Etablering av Rusakutt Endringer i spesialisthelseloven § 3-1 RHF-enes plikt til å utpeke det nødvendige antall institusjoner som plikter å motta pasienter.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Legger dagens løsninger for e-meldinger til rette for god samhandling og dokumentasjonsprosess knyttet til fagområdene: Psykisk helsevern, barn, tverrfaglig.
Advertisements

Individuelle planer Foreldrekurs 2005.
Informasjon og fagdag for 1.linjetjenesten 10 sept. 2013
Bedre tilbud i psykiatrien Ny samhandling Rapport fra fire dialogkonferanser Psykisk helsevern for voksne Stjørdal 13. mai 2009.
Individuell Plan Palliasjon
Samhandling vedr tilbakehold i institusjon uten eget samtykke
Videreutvikling og ny organisering
Samhandlingsreformen; Intermediæravdelingens plass? Samarbeidsseminar Hallingdal - Alta Ål 14. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm.
1 TUD – erfaringer og problemstillinger sett fra kommunehelsetjenestens side Trond Hatling.
Poliklinikken  Behandlingstilbud for voksne rusmiddel- misbrukere – over 23 år.  Kveldsåpent 2 kvelder pr. uke  Pårørende tilbud.18% av pasientene.
Kommunens helsetjenester i samhandlingens tid.
Harald Aasen Seksjonssjef Grorud Ruspoliklinikk/Psykiatrisk Ungdomsteam Akershus Universitetssykehus HF.
REHABILITERING Ved Helsehuset Sarpsborg
SØRLANDSMODELLEN.
Samhandlingsreformen – hvor står psykisk helse og rusfeltet?
Samhandling i Indre Østfold
NFF-møte Dagsorden • Samhandlingsreformen intensjoner • Områder i Samhandlingsreformen i 2012 • Virkemidler i 2012 • Avtaler med sykehuset – samarbeid.
GODE PASIENTFORLØP - REINNLEGGELSER
Helse- og omsorgspolitikk •Samhandlingsreformen. Samhandlingsreformen Rett behandling – på rett sted – til rett tid •Bedre samhandling mellom kommuner.
KØH Døgnopphold Østre Agder
Hvilke pasienter egner seg for kommunale akutte døgnopphold?
Lovgrunnlaget for helsetjenestene
Diagnostikk og behandling av rusmiddelavhengige
Samhandlingsreformen Kommunestyresalen 16.5 og og19.06 og Signe Louise Berthelsen Rigmor Måntrøen Mette Braathen.
Samhandlingsreformen Sikre bærekraft og kvalitet
4 NYE HELSELOVER Lov om pasientrettigheter Lov om psykisk helsevern
NY LOV OM HELSEPERSONELL
”Jeg har ikke gjort leksene mine-min mor fikk kreft i går” Hvem ser og hvem tar ansvar når barn blir pårørende? Randi Værholm, spesialrådgiver i Kreftforeningen.
Velkommen til seminar. Målsetting 1.Oppdatering om hva som skjer av videreutvikling knyttet til TSB i Midt-Norge 2.Drøfte aktuelle problemstillinger knyttet.
Driftsavtale Ny driftsavtale fra plasser + poliklinikk 3.5 års varighet. 3 års opsjon. Viktig grunnlag for videre satsning og videreutvikling.
Vestmo Behandlingssenter Rusakutt – For hvem og hvordan?
Aktuell videreutvikling -
Er vi rusfaglig klar for samhandlingsreformen?
Henvisning til tverrfaglig spesialisert rusbehandling
Samhandling Tilbudet til barn og unge Seksjon for habilitering v/ seksjonsleiar Solveig Glærum.
Møt våren i Geiranger … Ambulante tjenester – samhandling rundt pasienten – roller og modeller – forventninger Voksenpsykiatrisk avdeling Helse Sunnmøre.
Modernisering av det faglige tilbudet - krever økt samhandling Trude Grønlund, klinikksjef Psykisk Helse og Rus- klinikken.
Evalueringsrapporten Evalueringsrapporten vurderes som god og samsvarer i hovedsak med RHF-ene sine egne oppsummeringer av hva som er oppnådd etter rusreformen.
Barn som pårørende.
Samhandling rundt innsøking til behandling
Trafikk-lys HVORFOR? En god hjelp i hverdagen for å fokusere på de riktige pasientene. De som ER røde, ER de vi skal snakke mest om!
Barn som pårørende.
Avdeling for øyeblikkelig hjelp, Jæren
HVA ER HABILITERINGSTJENESTEN FOR BARN OG UNGE?
Etablering av øyeblikkelig hjelp døgntilbud i Fosnes kommune Med fokus på et helhetlig pasientforløp og kompetansebygging Gardermoen 4 juni-14 Anne Johanne.
Prehospitalt Har anestesisykepleieren sin plass her?
Presentasjon av VESTMO BEHANDLINGSSENTER
Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim
Oppfølgende tjeneste i bydel Gamle Oslo
Hukommelsesteamets arbeid i Haugesund Kommune
Virtuell avdeling et nødvendig bindeledd i oppfølging av den utskrevne multisyke eldre pasienten?
Samhandling Ambulerende team - Åpen omsorg Holmen
Kommunehelsereformen - lokale/regionale utfordringer
Samhandlingsreformen i kommunene- Erfaringer fra Ski kommune
ET HELHETLIG OG TILPASSET TILBUD TIL RETT TID
Oslo universitetssykehus er lokalsykehus for deler av Oslos befolkning, regionssykehus for innbyggere i Helse Sør-Øst og.
1 Samhandling rundt den eldre pasienten fra et kommune- perspektiv Tove Røsstad, IIIC, Høst 2012.
| Tema for presentasjonen | 1 Arbeid med statistikk i forhold til psykisk helse- og rusarbeid ved Helsedirektoratet.
1 STATUS PROSJEKT PSYKISK HELSE OG RUS Overordnet samarbeidsutvalg 7. desember 2015 Prosjektleder Kari Engen Sørensen.
Barnog ungdom som pårørende, 2009 Barn som pårørende Spesialrådgiver/ spesialsykepleier Randi Værholm Kreftforeningen Barnog ungdom som pårørende, 2009.
Opplæring i helseinstitusjoner Landssamling på Hamar 15. og 16. september 2010.
Samordning av spesialisthelsetjenesten i Fjellregionen.
Informasjon om Avansert hjemmesykehus for barn
ET Heldøgns omsorgstilbud for rusavhengige!
Status nye tjenester Psykisk helse og rus
Endringer i psykisk helsevernloven 2017
Hva er kommunenes utfordringsbilde ? Perspektiver fra Lindås kommune
Avdelingsleder Jannie Rasmussen, Molde kommune
Helse- og sosialkomiteen 28. februar 2008
Nasjonal rusmestringskonferanse
Utskrift av presentasjonen:

Etablering av Rusakutt Endringer i spesialisthelseloven § 3-1 RHF-enes plikt til å utpeke det nødvendige antall institusjoner som plikter å motta pasienter med behov for akutt/øyeblikkelig rusbehandling Bestilling til LBS: ”5 plasser til ø-hjelp. Behandlingstid timer. Mottak 24 timer i døgnet. 7 dager i uka. Sees i sammenheng med ambulant team. Lokal funksjon.”

LBS’ totale ø-hjelpstilbud; poliklinisk, døgn frivillig / tvang POLIKLINISK Akutt vurderingstime Liasontjeneste (ambulerende tjenester) Ambulerende tjenester INNLEGGELSE Akutt innleggelse (rusakutt) Hastevedtak etter LOST (skjermingsposten)

LBS’ operasjonalisering av ø-hjelp Nasjonal operasjonalisering av ø-hjelp; TSB Helhetlig ø-hjelpstilbud; somatikk/phv/TSB LBS har identifisert 11 hovedtilstander som er aktuelle for ø-hjelpsinnleggelser Henvisning til ø-hjelpsinnleggelse Hjelp innen 24 timer Skilles fra elektiv avgifting med kort frist

LBS’ operasjonalisering (1)Gravide med aktivt rusmisbruk. Indikasjon: Gravide som inntar rusmidler på en slik måte at det er sannsynlig at barnet kan påføres skade. Frivillig og (etter LOST § 6.2.a, midlertidig vedtak) (2)(Innleggelse etter LOST § 6.2, midlertidig vedtak) (3)Videreføring av ø-hjelp initiert av sykehus, observasjonspost. Indikasjon: Videre behov for systematisk observasjon og med. abstinensbehandling i skjermede omgivelser. Krever ikke medisinsk overvåkning*

LBS’ operasjonalisering (4) Videreføring av ø-hjelp initiert av sykehus, medisinsk avdeling. Indikasjon: Videre behov for systematisk observasjon og med. abstinensbehandling i skjermede omgivelser. Krever ikke medisinsk overvåkning* (5) Oppfølging etter overdosesituasjon. Indikasjon: Risiko for at manglende stabilisering vil føre til en akutt alvorlig helsesituasjon; inklusive akutt risiko for ny overdose. (6) Videreføring av ø-hjelp initiert av psykisk helsevern. Indikasjon: Akutt risiko for at abstinenser eller nytt rusinntak vil medføre alvorlige konsekvenser for helsetilstanden uten videre observasjon/stabilisering. Akutt psykisk situasjon er avklart.**

LBS’ operasjonalisering (7) Rusinntak medfører omfattende og alvorlig belastning på helsetilstanden. Indikasjon: Akutt alvorlig, men ikke livstruende. Krever ikke medisinsk overvåkning. (8) Alvorlig, eskalerende rusinntak. Indikasjon: Akutt risiko for alvorlige konsekvenser for helsetilstanden. Ikke livstruende. Krever ikke medisinsk overvåkning. (9) Rusrelatert krise i behandlingsforløp. Indikasjon: Drop-out på aktuelt tidspunkt vil være akutt kritisk for helsesituasjonen.

LBS’ operasjonalisering (10) Rusrelatert krise for unge, ustabile (under 23år) i behandling. Indikasjon: Tilfeller der det vurderes akutt kritisk å videreføre behandlingsforløpet (11) Utsettelse av avgifting kan medføre alvorlige sosiale konsekvenser. Indikasjon: Akutt alvorlig fare i forhold til familiesituasjon, arbeid o.a. * Medisinsk overvåkning skal fortsatt ivaretas av sykehus ** Akutt psykisk tilstand som kvalifisere til ø-hjelp innen psykisk helsevern skal være avklart

Ad hastevedtak etter LOST og ø-hjelp Helsedirektorates presisering av mai 2010 Den endelige vurderingen av hastegrad, eventuelt behov for ø-hjelp og hva som tilbys, er det etter gjeldene lovverk sps.helsetjenesten som avgjør. (hvor innleggelsen skal skje og når) Tilstrebe en samarbeidsform hvor god dialog om hastegrad og hvilken institusjon som er aktuell Øyeblikkelig vurdering er ikke lik øyeblikkelig innleggelse.

Rusakutt - behandlingsmål Påtrengende nødvendig behov for spesialisert medisinsk behandling Tilstanden krever systematisk observasjon Somatisk, psykiske og sosiale side ivaretas Forsvarlig akutt krisehåndtering Avklaring av oppfølgingsbehov Langsiktige behov: Henvisninger

Rusakutt - behandlingsinnhold Systematisk observasjon Håndtering av abstinensreaksjoner, somatisk/psykisk Stabiliseringstiltak; somatisk/psykisk tilstand Psykososial kriseintervensjon Motivasjonsarbeid Oppfølgingstiltak for forsvarlig utskrivning Henvisninger Udekte sosiale tiltaksbehov i akutt fase IP-avklaring

Rusakutt – oppfølging videreføring Overføring til ordinær avgifting? Til hjemmet med LBS’ ambulante tjenester? Til hjemmet med andre ambulante tjenester? Overføring til tiltak pas. er i Tiltak med oppfølgingsansvar Fastlege/sosialtjeneste Henvisninger? Annet ø-hjelp behov?

Rusakutt: Samhandling Krisetiltak og behov for en videre ivaretakelse Tiltak fra andre/samhandling Gode samarbeidsrutiner

Rusakutt - organisering Avgiftingsposten og rusakutt vil utgjøre en avdeling med en avdelingsleder: Akutt og avrusningsavdelingen Rusakutt og avgifting vil være lokalitetsmessig forbundet med hverandre Samorganisering av vaktordning Rusakutt lokaliseres i avgiftingspostens A-side 3 elektive plasser gjøres om til ø-hjelpsplasser Mottak/ mottaksrom/ pleieseng /funksjonalitet /utstyr

Rusakutt - bemanning Samorganisering av personell med ordinær avgifting styrking av personalressursen spesialsykepleiere sykepleiere sosionom lege Lege vaktberedskap som dekker kveld/natt/helg I tillegg: Leder, annet kompetansepersonell, pas.adm. / støttefunksjoner

Utfordringer Innsøkende må gjøre gode vurderinger av ø- hjelpsbehov (differensiering og hastegrad) Kort frist er ikke lik ø-hjelp Fullføring av avgifting og stabilisering God og presis informasjon – aktuell russtatus og helse Samarbeid/ansvar før/under og etter Stabiliseringsplasser spes.helsetj/kommunale tiltak

Oppstart 1. desember 2010

Ambulant team

Ambulant akutt team LBS har fått tilsagn på to stillinger i 2009 Ansettelse foretatt Etableres et samarbeid med ambulerende team innen psykisk helsevern Anskaffelsesdokumentet: Del av ø-hjelp Ambulant akutt team: Korttids, krise Poliklinisk tjeneste, knyttet til Akutt- og avrusningsavdelingen

Ambulants teams funksjoner Vurderinger i en akutt situasjon: Poliklinisk ø-hjelp eller innleggelse? Poliklinisk korttidskrisebehandling: Ved LBS eller oppsøkende Liasontjeneste (inkl. ø-hjelp B) Akutt vurderingstime uten henvisning Booking av akuttime i og utenom kontortid Vurderinger kvalitetssikres i IVT

Målgruppe Pas. og pårørende som kan nytte gjøre seg korttids kriseoppfølging uten innleggelse Poliklinisk stabilisering etter ø-hjelps innleggelse, korttids Ikke alternativ til kommunale krisetiltak Ikke alternativ til nødvendig innleggelse Ikke alternativ til ordinært poliklinisk behov Kan ivaretas bedre av ambulerende team phv? Forsvarlig tilbud innen spes.helsetjenesten/annet?

Rammer Vurderings-/ oppfølgingstilbud Hverdager, vanlig arbeidstid Ved LBS/oppsøkende/andre arenaer Oppfølging over 3 uker (1-6 konsultasjoner) Sykepleier kompetanse, 3årig helse og sosial Fast samarbeid med legetjeneste og IK Iverksettes ( )

Eksempler på saker, ambulant team