellem, SSB Avfallsstatistikk Byggavfallskonferansen 2010.
Arkitektbransjens erfaringer og opplevelse av prosessen
Ny plan- og bygningslov
Ansvar i byggesaker Egil Stabell Rasmussen
Dokumentasjon i ht Plan- og bygningsloven Forelesning Høgskolelektor Fred Johansen.
Byggavfallskonferansen 2009 Hvor vil byggenæringen? Rannveig Ravnanger Landet Dir. miljø og energi BNL.
Farlig avfall - nasjonale og globale utfordringer Statssekretær Heidi Sørensen Farlig Avfall 2008,
Bygg- og anleggsavfall Kontroll med nytt regelverk ved Geir-André Thorstensen.
Avfallsplan Erfaringer fra en kommune
1 Kari B. Mellem, SSB Hvor ender byggavfallet - og hvor mye oppstår? Byggavfallskonferansen 2011.
Miljø- og avfallshåndtering i et veiprosjekt
Ny handlingsplan for økt tilgjengelighet i Presentasjon - Soria Moria erklæringen - Statsbudsjettet for 2007.
Kurs for søkere 2013.
STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Ny plan- og bygningslov Byggesakskolen 2. september 2008 Frode Grindahl.
Fornybar kraft og varme
SANKSJONER I PLAN- OG BYGNINGSLOVEN
STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT BYGGEREGLER, BYGNINGSTEKNIKK, PRODUKTDOKUMENTASJON OG GODKJENNING AV FORETAK Tilsyn - Kommunens oppgave BEdagene 2001 Kristin.

MD 3. mai Stortingsmelding: Helse og miljøskadelige kjemikalier Opprydning i historisk forurensing Produktrettet miljøvern Industriutslipp Avfall Marius.
Bydelsseminar 2012 Plan- og bygningsloven
Ansvarlig søkers rolle
1 Informasjon om energiutnyttelse av avfall NRFs arbeidsgruppe for energiutnyttelse, Februar 2002.
TILSYN.
Ulike tilsynsmetoder i Bergen kommune
FOKUS: SØK Byggesaksseminar
Kristin Loe Kjelstad 3.juni 2009
Plan- og bygningstjenesten Hva kan byene og staten gjøre for redusert energibruk i bygninger? innspill ved nettverksamling: Framtidens byer Fornebu
”Farlig avfall 2009” i Sandvika Avfall fra bygg- og anleggssektoren – en betydelig avfallfraksjon i årene framover 16. september 2009 Rannveig Ravnanger.
Barnehageseminar i Bergen, 16. april 2008
1 av Roger Iversen politisk rådgiver KRD BFO-konferanse Oslo, 18.november 2004 Hvordan skal man sørge for at de private og offentlige aktørene arbeider.
Fylkesmannen i Møre og Romsdal Statlig tilsyn med kommunesektoren Samordning Bakgrunn: NOU 2004 nr 17 – Aaslandutvalget Ot.prp nr. 97 (2005 – 2006) Kapittel.
O.prp. nr ) Ny plan- og bygningslov Byggesaksdelen.
Kveldskurs for nybegynnere 15.mars 2016 Geir Egil Paulsen Arkitektbedriftene i Norge Lovverket bestemmer Offentlige rammebetingelser som må tilfredsstilles.
PLAN- OG BYGNINGSLOVEN
Byggavfallskonferansen 2017
Materialgjenvinning av byggavfall
Gjennomføringsplan.
Lovstrukturen er basert på prosessen i en byggesak– dvs
Oppfølging på byggeplass - Miljø
Arbeidstilsynet syn på verneombudenes plass og rolle i virksomheten
Folketrygdens ansvarsområde (§ 10-8 Bortfall av rett til ytelser etter folketrygdloven kapittel 10)
Utskrift av presentasjonen:

Byggavfallskonferansen 2010 Byggavfall i plan- og bygningsloven Direktør Morten Lie STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT

LOVVERK: Lov om planlegging og byggesaksbehandling (Plan- og bygningsloven, vedtatt våren - 2009) To ansvarlige departement Planlegging: Miljøverndepartementet Byggesaksdelen: Kommunal og regionaldepartementet

FORMÅL MED NY TEKNISK FORSKRIFT Sikre viktige kvaliteter i ”nye” bygg Miljøkrav: Påse at disse kvalitetene fremskaffes uten unødig belastning på ressurser og miljø

OVERORDNEDE MILJØMÅL ENERGI: Lavt energibehov og miljøriktige energikilder HELSE- og MILJØSKADELIGE STOFFER: Giftfrie byggevarer AVFALL: God utnyttelse av materialressurser - særlig knapphetsressurser. Forsvarlig håndtering for å unngå spredning av farlige stoffer.

MILJØUTFORDRINGENE MÅ SEES I SAMMENHENG ! Utfasing av miljøgifter øker muligheten for god utnyttelse av avfall Fornuftig avfallspolitikk gir redusert klimabelastning

BYGGEAVFALL Stor andel (40%?)av total avfallsmengde Ca. 1,5 mill. tonn pr. år (gravemasser kommer i tillegg)

Avfall Redusere avfallsmengden Håndtering av avfall. Avfallsplaner Tekn §11-2 §11-3 Redusere avfallsmengden Håndtering av avfall. Avfallsplaner Miljøverndepartementet fastsatte i desember 2007 et nytt kapittel i forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften, med hjemmel i forurensningsloven) med krav om kildesortering av byggavfall og innlevering av avfallsplaner og sluttrapporter til kommunen. Forskriften ble gjort gjeldende fra og med 1. januar 2008. Bestemmelsen i avfallsforskriften foreslås nå flyttet til plan- og bygningsregelverket. Konsekvensene av dette er bl.a. at krav om avfallshåndtering omfattes av ansvars- og kontrollreglene i plan- og bygningsloven. Det legges i forskriftforslaget § 11-3 opp til at krav til dokumentasjon og forsvarlig avfallshåndtering tilpasses krav til dokumentasjon, ansvar og saksbehandling i plan- og bygningslovgivningen. Overføringen skal ikke innebære noen endring i de materielle kravene. §11-2 1. Byggverk skal innrettes med tanke på å sikre en tilstrekkelig og tilsiktet levetid, slik at det ikke oppstår unødige avfallsmengder over byggverkets livsløp. (NY) 2. Det skal velges produkter til byggverk og konstruksjoner som har størst mulig potensial for ombruk og materialgjenvinning. (TEK §8-5) §11-3 Avfallsplaner og miljøsaneringsbeskrivelse (Avfallsforkriften) Bestemmelsen i § 11-3 er ny. Bestemmelsen er hjemlet i ny plan- og bygningslov § 29-8. Den er i hovedsak en videreføring av dagens kapittel XV i avfallsforskriften. .

HØYGRADIG UTNYTTELSE Materialgjenvinning (ref. EU): ”Oppfyller et nyttig formål ved å erstatte andre materialer som ellers ville blitt anvendt.” Mulighet for materialgjenvinning, en eller flere ganger, bør tilstrebes før avfallet evt. energiutnyttes. Brennverdien bibeholdes. Gevinsten knyttet til energiutnyttesle vil alltid kunne tas ut i siste runde.

DAGENS KRAV : Eget kapittel om byggeavfall i miljømyndighetenes avfallsforskrift (kap. 15) Krav om - avfallsplan/miljøsaneringsplan, - sluttrapport og - min. 60% sortering ved følgende tiltak: Oppføring av nybygg > 300 kvm Rehabilitering eller riving > 100 kvm Tiltak i konstruksjoner og anlegg som genererer > 10 tonn avfall

SEKTORANSVAR I ot.prp.85 (2007-08) slås det fast at bestemmelser om byggavfall skal flyttes fra miljømyndighetenes avfallsforskrift til bygningsmyndighetenes tekniske forskrift (TEK) Begrunnelse: Byggeregelverket er bedre kjent i byggenæringen Fordel om alle krav knyttet til en byggesak samles et sted Miljøkrav bør fremgå av sektorvist regelverk

HØRINGSFORSLAGET Byggverk skal sikres en forsvarlig og tilsiktet levetid, slik at avfallsmengder over livsløpet begrenses til et minimum Det skal velges produkter til byggverk som er godt egnet for ombruk og materialgjenvinning Krav om avfallsplan, saneringsplan og sorteringsgrad (overført mer eller mindre direkte §15 i avfallsforskriften).

AVFALLSPLAN og SLUTTRAPPORT I hht. høringsforslag: Dokumentene skal ikke sendes inn for godkjenning, men være tilgjengelig ved tilsyn/kontroll - inngå i prosjekteringsunderlaget, - følges av utførende, - fremvises ved tilsyn/kontroll Slik løsning følger av etablert regime i byggesaksbehandlingen. Dokumentasjon på oppfyllelse av andre viktige krav, som brannkrav og energikrav, sendes heller ikke inn. I høringen: Mange innvendinger mot at dokumentene ikke lenger skal sendes inn for godkjenning

Innvendinger mot foreslått regime Uheldig å endre prosedyre så kort tid etter at kravene ble tatt inn i avfallsforskriften (1.1.2008) Endringen kan oppfattes som en nedprioritering av dette miljøområde. Risikerer at bevisstheten reduseres og miljøresultatene uteblir. Mister godt grunnlag for landsdekkende byggeavfallsstatistikk

Mottiltak– ØKT TILSYN Sparte ressurser i kommunen brukes til å øke tilsynsaktiviteten på avfallsområdet Tilsyn på avfallsområdet gis prioritet i 2 år etter ikrafttredelse av ny forskrift. Prioriteringen forskriftsfestes.

FORSKRIFTSFESTEDE KRAV OM TILSYN Frskrift § 16-3 2 første år: At det foreligger sluttdokumentasjon som ellers ikke skal sendes til kommunen At plan for avfallshåndtering og miljøsanering er utarbeidet og følges 2 neste år: At krav til universell utforming er oppfylt i tiltaket At krav til energibruk er oppfylt i tiltaket Rapportering til departementet etter 2-års-periodene Det er i forskriftsforslaget § 16-3 foreslått regler om tidsavgrensede krav om tilsyn. Det er gitt en tilsvarende forskriftshjemmel for å kunne kreve uavhengig kontroll for særskilte områder, men departementet har valgt å bruke tilsyn som virkemiddel i første omgang, for deretter å vurdere om det er behov for å heve disse områdene opp til å være områder for uavhengig kontroll. Uavhengig kontroll er dessuten et relativt sterkt virkemiddel, og organisert på en annen måte enn tidligere, og det kan være grunn til først å se hvordan de materielle kravene innarbeides før det tas stilling til spørsmålet om kontroll. Slik observasjon kan gjøres gjennom tilsyn. I 2 år etter lovens ikrafttreden skal kommunene ha fokus på at det utarbeides tilstrekkelig sluttdokumentasjon, både fordi kravet om ferdigattest nå forsterkes, og fordi det stilles krav om dokumentasjon som grunnlag for FDV. I tillegg skal kommunene ha fokus på avfallshåndtering, som er et krav som er innført tidligere i medhold av forurensningsloven, men som nå er overført til byggesaken og plan- og bygningsloven. Behandlingen av slike planer er noe enklere etter plan- og bygningslovens regler enn etter forurensningsloven, og det kan derfor være grunn til å føre særskilt tilsyn. Etter denne første 2-års-perioden skal det i de neste 2 år føres tilsyn med at kravene til universell utforming og energibruk blir etterlevd. Dette er nye krav, og det er naturlig at de får virke en tid før det iverksettes tilsyn. Det skal sendes oversikt til departementet ved utløpet av periodene over hvordan disse tilsynene har fungert, slik at det kan tas stilling til om disse områdene eventuelt skal gjøres til gjenstand for kontroll. Det presiseres at de områdene som er nevnt her, skal inngå i kommunenes prioriteringer, men det er fremdeles kommunene selv som bestemmer omfang, intensitet, ressursbruk, organisering, metoder osv.

TILSYN I ENKELTSAKER FRAMFOR GODKJENNING AV ALLE SAKER Ressursbesparende Brudd kan oppdages ved stedlig kontroll i utførelsesfasen (feks. mangel på containere) Opplagte regelbrudd, f.eks. knyttet til utarbeidelse av avfallsplaner, gir indikasjon på manglende seriøsitet eller manglende kompetanse i foretakene. Kraftige sanksjoner ved brudd på krav virker disiplinerende Aktuell sanksjonsform: Godkjenning av foretaket trekkes tilbake, overtredelsesgebyrer, tvangsmulkt

ANDRE MULIGE LØSNINGER ?? Krav om innsending av dokumenter- uten godkjenning. Lett tilgjengelige for tilsyn. Kun krav om innsending av sluttrapport. Mulighet for avfallsstatistikk opprettholdes. Krav om uavhengig kontroll /tredjepartskontroll. Avfall utpekes som kontrollområde. Dokumentasjon og praksis kontrolleres av særlig kvalifiserte kontrollforetak Krav om avfallsplan / sluttrapport ved søknad om ferdigattest

KONTROLL: Fokus på riving/miljøsanering? Større mengder farlige stoffer/miljøgifter Vanskeligere å velge rett tilsynstidspunkt /rett dag Høyt kompetansekrav Ny undersøkelse viser at 1 av 3 aktører ikke har kontroll med eget farlig avfall

Tiltakene bidrar til å løse : - et avfallsproblem et energiforsyningsproblem et klimaproblem

Takk for oppmerksomheten!