Informasjonsseminaret 2007

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Fagoppgave Justert formulering
Advertisements

Vernetjenesten i Kristiansund
22 tips for den faglitterære forfatteren
Kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne – en ”vaktbikkje” også for utviklingshemmede? Gunn Strand Hutchinson, medlem av Bodø kommunale råd.
Møteplass for etisk refleksjon
MEDLEM AV SKOLENS SAMARBEIDSUTVALG
Hvordan oppnå GOD kommunikasjon med dine målgrupper?
Sommervikar i Blend.
Media håndtering og kommunikasjon
Strategiske valg ved etablering av nettsteder •Lærefil fra •© 2004 Nina Furu.
Hvorfor satse på nett? 3,2 millioner nordmenn har tilgang til internett (2006). Folk bruker nettet først for å skaffe informasjon. Internett er den billigste.
To kjerneferdigheter Lytte Stille spørsmål
Veiledning av elever / lærlinger
Tips og råd for praktisk kompetansearbeid
Konfliktforståelse En konflikt eksisterer når 2 eller flere parter i et gjensidig avhengighetsforhold oppfatter at deres handlinger eller hensikter er.
KOMMUNER I INNKJØPSSAMARBEID
Serviceerklæringer i Oslo kommune
Sosiologi i barnehagen
Statens kommunikasjonspolitikk Dag Wiese Schartum, AFIN.
Faglige team ved Avdeling for IT: Hvorfor og hvordan? Jan Høiberg Personalseminar, Hydra,
25 kommuner tar grep om egen utbygging Trude Andresen Fagsjef KS EffektiviseringsNettverkene.
BMS på gausdøl BUKERUNDERSØKELSER DIALOG VIRKSOMHETSSTYRING
Strategisk informasjonsarbeid - grunnleggende informasjonsteorier
Informasjon er ikke gitt før den er mottatt
Kommuneundersøkelsen 2004 Halvparten av de informasjonsansvarlige i kommunene er i stab direkte under rådmannen En tredjedel av kommunene har ansatt egne.
Personalforum Delprosess III: Økt samarbeid på tvers av nivåene Oppsummering Vi bidrar.
Muntlige presentasjoner
Informasjon og kommunikasjon i prosjekter (som strategisk virkemiddel)
Arbeid med bistand Rapportering.
Lederen som coach Jeg kan ikke lære noen noe,
Brukerforum voksenpsykiatri
Definere og velge hovedmål og delmål
Informasjon er ikke gitt før den er mottatt
Kommunen som arbeidsgiver
10 regler for å skrive for web
Torsdag kl ”Oslo kommunes nye infopolitikk” Innledning v/Odd Chr. Klafstad og Arne Simonsen kl Pause Kaffe/te kl Gruppearbeid.
Opplæringspakken for barnerepresentantene Møte med administrasjon, politikere og media Hvordan få fram det jeg vil si.
Brukerundersøkelse for Etat for byggesak og private planer
Roller og synsvinkler Bente Erlien
Lederens rolle i systematisk etikkarbeid og noen erfaringer…. Sandefjord, Stokke, Larvik Kommune Larvik, Leni Klakegg, KS.
Evaluering av Avinors organisering og tilknytningsform Møte med fagforeninger og tillitsvalgte 13. februar 2006.
ORGANISASJON OG PROSESSER Kjetil Hoff Partner Innsikt1 AS.
Kvalitet i møtet med brukeren Hvordan lykkes med kvalitetsforbedring?
Per Schjølberg-Henriksen Oslo 27. oktober 2004 Forskningsbasert kompetansemegling Erfaringer fra TEFT og IRC Forskningsbasert kompetansemegling Metoder.
HOLDNINGER OG HANDLINGER
Bø hotell, Anders Stang Lund Senior kommunikasjonsrådgiver
Modellkommunene Hva er unikt?
Hvorfor organisasjon? Hvorfor har dere engasjert dere?
Å ANALYSERE SAKPROSATEKSTER
Politisk påvirkning.
1 Ansatt i Arendal kommune -hva betyr det?. 2 Bystyret er sjefen Flertallsvedtak i bystyret er pr.definisjon riktig  Mangelfull sakstillrettelegging.
Sosial kompetanse og empati. Sosial kompetanse Sosial: forholdet mellom mennesker Kompetanse: dyktighet Sosial kompetanse: evnen til å fungere godt sammen.
Kjøp av bistand til målinger for kommunikasjonsstrategi Leverandørkonferanse 7. januar 2015.
Kvalitetskommuner Hva er unikt? Trepartssamarbeid Aktiv medarbeiderdeltagelse Fokus på kvalitet i omsorgssektoren og oppvekstsektoren.
Kommunikasjon og veilederrollen Kristin Bie 2016.
Mandal kommune har vedtatt hvilke verdier som skal ligge til grunn for møte med publikum. Mandal kommune er preget av et positivt menneskesyn basert på.
Kommunal planlegging.
Hvordan skrive egne dilemma
Prosjektpresentasjon for [Virksomhet]
Sosiale medier – Hva nå, rådmann?
Ytringsfrihet for offentlig ansatte i Oslo og Akershus
VIS DETTE LYSBILDET: INTRODUKSJON
VIS DETTE LYSBILDET: INTRODUKSJON
VIS DETTE LYSBILDET: INTRODUKSJON
Samarbeid og medbestemmelse
Kapittel 1 SAMSPILL.
Gode venner som hjelper andre
Fellesmøte Overordnet del av læreplanen! Fellesmøte.
Krav til rettslig grunnlag for behandling av personopplysninger
Utskrift av presentasjonen:

Informasjonsseminaret 2007 Arne Simonsen Innledning til gruppearbeid om Oslo kommunes informasjonspolitikk

Målet er å lage en veileder som skal være en hjelp for virksomhetene til å kunne anvende informasjonspolitikkens prinsipper i praksis. Den skal kunne være et hjelpemiddel for informasjonsmedarbeiderne i det daglige arbeidet

Politikkdokumentet utdypes Politikkdokument har 7 prinsipper og 3-6 utdypende punkter under hvert prinsipp Veilederen skal gå lengre enn det i konkretisering og operasjonalisering av prinsippene, slik at den kan være et praktisk arbeidsredskap

Nytteverdi? Hensikten med en informasjonspolitikk (som for en overordnet strategi) er at det operative informasjons- og kommunikasjonsarbeidet skal bli bedre. Hvis den ikke bidrar til å gjøre informasjons-praksisen bedre, ut fra visse mål, verdier og prinsipper, kan den like gjerne legges i en skuff.

”Treffer” innbyggerne Det er det operative arbeidet – tiltakene – som ”treffer” innbyggerne, som brukere eller borgere, enten det dreier seg om aktiv overføring av informasjon, dialog eller tilrettelegging for at folk selv kan skaffe seg informasjon etter behov.

”Det viktigste er ikke å legge planer, men å huske hvor du har lagt dem.”

Nytten for deg For deg som informasjonsmedarbeider ligger nytten av informasjonspolitikken – innad – blant annet i at du kan bruke den overfor din egen leder (ledelsen i din enhet) for å skape forståelse for hva du driver med

Du kan bruke dokumentet som et prov på at denne type arbeid er så betydningsfullt at kommunen faktisk har laget en egen politikk for det og har behandlet det i byråd og bystyre.

Lederansvaret Spesielt kan du trekke fram prinsipp nummer 1 som slår fast at informasjon er et lederansvar, og be om at det drøftes i ledergruppen hva dette innebærer i praksis i din virksomhet.

Normer og retningslinjer I gitte situasjoner kan det være godt for deg å ha et dokument som fastslår at informasjonsarbeidet skal foregå ut fra visse normer og retningslinjer.

Du har et fag Innad kan informasjonspolitikk, dersom den blir gjort konkret nok, styrke oppfatningen blant andre fagfolk i din virksomhet av at du også har et fag.

Større tyngde Med grunnlag i veilederen kan du få større tyngde i diskusjonene om opplegg og utførelse av informasjonsarbeidet innen alle fagområder i din virksomhet.

En tydelig praktisk veileder kan også veilede deg i ditt informasjonsarbeid Den kan bidra til bedre samvirke mellom deg og dine kollegaer på tvers, og bidra til å unngå småkongedømme på informasjonsfeltet (helhetsprinsippet)

Tar innbyggerne på alvor Utad skal innbyggerne merke at Oslo kommune er en kommuniserende virksomhet som tar innbyggerne på alvor Informasjonspolitikken skal bidra til klare felletrekk ved måten informasjons- og kommunikasjonsarbeidet i Oslo kommune blir utført på i alle deler av kommunen.

Slippe å oppleve åpenhet i en enhet og lukkethet i en annen god tilrettelegging av informasjon et sted og dårlig et annet aktiv informasjon fra en virksomhet og tilnærmet taushet fra en annen

Fra politikk til handling Det kan være et problem å gå fra en overordnet politikk med mål og prinsipper til konkrete handlinger, informasjonstiltak, som er representative for disse målene og prinsippene

Teori og praksis må henge sammen Tiltakene må henge sammen med politikken. Vi må med andre ord kunne konkretisere og operasjonalisere informasjonspolitikken.

Prinsippene må ses i sammenheng Prinsippene i informasjonspolitikken må ses i sammenheng med hverandre. Kjører du bare etter ett prinsipp, kan det føre galt av sted.

For eksempel må… (ledelses og) linjeprinsippet balanseres mot helhetsprinsippet Linjeprinsippet må ikke føre til at vi sektoriserer informasjonen så sterkt at den framtrer oppstykket og usammenhengende for innbyggerne i forhold til deres behov.

Samordnet på tvers De kan i gitte situasjoner trenge informasjon som er samordnet på tvers, slik at den framstår helhetlig i forhold til deres problem eller behov.

Virkemiddel, ikke ”kakepynt” Informasjon er et virkemiddel for å oppnå mål og resultater, ikke en eller annen slags ”kakepynt” på toppen av det som eller gjøres av en kommunal virksomhet.

Prinsippene i informasjonspolitikken Konkretisering Operasjonalisering Praktiske tiltak som er representative for prinsippet

Kommunikasjonsprinsippet Informasjonsvirksomheten skal ta hensyn til både senders og mottakers behov Kommunikasjonen skal skje på mottakers premisser, og informasjon må gå begge veier både før og etter at beslutninger fattes

Konkretisering og operasjonalisering Dette innebærer at Statens vegvesen Buskerud må innhente kunnskap om publikums og berørte parters behov og ønsker. Dette kan skje gjennom kontaktmøter, brukerundersøkelser, meningsmålinger, medieovervåkning og aktivt samarbeid med berørte organisasjoner

Kommunikasjonsprinsippet ”SvB gir informasjon på mottakers premisser” Stemmer overhodet ikke: 1 Stemmer ganske dårlig: 5 Stemmer delvis: 7 Stemmer ganske bra: 2 Stemmer helt: 1

Kommunikasjonsprinsippet ”Kommunikasjons på mottakernes premisser” 7 av 16: Informasjonen er lukket. Flere mener SvB bør lytte mer til signaler om behov og meninger utenfor etaten 9 av 16: SvB er lite brukerorientert. Mer informasjon rettet mot ”mannen i gata”.

Flere svar: 14 av 16 ønsker informasjon tidligere i beslutningsprosessen De fleste ønsker seg mer og hyppigere informasjon Flere etterlyser engasjement for distriktene

Flere svar: 14 av 16 må av og til eller ofte selv ta initiativ for å få den informasjonen de trenger Flere etterlyser mer oppsøkende informasjonsvirksomhet og uformell kontakt med SvB.

Konklusjon: SvB oppfyller ikke prinsippene i strategisk informasjonsplan. For å klare det, kreves tiltak for å: Bli mer brukerorientert Skape større åpenhet Øke informasjonsaktiviteten

Tiltak Utforme retningslinjer for ekstern informasjon for å sikre helhetlig, åpen og aktiv kommunikasjon med brukerne Analysere de enkelte brukergruppenes spesifikke behov Gjennomføre brukerundersøkelser rettet mot publikum

Gjennom kvalitetssikring overvåke at: Tiltak Gjennom kvalitetssikring overvåke at: informasjonsansvaret ivaretas i all saksbehandling det informeres til rett tid informasjonen er mer brukervennlig

Konkret Riktig adressering Raskt ut med sakspapirer og informasjon Flere rutinemessige møter Aktivt vurdere respons på avisinnlegg og andre utspill Belyse både negative og positive sider ved planer og tiltak Gjenta viktig informasjon i flere kanaler

Konkret Rapportere kontakt med brukerne og media til nærmeste overordnede og informasjonstjenesten Aktivt vise interesse og tilstedeværelse i distriktene Gi regelmessig informasjon eksternt, f.eks. gjennom en nyhetsbulletin (og Internett)

Linjeprinsippet Informasjonsansvaret følger linjen i den forstand at den som har ansvar for å oppnå resultater på et bestemt saksområde, også har ansvar for å vurdere hvilke informasjonsbehov som finnes hos målgruppene, hvilke informasjonsutfordringer en står overfor, og hvordan informasjon kan brukes som virkemiddel.

Dette innebærer at Informasjonsarbeidet må planlegges som en integrert del av oppgaveløsningen der kompetanse- og ressursbehov vurderes, og innarbeides som en naturlig del av prosessen. Dersom linjeprinsippet skal fungere, må linjelederne bidra aktivt til at informasjon blir utført som en naturlig del av oppgavene, med samme krav til kvalitet og resultatoppnåelse som de øvrige delene av arbeidet Ingen saksbehandling skal være avsluttet før det er bestemt om, og eventuelt hvordan, det skal informeres om de aktuelle sakene.