Reguleringsplaner

For gjennomføring av større bygge- og anleggstiltak og andre tiltak som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, kreves det reguleringsplan. Tillatelse etter § 20-1, jf. § 21-4 for slike tiltak, kan ikke gis før det foreligger reguleringsplan

Områderegulering Formål: Styrke kommunal planlegging Planlegging av utbyggingsmønster/struktur Det planfaglige arbeidet kan overlates til andre Områderegulering vurderes i planstrategi

Områderegulering Detaljregulering

Detaljregulering Alle kan fremme forslag til detaljregulering Skal følge opp kommuneplan og områderegulering Reguleringsplan skal utarbeides av fagkyndige

Oppstart av reguleringsplanarbeid Berørte offentlige organer og andre interesserte varsles. Ikke-kommunal plan: Oppstartmøte. Kommunen kan gi råd om hvordan planen bør utarbeides, og kan bistå i planarbeidet. Forslagsstilleren skal alltid kunngjøre en melding om oppstart av planarbeidet i minst én avis som er alminnelig lest på stedet, og gjennom elektroniske medier. Registrerte grunneiere og festere i planområdet, og så vidt mulig andre rettighetshavere i planområdet samt naboer til planområdet, skal når de blir direkte berørt, på hensiktsmessig måte underrettes om at planarbeidet tas opp. § 12-8 På samme måte som for kommuneplan gjelder det bestemmelser om varsel og kunngjøring om at planarbeid tas opp, utarbeiding av planprogram, høring av planforslag, vedtak av kommunestyret, offentliggjøring av planvedtaket mv. For reguleringsplaner som kan ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn, og for planer som avviker vesentlig fra overordnet plan, jf. § 12–2 tredje ledd og § 12–3 tredje ledd, skal det foretas konsekvensutredning etter reglene i § 4–2, se omtalen av denne foran. Utredningen skal følge planforslaget når dette legges ut til offentlig ettersyn, jf. § 12–9. Ved oppstart av arbeidet med reguleringsplan er det krav om varsling av berørte offentlige organer og andre interesserte. Det er også et krav om at planspørsmålet først skal tas opp med, og legges fram for planmyndigheten i møte dersom andre enn kommunen skal utarbeide planforslaget. Kommunen kan gi råd om hvordan planen bør utarbeides og kan bistå i planarbeidet. Hensikten med møtet er at kommunen blir informert om planlagt innhold og avgrensing av reguleringsplanen, og at kommunen kan avklare hvilken plansituasjon som finnes i området, hvilke krav til ny planlegging som vil bli utløst, og hvordan kommunen kan bistå med avklaring av planspørsmålet. Dersom planforslaget ikke ser ut til å være i tråd med kommuneplanens arealdel eller områderegulering, skal behovet for planrevisjon og ansvarsfordeling tas opp, jf. § 12–1. Det er forslagstiller som er ansvarlig for at kravet i § 4–2 om at alle planer skal inneholde en beskrivelse av planens formål, hovedinnhold og følger, samt forholdet til andre planer som gjelder for området, er oppfylt. Kommunen bør derfor ta opp dette i oppstartmøte. Spørsmålet om planen kan ha vesentlige virkninger, og dermed omfattes av § 4–1 om planprogram og § 4–2 andre ledd om konsekvensutredninger, bør også tas opp. Det er forslagstiller som har ansvar for utarbeiding av planprogram og konsekvensutredninger, som skal godkjennes av kommunen. Det er samme krav til kunngjøring ved planoppstart som ved oppstart av arbeidet med kommuneplanens arealdel, jf. § 11–12. Det vil si at forslagsstilleren alltid skal kunngjøre en melding om oppstart av planarbeidet i minst én avis som er alminnelig lest på stedet, og gjennom elektroniske medier. For reguleringsplan kommer i tillegg at registrerte grunn­eiere og festere i planområdet, og så vidt mulig andre rettighetshavere i planområdet og naboer til plan­området når de er direkte berørt, skal underrettes på en hensiktsmessig måte om at planarbeidet tas opp. Nabo til planområdet omfatter i denne sammenheng også de som blir varslet som gjen­boere i forbindelse med byggesaker. Hva som er hensiktsmessig kan variere, men underretning pr. brev eller e–post vil være kurant. Varselet skal vise avgrensningen av planområdet.

Reguleringsplan som avviker fra overordnet plan (§12-2, §4.2) Områderegulering som innebærer vesentlige endringer av kommuneplan skal konsekvensutredes på samme måte som ved revisjon av kommuneplan. Det skal lages planprogram. Vesentlig endring er for eksempel nye byggeområder eller endringer som vesentlig påvirker infrastruktur eller lignende. (§12-3) Detaljregulering som avviker vesentlig fra kommuneplanens arealdel og områderegulering skal konsekvensutredes tilsvarende, med krav om planprogram. På samme måte som for kommuneplan gjelder det bestemmelser om varsel og kunngjøring om at planarbeid tas opp, utarbeiding av planprogram, høring av planforslag, vedtak av kommunestyret, offentliggjøring av planvedtaket mv. For reguleringsplaner som kan ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn, og for planer som avviker vesentlig fra overordnet plan, jf. § 12–2 tredje ledd og § 12–3 tredje ledd, skal det foretas konsekvensutredning etter reglene i § 4–2, se omtalen av denne foran. Utredningen skal følge planforslaget når dette legges ut til offentlig ettersyn, jf. § 12–9. Ved oppstart av arbeidet med reguleringsplan er det krav om varsling av berørte offentlige organer og andre interesserte. Det er også et krav om at planspørsmålet først skal tas opp med, og legges fram for planmyndigheten i møte dersom andre enn kommunen skal utarbeide planforslaget. Kommunen kan gi råd om hvordan planen bør utarbeides og kan bistå i planarbeidet. Hensikten med møtet er at kommunen blir informert om planlagt innhold og avgrensing av reguleringsplanen, og at kommunen kan avklare hvilken plansituasjon som finnes i området, hvilke krav til ny planlegging som vil bli utløst, og hvordan kommunen kan bistå med avklaring av planspørsmålet. Dersom planforslaget ikke ser ut til å være i tråd med kommuneplanens arealdel eller områderegulering, skal behovet for planrevisjon og ansvarsfordeling tas opp, jf. § 12–1. Det er forslagstiller som er ansvarlig for at kravet i § 4–2 om at alle planer skal inneholde en beskrivelse av planens formål, hovedinnhold og følger, samt forholdet til andre planer som gjelder for området, er oppfylt. Kommunen bør derfor ta opp dette i oppstartmøte. Spørsmålet om planen kan ha vesentlige virkninger, og dermed omfattes av § 4–1 om planprogram og § 4–2 andre ledd om konsekvensutredninger, bør også tas opp. Det er forslagstiller som har ansvar for utarbeiding av planprogram og konsekvensutredninger, som skal godkjennes av kommunen. Det er samme krav til kunngjøring ved planoppstart som ved oppstart av arbeidet med kommuneplanens arealdel, jf. § 11–12. Det vil si at forslagsstilleren alltid skal kunngjøre en melding om oppstart av planarbeidet i minst én avis som er alminnelig lest på stedet, og gjennom elektroniske medier. For reguleringsplan kommer i tillegg at registrerte grunn­eiere og festere i planområdet, og så vidt mulig andre rettighetshavere i planområdet og naboer til plan­området når de er direkte berørt, skal underrettes på en hensiktsmessig måte om at planarbeidet tas opp. Nabo til planområdet omfatter i denne sammenheng også de som blir varslet som gjen­boere i forbindelse med byggesaker. Hva som er hensiktsmessig kan variere, men underretning pr. brev eller e–post vil være kurant. Varselet skal vise avgrensningen av planområdet.

Planprosess for regulering som avviker vesentlig fra kommuneplan eller områderegulering (OPPSTART- MØTE) PLAN- PROGRAM KUNNGJØRING HØRING/ OFF. ETTERSYN AV PLAN- PROGRAM MIN. 6 UKER FASTSETTE PLAN- PROGRAM UTARBEIDE PLANUTKAST MED KONSEKVENS- UTREDNING HØRING/ OFF. ETTERSYN MIN. 6 UKER BEARBEIDE PLAN VEDTAK POLITISK UTVALG EV. MEKLING VEDTAK EV. GOD- KJENNING AV MD KUNN- GJØRING

Planprosess for privat forslag til detaljregulering (uten planprogram) OPPSTART- MØTE KUNNGJØRE OPPSTART UTARBEIDE PLANUTKAST HØRING/ OFF. ETTERSYN MIN. 6 UKER BEARBEIDE PLAN VEDTAK POLITISK UTVALG EV. MEKLING VEDTAK EV. GOD- KJENNING AV MD KUNN- GJØRING

Arealformål i reguleringsplan Bebyggelse og anlegg Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Grønnstruktur Forsvaret Landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift, samlet eller hver for seg LNFR Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone § 12-5 Arealformål definerer eksisterende og framtidig arealbruk. Det skal angis ett eller flere arealformål for hele kommunens areal, ev. kombinert med hensynssoner. Hovedbetegnelsene for arealformål foreslås gjennomgående for både kommuneplan, områdeplan og detaljplan, med unntak for LRNF-områdene der underspesifiseringene i lovteksten er forskjellige. Fordi detaljeringsgraden er forskjellig, vil det være anledning til mer finmaskete formålsbetegnelser og bestemmelser i område- og detaljplan enn i kommuneplanens arealdel. Arealformålene i kommuneplanens arealdel kan ikke deles ytterligere inn i underformål. Det foreslås åpnet for at ulike arealformål kan kombineres, dersom dette er hensiktsmessig. Det er gjort enkelte endringer i forhold til Planlovutvalgets inndeling av formål, hvor fire av endringene berører områder for bygg og anlegg: Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur er trukket ut som eget formål. Dette er en type arealformål som skiller seg ut fra annen arealbruk på kommuneplannivå ved at det er linjeføringen som er det viktigste innholdet, ikke selve arealomfanget. Denne typen anlegg forutsetter også nærmere avklaring i reguleringsplan. Grønnstruktur er foreslått som nytt arealformål. I forbindelse med planer for tettsteder kan det være behov for å fastlegge den overordnede grønnstrukturen for å sikre en sammenheng i de grønne arealene. Alternativt kan dette sikres gjennom en hensynssone. Anlegg for Forsvaret er samlet i en egen kategori som omfatter leire, øvelsesområder mv. Har Forsvaret behov for spesiell behandling av enkelte områder, kan dette angis særskilt. Areal for omforming og fornyelse er flyttet til hensynssoner fordi dette ikke er et arealformål i seg selv, men en betingelse som kan gjelde flere formål. Dessuten er arealer hvor gjeldende reguleringsplan fortsatt skal gjelde også flyttet til hensynssoner, med samme begrunnelse. 10

Arealformål i reguleringsplan For hele planområdet skal det angir arealformål. Arealformål kan deles i underformål og kombineres innbyrdes og med hensynssoner Arealformålene er likelydende for områderegulering og detaljregulering, jf. også § 12–7. Det skal fastsettes arealformål i hele planområdet. Disse kan deles i underformål, så langt kommunen finner det hensiktsmessig. Arealformål kan kombineres innbyrdes og med hensynssoner. Det er en forskriftshjemmel om at Kongen kan fastsette ytterligere underformål i reguleringsplan i forskrift. Dette gjør at planutformingen kan standardiseres. Dette er nødvendig for en effektiv databehandling og grunnlag for oppdaterte planregistre, jf. § 2–2. Det vil også gjøre medvirknings- og informasjonsoppgavene lettere. Et enhetlig system vil også gjøre tilretteleggingen for elektronisk planforberedelse og planbehandling i kommuner der det er mange forslagsstillere enklere.

Hensynssoner Mer detaljerte bestemmelser Kan videreføres fra overordnet plan eller innarbeides i arealformål og bestemmelser Fareområder og bevarings- eller verneområder skal alltid vises med hensynssone

Krav om vannbåren varme Alle arealformål og hensynssoner kan kombineres Krav om vannbåren varme Støysone Fareområde

REGULERINGSBESTEMMELSER Hensyn til barn og unge bør vurderes spesielt når det er snakk om følgende utvalg av bestemmelser: Utforming og bruk av arealer, bygninger og anlegg 2. Vilkår for bruk av arealer, bygninger og anlegg i planområdet eller forbud mot bruk, herunder byggegrenser for å sikre og fremme formålet med planene, avveie interesser og ivareta ulike hensyn i eller av hensyn til forhold utenfor planområdet

REGULERINGSBESTEMMELSER - forts 4. Funksjons- og kvalitetskrav til bygninger, anlegg og utearealer, herunder krev for å sikre hensynet til helse og barns særlige behov for leike og oppholdsareal 7. Trafikkregulerende tiltak og parkeringsbestemmelser for bil og sykkelparkering 10. Krav om særskilt rekkefølge på gjennomføring av tiltak i planen, og at utbygging av området ikke kan finne sted før bl.a. samfunnstjenester som barnehage, friområder og skoler m.v. er tilstrekkelig etablert

Hanskemakergården

REGULERINGSBESTEMMELSER DETALJREGULERING Hanskemakergården, Verdal Reguleringsplankart datert : 20.08.1012 Reguleringsbestemmelser datert : 20.08.2012 Vedtatt av Verdal kommunestyre i møte den .........., sak .......... § 1 AVGRENSNING Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankartet merket med ”Detaljert reguleringsplan for Hanskemakergården” datert 20.08.12. § 2 FORMÅL Formålet med planen er å legge til rette for utbygging for bolig- og forretningsformål med tilhørende utearealer, samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur. Reguleringsplanen er av typen detaljregulering ihht. Plan-og bygningslovens § 12-3. I medhold av Plan-og bygningslovens §12-5 og §12-6 er området regulert til følgende: § 2.1 Bebyggelse og anlegg (PBL §12-5) 2.1.1 Boligbebyggelse – blokkbebyggelse BB. 2.1.2 Renovasjonsanlegg R. 2.1.3 Lekeplass L. 2.1.4 Gårdsplass G. 2.1.5 Bolig / forretning B/F. § 2.2 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur (PBL §12-5) 2.2.1 Kjøreveg. 2.2.2. Fortau. 2.2.3 Annen veggrunn – tekniske anlegg (varelevering). 2.2.4 Annen veggrunn – grøntareal. 2.2.5 Parkeringsplasser P. § 2.3 Hensynssoner (PBL §12-6) 2.3.1 Frisiktsone. 2.3.2 Støysone.