Fra behandling til forebygging og rehabilitering Randi Granbo, Kompetansesenter for bevegelsesvansker og fall hos eldre randi.granbo@stolav.no Velkommen til den 2. erfaringskonferansen med dette temaet – den første var i februar i fjor - Den første konferansen hadde fokus på kunnskapsgrunnlaget innen fallforebygging – og mye på innhold av slike tilbud. Årets konferanse har noe fokus på kunnskapsgrunnlaget – men vel så mye på forankring av slike forebyggende tilbud i kommunene. Bakgrunnen for opprettelse av komp.senteret – fagmiljøet ved Avd for geriatri/forskningsgruppe for geriatri ved NTNU/St. Olavs, Fallpoliklinikk, mangeårig samarbeid med Trondheim kommune – med fokus på kompetanseutvikling innen fallforebygging – og utvikling av tilbud for fallforebygging Styringsgruppa for prosjektet Klinikksjef Lise Lundbom Støylen, St. Olavs Hospital Lisa Ofstad, Orkdal Sanitetsforening Samhandlingsdirektør Daniel Haga, Helse Midt – Norge (RHF) Fagsjef Kari Hesselberg, KS avdeling Satsning og ledelse Førsteamanuensis Helge Garåsen, DMF, NTNU Inst. for samfunnsmedisin Enhetsleder Ellen Wahlmann, helse og familie i Orkdal kommune Brukerrepresentant – Aud Iren Thoresen Arbeidsgruppe: Randi Granbo (daglig leder) Olav Sletvold Jorunn L. Helbostad Orkdal Sanitetsforening

Kompetansesenter for bevegelsesvansker og fall hos eldre VISJON: Øke kvaliteten på helsetjenestenes innsats med å forebygge bevegelsesvansker og fall hos eldre i Norge MÅL Etablere et nasjonalt ledende kompetansesenter for bevegelsesvansker og fall hos eldre med særlig fokus på formidling av kunnskap og fagutvikling i praksis på tvers av forvaltningsnivåer Utvikle spisskompetanse på fagutvikling i praksis med fokus på samhandling og omsetting av ny kunnskap til nye tjenester og arbeidsmetoder Økt kompetanse på forebygging av bevegelsesvansker og fall hos eldre i regionen Legge til rette for tverrfaglige og klinisk relevante forsknings- og utviklingsprosjekter med aktører fra helseforetak og kommuner i regionen. Orkdal Sanitetsforening

Forebygge bevegelsesvansker og fall Bedre rehabilitering Viktigste innsatsområder så langt: *Forebygging av fall hos eldre i sykehus *Spre kunnskap om og bidra til opprettelse av forebyggende treningsgrupper for eldre i kommunene Hoftebrudd pasienter Trene opp og forebygge et ev. neste fall Personer med fallrelaterte skader Redusere risikofaktorer for fall Personer med høy fallrisiko Opprettholde helse Forebygge funksjonssvikt Eldre personer Trondheim kommune (2012) Fritt etter Gallacher (2005). SJ BOA-BGS Blue Book, Best Prac Res Clin Rheum 2005; 19:6:1081-1094

funksjonssvikt og økt fallrisiko Hvem er de eldre? Eldre med sammensatte funksjonsproblemer Eldre med etablert funksjonssvikt og fallrelaterte skader Helsefremmende og forebyggende tiltak Eldre med begynnende funksjonssvikt og økt fallrisiko Eldre Trondheim kommune (2012) Fritt etter Gallacher (2005). SJ BOA-BGS Blue Book, Best Prac Res Clin Rheum 2005; 19:6:1081-1094

FYSISK AKTIVITET I BEFOLKNINGEN Populasjonsstudie fra 2009 (n=3 400) 20-85 år Data innsamlet med aktivitetsmålere (n=3 322) Resultater: - Ola og Kari er ikke så aktive som de / vi trodde - 80% ikke så aktive som anbefalt  4 av 5 rører ikke nok på seg! - Aktivitetsnivå reduseres etter 70 år (spesielt etter fylte 75 år) ActiGraph GT1M www.helsedirektoratet.no 5 5

Sentrale dokumenter Felles for alle: behov for endring og økt fokus på: forebygging og aktivitet/aktiv omsorg, rehabilitering/hverdagsrehabilitering - gjennom samarbeid og samhandling

Samhandlingsreformens mål Kvalitet; Møte pasienter/ brukere på en bedre måte Rett behandling på rett sted til rett tid Koordinerte tjenester Bærekraft; Redusert behov for helsetjenester Dempet vekst i bruk av sykehus En større del av helsetjenestene ytes av kommunehelsetjenesten Målene i den nasjonale helse- og omsorgsplanen er de samme som i stortingsmelding 47 2009. I lovproposisjoner og stortingsmelding om nasjonal helse og omsorgsplan har regjeringen ønsket å tydeliggjøre strategier og virkemidler for å sikre måloppnåelse 7

Sentrale innsatsområder: Fastsette nasjonale mål for fysisk aktivitet Følge opp den tverrfaglige innsatsen gjennom etablerte strukturer Styrke helse- og omsorgstjenestens arbeid med å ta i bruk fysisk aktivitet i forebygging, behandling og rehabilitering og som helsefremmende aktivitet Folkehelseloven sentral i oppfølgingen WHO mener det er behov for et paradigmeskifte i tenkningen rundt nødvendigheten av økt aktivitetsnivå Sammenhengen mellom fysisk aktivitet og helse er godt dokumentert. Det er ikke nødvendigvis trening det handler om En fysisk aktiv befolkning er robust, likte syk og kan være i arbeid lenger – noe som er sentralt for økt bærekraft

Det er særlig hverdagsaktiviteten den som er knyttet til daglige rutiner – som har gått ned Stillesitting er økende og bør ses på som et selvstendig atferdsproblem! http://www.helsedirektoratet.no/publikasjoner/kunnskapsgrunnlag-fysisk-aktivitet/Sider/default.aspx

Helse- og omsorgstjenestens arbeid på dette området skal styrkes - potensialet ligger i: Samhandling Ressurser Kunnskap Har mulighet til å identifisere personer med levevaner som gir økt risiko for å utvikle sykdom Frivillige aktører som samarbeidspartnere - Folkehelseloven forplikter kommunene til å følge opp dette Frivillighetens egenart og autonomi er sentral – samtidig som den løser viktige oppgaver og bidrar til å oppfylle samfunnsmål http://www.helsedirektoratet.no/publikasjoner/kunnskapsgrunnlag-fysisk-aktivitet/Sider/default.aspx

FOREKOMST AV FALL hos hjemmeboende eldre: Forholdet mellom fall, brudd og aktivitetsnivå • Over 65 år: ca. 30 % faller minst en gang hvert år • Over 80 år: ca. 50 % faller minst en gang hvert år • Halvparten faller flere ganger • Kvinner fallere oftere enn menn • 50% av fallene skjer i, eller i nærheten av hjemmet • Flest fall på dagtid • Flest fall skjer under gange og forflytning

Trening som fallforebyggende tiltak Et av de enkelttiltak som har vist best fallforbyggende effekt - reduksjon i fall med 30-50% (Skelton & Todd, 2004) Må være spesifikk - funksjonelle øvelser - styrke for beina - balanse - utholdenhet (Helbostad m fl., 2006) (Ebrahim m fl., 1997) 12 12

13 13

Vi deltar for å være i fysisk god form – og for å klare hverdagen! 14 Vi deltar for å være i fysisk god form – og for å klare hverdagen! http://www.stolav.no/Om-oss/Organisering/Divisjon-og-klinikk/Medisinsk-klinikk/Kompetansesenter-for-bevegelsesvansker-og-fall-hos-eldre/118039/

Forebyggende treningsgrupper 65+ i nærmiljø - Pilot i Sør-Trøndelag og Telemark HOVEDMÅL Utvikle en nasjonal modell for et strukturert samarbeid mellom offentlig og frivillig sektor for økt fysisk aktivitet for eldre 65+ i nærmiljøet. Delmål: Opprettelse og evaluering av lav-kost treningsgrupper for eldre i utvalgte kommuner i Telemark og Sør-Trøndelag, som et bidrag i kommunenes helsefremmende og fallforebyggende arbeid for eldre. 2) Utprøve og evaluere samarbeidet i form av partnerskapsavtaler mellom Pensjonistforbundet, fylkeskommuner/kommuner samt Kompetansesenter for bevegelsesvansker og fall hos eldre, St. Olavs hospital

funksjonssvikt og økt fallrisiko Hvem er de eldre? Eldre med sammensatte funksjonsproblemer Eldre med etablert funksjonssvikt og fallrelaterte skader Tidlig innsats Eldre med begynnende funksjonssvikt og økt fallrisiko Eldre Trondheim kommune (2012) Fritt etter Gallacher (2005). SJ BOA-BGS Blue Book, Best Prac Res Clin Rheum 2005; 19:6:1081-1094 16

Nye løsninger på fremtidsutfordringene: *En mer aktiv seniorpolitikk *Utfordre ”omsorgsmytene” *Fall, ensomhet og kognitiv svikt Ny samhandling: Skal vi ivareta de frivillige omsorgsaktørene må de offentlige aktørene framover framstå som støttespillere og som gartnere som dyrker og vedlikeholder disse ressursene Rolf Rønning (2009) Partnerskap Nye arbeidsmåter og faglige tilnærminger En omsorgstjeneste som organiserer seg inn mot familie og nærmiljø og utløser verdier som ingen alene kan greie Endring i omsorgstjeensten Åpne sykehjem Nettverksarbeid Nye måter å jobbe på – tidlig innsats – opprettholde de trygge rammene som omsorgstjenesten tradisjonelt gir Mye hjelp – lite hjelp – hjelp når du trenger det Samhandling mellom kommune, brukere og nærmiljøressurser må vokse ut fra lokale ønsker og forutsetninger……

Omsorgsbegrepet Begrepet omsorg smaker av tidlige tiders veldedighet… men også solidaritet, fellesskap og rettferdighet Begrepet inviterer til en for passiv og avhengighets- skapende mottakerrolle lite tilpasset fremtidas utfordringer Tidlig intervensjon og oppsøkende og forebyggende virksomhet var tidligere en del av dette arbeidet – bør bringes sterkere tilbake NoU 2011:11

Innovasjon Kjent eller ny viten brukt på en ny måte eller i en ny sammenheng Ideer omsatt til en bedre praksis som skaper merverdi Dristig og eksperimenterende i sin form En måte å forholde seg til oppgaver på – en kultur

Et ”vanlig” forløp et ønske fra fysioterapeuter om å komme tidligere inn … Normalt funksjonsnivå Moderat nedsatt funksjonsnivå Betydelig nedsatt funksjonsnivå Rehabiliteringsfase 20

Hverdagsrehabilitering funksjonssvikt og økt fallrisiko Hvem er de eldre? Eldre med sammensatte funksjonsproblemer Hverdagsrehabilitering Eldre med etablert funksjonssvikt og fallrelaterte skader Eldre med begynnende funksjonssvikt og økt fallrisiko Eldre Trondheim kommune (2012) Fritt etter Gallacher (2005). SJ BOA-BGS Blue Book, Best Prac Res Clin Rheum 2005; 19:6:1081-1094

Hverdagsrehabilitering – en ny måte å tenke behandling på… NoU 2011: 11, s.63 Istedenfor bare passivt å sette inn kompenserende tiltak etter hvert som funksjonsevnen avtar, settes det inn mye ressurser i starten, i håp om å bryte en ond sirkel og hindre eller redusere konsekvensene av et videre problemforløp. Istedenfor å heve terskelen for å få hjelp og bare konsentrere ressursinnsatsen om «de som trenger det mest», blir strategien å drive oppsøkende virksomhet og tidlig oppsporing og intervensjon som utgangspunkt for opptrening og hjelp til selvhjelp ut fra den enkeltes ønsker og mål.

Morgendagens omsorg - en mulighets melding … Regjeringen vil bidra til en faglig omstilling av den kommunale helse og omsorgstjenesten gjennom STERKERE VEKT PÅ REHABILITERING, FOREBYGGING OG TIDLIG INNSATS Etter at suksesskriteriene var satt opp – har det kommet en ny stortingsmelding – som i stor grad støtter både tenkningen i hvertdagsrehab og det prosjektgruppen har sagt om suksesskriterier 23

HVERDAGSREHABILITERING En arbeidsform som skiller seg fra annen type rehabiliteringstilbud i kommunen ved at den: Utføres av ansatte i hjemmetjenesten i samarbeid med ansatte med kompetanse i rehabilitering Innsatsen skal skje i brukers hjem, og/eller i brukers nærmiljø Brukers ressurser og målstyring er helt sentrale momenter for å lykkes med å ivareta mestring av vanlige hverdagsaktiviteter 24 24

Fysioterapeuters kompetanse er viktig for å påvirke tjenestetilbudet i kommunen – og for å nå målet om rett tjeneste til rett tid. Det er fysioterapeuten som kan avgjøre når det er nødvendig med for eksempel spesifikke tiltak fra en fysioterapeut, og når det er relevant å veilede andre i enkel opptrening av hverdagslige aktiviteter.  Granbo og Sand, 2013 Hverdagsrehabilitering bygger på en helsefremmende tenkning om at det er viktig å ta utgangspunkt i folks ressurser for å bidra til at eldre kan bo hjemme og leve et aktivt liv så lenge som mulig. For å lykkes med en slik omstilling i helse- og omsorgstjenestene til den eldre brukeren, kreves både tverrfaglighet og en koordinering av kommunens innsats. Det er en selvfølge at fysioterapeutene deltar i dette arbeidet, både når det gjelder planlegging, prosjektledelse samt i praktisk gjennomføring. 25

Hverdagsrehabilitering skal ikke erstatte rehabiliteringstilbudet for eldre i kommunene, da mange eldre har behov for spesialisert rehabilitering – for eksempel gjennom tilbud fra en tverrfaglig spesialenhet eller et innsatsteam. Hverdagsrehabilitering skal bidra til endringsarbeid innen omsorgstjenestene. Dette er en mulighetenes melding hvor det skal handle om å tenke annerledes og smartere, og med økt fokus på aktivitet, mestring og selvstendighet. Valget av den ene eller andre modellen, samt sammensetning av personell, begrunnes forhåpentligvis med hvilke utfordringer de ulike kommunene står overfor på rehabiliteringsområdet og i omsorgssektoren. Mange norske kommuner har satset på rehabilitering for eldre, inkludert rehabilitering i hjemmet, mens andre ikke har kommet i gang med et slikt tilbud. Granbo og Sand, 2013 26

Hvem er de eldre? Eldre Rehabilitering i hjemmet Eldre med sammensatte funksjonsproblemer Rehabilitering i hjemmet eller i kommunal institusjon Eldre med etablert funksjonssvikt og fallrelaterte skader Eldre med begynnende funksjonssvikt og økt fallrisiko Eldre Trondheim kommune (2012) Fritt etter Gallacher (2005). SJ BOA-BGS Blue Book, Best Prac Res Clin Rheum 2005; 19:6:1081-1094 27

Rehabilitering i kommunehelsetjenesten I og utenfor institusjon God dokumentasjon for effekt av Målrettet (oppgaverelatert) trening, i en viss mengde, intensitet og varighet, i motiverende og stimulerende omgivelser Valg av rehabiliteringsarena avhenger av pasientens og pårørendes egen preferanse og utfallenes/funksjonssviktens alvorlighetsgrad

REHABILITERING I INSTITUSJON

Spesialisert rehabilitering funksjonssvikt og økt fallrisiko Hvem er de eldre? Spesialisert rehabilitering og gode pasientforløp SAMHANDLING Eldre med sammensatte funksjonsproblemer Eldre med etablert funksjonssvikt og fallrelaterte skader Eldre med begynnende funksjonssvikt og økt fallrisiko Eldre Trondheim kommune (2012) Fritt etter Gallacher (2005). SJ BOA-BGS Blue Book, Best Prac Res Clin Rheum 2005; 19:6:1081-1094 31

«Hva er i veien med deg?” til ”Hva er viktig for deg?” 31 kommuner, 29 norske og 2 danske, deltar i læringsnettverk for å utvikle helhetlige, koordinerte og trygge pasientforløp Kommunene skal snu tenkningen fra «Hva er i veien med deg?” til ”Hva er viktig for deg?”

Hvem er de eldre? Tidlig innsats Helsefremmende og forebyggende tiltak Spesialisert rehabilitering og gode pasientforløp SAMHANDLING Eldre med sammensatte funksjonsproblemer Rehabilitering i hjemmet eller i kommunal institusjon Hverdagsrehabilitering Eldre med etablert funksjonssvikt og fallrelaterte skader Tidlig innsats Eldre med begynnende funksjonssvikt og økt fallrisiko Helsefremmende og forebyggende tiltak Eldre Trondheim kommune (2012) Fritt etter Gallacher (2005). SJ BOA-BGS Blue Book, Best Prac Res Clin Rheum 2005; 19:6:1081-1094

HELSEFREMMING , FOREBYGGING OG REHABILITERING Ny folkehelselov har til hensikt å møte de utfordringene som samfunnet står overfor bl.a. når det gjelder sykdomsutvikling, helseforskjeller og miljøutfordringer som har innvirkning på folks helse. Loven skal medvirke til en samfunnsutvikling som styrker folkehelsen og utjevner sosiale forskjeller i helse og levekår (Prop. 90 L (2010-2011) Lov om folkehelsearbeid). Loven legger til grunn et bredt samfunnsrettet folkehelsearbeid. Et sentralt grep er å legge ansvaret for folkehelsearbeidet til kommunen som sådan og ikke til noen bestemt sektor. H-dir sept. 2011

”En bærekraftig omsorg er ikke primært et spørsmål om å kunne, men om å ville” Svein Olav Daatland, NOVA (Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring) ”Omsorgskrisen skapes ikke av eldrebølgen. Den skapes av forestillingen om at omsorg ikke kan gjøres annerledes enn i dag"   Kåre Hagen 36

Takk for oppmerksomheten! Hva gjør vi – og hvordan tar vi i bruk kunnskapen som finns - for å bidra til et mer forebyggende perspektiv? Takk for oppmerksomheten!