Atferdsanalyse og sosiale problemer:

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Fagoppgave Justert formulering
Advertisements

Foreldrenes betydning
Kjennetegn ved gode forebyggende tiltak
Fra prøving og feiling til
Trygge organisasjoner
Institutt for samfunnsforskning | Institute for social research | Hvordan lage gode surveyspørsmål? En kommentar Rune Karlsen.
Hva vet dere om MOT? Historien til MOT.
Fra barnehage til Vgs: RELASJONER GODE BYGGE Å Motsatt av mobbing…..
Fra prøving og feiling til
Pedagogisk analyse.
Hønefoss politistasjon
Hvordan utvikle og gjøre kandidater og parti kjent? - å drive kampanje.
Unge & Rus eies og driftes av: KoRus-Nord Kompetansesenter rus, Nord-Norge Unge & Rus er utviklet i et samarbeid mellom KoRus-Nord Høgskolen i Bergen.
Muntlig vurdering Inger Langseth Program for Lærerutdanning, NTNU.
Velkommen DET ER MITT VALG Et utviklingsprogram for arbeid
GROW modellen.
Medlem av LC Oslo Christiania siden 1985, og Daglig leder av Stiftelsen Det er mitt valg. •Kunnskap er informasjon kombinert med erfaring, kontekst, fortolkning.
Foreldresamarbeid Kan vi gjøre det enda bedre ?
Hva ligger i begrepet om ansvarlig nanoteknologiutvikling? Roger Strand (Senter for vitenskapsteori, UiB)
Problemløsning Per Holth HiAk.
System og individperspektiv i spesialpedagogisk arbeid
FORMATIV VURDERING.
Folkehelsestatistikk – muligheter, hensyn, begrensninger
Hva er en artikkel?.
Lederen som coach Jeg kan ikke lære noen noe,
’Skolens navn’ ’Tittel på samlingen’.
Britt-Ingjerd Nesheim Forskningsbasert undervisning - hva er det? Og trenger vi det?
Forebyggende innsatser i skolen
Mandat n Faggruppen skal ut fra et forskningsmessig kunnskapsgrunnlag utarbeide veiledninger som skal være til analytisk og praktisk hjelp for lærere,
Trinn 3 Bruke vurdering for læring for å fremme elevenes skriveutvikling.
Den systemteoretiske analysemodellen Levanger 20. – 21. april 2006
Informasjon om Skoleprogrammet VIP Denne presentasjon kan vises på:  Foreldremøter  Skolens hjemmeside  Epost til foreldre  På ”classfronter” eller.
VIP Introduksjon til nye kontaktlærere. Undersøkelser viser at Unge ønsker mer kunnskap om psykisk helse og at opplæringen skal foregå på skolen. Elever.
Informasjon til skolens ansatte om skoleprogrammet VIP
2002 Toril Bakke FAGLIGE RETNINGSLINJER Toril Bakke HELSELSEPERSONELLOVEN: § 4 : Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til.
SLT Samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak blant barn og unge.
Møte med veiledere og kontaktpersoner Informasjon om en ukes praksis på fjerde semester av Lektorprogrammet.
Innføring i økonomi Hans O. Melberg.
MAS og oppfølging av det pedagogiske arbeidet i klasserommet
En introduksjon. Et program for barn og unge for læring av sosial og emosjonell kompetanse. Forebygging av problematferd i barnehage og skole. Skaper.
Kommunikasjon JOHARI Tilbakemeldinger Aktiv lytting og åpne spørsmål
Informasjon til skolens ansatte om Skoleprogrammet VIP
Regelstyring: Noen innledende betraktninger
Damasio om rasjonelle valg og somatiske markører
Planning and controlling a project Content: Results from Reflection for action The project settings and objectives Project Management Project Planning.
Tilskudd til forebygging av uønskede svangerskap og abort 2015
Presentasjon av problemstillinger til utvalgsmøte Geir Arnulf Sak Måling av forskning.
Workshop, Dokka – 9. nov
Arbeidsplan for 7. Trinn Hva vi ønsker å gjøre for elevene:
Liv M. Lassen og Nils Breilid
Forebygging i skolen
Samvalg i målavklaringsprosessen under rehabiliteringen Sykehuset Innlandet HF, Divisjon Habilitering og rehabilitering Fagråd 2011.
Nye power points Alta 30/11 og 1/ BOKTIPS Arkowitz, Westra, Miller & Rollnick; Motivational Interviewing in the Treatment of Psycological Problems,
Velkommen til Gå-hjem-møte Effektevalueringer av forskning og innovasjon 25. Mai 2016.
Hvordan integrere utenlandske studenter? Ulike grupper: Utvekslingsstudenter (1 semester) Kvotestudenter (flerårige program) Individuelle studenter.
En introduksjon.
Find Fraud B4 it Finds You!
Sammenhenger, problemstillinger og forklaringer
Fra innovasjonsstrategiens ordbok
Meta-analyser og systematiske oversikter
Relevant questions for the Reference Group
Økonomiske forutsetninger
The Scoutmaster guides the boy in the spirit of another brother.
Miljøperspektivet i FNs bærekraftsmål
Welcome to an ALLIN (ALLEMED) workshop!
Fra idé til forskningsprosjekt Hilde Afdal & Odd Tore Kaufmann
Innovasjon i lokalarbeidet
Responsibility The purpose of the tutor reflections are to
How to evaluate effects of inspections on the quality of care?
Handling i hverdagen der barna er
Utskrift av presentasjonen:

Atferdsanalyse og sosiale problemer: Rusforebygging Per Holth

Tidlige behaviorister If we are ever to learn to live together in the close relationships demanded by modern social and industrial life we shall have to . . . enter upon a study of modern psychology [behavioristic psychology] (p. xi) . . . every human individual needs the data and laws of behaviorism for organizing his own daily life and conduct (Watson, 1919, p. 8) A refusal to take advantage of what is within reach could mean the difference between the survival and the destruction of our civilization or even the species (Skinner, 1978, p. 95)

Dagligtale: mentalistiske begreper As long as there is the misconception going the rounds that there is such a thing as the mental, I suppose there will be mental diseases, mental symptoms and mental cures. I view the whole matter otherwise. (Watson, 1930, p. 297) I am, of course, a radical rather than a methodological behaviorist. I do not believe that there is a world of mentation or subjective experience that is being, or must be ignored. (Skinner, 1979, p. 124)

Overses noe vesentlig? It is often said that an analysis of behavior in terms of ontogenic contingencies «leaves something out of account,» and this is true. It leaves out of account habits, ideas, cognitive processes, needs, drives, traits, and so on. But it does not neglect the facts upon which these concepts are based. (Skinner, 1969, p. 183) Does this behavioristic approach leave anything out of psychology?... you will find that you have progressed so far with behaviorism so that the questions you now raise will answer themselves in a perfectly satisfactory natural science way. (Watson, 1930, p. 9-10)

Vanskelig målbare fenomener Operasjonelle definisjoner vs. operasjonelle analyser Kategorifeil

Successkriterier "Det har været svært at definere succeskriterierne for de ikke målbare områder, idet beskrivelsen af den ændrede adfærd kom til at lyde for banalt/enkelt.(f.eks. : Det er en succes, hvis et barn som ikke før har haft lyst til at læse, selv foreslår at vi sammen læser en bog eller fortæller om en bog, han har fået læst højt). Disse succeskriterier burde være nedskrevet og formuleret tidligt i forløbet."

Dagligtalebegreper vs. eksperimentelt avgrensede begreper “The existence of a popular term does create some presumption in favor of the existence of a corresponding experimentally real concept, but this does not free us from the necessity of defining the class and of demonstrating the reality if the term is to be used for scientific purposes” (Skinner, 1938, p. 42).

Målformulering Vanskeligheter: Diffuse mål Aktivitetsorienterte mål Ikke-operasjonelle mål

Diffuse (og pompøse) mål Eksempel: Å føle kroppens sentrum gå over krakk i gymsal balansere, lent over en stor ball

4a. Pompøse mål Samlebetegnelser Indirekte Generelle ”holdninger”, ”bevissthet”, ”refleksjon”, ”engasjement”, ”idèer”, eller ”forståelse” Samlebetegnelser Indirekte ”Bidra til”, ”stimulere til” Generelle ”positive alternativer”, ”generelt forebyggende”

 56700 varianter x 5sek  283.500 sek  78 timer og 45 min 3. Pomp og ull 1 2 3 4 5 6 7 Bidra til å øke refleksjon omkring positive alternativer til ungdommers bruk av tobakk Stimulere til å styrke bevissthet om arbeid mot jevnaldrenes misbruk av alkohol Arbeide med å videreutvikle holdninger til reduksjon av venners tilgang til narkotika Hjelpe til å etablere engasjement i forhold til lagkameraters rusmidler Utfordre til å fokusere på idéer om foreldres dop å skape forståelse av kollegaers å sette på dagsorden  56700 varianter x 5sek  283.500 sek  78 timer og 45 min

4b. Aktivitetsorienterte mål ”distribuere informasjon” ”peke på konsekvenser” ”gi råd” ”gjennomføre kurs/kampanje” ”gi lærerne et hjelpemiddel” ”integrere forebyggende arbeid i . . .”

4c. Konkrete, men ikke-operasjonelle ”Redusere bruk av rusmidler” ”Redusere vold i forbindelse med rus” ”Eliminere foreldre som alkoholkilde for ungdommer” ”Initiere samtaler om alkohol mellom foreldre og ungdommer” ”Redusere salg av alkohol til mindreårige”

4c. Konkrete, men ikke-operasjonelle 2 Reduksjon av det totale alkoholforbruket med 25% i perioden 2000-2001 Reduksjon i bruken av alle illegale stoffer Hevet debutalder for bruk av alle rusmidler

25 forebyggingsprogrammer vurdert av Nordahl-utvalget: 4. Målbeskrivelser 25 forebyggingsprogrammer vurdert av Nordahl-utvalget: Pompøse mål Aktivitetsorienterte mål Konkrete, men ikke-operasjonelle mål

25 norske programmer 87

25 norske programmer 70

25 norske programmer 5

25 norske programmer

4d. 25 forebyggingsprogrammer

Iverksetting av tiltak Noe må gjøres Engasjement

Godt ment

5. Kan forebygging skade? Behandlingsskader Potensielle skader Dokumenterte forebyggingsskader (Werch & Owen, 2002)

Werch & Owen, 2002 Iatrogenic effects of alcohol and drug prevention programs. Journal of Studies on Alcohol, 63 (5), 581-590. 17 studier (fra perioden 1980-2000) som rapporterte negative effekter av forebyggingsprogrammer Til sammen 43 negative resultater Tilfeller med økning av det programmet har som mål å forhindre Brede programmer ser ut til å være mer hasardiøse

1. Politiske signaler Kunnskapsbasert Motstand Regjeringens handlingplan Sosial- og helsedirektoratet Motstand Kunnskap Målbarhet Kompleksitet osv.

1a. Regjeringens handlingsplan Rusmiddelpolitikken skal målrettes Tiltakene vurderes etter måloppnåelse Ressursbruken skal i større grad gjøres avhengig av kunnskap om måloppnåelse Oppfølgingssystem med årlige resultatmål, beskrivelse av konkrete tiltak med tidsfrister, og system for evaluering av måloppnåelsen

1b. Sosial- og helsedirektoratet Kunnskapsbasert ”Det vil bli lagt vekt på at tiltakene er basert på en kunnskapsbasert strategi og evaluerbare målformuleringer”

5 trinn 1. Beskrivelse av problem eller utfordring 2. Registrering (baseline) 3. Tiltak (beskrivelse og begrunnelse) 4. Gjennomføring av tiltak 5. Evaluering (resultat og prosess)

4. Overensstemmende problem, mål og tiltak? 1 2 3 Problem Mål

Overensstemmende problem, mål og tiltak? 3 Tiltak: Gratis utdeling av skoledagboken til alle 8.-klassinger Ettårig avtale om å holde seg rusfri 2 1 Mål: Utfordre ungdommer til å la være å bruke rusmidler i ett år Problem: Debut- utsettelses- program Tiltakskjede Prosesser Resultatorientering Registreringer Observasjoner Registreringer Observasjoner

Overensstemmende problem, mål og tiltak? 3 Tiltak: Faktahefte om rusmidler 3 tevlingsrunder og landsfinale 2 1 Mål: Formidle faktiske opplysninger om rusmidler Skape samfunnsengasjement Problem: Utsette debutalder for bruk av alkohol Tiltakskjede Prosesser Resultatorientering Registreringer Observasjoner Registreringer Observasjoner

Overensstemmende problem, mål og tiltak? 3 2 Tiltak: ? Mål: Skape trygge relasjoner Trivsel uten rusmidler Lære ungdommer å bli glad i natur Gi dem følelsen av selv-verdi 1 Problem: Utsette/ eliminere debut Tiltakskjede Prosesser Resultatorientering Registreringer Observasjoner Registreringer Observasjoner

Overensstemmende problem, mål og tiltak? 2 3 Mål: Bevisstgjøre foreldre/politikere Skolere de som arbeider med barn Redusere rusbruk blant voksne og i ungdomsmiljøene Utvikle ny festkultur Tiltak Informasjonshefter Brosjyrer Veilederperm 1 Problem: Utsette debutalder, særlig for alkohol Tiltakskjede Prosesser Resultatorientering Registreringer Observasjoner Registreringer Observasjoner

Overensstemmende problem, mål og tiltak? 2 3 Mål: Implementere evaluerte/reviderte program Fortsette evaluering Gi lokalsamfunnet et eierskap til program Uarbeide og tydelig- -gjøre motkultur Tiltak Intensivkurs Helgekurs Gruppeopplegg 1 Problem: ? Tiltakskjede Prosesser Resultatorientering Registreringer Observasjoner Registreringer Observasjoner

Overensstemmende problem, mål og tiltak? 2 3 Mål: Utfordre ungdom til å ta bevisste valg være seg selv Gi ungdom ruskon- kurrerende aktiviteter Tiltak Undervisningsdag med teaterstykke Informasjonsmøte for lærere Foreldremøte 1 Problem: Ungdoms bruk av rusmidler Tiltakskjede Prosesser Resultatorientering Registreringer Observasjoner Registreringer Observasjoner

Overensstemmende problem, mål og tiltak? 2 3 Mål: Produsere tidsriktige og effektive tjenester Kontinuerlig utvikle og tilføre kompetanse Formidle oppdatert kunnskap Initiere relevant forskning Tiltak Kurs/konferanser Møter/informasjon Veiledning/telefon 1 Problem: Alkoholmisbruk og narkomani Tiltakskjede Prosesser Resultatorientering Registreringer Observasjoner Registreringer Observasjoner

Overensstemmende problem, mål og tiltak? 2 3 Mål: Finne frem til rusforebyggende tiltak Lage opplæringsprogram Tiltak Data fra spørreskjema Data fra intervju 1 Finne frem til rusforebyggende tiltak Lage opplæringsprogram Problem: Eksperimentering med rusmidler blant ungdom i fritidsklubber Tiltakskjede Prosesser Resultatorientering Registreringer Observasjoner Registreringer Observasjoner

En evaluering bør besvare: 1. Hva består problemet av? Observasjonsgrunnlag 2. Hva er omfanget av problemet? 3. Hva er målgruppen for tiltaket? 4. Hva er de konkrete elementer i tiltaket? 5. Hvilke konkrete (målbare) effekter tar tiltaket sikte på å oppnå? 6. Hva er grunnlaget for å anta at tiltaket vil ha de tilsiktede effekter? 7. Er mulige negative effekter av tiltaket vurdert? 8. Er tiltaket iverksatt i overensstemmelse med planen? 9. Har tiltaket faktisk de tilsiktede virkninger og ikke negative virkninger?

Prinsipper for planlegging og evaluering av forebyggende arbeid Statens institutt for rusmiddelforskning http://www.rusdir.no/tilskudd/tilskudd/rusforebyggende/til_nedlasting/Veileder.pdf

Bakgrunn og formål Prinsippene bygger i hovedsak på retningslinjene fra EMCDDA (1998). Formålet er å bistå planleggere og tilretteleggere av rusforebyggende prosjekter i Norge med utforming og tilrettelegging av tiltak på en slik måte at prosjektene i størst mulig utstrekning er evaluerbare, at de er sammenliknbare med andre prosjekter nasjonalt og internasjonalt og at de derved både kan baseres på etablert kunnskap og kan bidra til en økende kunnskapsbase.

Eksempel 1: Samlebetegnelser Stopp opp hvis dine målformuleringer inkluderer slike ting som ”holdninger”, ”bevissthet”, ”refleksjon”, ”engasjement”, ”idèer”, eller ”forståelse”. Kommentar: Finn ut hva som er den konkrete bakgrunnen for at man ønsker å endre ”holdninger”, ”bevissthet”, ”forståelse” osv. Hva er f.eks. bakgrunnen for å si noe om hvilke holdninger personer har nå (før tiltak).

“Skape holdninger hos elevene til a kunne ta riktige valg i konkrete situasjoner” – På hvilken måte tar elevene ikke riktige valg nå? Hva gjør de, i hvilke situasjoner, og med hvilke umiddelbare og langsiktige konsekvenser? – Hva vil utgjøre de riktige valgene? Hva må elevene gjøre – i hvilke konkrete situasjoner? – Er disse handlemåtene studert/registrert direkte – eller bare ved utspørring? – Tas det sikte på å registrere endringer i hva elevene gjør i ulike konkrete situasjoner – eller f.eks. bare endringer i hva de sier om det?

Eksempel 2: Indirekte Stopp opp hvis målene inneholder formuleringer som å ”bidra til”, ”stimulere til”, ”arbeide med”, ”påvirke” eller ”sette på dagsorden”. Kommentar: Fjern denne typen formuleringer eller tenk på hva som vil kunne vise eller indikere om man lykkes i å ”bidra til”, ”stimulere til” osv. Ta dette med i en konkret målformulering. Spørsmålet er hvordan vi skal merke resultatene av bidraget – om man faktisk har bidratt til en endring.

“Stimulere til bevisste verdivalg” – På hvilken måte blir det ikke gjort bevisste verdivalg nå? – Hvilke konkrete endringer må til for at man vil si at målet om mer bevisste verdivalg blir nådd? – Hvordan skal vi vite i hvilken grad vi eventuelt har stimulert til disse endringene?

Eksempel 3: Generelle Stopp opp hvis målene inneholder formuleringer som ”positive alternativer”, ”personlig vekst og/eller utvikling”, ”generelt forebyggende arbeid”, osv. Kommentar: Beskriv de konkrete endringer det tas sikte på å oppnå. Hvilke konkrete atferdsendringer skal til for at du vil si at målene er nådd – helt eller delvis? Forskningsmessig eller faglig grunnlag?

“Styrke selvtillit og mestring hos disse elevene” – Hvordan vet vi hva som er nivået på selvtillit og mestring i utgangspunktet? – Hvordan skal det registreres om selvtillit og mestring styrkes? – Er det dokumentert at slik selvtillit og mestring reduserer forekomst avrusrelaterte problemer? – Hvordan kan det aktuelle prosjektet evt. bidra til en slik dokumentasjon?

Eksempel 4: Aktiviteter Stopp opp hvis målene inneholder formuleringer som å ”distribuere informasjon”, ”peke på konsekvenser”, ”gi råd”, ”gjennomføre kurs/kampanje”, ”gi lærerne et hjelpemiddel”, ”integrere forebyggende arbeid i . . .”, osv. Kommentar: Beskriv de endringer det tas sikte på å oppnå som resultat av tiltakene. Forskningsmessig eller faglig grunnlag?

“Holde fokus på årsaker og sammenhenger til rusmisbruk, omsorgssvikt, vold og rasisme” – Hva er de konkrete målene med å holde fokus på årsaker og sammenhenger til rusmisbruk, omsorgssvikt, vold og rasisme? (Og hva vet man om årsakene og sammenhengene?) – Hva fins av dokumentasjon for at slik ”holding av fokus” påvirker rusrelaterte problemer? – Har man evt. planer for å finne ut i hvilken grad det påvirker rusrelaterte problemer?

Eksempel 5: Konkrete, men ikke-operasjonelle mål Stopp opp hvis målene inneholder formuleringer som å ”redusere bruk av rusmidler”, ”redusere vold i forbindelse med påvirkning av rusmidler”, ”eliminere foreldre som alkoholkilde for ungdommer”, ”redusere salg av alkohol til mindreårige”, osv. Kommentar: For å kunne vurdere om målene m.h.t. å redusere noe blir nådd, må vi vite hva som er nivået i utgangspunktet. Hvis dette ikke kan spesifiseres bør målene endres til noe som kan spesifiseres eller måles.

“Eliminere foreldrene som alkoholkilde for de unge” – I hvilken grad er foreldrene en alkoholkilde for de unge nå – hvordan er dette målt? – Hvordan vil evt. endringer i forekomsten av dette bli registrert?

Web-side for rusforebygging http://www.forebyggingstiltak.no Hjelp til å utforme prosjekter Hjelp til å søke prosjektmidler Hjelp for bevilgende myndigheter Søkbar database Forenkling av rapportering til EMCDDA