Brukermedvirkning i Nidaros DPS

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Individuelle planer Foreldrekurs 2005.
Advertisements

Informasjonsplikt versus taushetsplikt – muligheter og begrensninger
Hvordan sikre best mulig samhandling for/rundt hver bruker
Individuell Plan Palliasjon
Samhandling vedr tilbakehold i institusjon uten eget samtykke
Videreutvikling og ny organisering
Ny veileder om samarbeid med pårørende innen psykiske helsetjenester
Om autorisasjonsordningen
Brukermedvirkning og pasientmakt
1 TUD – erfaringer og problemstillinger sett fra kommunehelsetjenestens side Trond Hatling.
Om barn og unges mulighet for medvirkning
Foran fra venstre: Brita Bjørgeli, Sandra Fahre, Heidi Syverstad
Enkeltfamilietilbud til første episode pasienter
Oppfølgingstjenesten Psykisk helse og rus
Barne- og familieperspektivet i behandling
Individuell plan: ”Gjør det så enkelt som mulig”
Individuell plan.
LOVGRUNNLAG LOV OM PASIENTRETTIGHETER § 2-5: Pasient som har behov for langvarige og koordinerte helsetjenester, har rett til å få utarbeidet individuell.
INDIVIDUELL PLAN Presentasjon ved Kristin Langtjernet
Individuelle planer etter helse- og sosiallovgivningen
ved Nidaros DPS, rehabiliteringsseksjonen
Line Hurup Thomsen, PKO sykepleier Stavanger universitetssykehus
Barns rettigheter regulert i de generelle bestemmelsene.
Tilpassede helsetjenester
PÅRØRENDE RETTIGHETER
Arbeidsutvalg for tjenesteavtale 2 Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og.
Samhandlingsreformen – hvor står psykisk helse og rusfeltet?
Prosedyre for IPLOS- registrering Hjemmetjenesten, Øra distrikt
Samhandlingsreformen og brukermedvirkning
målet Hovedmål i PR modul 2 var å
Tilgang på langs: Informasjonsdeling og sammenhengende pasientforløp - En introduksjon - Ellen K. Christiansen,seniorrådgiver, Nasjonalt senter for.
Opplæringsplanen for nytt kapittel 4 A i pasientrettighetsloven
Ny veileder om samarbeid med pårørende innen psykiske helsetjenester
Norm for informasjonssikkerhet Taushetsplikt
Utviklingssenteret for sykehjem og hjemmetjenester og ABC-satsning
4 NYE HELSELOVER Lov om pasientrettigheter Lov om psykisk helsevern
NY LOV OM HELSEPERSONELL
”Jeg har ikke gjort leksene mine-min mor fikk kreft i går” Hvem ser og hvem tar ansvar når barn blir pårørende? Randi Værholm, spesialrådgiver i Kreftforeningen.
Kliniske selvmordsrisikovurderinger
Samarbeid mellom Lærings og mestringssentra og Vårres brukerstyrt senter LMS BUP Klinikk St. Olavs hospital  Dagskurs pårørende forskjellige diagnosegrupper.
Gratulerer med dagen ”Brukerens hjem – din arbeidsplass”
Barn som pårørende - nye rettigheter i helselovgivningen fra 2010
Barn som pårørende.
Opplæring; Lov om kommunale helse – og omsorgstjenester kapittel 9:
Samhandling rundt innsøking til behandling
Barn som pårørende –lovendring
Barn som pårørende – satsning og lovendring Bergen 3.desember Siri Gjesdahl.
Barn som pårørende.
Behandlingstilbudet for mennesker med spiseforstyrrelser, IKS erfaringer Møte i NKNS Notater til innspill til diskusjon, basert på IKS erfaringer.
Erfaringer fra pårørende arbeid ved SVDPS
Lederens rolle i systematisk etikkarbeid og noen erfaringer…. Sandefjord, Stokke, Larvik Kommune Larvik, Leni Klakegg, KS.
Samhandlingsreformen – pårørendes stilling, muligheter og begrensninger 21. April 2012, Helsfyr, Oslo av Alice Kjellevold.
Tillitsvalgtes medvirkning i budsjettarbeidet
PÅRØRENDE KOMPETANSE - er et senter for utvikling, spredning og implementering av pårørendetiltak innen psykisk helse. Pårørende Kompetanse – erfaringsformidling.
Jus, kultur og ukultur i helsetjenesten
Bjørgene Omsorg- og utviklingssenter Bjørgene omsorg- og utviklingssenter 8.juni 2011.
Fagdag psykisk helsetjeneste, 12.mai 2009 Tina Skarheim, Velkommen Bakgrunn Litt om KS Dagen i dag.
Samarbeid med familien
Koordinerende enhet KE er beskrevet i khol kap : Kommunen skal ha en koordinerende enhet for habiliterings- og rehabiliteringsvirksomhet. Denne.
Barnog ungdom som pårørende, 2009 Barn som pårørende Spesialrådgiver/ spesialsykepleier Randi Værholm Kreftforeningen Barnog ungdom som pårørende, 2009.
Forberedende samtaler
eder.pdf
Pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A
Pasient- og brukerombudet i Buskerud
Journalføring.
Hvordan møte pårørendes behov?
Endringer i psykisk helsevernloven 2017
Helse- og omsorgstjenestelovens Kap. 4A
Opplæring Koordinatorer 1. november 18
Hensikt med veilederen Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling:
Utskrift av presentasjonen:

Brukermedvirkning i Nidaros DPS PÅ LAG MED DEG FOR DIN HELSE!

Bakgrunn/sentrale føringer Opptrappingsplanen for psykisk helse (-99-08) SHDIRs nasjonale strategi for kvalitetsforbedring i sos og helsetjenesten Pasientrettighetsloven Lov om spesialisthelsetjenester Helsepersonelloven Strategi for BMV i Helse-Midt OU-prosjekt 2007-2008 Veien til Nidaros DPS

Hvorfor brukermedvirkning? Det er forankret i lovverk og strategidokumenter Borgerrettigheter Etisk og moralsk forpliktelse og ta med pasienten og pårørende i beslutninger som gjelder pasientens/familiens liv Det gir kvalitet på tjenestene

Hva har Nidaros DPS gjort? Lærings og mestringssenter er etablert sammen med brukere og brukerorganisasjoner. Mange samarbeidspartnere er på brukerkontoret, NAV, kultur og fritid, brukerorganisasjoner. Bruker kompetanse kjøpes for inntil 17.5 timer pr. uke. Introduksjons kurs er etablert, brukere har innlegg på kurset. Alle pasienter på venteliste blir informert om sine rettigheter. Brukerorganisasjon har etablert selvhjelpsgrupper som holdes på Nidaros DPS Prosedyrer på hvordan vi skal ivareta pårørende er etablert.

Hva har Nidaros DPS gjort? Brukererfaring er inn i Nidaros DPS`s sin kvalitets og pasientsikkerhets gruppe. Brukerstyrt plass er etablert som et forskningsprosjekt, der bruker er medforsker. KOR som metode er det forsket på. NTNU utfører forskning ifht ansattes holdning til brukermedvirkning. SMIL grupper er etablert og drives med bruker. PART har to konsulenter med bruker erfaring, som jobber sammen med helsepersonell.

Hva har Nidaros DPS gjort? Systematisk innhenting av brukererfaring og opplevelse. Elektronisk evaluering av tilbud i poliklinikk Ved utskrivelse i døgn S2 Evaluering av SMIL tilbudet er på gang (SINTEF)

Hva har Nidaros DPS gjort? Pårørende og barneansvarlig er etablert Pårørende tilbud er etablert, med god erfaring. Alle pårørende kvelder blir evaluert. Elektronisk verktøy for å evaluere behandling og brukererfaringer utprøves. Døgn S2 har evaluering av alle opphold.

Hva har Nidaros DPS gjort? Mål Brukerstyrt Plass: Pasienter opplever større innflytelse og ansvar for egen livssituasjon Hindre at helseplagene blir så store at lange innleggelser blir nødvendig Pasienter som er kjent på Nidaros får døgnplass uten å måtte bruke fastlege/legevakt/vakthavnede lege

Retningslinjer for hvordan vi skal møte pårørende på døgnavdelinger i Nidaros DPS.

Hensikt og omfang Ivareta pårørendes rett til generell informasjon om bla. Nidaros DPS, psykiske lidelser og behandling. Ivareta informasjonsplikt om pasientens helsetilstand og den helsehjelp som ytes så fremt pasienten samtykker. Ivareta plikten til å innhente tilstrekkelig informasjon for å sikre forsvarlig helsehjelp. Retningslinjen gjelder for alle ansatte ved døgnenhetene.

Ansvar Seksjonsleder er ansvarlig for at retningslinjer blir implementert. Den enkelte ansatte er ansvarlig for å følge retningslinjen. Primærgruppen blir enige om hvem som tar første kontakt med pårørende. Alle ansatte ved døgnenhetene skal gjennomføre e – læringsprogrammet for ansatte i forhold til pårørende involvering: www.parorendeprogrammet.no

Arbeidsbeskrivelse Alle pårørende som henvender seg til Nidaros DPS har rett til generell informasjon om bla. Nidaros DPS, psykiske lidelser og behandling. De har også rett til informasjon om pårørendes rettigheter. Nærmeste pårørende har egne rettigheter og oppgaver etter helselovgivningen. Dersom pasienten samtykker til det eller forholdene tilsier det, skal nærmeste pårørende ha informasjon om pasientens helsetilstand og den helsehjelp som ytes. Helsepersonell har plikt til å innhente tilstrekkelig informasjon for å sikre forsvarlig helsehjelp. Dette kan også gjelde informasjon fra pårørende.

Innkomstsamtale: Avklar hvem som er nærmeste pårørende og dokumenter dette i EPJ: A: Sammendrag, Personalia, under feltet "Pårørende". Innhent samtykke og journalfør dette. Samtykkeerklæring skal benyttes (vedlegg under fanen Relatert) og skannes i EPJ. Avklar i hvilken grad informasjon skal gis til pårørende og hvor mye pårørende skal involveres i behandlingen. Som hovedregel i samarbeid med pasienten. Forsikre oss om at eventuelle barn er ivaretatt. Jfr. Oppfølging av barn som pårørende

Første kontakt med pårørende: Behandler/ miljøpersonale tar kontakt med nærmeste pårørende fortrinnsvis innen 1 døgn (senest innen 3 døgn) etter innleggelse uansett om pasienten er kjent fra før eller kommer på førstegangsinnleggelse.  Del ut "Pårørendemappe". Samme informasjon gis dersom pårørende følger pasienten ved innleggelse. Informasjon som gis til nærmeste pårørende: Kontaktperson, telefonnummer og besøkstid. Gi generell informasjon om avdelingen: hvem er vi, hva gjør vi, behandlingsopplegg, praktiske opplysninger etc. Gi informasjon om nettside og pårørendekvelder ved Nidaros DPS. Informer om graden av helseinformasjon som kan videreformidles, i henhold til samtykke fra pasienten. Ved manglende samtykke kan generell informasjon om bl.a psykiske lidelser gis. Etterspør pårørendes vurdering. Lytt til deres fortelling og anerkjenn deres erfaringer. Inngå klare avtaler om videre informasjonsutveksling og tilby pårørendesamtale. Dokumentasjon: Behandler dokumenterer kontakt med pårørende i EPJ: A9: Behandlingsplan, opprett egen rubrikk "Pårørendekontakt". Husk dato og sign. Miljøpersonalet dokumenterer i EPJ: G3: "Problemer og tiltak", kontakten med pårørende skrives som evaluering.

Oppfølging i behandlingsforløpet: Pårørendesamtale/ pårørendemøte; Del ut pårørendemappe dersom vedkommende ikke har fått den fra før. Lag gode rammer for samtalen, slik at det blir et godt førsteinntrykk. Forslag til innhold i samtalen: Inviter til dialog og avklar felles forventinger til samtale. Tilpass informasjon og bruk enkelt språk. Informer om pasientens status, helsetilstand og behandlingsopplegg, avhengig av hvilket samtykke som er gitt. For eksempel samarbeid omkring: Kriseplan/ mestringsplan og Individuell Plan Informasjon om evt. videre oppfølging etter utskriving Samarbeid med pårørende rundt permisjoner og utskrivelse Informer om rettighetene til pasienter og pårørende. Informasjon om tilbud som finnes, som f.eks pårørendekveldene ved Nidaros. Vis interesse for pårørendes vurderinger og spør om pårørendes egen situasjon. Gi konkrete råd. Vedlegg 3, 5 og 6 i veilederen "Pårørende en ressurs" (s.86-92) kan benyttes, og deles ut. Inngå klare avtaler om videre informasjonsutveksling. Sikre at informasjonen som er gitt er forstått. "Pårørende en ressurs" kan gies til de som ønsker det

Utskrivning Gi informasjon om utskrivelse og oppfølging videre. Sørge for at pårørende har fått den informasjonen de har rett til og behov for, f.eks kriseplan/ mestringsplan og individuell plan.

Tvungen psykisk helsevern: Vedtak om tvungent psykisk helsevern/ vedtak om opphør av tvungent vern: Uavhengig av pasientens samtykke skal behandler gi nærmeste pårørende informasjon om at vedtak om etablering av tvungent psykisk helsevern eller opphør av tvungent vern blir etablert. Dette for at pårørende skal kunne uttale seg før slikt vedtak fattes, dvs. før selve etableringen av vedtaket. Samt ivareta klageretten til pårørende og offentlig myndighet. For å gi taushetsbelagte opplysninger om bl.a begrunnelse for vedtaket, må samtykke fra pasienten innhentes. Vedtak om tvangsmidler og vedtak om behandling uten samtykke: Slike vedtak skal skriftlig meddeles pasienten og de nærmeste pårørende med mindre pasienten motsetter seg dette. For ytterligere informasjon om pårørendes rettigheter etter psykisk helsevernloven henvises til veilederen "Pårørende- en ressurs" s.35 – 38.

Hva gjenstår? Brukers deltakelse i lederteam vil gi brukere makt på systemnivå. Det er drøftet med brukerutvalget. Systematisk kunnskapsinnhenting/ evaluering av behandlingstilbud. Vi var pilot i oktober-nov. 18% besvarte u.s. Få systematikk i at pasienter deltar i sin utarbeidelse av behandlingsplan/IP Frivillighet før tvang. Kognitiv miljøterapi en holdning, også en metode for brukermedvirkning?

Hva gjenstår? Pasient og brukerombudet, kontor dag i huset? Nye ideer? Systematisk tilbakemelding fra pårørende, slik at det fører til kvalitetsforbedring.

Tema for drøfting i grupper Egne erfaringer Hva kan forbedres Diskusjon i grupper ca 30 min Fremlegg av erfaringer og forbedringsforslag. De som ikke vil snakke i plenum kan skrive ned sine erfaringer og forslag, slik at vi får ta de med til forbedringsarbeid i Nidaros DPS.