Hva vet vi om det forskningsbaserte kunnskapsgrunnlaget innenfor Rehabilitering og Habilitering? Eller: Hvordan vi kan komme frem til kunnskapsgrunnlaget Ingeborg Lidal, Kunnskapssenteret

Synopses of single studies PubMed søk «rehabilitation» totalt 337 551 treff Pr juni 2013 - 6735 2012 - 18992 2011 - 17820 2010 - 16976 2009 - 16516 2008 - 15161 2007 - 14043 2006 - 13354 2005 - 12436 2004 - 11494 2003 - 10671 2002 - 9581 2001 – 9394 2000 - 9102 Systems Systemer Summaries Oppslagsverk og retningslinjer Synopses of syntheses Kvalitetsvurderte systematiske oversikter Syntheses Systematiske oversikter Synopses of single studies Kvalitetsvurderte primærstudier Single studies Primærstudier 3/5-01

Kunnskapsgrunnlaget må sorteres

Disposisjon Bakgrunn for å finne kunnskapsgrunnlag (refleksjon) Kunnskap om hva? - Kjernespørsmål (spørsmålsstilling) Kilder – hvor finner vi kunnskapsgrunnlaget (lete) Kunnskapshåndtering (sortere og kritisk vurdere) Resultater av søk etter systematiske oversikter i Medline april 2013 Kunnskapshull og utfordringer for rehabiliterings-/habiliteringsfeltet

Bakgrunn og refleksjon

Bakgrunn for kunnskapsgrunnlaget Hva er rehabilitering / habilitering Tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemiddel, der flere aktører samarbeider om å gi nødvendig assistanse til brukeren sin egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet. St. meld. Nr. 21 (1998-99) Ansvar og mestring. Mot en helhetlig rehabiliteringspolitikk.

Bakgrunn for kunnskapsgrunnlaget Fysikalsk medisin og rehabilitering Spesialitet som omfatter: Forebygging Diagnostisering Behandling Rehabilitering av personer som har eller står i fare for å få langvarig funksjonshemming. Spesialiteten skal fremme fysisk og kognitiv funksjon, atferd og livskvalitet (aktiviteter og deltakelse).

Bakgrunn for kunnskapsgrunnlaget Fysikalsk medisin og rehabilitering Søker å forebygge funksjonstap og fremme funksjon, aktivitet og deltagelse hos personer med akutte og kroniske lidelser i: Muskel-/ skjelettsystemet Nervesystemet Sirkulasjonssystemet Kreftsykdommer Kroniske smerter

Flere barn med misdannelser og funksjonshemninger lever opp Bakgrunn for kunnskapsgrunnlaget Flere får behov for habilitering / rehabilitering Flere barn med misdannelser og funksjonshemninger lever opp Flere overlever akutt og alvorlig skade og sykdom Flere får livsstilssykdommer Type 2 diabetes Hjerte-karsykdommer Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) Overvekt Flere med psykiske lidelser og rusmiddelproblemer Images of health and disability WHO © 2006 Schlundt Bodien - Life cycle

Bakgrunn for kunnskapsgrunnlaget Flere eldre Levealderen i Norge har steget i 200 år, og vi forventer at den vil fortsette å gjøre det. Forutsetningene om dødeligheten er gjort på grunnlag av en analyse av data for perioden 1950-2010. Forutsetningene er nokså like som i fjorårets framskrivning, bortsett fra for de første fem årene, der tallene er justert litt for å ta hensyn til observasjonene for 2011. I hovedalternativet er forventet levealder ved fødselen for menn antatt å stige fra 79 år i 2011 til 90 år i 2100. For kvinner er det tilsvarende tallet forventet å stige fra 83 år til 93 år. I lavalternativet er det antatt at levealderen til menn vil øke til 84 år og til 85 år for kvinner i den samme perioden. I høyalternativet er det tilsvarende tallet 93 år for menn og 96 år for kvinner. http://www.ssb.no/folkfram

Samarbeid mellom flere instanser og aktører Bakgrunn for kunnskapsgrunnlaget Sentrale elementer i habiliterings- og rehabiliteringsprosesser Brukerens behov Samarbeid mellom flere instanser og aktører Favner både små og store diagnosegrupper Foto: I. Lidal

Spørsmålsstilling: Hva vet vi om det forskningsbaserte kunnskapsgrunnlaget innenfor Rehabilitering og Habilitering?

Kjernespørsmål Hva har vi behov for kunnskap om? Prevalens (forekomst) Etiologi (årsaksforhold) Måleinstrumenter, tester og diagnostikk Effekt av forebygging, behandling og rehabilitering Effekt av organisering av helsetjenester Prognose Innhold, erfaringer, opplevelser og holdninger

Kjernespørsmål Kjernespørsmål i forskning Hvor mange har en spesiell plage/problem …. Hvorfor får noen …… Hvordan kan vi avgjøre om noen … Hva kan vi gjøre … Hvordan går det …… Hvordan oppleves det ….

Kunnskapsgrunnlag for et kjernespørsmål PICO Populasjon population P Tiltak intervention I Sammenligning comparison C Utfall outcome O Lett /moderat spastisk cerebral parese Botulinum toxin A Saltvann Grad av spastisitet Smerter Gange Livskvalitet April 4, 2017

Drøft et kjernespørsmål som er aktuelt for deg - med kollegaen ved siden av deg Pasient/ populasjon/ problem Intervensjon /tiltak Comparison / sammenlikning Outcome / utfall

Vi har behov for kunnskap om: Prevalens (forekomst) Etiologi (årsaksforhold) Måleinstrumenter, tester og diagnostikk Effekt av rehabilitering Effekt av organisering av helsetjenester Prognose Innehold, erfaringer, opplevelser og holdninger

Hvordan vite hva som gir effekt? For å kunne si noe om effekten av en gitt behandling – vil gullstandarden være å gjøre et randomisert kontrollert studier. Det betyr at vi sammenligner en gruppe A (behandling) med en kontrollgruppe B (tradisjonell behandling, placebo eller naturlig forløp). Men kan vi trekke slutninger av én studie? For å kunne konkludere om effekt, vil det kreve at det foreligger konsistens i flere liknende studier Og kan man stole på den foreliggende dokumentasjonen? - Hvordan kan vi vite at studien(e) er godt gjennomført og at svarene er så nært sannheten som mulig? Vi kan bruke følgende modell: Person: Iskemisk hjerneslag Intervention: PEG Comparison: Nasogastrisk sonde Outcome: Ernæring, liggesår, død, komplikasjoner PICO For å kunne si noe om effekten av en gitt behandling – vil gullstandarden være å gjøre et randomisert kontrollert forsøkt. Det betyr at vi sammenligner en gruppe A (behandling) med en matchet gruppe B (tradisjonell behandling, placebo eller naturlig forløp). KILDE: http://www.cochrane-handbook.org/; hentet fra prøveforelesning Grethe Månum med tillatelse

Hvordan vite hva som gir effekt? For å kunne si noe om effekten av en gitt behandling – vil gullstandarden være å gjøre et randomisert kontrollert studie. Det betyr at vi sammenligner en gruppe A (behandling) med en kontrollgruppe B (tradisjonell behandling, placebo eller naturlig forløp). Men kan vi trekke slutninger av én studie? For å kunne konkludere om effekt, vil det kreve at det foreligger konsistens i flere liknende studier Og kan man stole på den foreliggende dokumentasjonen? - Hvordan kan vi vite at studien(e) er godt gjennomført og at svarene er så nært sannheten som mulig? Men kan vi trekke slutninger av en studie? KILDE: http://www.cochrane-handbook.org/

Hvordan vite hva som gir effekt? For å kunne si noe om effekten av en gitt behandling – vil gullstandarden være å gjøre et randomisert kontrollert studie. Det betyr at vi sammenligner en gruppe A (behandling) med en kontrollgruppe B (tradisjonell behandling, placebo eller naturlig forløp). Men kan vi trekke slutninger av én studie? For å kunne konkludere om effekt, vil det kreve at det foreligger konsistens i flere liknende studier Og kan man stole på den foreliggende dokumentasjonen? - Hvordan kan vi vite at studien(e) er godt gjennomført og at svarene er så nært sannheten som mulig? For å kunne konkludere om effekt, vil det kreve KILDE: http://www.cochrane-handbook.org/; hentet fra prøveforelesning Grethe Månum med tillatelse

Hvordan vite hva som gir effekten? For å kunne si noe om effekten av en gitt behandling – vil gullstandarden være å gjøre et randomisert kontrollert studie. Det betyr at vi sammenligner en gruppe A (behandling) med en kontrollgruppe B (tradisjonell behandling, placebo eller naturlig forløp). Men kan vi trekke slutninger av én studie? For å kunne konkludere om effekt, vil det kreve at det foreligger konsistens i flere liknende forsøk Og kan man stole på den foreliggende dokumentasjonen? - Hvordan kan vi vite at studien(e) er godt gjennomført og at svarene er så nært sannheten som mulig? Tilslutt må vi stille oss spørsmålet: kan man stole på den foreliggende dokumentasjonen? - Hvordan kan vi vite at studien(e) er godt gjennomført og at svarene er så nært sannheten som mulig? KILDE: Hentet fra prøveforelesning Grethe Månum med tillatelse

Synopses of single studies Systems Systemer Summaries Oppslagsverk og retningslinjer Synopses of syntheses Kvalitetsvurderte systematiske oversikter Syntheses Systematiske oversikter Synopses of single studies Kvalitetsvurderte primærstudier Single studies Primærstudier S-pyramiden Best evidence Viser bilde av figuren (ppt) i bakgrunnen [Lysbilde 1]. Intervjuer: Hva er S-pyramiden? Lena: S-pyramiden er en modell som viser hvordan helsefaglig forskningsbasert kunnskap er organisert. Vi kaller den ”S-pyramiden” fordi det engelske begrepet på hvert trinn har ’S’ som første bokstav. I figuren ser du også de norske betegnelsene. Intervjuer: Hva er hensikten med denne modellen? Lena: S-pyramiden hjelper deg som jobber i klinisk praksis å velge informasjonskilder når du skal søke etter litteratur på spørsmålet ditt. En tommelfingerregel er å starte så høyt opp i pyramiden som mulig. Nivåene i pyramiden bygger imidlertid på hverandre, og for å forstå innholdet på de øverste nivåene må vi kjenne til de nederste. Basert på: DiCenso A, Bayley L, Haynes B. ACP Journal Club. 151(3), 2009.

Vi anbefaler å først søke etter Systematiske oversikter «Kunnskapsoppsummeringer» over enkeltstudier på det feltet du er interessert i Dette produktet er : En oversikt med et klart definert forskningsspørsmål. Det brukes systematiske og eksplisitte metoder for å identifisere, utvelge og kritisk vurdere all relevant forskning. Det brukes systematiske og eksplisitte metoder for å innsamle og analysere data fra studiene som er inkludert i oversikten. Statistiske metoder (meta-analyser) vil i noen tilfeller bli brukt for å analysere og oppsummere resultatene fra studiene.

Kilder for å finne det forskningsbaserte kunnskapsgrunnlaget innenfor Rehabilitering og Habilitering

Databaser og systematiske søk Medisinske databaser Cochrane library Medline / PubMed Embase Cinahl Systematisk søk : For den øvede, - ellers be en bibliotekar om hjelp! Bruker nøkkel-ord fra PICO: populasjon, tiltak, utfall Type spørsmål avgjør hvilket type studiedesign Hjelp – vet ikke helt hvordan jeg skal skrive her! Bør vel være overordnet presis KILDE: http://www.cochrane-handbook.org/

Vi søkte etter systematiske oversikter for å få et overblikk over kunnskapsgrunnlaget innen rehabilitering 1 294 Et systematisk søk i Medline ga treff Vi sorterte ut «støy» - dvs. publikasjoner som ikke gjaldt: - rehabilitering (bl.a mental helse, eldre, Parkinson, demens, overvekt) - som ikke var systematiske oversikter - og duplikater 551 aktuelle

Det forskningsbaserte kunnskapsgrunnlaget innen rehabilitering Hjerterehabilitering – 37 oversikter Kreftrehabilitering –40 oversikter Rehab. etter traumer - 26 oversikter Generell nevro-rehab. - 23 oversikter Slag rehab. – 107 oversikter Ortopedisk rehab. - 76 oversikter Generell rehab. - 35 oversikter Habilitering – 35 oversikter Fys med - 101 oversikter Lunge rehab. - 44 oversikter Revmatologisk rehab. - 27 oversikter

551 systematiske oversikter over X antall primærstudier Hva er formålet med å finne litteraturen Hva leter vi etter Hvorfor Hva skal vi bruke resultatene til Svarene avgjør hvor og hvordan vi skal søke etter dokumentasjon

Synopses of single studies Systems Systemer Summaries Oppslagsverk og retningslinjer Synopses of syntheses Kvalitetsvurderte systematiske oversikter Syntheses Systematiske oversikter Synopses of single studies Kvalitetsvurderte primærstudier Single studies Primærstudier S-pyramiden Best evidence Vi søkte her Viser bilde av figuren (ppt) i bakgrunnen [Lysbilde 1]. Intervjuer: Hva er S-pyramiden? Lena: S-pyramiden er en modell som viser hvordan helsefaglig forskningsbasert kunnskap er organisert. Vi kaller den ”S-pyramiden” fordi det engelske begrepet på hvert trinn har ’S’ som første bokstav. I figuren ser du også de norske betegnelsene. Intervjuer: Hva er hensikten med denne modellen? Lena: S-pyramiden hjelper deg som jobber i klinisk praksis å velge informasjonskilder når du skal søke etter litteratur på spørsmålet ditt. En tommelfingerregel er å starte så høyt opp i pyramiden som mulig. Nivåene i pyramiden bygger imidlertid på hverandre, og for å forstå innholdet på de øverste nivåene må vi kjenne til de nederste. Basert på: DiCenso A, Bayley L, Haynes B. ACP Journal Club. 151(3), 2009.

Forskningsdokumentasjonen innen rehabilitering / habilitering er stor og må sorteres ut fra hvilket kjernespørsmål du har Pasient/ populasjon/ problem Intervensjon /tiltak Comparison / sammenlikning Outcome / utfall Ernæring Komplikasjoner Andre kliniske utfall (sår mm) Iskemisk hjerneslag PEG (percutaneous endoscopic gastrostomy) Nasogastrisk sonde

We included 33 studies involving 6779 participants. Objectives To assess the effectiveness of interventions for the treatment of dysphagia (swallowing therapy), and nutritional and fluid supplementation, in patients with acute and subacute (within six months from onset) stroke. We included 33 studies involving 6779 participants. ………Compared with NGT feeding, PEG reduced treatment failures and gastrointestinal bleeding, and had higher feed delivery and albumin concentration. Geeganage C, Beavan J, Ellender S, Bath PMW. Interventions for dysphagia and nutritional support in acute and subacute stroke. Cochrane Database of Systematic Reviews 2012, Issue 10. Art. No.: CD000323. DOI: 10.1002/14651858.CD000323.pub2.

Geeganage C, Beavan J, Ellender S, Bath PMW Geeganage C, Beavan J, Ellender S, Bath PMW. Interventions for dysphagia and nutritional support in acute and subacute stroke. Cochrane Database of Systematic Reviews 2012, Issue 10. Art. No.: CD000323. DOI: 10.1002/14651858.CD000323.pub2.

Geeganage C, Beavan J, Ellender S, Bath PMW Geeganage C, Beavan J, Ellender S, Bath PMW. Interventions for dysphagia and nutritional support in acute and subacute stroke. Cochrane Database of Systematic Reviews 2012, Issue 10. Art. No.: CD000323. DOI: 10.1002/14651858.CD000323.pub2.

Internasjonal forskning om rehabilitering

Kunnskapsoppsummeringer fra Kunnskapssenteret

Systematiske oversikter viser kunnskap – og kunnskapshull Vi må ta i bruk forskning som er nyttig Vi har behov for mer forskning av høy kvalitet Internasjonalt samarbeid Behov for praksisnær forskning Images of health and disability WHO © 2006 Mattiolo - Lifepath

Forskning som hjelpemiddel for å treffe gode beslutninger i rehabilitering- og habiliteringsprosesser Faglige avgjørelser bør baseres på systematisk innhentet forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap og på pasientens ønsker og behov Som hjelpemiddel til våre avgjørelser - er det viktig å søke den beste dokumentasjonen – til enhver tid. Kunnskapskildene varierer – det må vi være bevisst

Kunnskapsbasert rehabilitering / habilitering Forsknings basert kunnskap Den til enhver tid best dokumenterte vitenskapelige kunnskap Den profesjonelles erfaringer og kompetanse Brukerens kunnskap og medvirkning Forsknings basert kunnskap Kunnskapsbasert rehabilitering/ habilitering Erfarings basert kunnskap Brukerens kunnskap og medvirkning Når vi snakker om evidensbasert eller kunnskapsbasert behandling, mener vi å ta kliniske beslutninger basert på den til enhver tids best dokumenterte vitenskapelige kunnskap det vil si den beste kunnskap fra forskning, samtidig som vi bruker våre erfaringer og kompetanse og innlemmer pasientens kunnskap og preferanser. Vi tar altså hensyn til 3 kilder i beslutninger om helsespørsmål. Og hvorfor trenger vi de 3 kildene? Forskningsbasert kunnskap som fremskaffes ved empirisk, praksis rettet forskning. Erfaring er viktig for utvikling av ferdigheter, vurderingsevne, kommunikasjon og empati Pasientens erfaringer, preferanser, kunnskap og verdier er viktig å kjenne til når man skal vurdere å ingangsette behandling KLIKK I dag vil jeg først og fremst fokusere på den forskningsbaserte kunnskapen, der jeg vil konsentrere meg om forskning som omhandler multimodal behandling av spastisitet hos voksne med CP og noen andre utvalgte tilstander med spastiske lammelser som klinisk manifestasjon. Men, jeg vil understreke – at selvom hovedfokuset mitt idag er den forskningsbaserte kunnskapen, så ber jeg dere merke dere dette triangelet som sier at vi tar våre faglige beslutninger på bakgrunn av både forskning, klinisk erfaring og pasientens preferanser KILDE(R): http://kunnskapsbasertpraksis.no/kunnskapsbasert-praksis/ . 41

Takk for oppmerksomheten