En beskrivelse av lærernes arbeidstidssituasjon TIDSTYVENE

Lene Engdahls2 Tidstyvene Fafo-rapport 2009:23 av Bård Jordfall, Torgeir Nyen og Aarup Seip.

Tidstyv: Aktiviteter som man bruker for mye tid på i forhold til hva som er hensiktsmessig for å nå målene for virksomheten. Aktiviteter som stjeler tid fra arbeid som i større grad kunne ha bidratt til elevenes læring. Lene Engdahls3

Tidstyvene ”Underveisvurderingen kan være skriftlig eller muntlig. Dokumentering av at de har fått tilbakemelding kan gjøres ved å hake av på et papir. Vi legger det i et skap og har ikke bruk for det til annet enn dokumentering av at eleven faktisk har fått tilbakemelding hvis det skulle bli spørsmål om det. Det viktigste må være innholdet i underveisvurderingen.” ” Det interessante er jo den faglige samtalen du har med eleven. Det er jo det som er interessant. Skriftlig standardisert dokumentasjon har ofte svært liten verdi ut over karakteren.” Lene Engdahls4

Har man god nok tid til arbeidsoppgavene? Et flertall av lærene mener dagens arbeidstidsavtale gir dem for liten egentid og for mye fellestid/bunden tid. (Åtte av ti lærere i vgs). Lene Engdahls5

Lene Engdahls6

Lene Engdahls7

Lene Engdahls8

Lene Engdahls9

Lene Engdahls10

Kraftig økning i tidspress fra 2006 til Mindre autonomi. Langt flere mener jobb påvirker hjemmesfære (e-post, telefon, mail henvendelser). Dårligere tid Flere arbeidsoppgaver Flere ville gjøre arbeidsoppgavene annerledes dersom de hadde hatt mulighet til det, til tross for reform. Lene Engdahls11 Årsaker

Motsetning profesjonsfrihet – kontroll og styringsmekanismer Desentraliserte styringsforhold Økt vekt på hierarkisk styring Tilgang på informasjon om internasjonale undersøkelser (TIMMS, PISA). Økt krav til dokumentasjon: svekket tillit kompetansen og profesjonaliteten i lærerens arbeid. Nye læreplaner, der lærene selv må velge lærestoff og litteratur (den vide lærerollen som Kunnskapsløftet skisserer). Lene Engdahls12

Andre faktorer: Økt krav til tilstedeværelse, der 80% av lærerne i vgs opplever at de har for mye bunden tid/fellestid og for liten individuell tid. Ni av ti mener det er positivt med kollegialt samarbeid. Ledernes ansvar for å tilrettelegge informasjonsstrøm. Vilje til vurdering/tilbakemelding om elevenes læring, men krav til hvordan tilbakemelding skal gis oppleves ofte som byråkratiske og lite læringsfremmende. Bedre tilgang på støttetjenester, for eksempel kopiering og PPT. Lene Engdahls13

Til syvende og sist: Møter, dokumentasjon og testing de største tidstyvene. Lene Engdahls14

For å frigjøre tid til kjerneoppgavene kreves: Klargjøring av nødvendig styringsinformasjon til skoleeier og på nasjonalt nivå. Koordinering av krav til dette, læringsretting og oppfølging av disse kravene. God lokal ledelse for filtrering og læringsretting av de eksterne kravene og styring av informasjonsstrømmen. Lene Engdahls15

Løsing på skoleeiernivå: Fjerne unødvendige pålegg om skriftlig dokumentasjon i vurderingsarbeidet. Fjerne eventuelt unødvendig testing. Knytte dokumentasjon og testing tettere til elevenes læring/og eller synliggjøre dette for lærerne. Bedre koordinering mellom testing på lokalt og sentralt nivå, med hensyn til summen av arbeidsbelastning for lærerne. Tilrettelegging og ressursbruk av støttetjenester som PPT; BUP, m.m. Sikre teknisk infrastruktur. Lene Engdahls16

Forslag til tidsbesparelser: Arbeid med lokale læreplaner på et nivå over skolene i faggrupper. Fortolking av vurderingsforskriften, tydeligere signaler fra nasjonale utdanningsmyndigheter om hvordan forskriften skal forstås. Gjennomgang av ”på toppen av” oppgavene, slik at læreren igjen får tid til det de mener er viktigst: Kjerneoppgavene. (Tilbakemelding til elevene, individuelt forarbeide). Lene Engdahls17