Lovstrukturen er basert på prosessen i en byggesak– dvs

Presentasjon om: "Lovstrukturen er basert på prosessen i en byggesak– dvs"— Utskrift av presentasjonen:

1 Lovstrukturen er basert på prosessen i en byggesak– dvs
Lovstrukturen er basert på prosessen i en byggesak– dvs. den normale gangen i en byggesak. I lovens kapittel 20 finner vi bestemmelsene om søknadsplikt. Tilsyn

2 Hva er tilsyn? Kommunens vurdering av om tiltak gjennomføres i overensstemmelse med loven– utenom påkrevet søknadsbehandling Kan skje når som helst i tiltaket, ved søknad, prosjektering, utførelse og etter ferdigstillelse Ingen formkrav Velegnet for kommunesamarbeid Kommunens vurdering av om tiltak gjennomføres i overensstemmelse med loven – utenom påkrevet søknadsbehandling. Tilsyn kan sies å være alle vurderinger i byggetiltak som ikke er pålagt som byggesaksbehandling. Kan skje når som helst i tiltaket, ved søknad, prosjektering, utførelse og etter ferdigstillelse. Ingen formkrav. Å føre tilsyn er ikke enkeltvedtak, men pålegg i tilsyn er enkeltvedtak (stansing, utlevering av opplysninger mv) Velegnet for kommunesamarbeid.

3 Nye regler om tilsyn i loven
Tilsynsplikt Bl. a. obligatorisk tilsyn ved ulovlighet, ved allerede gitte pålegg, og etter bestemte krav i forskrift Forskrifter for rutiner, måltall, metoder, aksjoner og kampanjer Finansiering ved gebyr Tilsyn kan føres i inntil 5 år etter ferdigattest § 25-1 § 25-2 PBL Kap. 15 SAK10 Ny plan- og bygningslov har regler om tilsyn i kapittel 25. Kommunene har en klarere plikt til å føre tilsyn i byggesaker enn tidligere. Plikten gjelder generelt og konkret der det foreligger klare ulovligheter og der det allerede er gitt pålegg. Det er også gitt mulighet til å gi forskrift om tilsyn med særlige forhold. Det er også gitt forskriftshjemmel for rutiner, metoder osv. Dette kan være enkelttilsyn, felles ”tematilsyn”, kampanjer, opplæringstiltak, aksjoner osv. Det forutsettes at tilsynet finansieres gjennom det ordinære byggesaksgebyret, som ”overhead-kostnader”, dvs. administrative felleskostnader. Dersom kommunen må benytte ekstern sakkyndig bistand, må det eventuelt fremgå av regulativet dersom tiltakshaver skal belastes dette. Normalt vil saksgangen i slike tilfelle være at det først kreves uavhengig kontroll, eventuelt ny uavhengig kontroll, før tiltakshaver belastes kommunens bruk av sakkyndig bistand. Tilsynet kan føres når som helst i byggesaken og med alle forhold. Det har tidligere vært usikkerhet om det kan føres tilsyn også etter at ferdigattest er utstedt, uten å måtte trekke tilbake ferdigattesten. Det er nå presisert at kommunen kan føre tilsyn inntil 5 år etter at ferdigattest er utstedt. Denne regelen korresponderer med regelen om at kommunen kan gi pålegg om retting / utbedring til de ansvarlige i inntil 5 år etter ferdigattest.

4 Tilsyn – forskrift Krav om kommunal strategi for tilsyn (tilsynsplan), skal inneholde: Målsettinger og strategi Organisering, ressurser, finansiering, samarbeid med andre kommuner Utvelgelse og prioritering av innsatsområder Oversikt over tilsynsvirksomheten § 15-1 SAK10 Det foreslås utfyllende regler om tilsyn i forskriftsforslagets kapittel 15. I § 15-1 stilles det krav om at kommunen skal utarbeide en strategi eller plan for tilsynet I tillegg til målsetting og strategi skal planen si noe om hvordan tilsynet skal organiseres, eventuelt ved samarbeid med andre kommuner eller andre instanser, hvilket behov det er for ressurser, finansiering mv. Planen skal også si noen om utvelgelse og prioritering av hva det skal føres tilsyn med, både mht. til de tilsynskravene som fremgår av lov og forskrift, og lokale forhold kommunen vil føre tilsyn med. Det presiseres at det er kommunen selv som avgjør omfang og intensitet av tilsynet, også av de lovpålagte tilsynsoppgavene, men det skal fremgå av strategien hvordan dette skal være. Kommunen må i tillegg utarbeide en årlig oversikt over tilsynsvirksomheten i etterkant, der virksomheten sees i forhold til strategien. Hvorvidt dette skal gjøres som en særskilt rapport eller som del av neste års strategi, må være opp til kommunen selv. Rapporten er til internt bruk, og skal ikke oversendes noe statlig organ, men bør samtidig være grunnlag for rapportering til KOSTRA eller Statens bygningstekniske etat årlige undersøkelser.

5 Tilsyn – forskrift Krav om tilsynsrapporter i den enkelte sak, skal inneholde: Faktainformasjon om foretaket og tiltaket, inkl. ansvarsforhold Fremlagt dokumentasjon Kommunens vurdering Behandling av avvik Rapporten sendes de ansvarlige Ikke nødvendig med rapport ved innhenting av opplysninger til søknadsbehandling Det kan lages fellesrapport for flere enkle tilsyn § 15-2 SAK10 Det må i utgangspunktet utarbeides tilsynsrapport for hvert enkelt tilsyn som gjennomføres. Buggesaksforskriften § 15-2 gir en meny for hva som kan eller bør fremgå av en slik rapport. Dette gjelder faktainformasjon om når og hvor tilsynet ble gjennomført, hvem som var til stede osv., samt andre relevante opplysninger om tiltaket. Det gjelder også opplysninger om det eller de foretak som omfattes av tilsynet, ansvarsforhold osv. Rapporten bør inneholde oversikt over faktiske forhold og observasjoner som gjøres under tilsynet, hvilke bestemmelser, tillatelser mv. som er overtrådt, og hvilken dokumentasjon som er fremlagt. Rapporten bør også inneholde kommunens vurderinger, iverksetting av korrigerende tiltak, fremgangsmåte og frister mv. Rapporten skal sendes til tiltakshaver, ansvarlig søker og andre berørte foretak. Dersom det gjennomføres en serie med enkle tilsyn eller tematilsyn, vil det være tilstrekkelig å utarbeide fellesrapport. Også denne bør sendes til de berørte. Det spørres gjerne om supplerende opplysninger i forbindelse med behandling av søknader. Slike søknader vil normalt ikke bli karakterisert som tilsyn, og det er ikke nødvendig med tilsynsrapport i slike tilfeller. Det kan imidlertid være flytende grenser her, og det er ingenting i veien for at kommunen går inn med dokumenttilsyn i løpet av saksbehandlingen. I så fall bør dette benevnes som tilsyn, og det må skrives rapport.

6 Tilsyn – forskrift Tidsavgrensede krav om tilsyn:
2 år fra 1. januar 2011: At det foreligger sluttdokumentasjon som ellers ikke skal sendes til kommunen At plan for avfallshåndtering og miljøsanering er utarbeidet og følges 2 neste år: At krav til universell utforming er oppfylt i tiltaket At krav til energibruk er oppfylt i tiltaket Rapportering til departementet etter 2-års-periodene § 15-3 SAK10 I byggesaksforskriften § 15-3 er det regler om tidsavgrensede krav om tilsyn. Det er gitt en tilsvarende forskriftshjemmel for å kunne kreve uavhengig kontroll for særskilte områder, men departementet har valgt å bruke tilsyn som virkemiddel i første omgang. Det kan vurderes senere om det er behov for å heve disse områdene opp til å være områder for uavhengig kontroll. Uavhengig kontroll er dessuten et relativt sterkt virkemiddel, og det kan være grunn til først å se hvordan de materielle kravene innarbeides før det tas stilling til spørsmålet om kontroll. Slik observasjon kan gjøres gjennom tilsyn. I 2 år etter lovens ikrafttreden skal kommunene ha fokus på at det utarbeides tilstrekkelig sluttdokumentasjon, både fordi kravet om ferdigattest nå forsterkes, og fordi det stilles krav om dokumentasjon som grunnlag for FDV. I tillegg skal kommunene ha fokus på avfallshåndtering, som er et krav som er innført tidligere i medhold av forurensningsloven, men som nå er overført til byggesaken og plan- og bygningsloven. Behandlingen av slike planer er noe enklere etter plan- og bygningslovens regler enn etter forurensningsloven, og det kan derfor være grunn til å føre særskilt tilsyn. Etter denne første 2-års-perioden skal det i de neste 2 år føres tilsyn med at kravene til universell utforming og energibruk blir etterlevd. Dette er nye krav, og det er naturlig at de får virke en tid før det iverksettes tilsyn. Det skal sendes oversikt til departementet ved utløpet av periodene over hvordan disse tilsynene har fungert, slik at det kan tas stilling til om disse områdene eventuelt skal gjøres til gjenstand for kontroll. Det presiseres at de områdene som er nevnt her skal inngå i kommunenes prioriteringer, men det er fremdeles kommunene selv som bestemmer omfang, intensitet, ressursbruk, organisering, metoder osv.