Goffman, Garfinkel og Giddens Begreper og tenkemåter

Goffman: Selvet Teatermetaforen: Dramaturgisk perspektiv ”Presentation of self” – i sosial interaksjon ønsker enhver å fremstå på en bestemt måte Selvet for Goffman er resultatet av dramaturgisk interaksjon, ikke en iboende egenskap ved aktøren

Inntrykksstyring I sosial interaksjon vil vi søke å presentere oss på måter som gjør at andre definerer oss slik vi ønsker Innebærer å skape eller opprettholde bestemte inntrykk av seg selv, og de metoder de bruker for å oppnå dette

Rolledistanse Graden av separasjon mellom den rolle aktøren er i og deres ”egentlige” jeg Brukes for å signalisere ”nå spiller jeg en rolle” overfor publikum, ved hjelp av kroppsspråk eller ironi Måten rolledistanse uttrykkes på varierer i følge Goffman med sosial status

Front stage og Back stage Front stage er den delen av dramaturgisk handling hvor man presenterer seg på innstuderte måter overfor dem som ser ”forestillingen Back stage – Hvor man kan spille ut egenskaper som undertrykkes front stage. Outside – arenaer som hverken er front stage eller back stage.

Garfinkel: Etnometodologi Etnometodologi er studiet av hverdagslivets praksis Hvordan folk bruker tatt for gitt kunnskap og bestemte prosedyrer for å skape mening i tilværelsen, for å navigere i verden, og for å handle i bestemte situasjoner

”Accounting” Redegjørelse for verden Hvordan aktører beskriver, kritiserer og idealiserer bestemte situasjoner. Innebærer å gi redegjørelser som gir mening til verden

Eksempler ”Breaching experiments” – å bryte eller gjøre vold på den sosiale virkeligheten for å identifisere de måter folk konstruerer sin verden på Eksperimentene viste at folk som fikk sine forventninger brukt, forsøkte å ”rasjonalisere” adferden. Eksperimentene viser at det å få sine forventninger opfylt er en svært viktig del av tilværelsen – å være opptatt av rutinemessige aktiviteter.

Strukturasjon Viderefører Garfinkels innsikter på én bestemt måte – vektleggingen av å studere sosiale praksiser Forholdet mellom handling (”agency”) og struktur er ikke en dualisme, men en dualitet. Handlinger involverer strukturer og strukturer involverer handling – de kan ikke analyseres uavhengig av hverandre

Strukturasjonsteorien Rasjonalisering: Utvikling av rutiner som gir aktører en følelse av stabilitet, og som utgjør grunnlaget for å orientere seg i tilværelsen Praktisk bevissthet – Handlinger som aktører tar for gitt – man kan ikke uten videre gjøre rede for dem Diskursiv bevissthet – Handlinger som kan gjøres rede for språklig ”Strukturasjon” refererer til det dialektiske og gjensidige forholdet mellom handlinger og strukturer

Struktur, handling og system Strukturer for Giddens er regler og ressurser som gir bestemte praksiser systematiserte former og dermed reproduserer et sosialt system Strukturer er på samme tid utgangspunktet (rammene) for handling, og resultatet av de handlinger de på forhånd har organisert Sosiale systemer er reproduserte sosiale praksiser, eller relasjoner mellom aktører og reproduserte kollektiver

Archer: Kultur og handling Archers kritikk av Giddens: A) Dualitet versus dualisme: Selv om strukturer og handlinger gjensidig forutsetter hverandre, må de behandles separat på det analytiske planet. B) Struktuasjonsteorien – og en rekke andre teorier – overser betydningen av kultur, og kulturens ”autonomi”