Hovedtariffavtalens system og hvordan bruke avtalen?

Antall arbeidstakere i staten

STAT KS, OK og Spekter (Privat) Statlig tariffområde STAT KS, OK og Spekter (Privat) Statlig tariffområde + overenskomstlønnede mv. i staten som er unntatt i forskrift til tvl TVL ATVL KOLLEKTIVRETTSLIG Det statlige tariffområdet omfatter enhver arbeidstaker ansatt i statens tjeneste som får sine lønns og arbeidsvilkår fastsatt gjennom tariffavtale mellom de sentrale parter (tvl m/forskrift), dersom ikke annet er avtalt 129 000 ansatte, eller 119 000 årsverk med en bruttolønnsmasse på 45,8 mrd kroner omfattes av HTA 800 arbeidstakere er tatt ut av HTA og er på leder- og dommerlønnssystemet 3 200 statlige ansatte i atvl-området

Arbeidsgivers styringsrett…… Avtaler Personl. arb.avt . Lover T a r i f f a v t a l e r Lønns-/arb.vilkår Andre arb.forh. Hovedtariffavtale Generelle vilkår Særavtaler Vilkår som ikke omfattes av hovedtariffavtalen Generelle Spesielle Hovedavt (medbest)

Tariffavtale En tariffavtale er en skriftlig avtale mellom staten på den ene siden og en hovedsammenslutning, tjenestemanns-organisasjon eller annen forhandlings-berettiget organisasjon på den annen side om lønns- og arbeidsvilkår (tvl § 11)

HTA og særavtaler En hovedtariffavtale er en tariffavtale om generelle lønns- og arbeidsvilkår (tvl § 11) En særavtale er en tariffavtale om lønns- og arbeidsvilkår som ikke omfattes av en hovedtariffavtale (tvl § 11) Sentral særavtale omfatter de temaer som partene har skutt ut til egne forhandlinger Inngåelse av lokale særavtaler krever et rettslig grunnlag og må ikke være i strid med HTA/ sentral særavtale

Hvilke arbeidstakere i staten omfattes av HTA? Medlem i en av hovedsammenslutningenes medlemsorganisasjoner eller underavdeling av disse Medlem av andre tjenestemanns-organisasjoner eller yrkesorganisasjoner med forhandlingsrett HTA gjøres også gjeldende for medlem-organisasjoner uten forhandlingsrett og uorganiserte, ref Stortingets vedtak i den årlige lønnsprp.

Tariffavtalers forståelse De sentrale parter har fortolkingsmonopol av hovedtariffavtalen og sentrale særavtaler. Viktigste tolkingsmomenter ved uenighet mellom partene er tariffavtalens ordlyd samt partenes forutsetninger under forhandlingene De sentrale parter kan ”overstyre” de lokale parter ved sin endringskompetanse av lokale særavtaler.

Statens lønns- og forhandlingssystem Et enhetlig og helhetlig normallønnssystem med enkelte tilpasninger Lønns- og forhandlingssystemet er for tiden nedfelt i en 2-årig HTA Likelydende HTAer som regulerer både vertikalt og horisontalt ift arbeidstakergrupper De sentrale parter fastsetter hovedtariffavtalens virkeområde og innhold Generell lønnsutvikling i tariffperioden reguleres av HTA

Statens lønnssystem Hovedlønnstabell og tillegglønnstabell Lønnsrammer og lønnsspenn Lønnsplaner (inndeles i yrkesgrupper) Tjenesteansiennitet og godskrivningsregler

Forhandlingssystemet Sentrale partene inngår avtale om lønnssystem og om lønnsregulering skal skje sentralt og/eller lokalt Forhandlingssystemets virkemidler: - generelle tillegg på tabellene (kroner/prosent) - sentrale justeringsforhandlinger - midler til lokale forhandlinger

Sentrale parter i HTA 2006-2008 Arbeidsgiversiden er representert ved FAD etter fullmakt fra regjeringen (tvl § 31) Arbeidstakersiden er representert ved hovedsammenslutningene LO Stat, YS Stat, Akademikerne og Unio og frittstående forhandlingsberettigede organisasjonene NITO og NFF (tvl § 3) (Skipskontrollens forening har tiltrådt HTA med NHD)

Prosess i hoved- og mellomoppgjør Høsten - Innrapportering lønnsdata til SST - Tariffkonferanser - Arbeidsgrupper (partsammensatte og interne) - FADs brev til departementene om innspill til oppgjøret Januar - Partenes oppsigelse av HTA med særavtaler - FADs møte med hvert departementsområde Februar - Kontaktutvalget (Statsministerens møte med partene i arbeidslivet)

Prosess i tariffoppgjør – forts… Mars - Partene forbereder krav - Rapport fra SBU (tallgrunnlag staten) - Rapport fra TBU (om grunnlaget for inntektsoppgjørene for alle tariffområder) April - Åpning av oppgjøret - Samarbeidsforum arbeidsgiversiden i offentlig sektor (staten som frontfag i offentlig sektor) - Statens fullmakt fra regjeringen - Samarbeid/fullmakt arbeidstakersiden - Forhandlingsavslutning Mai/Juni - Ev. meklingsavslutning mv. - Godkjenning av lønnsoppgjøret

Lønns- og inntektspolitikk Lønnsoppgjørene i staten er en del av regjeringens inntektspolitikk Gjennom lønnsoppgjørene har regjeringen et overordnet nasjonalt ansvar for lønnsutviklingen og sysselsettingen Statlig sektor er har en sentral rolle i lønnsoppgjørene i offentlig sektor Overordnet lønnspolitikk i staten er at - statlig sektor ikke skal være lønnsledende og - virksomheter i staten må kunne rekruttere og beholde kvalifiserte arbeidstakere

Økonomiske beregninger av lønnsoppgjør Økonomiske avsetninger beregnes ut fra den samlede, totale lønnsmassen i hele det statlige tariffområdet (SBU-rapporten) %-vis fastsettelse av tarifftillegg pr. dato årslønnsveksten i tariffområdet (overheng fra foregående år, tarifftillegg + anslag glidning inneværende år)

Lønnsbegreper Lønnsoverheng beskriver hvor mye lønnsnivået ved utløpet av ett år ligger over gjennomsnittet for året. Virkningen av tarifftillegg - pr dato - på årsgjennomsnitt Lønnsglidning er forskjellen mellom faktisk lønnsøkning i en bestemt periode og avtalt tariffmessig lønnsøkning i den samme perioden (HTA pkt 2.3.8, 2.3.4, tjenesteansiennitet, strukturendringer mv)

Hovedtariffavtalens anvendelse HTA med sentrale særavtaler utgjør den helhetlige reguleringen av arbeidstakernes lønns- og arbeidsvilkår i det statlige tariffområdet i tariffperioden Ved enighet kan de sentrale parter endre HTA når som helst i tariffperioden Det kan ikke inngås individuelle avtaler som gir bedre eller dårligere vilkår enn HTA med særavtaler (ufravikelighetsprisippet).

Takk for oppmerksomheten!!