Skal en hjelpe en og/eller hele familien? Geir Vik, Kirkens Familierådgivning Otta

Innledning Individuell contra systemorientert forståelse Hvordan fungerer systemer? Systemforståelse og psykiske symptomer Behandlingsituasjoner hvor systemforståelse er nødvendig Viktige metodiske prinsipper

Individuell forståelse legger vekt på individets evne til selv å bearbeide egne livsopplevelser og derved løse egne problemer Hjelp blir da å assistere individet i eget engasjement for egen psykisk helse. Eller å utfordre individet til egen innsats for sitt liv Og – eller vise omsorg i en fase hvor en venter på kroppens egne helbredende krefter og medisinens virkninger Familien eller andre næres rolle blir å støtte den psyke i hans/hennes helbredelsesprosess.

Samspill dreier seg og om tanke og språk Samspill i form av samtale former ut forståelsen eller historiene som skal fortelles om ulike hendelser. ”Conversation constructs reality” (Goolishian). Hvem som deltar i samtalen og ikke minst hvordan det samtales blir derfor viktig for hvordan vi forstår verden. Terapeuten eller hjelperen deltar også i samtalekonstruksjonen av klienters virkelighet i tillegg til familie/nære

Også autoriteter, folks oppfatning, Gud og diagnoser kan delta som ”samtalepartnere” når forståelser og historier om egne fenomener mures opp eller snekres sammen: ”hva ville de ment?” Systemforståelsen åpner opp for å bruke tilhørigheten til klientens eget system av mennesker som drivkraft til endring både av handlingsmønstre og forståelser. Avhengigheten av andre for kontinuerlig respons på eget liv gjør oss åpne og endringsvillige. ?.

Det ligger og drivkraft til endring i problemer mellom mennesker i et system – likedan når de har utviklet seg til symptomer. At andre rundt en som lider ser og forstår et problem gjør at systemet blir ustabilt (angst, forsvar, symptomer) og gjør seg derved klart til en nødvendig endring (selv om de ikke ønsker det). Behandlingsmessig gjør en derfor lurt i å fokusere på systemets endringsbehov heller enn å fokusere på symptomer på en kommende endring.

Systemer oppfører seg nesten som et individ som tenker. Gjensidig påvirkning er basis for samvirke i et system. En virker alltid inn på hverandre om det er intendert eller ikke, både verbalt og nonverbalt gjennom holdning og handling.

Systemets medlemmer tar ulike funksjoner og oppgaver som systemet trenger for opprettholdelse og videreføring. Ved endringer hos noen av medlemmene reagerer systemet ved at andre tar over noen av de ledige eller manglende oppgavene

Systemforståelse legger vekt på at: Mennesket først kan forstås innenfor sin kontekst Familien, andre nære og den enkeltes nettverk er avgjørende for den enkeltes oppfatning av seg selv. Familien og andre nære inngår i en strøm av handlingssamspill . Samspillsmønstre som gjentas fester seg som etablerte måter å være sammen på. Disse foretrekkes framfor andre måter og blir etter hvert en del av ens personlighet

Systemets medlemmer kan ha ulik makt over de andre Systemets medlemmer kan ha ulik makt over de andre. Det er derfor viktig å få oversikt over hvem som har roller som i praksis støtter makten f. eks. barn. Siden systemet dekker viktige behov for medlemmenes trygghet, tilhørighet og emosjonell bekrefting er medlemmene villige til store tilpasninger/innordninger. Dette kan kollidere med andre behov og noen kan melde seg ut av systemene eller velge tilknytning til andre systemer f. eks vennemiljø, slekt, jobb, organisasjoner.

Relasjonene i familien er ofte basert på komplementaritet dvs medlemmene utfyller hverandre i atferd og funksjon slik at de sammen blir mer enn seg selv Dette skjer både i par, triader og i hele systemet. Et system kan gjerne bestå av flere subsystemer som i forhold til noen funksjoner har en viss autonomi eks par, søsken, far – sønn, mor – mormor.

Systemet vil søke å opprettholde stabilitet i relasjonene, den enkeltes funksjoner, roller, atferd, behovstilfredstillelse. Avvik fra det vanlige samspillsmønstre møtes med homeostatiske krefter som forsøker å normalisere for å beholde status quo. Avvik kan bestå i utbrudd av psykiske symptomer hos en av medlemmene eller andre problemer. Systemet ønsker rask heling. Symptomet kan sees på som at systemet ikke fungerer

Symptomet blir en kommunikasjon til systemet om et endringsbehov Systemet kan i slike tilfeller utfordres til å drøfte endringsbehov (= familieterapi). Fokus legges ikke på symptomlindring idet smerten i situasjonen er det press som trengs for drøfte og omstrukturere systemet om en endring. 1. ordens endring: systemet velger å gjøre mer eller mindre av noe for å møte avviket 2. ordens endring: systemet endres i et sprang – noe kvalitativt annerledes skjer. Endringsbehovet kan være at noen får for lite oppmerksomhet, at noens oppgaver blir for store, at maktforholdene ikke passer noen i systemet, at utvikling ikke skjer. Eks 1.ordens: mor er deprimert, de tar henne mer med ut på fellesaktiviteter når hun viser slik atferd Eks 2 ordens: far slutter med all overtid, eller separeres, eller tante flytter inn for å ta seg av mor.

Noen kan ha symptomer i årevis fordi de blir akseptert som en del av familiens mønster – og en etablerer et samspill rundt dette. Hjelpere kan sementere dette gjennom sin måte å forstå symptomet på: noe som må være der. Andre hjelpere kan se symptomets kommunikasjon til systemet om behov for en endring.

Enkelte pasienter får bytta ut/supplert sitt nære system med et profesjonelt. Da må en forstå pasienten ut fra samspillet i dette systemet. Noen får problemer med samspillet mellom egen familie og det nære behandlerpersonalet. Viktig å samordne disse ved å kommunisere sammen. Behandlere kan ønske å holde pasienten atskilt fra sin familie for å skjerme fra påvirkning og samspill som er symptomproduserende – på sikt kan det være feil. Behandlere kan måtte delta i bygging av nye nettverk og system for pasienter – å bygge sterke nok relasjoner og holdbare samspill er krevende.

Ved psykisk sykdom er det viktig å forstå om symptomet inngår som en endringsagent i et familiesystem – og i så fall arbeide med endringen Ved kronisk psykisk sykdom trenger familien å tilpasse seg situasjonen slik at den sykes rolle blir en del av et funksjonelt samspill Ved bedringer i psykisk helse trenger familien å innrette seg etter ny situasjon og fordele oppgaver, ansvar og samspillsmønstre på en annen måte f. Eks kan system trenge noe ugreit å foksuere på for å slippe å ta opp dypereliggende problematikk om f. eks endring av maktmønstre.

Metodiske grep ved familiesamtaler Hvem hører til systemet, inviter dem alle Sørg for at alle høres – også undertrykte stemmer Vær holdningsmessig på parti med alle – ikke minst med familiens fungering samtidig med omsorg for personen med symptomer La spørsmål være knytta til relasjoner mellom medlemmene og hvordan de forstås.

Hold også fokus på hvordan familiens medlemmer forstår familiens utfordringer Vær oppmerksom på hvilken livsfase familien er i og få informasjon knytta til overganger fra gammel til ny fase, Forsøk å forstå hvem ivaretar hvilke funksjoner i familien Se etter komplementære samspill som er blitt endret knytta til symptomet. La alle delta i samtale omkring løsninger

Ulike familieterapeutiske retninger legger vekt på endring av familiestruktur samspillssekvenser og makt problemets funksjon klientens og familiens historie om problemet