Modernismen Kafka Kortprosa LoB1 – 11.04.12 – HR

Velg en korttekst av Franz Kafka og drøft hvilken litterær retning den tilhører (ca. 2 sider). Drøft deretter om denne kortteksten er uttrykk for en protest mot eller motstand mot samfunnsproblemer.

Moderniteten = den utviklingen eller det «byggverket» som kalles den moderne sivilisasjon Det moderne samfunns gigantisme – høyere, raskere, større

Modernitetens «hellige treenighet»: vitenskap, teknologi og industri Effektivitet og vekst

David Herbert Lawrences roman Women in Love (1920) kontrasterer «the iron cage of modern rationality» med «the creative soul, the God-mystery within us»

Paul Citroën: Metropolis (1923) Henry Ford: «Det spiller ingen rolle for meg om en mann kommer fra Sing Sing-fengslet eller fra Harvard-universitetet. Vi ansetter en mann, ikke hans historie.»

Militærindustri: giftgass tanks maskingevær fly 1918: nær 9 millioner mennesker drept

Fritz Lang: Metropolis (1927)

Bevegelsen «innad» og bevegelsen «utad» Stream of consciousness

Modernismen: Ønske om å skape, oppdage og vise noe nytt, annerledes og «forstyrrende» Sjokket som estetisk effekt

Følelsesrus, mysterier og lidenskaper, hemmelighetsfulle drømmer, tro på det hellige og dunkel undring Ønske om fylde og trygghet Det Andre, det fremmede, totalt ukjente

«Løvekvinnen fra Guennol» 8 cm høy og ca. 5.000 år gammel Fra et område som i dag er Iran, området Elam (nær grensen mot Irak) Steinskulptur av en skikkelse som er halvveis kvinne og halvveis løve Antakelig en gudinne – men ingen kjenner til den kulturen den tilhørte (Solgt på auksjon i 2007 hos Sotheby’s i New York for 57,2 millioner dollar Alle store museer i verden ønsket seg skulpturen, men det var en britisk privatperson som bød høyest)

D. H. Lawrence om modernistiske romaner og andre verk i sin samtid: «[T]o read a really new novel will always hurt, to some extent. There will always be resistance. The same with new pictures, new music. You may judge of their reality by the fact that they do arouse a certain resistance»

D. H. Lawrences roman Lady Chatterley’s Lover (1928) innledes slik: «Sammenbruddet er en fullbyrdet kjensgjerning, vi befinner oss blant ruinene, og vi tar fatt på å bygge oss nye små boliger og nære nye små håp. Det er et nokså slitsomt arbeid, for nå til dags fører ingen jevn landevei inn i fremtiden, – men vi går utenom, eller kaver oss over hindringene. Vi er nødt til å leve, likegyldig hvor mange himler som er falt ned.»

Virginia Woolf

Mrs. Dalloway (1925) To the Lighthouse (1927) Orlando (1928) The Waves (1931) Essayet «A Room of One’s Own» (1929)

«These were the two adventures of my professional life «These were the two adventures of my professional life. The first – killing the Angel in the House – I think I solved. She died. But the second, telling the truth about my own experiences as a body, I do not think I solved.»

Virginia Woolf i essayet «Mr. Bennett og Mrs. Brown» (1924): «Rundt desember 1910 ble den menneskelige natur forandret. Alle menneskelige relasjoner endret seg – mellom herrer og tjenere, mellom mann og hustru, mellom foreldre og barn. Og når menneskelige relasjoner forandrer seg, skjer det også en endring i religion, atferd, politikk og litteratur.»

To the Lighthouse (1927) En semptemberkveld før 1. verdenskrig – paret Ramsay med åtte barn og seks sommergjester på øya Skye i Hebridene Midtparti: nesten ingen personer Deretter 10 år senere   Tema: Er det mulig å finne en meningsfull sammenheng i livet?

Opplevelsen framfor det «objektive» Mange indre verdener Stream-of-consciousness En mosaikk av forskjellige synsvinkler som kompletterer hverandre – fra mange personer! Det indre kvinneliv – tanker, intuisjon, følsomhet

En usikker og uordnet strøm av fragmenterte inntrykk Et nett av sansinger, opplevelser og refleksjoner Løsrevne enkeltøyeblikk Hvem tenker? Hvem snakker? Hva betyr det?  

Woolf vil skrive ut fra en annen virkelighetsoppfatning og et annet realismebegrep enn det tradisjonelle Virkeligheten er for kompleks til at den kan innkretses med en vanlig realistisk skrivestil I essayet “The Narrow Bridge of Art” (1927; dvs. samme år som romanen) skrev Woolf: “The mind is full of monstrous, hybrid, unmanageable emotions; that the age of the earth is 3,000,000,000 years; that human life lasts but a second; that the capacity of the human mind is nevertheless boundless; that life is infinitely adorable but disgusting; that science and religion have between them destroyed belief; that all bounds of union seem broken, yet some control must exist. It is in this atmosphere of doubt and conflict that writers have now to create.”

Mytiske og symbolske trekk ved teksten

Små situasjoner utgjøre knutepunkter i fortellingen, mens store hendelser som dødsfall og 1. verdenskrig bare omtales raskt og antydende Naturens rasering av sommerhuset blir et bilde på 1. verdenskrigs destruksjon av kulturen I midtdelen av romanen skapes det ”et indtryk af en diffus og fritsvævende ulegemlig bevidsthed, en slags fraværende nærvær eller nærværende fravær” (Ørum 1985 s. 361)

Et fyrtårn som kan ses fra familiens Ramsays sommerhus

D. H. Lawrence: «Vi lærer visst bare av Livet at Livet ikke har så stor betydning som det syntes å ha – det er ikke så brennende viktig hva som skjer, tross alt. Vi krabber som forbannete havvesner ut av Havet opp på en fremskytende fjellskrent, vi kryper over odden forvirret og blendet mens vi skader oss og faller deretter i havet på den andre siden. Den lille overfarten betyr ikke så mye.»

Franz Kafka Fremmedgjøring = avmakt + avpersonifisering «frykt og likegyldighet» «Angstens dikter», angst som grunn-stemning (eksistensiell angst, berøringsangst (særlig overfor kvinner), angst for å ha sviktet forventninger, angst for å ha levd et overflødig liv …

Romaner (uferdige) Noveller Kortprosa Brev Dagbøker

Opprivende, ulykkelige kjærlighets-historier og familiekonflikter Jøde i Praha Opprivende, ulykkelige kjærlighets-historier og familiekonflikter Han følte seg «fullstendig usikker når det gjelder min stilling i denne verden, i denne byen, i min familie»

Kafka: «Finner du i «Dommen» noen som helst mening, jeg mener en eller annen likefram, sammenhengende mening som kan etterspores? […] Jeg finner det ikke og kan ikke forklare noe om den.»

Lignelser/allegorier og kryptogram Kafka har en tendens til å tenke i motsetninger, i alogiske forbindelser og i gåter (Beicken 1991 s. 120) Hermetisk diktning? Diktning lukket rundt et uløselig mysterium Egentlig er dette mysteriet ordløst, men dikteren bruker ordene for å peke mot det uløselige

Kafkas roman Prosessen (1925): Hovedpersonen skjønner ikke hva som foregår og får aldri vite det

Velg en korttekst av Franz Kafka og drøft hvilken litterær retning den tilhører (ca. 2 sider). Drøft deretter om denne kortteksten er uttrykk for en protest mot eller motstand mot samfunnsproblemer.

En hverdagslig hendelse En hverdagslig hendelse; hans utholdenhet en hverdagslig heroisme: A skal avslutte en viktig forretning med B fra nabolandsbyen H. Han går til H for en forberedende samtale, tilbakelegger frem- og tilbakeveien på ti minutter hver vei og vel hjemme roser han seg selv for denne usedvanlige hurtighet. Neste dag går han igjen til H, denne gang for å undertegne det endelige sluttdokument; siden dette etter alt å dømme vil ta flere timer, går A av sted allerede svært tidlig om morgenen; men selv om alle utenforliggende omstendigheter, iallfall etter A.’s mening, er nøyaktig de samme som dagen før bruker han denne gangen ti timer på veien til H. Da han ankommer utmattet om aftenen, sier man til ham at B. ergerlig over at A. var uteblitt, for en halv time siden hadde gått over til A.s landsby; de måtte egentlig ha truffet hverandre. Man råder A. til å vente, B. måtte jo straks komme tilbake.

Men A., livredd på grunn av forretningen, legger straks i vei og skynder seg hjem. Denne gangen tilbakelegger han veien bent frem på et øyeblikk uten å legge noe særlig merke til det. Hjemme får han vite at B. jo var kommet like tidlig, ennå før A. var gått, ja han hadde truffet A. i porten, minnet ham om forretningen, men A. hadde sagt at han i øyeblikket ikke hadde tid, for nå måtte han avgårde i all hast. På tross av denne uforståelige oppførselen fra A.’s side var B. imidlertid blitt værende her for å vente på A. Han hadde riktignok ofte forhørt seg om hvorvidt A. var kommet tilbake, men befant seg fremdeles oppe i A.’s værelse. Lykkelig over ennå å få snakke med B og kunne forklare ham alt løper A. opp trappen. Han er allerede nesten oppe, så snubler han, pådrar seg et senestrekk og nesten bevisstløs av smerte, ute av stand til engang å skrike, bare klynke i mørket, hører og ser han hvordan B. utydelig om det nå er på lang avstand eller rett ved siden av ham, tramper rasende ned trappen og forsvinner for bestandig.

Ekspresjonismen Den ekspresjonistiske perioden i Tyskland avgrenses ofte til årene 1910-1925 «Kunstneren sier: Jeg er bevisstheten, verden er mitt uttrykk […] kunstverket har bevisstheten som forutsetning, og verden som en følge […] Ekspresjonismen stiller ikke bevisstheten over, men alltid i alt.» (Paul Hatvani) «Ekspresjonistene betoner visjonen framfor erkjennelsen, og åpenbaringen framfor det som sanses» (Wilhelm Worringer i 1919)

Ekspresjonistene ønsket sjel framfor logikk, det religiøse framfor det rasjonelle, bekjennelse framfor analyse, visjon framfor reproduksjon, en ny menneskelighet framfor framskrittsoptimisme, frihet og subjektivitet framfor vitenskapelighet (Segeberg 1987 s. 351) Krasse far-sønn-konflikter er et vanlig motiv innen ekspresjonismen «[…] Praha-forfatteren Franz Kafka (1884-1924), som av mange litteraturhistorikere blir ansett som en sentral representant for ekspresjonismen, mens andre strengt avviser en slik innordning.» (Bogner 2005 s. 14)

«En hverdagslig hendelse» Anonymitet, ikke individualisering, menneskene er funksjoner Teknisk språk, byråkratspråk – innviklet, tungvint formulert En allegori? Protest mot samfunnsproblemer? Den modernistisk måten å protestere på – her med bevegelsen innad

Den amerikanske forfatteren Grace Paley: «The truth is people are kind of scared by the very very short stories – just as they are scared by long poems. [they] should be read like a poem. That is slowly.» Leserens assosiasjoner er en kalkulert del av teksten Meningsmettet (som en buljongterning) Som å hoppe på og av et tog i fart

Språket er tema og problem i mye modernistisk diktning I Ernest Hemingways A Farewell to Arms (1929) sier fortelleren at “I was always embarrassed by the words sacred, glorious, and sacrifice and the expression in vain” og det var “many words that you could not stand to hear and finally only the names of places had dignity. Certain numbers were the same way and certain dates and these with the names of places were all you could say and have them mean anything. Abstract words such as glory, honor, courage, or hallow were obscene beside the concrete names of villages, the numbers of roads, the names of rivers, the numbers of regiments and the dates.”

Katakresisk skriving Katakrese – f.eks. «flaskehals» Den metaforiske bruken av et ord for å erstatte en term som ikke finnes «Språkmånen» (Tor Ulven)