FYLKESMANNEN I HEDMARK

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
UU og Fylkesmannens rolle
Advertisements

Tore Mauseth, plan- og miljørådgiver Årsmøte Støyforeningen 15.mars 2012 Støyhåndtering etter plan- og bygningsloven.
Spredt utbygging på jordbruksarealer
Seniorrådgiver Bjørn Casper Horgen
Oppstart planprosess Høring av planprogram Vindmølle – Lars Hoem, Rye Informasjonsmøte Rye Bedehus Eirik Lind.
Generelt om Randaberg Kommunen
Hva er planlegging? Hva mener vi med begrepet bærekraftig planlegging?
To lovproposisjoner er fremmet av regjeringen: Ot.prp nr 32 ( ) – plandelen Ot.prp nr 45 ( ) – byggesaksdelen Antatt ikrafttreden 1.juli.
Samspill mellom de nye plantypene
Fra fylkesdelplan Rondane til regional plan for Rondane-Sølnkletten
Eksp. sjef Frøydis Vold, Landbruks- og matdepartementet
Reguleringsplaner.
Ny plandel i plan- og bygningsloven. 2 Miljøverndepartementet februar 2008 Ny plandel i PBL Ny plandel av plan og bygningsloven Lovforslaget lagt fram.
Universell utforming og reguleringsbestemmelser
Elise Nordskag Rådgiver areal og plan Bykle kommune
§ 11-8 Hensynssoner Vise hensyn og restriksjoner for bruk av arealer
Planbestemmelser.
Begrensninger og muligheter
Statens landbruksforvaltning Norwegian Agricultural Authority Åpning på arealsamlingen for Fylkesmennenes Landbruksavdelinger 21.september 2004 Adm. direktør.
Hvordan tidlig påvirkning gir gjennomslag i planprosesser Arealsamling Stavanger 22 september 2004 Erik Plathe Asplan Viak Sør AS.
Arealsamling Stavanger 21 – 22 september 2004 Kartfesting av kjerneområder for landbruk Erik Anders Aurbakken rådgiver.
Forvaltning og skjøtsel av kulturlandskapet
Samarbeidsrådet for Naturvernsaker Vassdragsvern og kantsone- forvaltning Jan Olav Nybo Samarbeidsrådet for Naturvernsaker.
Utviklingsavdelinga KU i praksis - slik gjorde vi det Vurdering og sortering av innspill i arbeidet med arealdelen for Ål kommune Berit Heitmann.
Planer og pågående prosesser som har betydning for næringsutvikling 1 Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens arealdel ATP-plan Buskerudbyen.
Aktørenes roller i planprosessene
Kristin Loe Kjelstad 3.juni 2009
Nytt dobbeltspor Oslo – Ski Follobanen
Arealplan, innspill, føringer og framdrift
Markaloven og Maridalen Fem fylker – 19 kommuner 310 km2 i Oslo 850 km2 i Akershus 325 km2 i Buskerud 210 km2 i Oppland 5 km2 i Østfold Til sammen 1700.
Forslag kommuneplanens arealdel Januar 2015.
PLAN OG BYGNINGSLOVEN LOVEN HAR BESTEMMELSER OM Arealformål
FYLKESMANNEN I NORD-TRØNDELAG Kommunal- og administrasjonsavdelingen Kommuneplanens arealdel Kommunen skal ha en arealplan for hele kommunen som viser.
God planlegging Rådgiver Marianne Siiri, seksjon for plan og miljø Dato
Fylkesmannen i Nordland I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I.
Kommuneplanens arealdel og konsekvensutredning rådgiver Geir Davidsen
Mulighetenes Oppland Regional plan for Rondane - Sølnkletten Bygger på «Fylkesdelplan for Rondane» «Skal legges til grunn for regionale organers virksomhet.
Fylkesmannen i Nordland I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I.
Fylkesmannen i Nordland I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I.
Landbruk i utvikling – en utfordring for kommuneplanleggeren.
Grunnlag for gode detaljreguleringsplaner Hva forventes av kunnskapsgrunnlaget.
s. 1 Konsekvensutredning og naturmangfoldloven rådgiver Geir Davidsen
Samfunnssikkerhet i ny plan- og bygningslov Geir Henning Hollup Fylkesmannen i Østfold.
Dialog i plansaker Bodø 21. april Pbl. § 1-1, andre ledd Planlegging etter loven skal bidra til å samordne statlige, regionale og kommunale oppgaver.
Fylkeskommunene ”Fra tjenesteprodusent til regional utviklingsaktør” – sykehusene over til staten Ansvarsreformen Regionreformen
Retningslinjer for planlegging og lokalisering av vindkraftanlegg Vindkraftseminar i Nordland 14. mai 2007 Jørgen Brun MD, Avd. for regional planlegging.
Velkommen til folkemøte Politisk: Knut Sletten, Leder Planutvalget Hans Henrik Hansen, Nestleder Planutvalget Laila Benjaminsen, Medlem Planutvalget Helge.
1 Kommuneplanen En helhetlig kommuneplan består av: –Samfunnsdel –Arealdel – «Arealplanen» Hensikt: Samordne den fysiske, økonomiske, sosiale, estetiske.
Kultur og miljø/Areal- og miljøforvaltn Dag Bastholm/Plan- og miljøleder
Konsekvensutredning og kunnskapsgrunnlaget Rådgiver Marianne Siiri, plan og miljø plannettverDato Foto: Peter Hamlin.
Forholdet til KULTURMINNER OG KULTURMILJØER i ny PBL (Plandelen) v/ Lars Ole Klavestad rådgiver/landskapsarkitekt Fylkeskonservatoren i Østfold.
Plansamling - Hadeland Samhandling - effektive planprosesser Runa Bø – 3. november 2016 Bilde.
KOMMUNEPLANENS AREALDEL Folkemøte: Midsund skule den Midøy Grendahus den Heggheim den
Arealforvaltning etter plan- og bygningsloven
Kommuneplanen En helhetlig kommuneplan består av: Samfunnsdel
Hva betyr helhetlig vannforvaltning for lokal forvaltning og saksbehandling? Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland.
Velkommen til folkemøte
Samhandling for effektive planprosesser
Regional plan for masseforvaltning i Akershus
E 134 Åmot-Vinjesvingen i Vinje kommune. Planprogram 23
Områderegulering for Øvre Sem
Massehåndtering og kulturminner
Ny plan- og bygningslov
Fylkesmannen i Buskerud
Seksjon byggesak.
UU og Fylkesmannens rolle
Jordvern og leiejord Hvordan vi som landbrukskontor jobber med disse tema Stein-Even Fjellaksel, Plan- og landbruksrådgiver i Evenes kommune.
Temadata Digital framstilling av kommuneplan / kommunedelplan
Plankonferansen 11 desember 2014
Av direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
Utskrift av presentasjonen:

FYLKESMANNEN I HEDMARK Fokus på spredt bebyggelse i LNF-områder, nye løsninger - kan dispensasjoner unngås? av: Hanne Finstad rådgiver – plan og samfunn fylkesmannens landbruksavdeling Fred og ro

LNF-områdene Omfatter 95 % av arealene FYLKESMANNEN I HEDMARK LNF-områdene Omfatter 95 % av arealene i disse områdene styrer sektorlovene I LNF-områder er det ikke tilatt med annen bygge-og anleggsaktivitet enn den som har tilknytning til “stedbunden næring” - men

Det er et økt fokus på spredt utbygging FYLKESMANNEN I HEDMARK Det er et økt fokus på spredt utbygging Aktualisert gjennom bla: Landbruk pluss – bosetting Tilleggsnæringer på landbrukseiendommer Katt og kaniner – og et småbruk på Høland Større fokus på mangfold og valgfrihet Trender i tida – speilvending av boform Tett/spredt

Mest aktuelt med spredt bebyggelse dersom: FYLKESMANNEN I HEDMARK Mest aktuelt med spredt bebyggelse dersom: kommunen ønsker å støtte opp om eksisterende grendesamfunn – funksjoner som skole, nærmiljø det bygges svært lite utbyggingen skal skje over lang tid det er ikke hensiktsmessig å omdisponere større områder ønske om næring tilknyttet landbrukseiendommer

Spredt utbygging bør: FYLKESMANNEN I HEDMARK tilrettelegges gjennom plan - dispensasjoner gir fragmentert og lite helhetlig utvikling Spredt utbygging krever - gjennomtenkt politikk - faglig underlagsmateriale og temaunderlag - kriterier for utvelgelse av områder - godt samarbeid med sektormyndigheter - medvirkning og dialog med aktører

Avklaring av spredt bebyggelse: FYLKESMANNEN I HEDMARK Avklaring av spredt bebyggelse: Kommuneplan Byggeområder LNF-C (pbl § 20-4 andre ledd bokstav c) diffrensiere LNF - retningslinjer, grønn strek Reguleringsplan områder avklart i KP områder ikke avklart i KP Dispensasjoner §7 særlige grunner

Til LNF-områder FYLKESMANNEN I HEDMARK kan det gjennom § 20.4 andre ledd, bokstav c gis bestemmelser om omfang og lokalisering av spredt boligbebyggelse fritidsbebyggelse og ervervsbebyggelse, som ikke er tilknyttet stedbunden næring Tiltaka krever forskjellig vurdering – f.eks gir ny veileder ”Plan – og bygyningsloven og landbruk Pluss” føringer for tilleggsnæringer i landbruket

Bestemmelsene skal avklare: omfang – antall enheter lokalisering FYLKESMANNEN I HEDMARK Bestemmelsene skal avklare: omfang – antall enheter lokalisering type bebyggelse om bebyggelsesplan skal kreves Sektormyndigheter må kunne ta stilling til områdene – krav til entydighet

Overordna føringer: Rikspolitiske retningslinjer FYLKESMANNEN I HEDMARK Overordna føringer: Rikspolitiske retningslinjer landskapskonvensjonen (EU) aktuelle stortingsmeldinger lovverk fylkesdelplaner: Retningslinjer for areal, jfr. SMAT

Hjelp for å vurdere egnede områder: FYLKESMANNEN I HEDMARK Hjelp for å vurdere egnede områder: Temadata og kart Kjerneområder for landbruk, markslag kulturlandskap Naturtypekart (biomangfold, vilt) Rekreasjon og friluftsliv Kulturminner Eksisterende bygninger Eksisterende og planlagt infrastruktur Flomsoner

Eks. på viktige vurderingskriterier ved spredt utbygging, miljø FYLKESMANNEN I HEDMARK Eks. på viktige vurderingskriterier ved spredt utbygging, miljø Utbygging bør ikke berøre: viktige kjerneområder for landbruk viktige kulturmiljø, landskap, kulturminner viktige områder for biologisk mangfold verdifulle friluftsområder, vassdrag inngrepsfrie områder

Eks. på vurderingskriterier ved spredt utbygging, samfunn FYLKESMANNEN I HEDMARK Eks. på vurderingskriterier ved spredt utbygging, samfunn Tiltak skal lokaliseres slik at: Eks. grender og bomiljø styrkes trafikksikker adkomst sikres vann og avløp er avklart avstand til skole, service veileder fra MD: Kommuneplanens arealdel gir eksempler på bestemmelser og retningslinjer

FYLKESMANNEN I HEDMARK Jordlovens § 12 kommunen har fått delegert myndigheten etter jordlovens delingsbestemmelse – Oversikt over kvalitetene i LNF-områdene vil kunne gi grunnlag for å diffrensiere den lokale arealpolitikken

FYLKESMANNEN I HEDMARK For å komme fram til egnede områder for spredt utbygging kan det være lurt å: tenke langsiktig og helhetlig - spredt utbygging kan på sikt fragmentere landskapet områdene må ikke framstå tilfeldig – fører til mange dispensasjonssaker gruppere i klynger og still krav om bebyggelsesplan selv om det dreier seg om spredt bebyggelse tenke stedsutvikling og konsekvenser av enkeltvedtak

FYLKESMANNEN I HEDMARK Fordeler: Muligheter for å opprettholde grendetilbud, bosetting, kommunale tilbud, levende bygder, impulser, nye virksomheter Ulemper: Samfunnskostnader, økonomi, kommunale tjenester, arealkrevende, miljøulemper, trafikkfare, kollektivdekning, sentrumsfunksjoner, uthuling av tettstedgrenser, videresalg