Gresk teater og filosofi HR/JBI 17. februar 2011

Syngende innhøstingsarbeidere Fra krukke funnet på Kreta (ca. 1550 f.Kr.)

”Orkestra”: opprinnelig en treskeplass på landsbygda? Dans på treskeplassen Rituelle handlinger

Det dionysiske ritualet thíasos innebar blant annet å rive et offer i stykker Thespis: 535 f.Kr., den første tragedie-protagonisten

Gresk teater: et kult-sted Demokrati og teokrati Gresk teater: et kult-sted Teatret viet til Dionysos – matriarkatets, jordbruks-fellesskapets og rusens gud En viktig sosial og religiøs begivenhet Prester satt fremst i teatrene

Teorien om “the Korn King” ”It is impossible not to recognise in this [handlingen i Kong Oidipus] some of the main features of the Corn King tradition – the offering of a victim prominent enough to satisfy the gods and upon whose head all the disease or sin of the community can be heaped.” (Brereton 1968 s. 81)

“Throwing a goat from the church belfry, as part of a festival in Manganeses de la Polvorosa, Zamora, on the 23 of January was a premeditated violation of the law that protects animals”

”Bring ich dem Stromgott ein Opfer dar, schirmt er die Mühle das ganze Jahr” En tysk møller ved Rhinen ofrer ei and

Framføring av tragediene innebar for grekerne å oppleve offentlige/kollektive kunstverk i en religiøs-politisk sammenheng Embetsstoler for prester

Epidauros-teatret på Peloponnes: 12000-14000 tilskuere Viet til Dionysos og Asklepios

Dionysos-teatret i Athen

Teatret i Delfi

Kor Sang

Aktualiseringer av myter og sagn Dramakonkurranse

Aiskylos: ca. 80 titler kjent, 7 overlevert Orestien (3) Perserne Sofokles: ca.120 titler, 7 overlevert

Tragedien: Et drama der personers indre og ytre kamp, lidelse og død er det sentrale Lidelsens unngåelighet og trøstesløshet – ingen tragedie uten lidelse Storfamilien/slekten som sikkerhetsnett

Vi lever i en uhellssvanger, dunkel, ubestemmelig, ukjent verden Ikke-beskyttet eksistens i ikke-forståelse Livet setter krav til deg som du ikke kan oppfylle: kravet om innsikt. Du kan ikke vite!

até: blindhet hybris: overmot, rammet av gudenes sjalusi hamartia: en handling i forblindelse, en slags innskytelse, et feiltrinn (ikke en karakterbrist – mer irrasjonelt) Handlingen og undergangen i tragediene var for grekerne ikke uttrykk for en rettferdighetstanke

katharsis: ”renselse” (”purgation”, ”purification”, ”clarification”) Vår egen frihet opplevd i kontrast til tragediepersonenes ufrihet

Kong Oidipus Trolig urpremière år 431 f.Kr. Analytisk drama

Retrospektiv metode (avdekking av fortiden gjennom oppklarende samtaler) Dramatisk ironi

hamartia -vs- ananke Overindividuelle og overmenneskelige krefter Gudene slår menneskene med blindhet (até) Mennesker er prisgitt krefter som begrenser vår individuelle styring

Motsigelse og paradoks: en er både bundet og fri Jaqueline de Romilly: to parallelle forklaringsmodeller “The notion of tragedy attaches neither to a foreseen result due to a deliberate act, nor to the effects of pure chance; neither to the clearly expected nor to the totally unexpected.” (Brereton 1968 s. 9).

Hamartia ligger nært opp til det beste i mennesket daimon: en guddomsmakt Hovedpersonen hjelper i sin blindhet skjebnen Noe ufravikelig og uforklarlig En intellektuell ”skandale” (Sartre: ”halvt medskyldig, halvt offer, som alle”)

Helten i tragedien kjemper til døden mot sin skjebne, og gjennom en stor kamp for sin frihet, med skjebnen som motstander, hevder han denne friheten helt inn i det stadiet der all frihet er forsvunnet (F. W. J. v. Schelling)

Evripides: ca. 90 titler, 18 bevart Bakkantinnene: et dionysisk kultdrama De trojanske kvinnene Deus ex machina

Evripides: De trojanske kvinnene

Posttraumatisk stress Teatergruppa Theater of War reiste i 2010 til 50 militære institusjoner med opplesninger fra Sofokles’ Ajax og Filoktetes Posttraumatisk stress http://wlunews.wordpress.com/2011/02/03/theater-of-war-2/

Sokrates og Platon Sjelevandringsteori Idélære – det gode, sanne og skjønne Sanseerfaring er bare en indirekte vei

Samtalen som filosofisk strategi Sokratisk ironi

Symposion: litterær dialog

Litterære dialoger Samtalebøker Galileo Galilei: Dialog over de to største verdenssystemer (1632) – dialog mellom tre personer kalt Simplicio (som forsvarer det ptolemeiske verdensbildet), Salvatio (som begrunner det kopernikanske synet) og Sagredo (som er usikker og søkende)   Marki de Sade: Dialog mellom en prest og en døende (skrevet 1782) Henry Jador: Dialog mellom en mekanisk presse og en håndpresse (1830) Mathilde Schjøtt: Venindernes Samtale om Kvindernes Underkuelse (1871) – en diskusjon mellom fire venninner; utgitt anonymt i førsteutgaven Samtalebøker John Cleese og Robin Skynner: Families and How to Survive Them (1975) Heinrich Böll og Lew Kopelew: Hvorfor skjøt vi på hverandre? (1984) Tahar ben Jelloun: Hva er rasisme? (1998)

Diogenes og Aleksander