Symbolismen (2) ABI – 18. april 2013 – HR

Fellestrekk på tvers av kunstarter Arne Engelstad: Interart: Gjennom epokene med litteratur, bildekunst og musikk (2000) Fellestrekk på tvers av kunstarter Slektskap og likheter i temaer, stemninger osv. Kan musikk «sette problemer under debatt»? Maurice Ravel: En båt på havet (1906) http://www.youtube.com/watch?v=bTYUyDjVCRU

Kunstarter: 1. Skulptur 2. Malerkunst 3. Musikk 4. Litteratur 5. Dans og ballett 6. Drama, opera, scenekunst 7. Film og animasjoner 8. Radio-produksjoner 9. Tegneserier 10. Fotografi 11. TV-produksjoner 12. Grafisk kunst, gravering, tegning, glassmosaikk, typografi 13. Arkitektur, landskapsarkitektur, hagekunst, by- og regionutforming 14. Brukskunst, industriell kunst, industrielt design 15. Videokunst, musikkvideo 16. Dataspill

Arnold Hauser

Munch: bildene i Livsfrisen

Gustav Adolphe Mossa

Ildfugler

«japonisme» – inspirert av japansk kultur og kunst

James Abbott McNeill Whistler

Edward Burne-Jones

Gustave Moreau «revealing», men også «re-veiling» (Marjorie Perloff)

Gauguin Sensualitet og naturnærhet Tahiti og andre Stillehavs-øyer

Vitalisme – den sterke og sunne livsutfoldelse på tvers av gjengs moral Franz von Stuck: Fauner i kamp (1889)

Arnold Böcklin

Ferdinand Hodler

Léon Bakst

Estetisisme: Et syn som setter estetikk foran alle andre livsområder i verdi Kunst som religion Gustave Flaubert Brødrene Edmond og Jules Goncourt

Dandy: en person (f.eks. en forfatter) som ønsker å gjøre seg selv og sitt liv til et kunstverk Eleganse, lunefullhet, ødselhet og anti- borgerlig oppførsel Sans for luksus og lediggang (flanør)

Jules Amédée Barbey d’Aurevilly: Sminket seg, bar korsett og brukte uendelig av tid på sin påkledning «En sannhet begynte å by meg imot når den blir allment akseptert»

Heller ta feil helt alene enn ha rett sammen med andre Selvtilstrekkelig i sin anderledeshet Unngå ukontrollerte følelsesutbrudd Legger vekt på «små ingenting» Vil overleve gjennom rykter, minner, anekdoter, i en detalj i en klesmote – og i form av besteborgernes oppgitte hoderisting!

I boka Mitt nakne hjerte skrev Baudelaire at en dandy bør leve og dø foran et speil «å være et nyttig menneske har alltid framstått for meg som noe avskyelig» Dandyen er en manifestasjon av heltemot i en uheroisk tid

1886: den franske dikteren Jean Moréas publiserte «Manifest om symbolismen» i avisen Le Figaro Baudelaire framhevet som et litterært forbilde Protest mot realismen og naturalismen Et internasjonalt fenomen, med blant andre nicaraguaneren Ruben Dario

Dekadansen (dekadent litteratur/kunst) Preget av livstretthet, utmattelse, normoppløsning, forfall, amoralsk nytelse, overforfinelse, estetisisme og ulike former for overdrivelse og perversjon

Joris-Karl Huysmans: Mot strømmen (1884) Oscar Wilde. The Picture of Dorian Gray (1891) Herman Bang: Haabløse Slægter (1880) Arne Garborg: Trætte Mænd (1891) Tryggve Andersen: Mot kvæld (1900)

Oscar Wilde: «The Sphinx»

Norden Nyromantikken i Norge: ca. 1890-1907 (tilsvarer symbolismen) «Det primitive Gennembrud» Mennesket er «primitivt» – det har urkrefter i seg «Man is a mess» «Det sjelelige Gennembrud» Georg Brandes introduserer Nietzsche i Skandinavia i artikkelen «Aristokratisk radikalisme» (1889)

Eilif Peterssen: Nocturne (1887)

Arne Garborg: «Pengar» For pengar kann ein få alt, heiter det. - Nei, ein kann ikkje det. Ein kann kjøpa seg mat, men ikkje mathug, dropar, men ikkje helsa, mjuke senger, men ikkje svevn, lærdom, men ikkje vit, stas, men ikkje venleik, glans, men ikkje hygge, moro, men ikkje gleda, kameratar, men ikkje venskap, tenarar, men ikkje truskap, gråe hår, men ikkje æra, rolege dagar, men ikkje fred. Skalet av alle ting kann ein få for pengar. Men ikkje kjernen; den er ikkje for pengar fal.

Psykologi Dostojevskij «Det ubevisste sjeleliv» (underbevisstheten) Sjelelige urkrefter og individuelle impulser Utforutsigbarhet

Forfattere/kunstnere framstilles som seismografer for små og store sjelelige vibrasjoner Problemer lar seg løse, men ikke mysterier Angrep er det beste forsvar … De svenske forfatterne Verner von Heidenstamm og Oscar Levertin i Pepitas bröllopp (1890) – et stridsskrift «De [naturalistene) ska skildra livet men i stället för att slå upp porterna på vid gafvel till all tilvarons mängfald och rikedom, låta de läsaren trångt nyckelhål blicka in i en liten och hvardaglig värld»

Johannes Jørgensen skrev artikkelen «Symbolisme» (1893) i Taarnet – et slags programskrift Første nummer av tidsskriftet 20. oktober 1893 – og her introduseres symbolismen i Danmark Tidsskriftet blir talerør for en gruppe unge diktere «Vi følte hele den moderne åndsverden som vort fædreland. Hvor ellers skulle vi have fået mod til at rejse vort symbolske, symbolistiske, højst udenlandske tårn. [...] Ved et tårn forstod vi blot noget højtideligt, noget, der stod alene, ikke i geled som husene, noget poetisk og unyttigt» Synes Brandes’ samfunnsdebatterende litteratur er flat og materialistisk

«Den sande kunstner bliver derfor nødvendigt symbolist «Den sande kunstner bliver derfor nødvendigt symbolist. Hans sjæl gjenkender bag de timelige ting den evighed, hvoraf hans sjæl er udsprungen ... Virkeligheden bliver for ham kun en højere verdens symbol.» «Verden er dyb. Og kun de flade ånder fatter det ikke.» L’art pour l’art Mennesket ikke kan være foruten den religiøse dimensjon; alle mennesker har en dyp religiøs lengsel i seg Ble katolikk og bosatte seg i Italia

Willy Dahl i sin trebinds norske litteraturhistorie (bd. 2, 1984 s «Nyromantikken var et intermesso i norsk åndshistorie, men et intermesso som har fått absurde dimensjoner etterpå. Tyngden av nittiårenes diktning er verken dekadent eller nyromantisk.» Amalie Skram og mange andre realister og naturalister ga ut verk på 1890-tallet, det ble gitt ut store mengder spennings- og kjærlighetsfortellinger, folkelige beretninger osv.

Jonas Lie og Ibsen: har en symbolistisk/nyromantisk sen-fase Trold I (1891) og Trold II (1892) – 18 og 12 eventyr og sagn Foregår i Nord-Norge Uklare overganger mellom dyr og mennesker Angst tar form av skikkelser utformet i folketroen Trollskap kan utfolde seg i menneskets lidenskaper Irrasjonelle, demoniske krefter Impresjonistisk prosastil, jf. Hans E. Kinck Når jernteppet faller (1901) 1300 mennesker om bord i en oseandamper «Innenfor skipets sneverhet hundrer av himler» Den første norske kollektivroman, har ingen hovedperson Maskene faller, det egentlige trer fram

Obstfelder: «I en eventuell diktsamling» digtsamling vil jeg ikke ta med både stort og småt når det blot er godt. Sletikke! vil jeg ikkun ta med ruskende, ravgale påfund, dillede, tossede tanker, smilende, smigrende smil. Alt alvor være banlyst fra versene mine. Alt moralsk kirkestil, fanden i vold! Naturalismen skiter jeg i - foreløbig.

Den store Georg i Kjøbenhavn - Jeg kaster ei perler for kritici! Jeg kaster de runer over spange for skjønne damer, for hvite kvinder, for blusende kinder, for tændende kys. Jeg kaster de jublende rythmer for gale bohêmer, for sekstenårs jenter for lønlig forlibte for brændende vin. Jeg kaster de kvidrende triller, jeg drømmer de sarte drømme, jeg ligger på knæ for roser i sol. fanden i vold! Jeg synger om reisende stråler, jeg lytter til sjelenynnen, jeg ber for os alle om latter

«Jeg ser»; fra Digte (1893) Jeg ser på den hvite himmel, jeg ser på de gråblå skyer, jeg ser på den blodige sol. Dette er altså verden. Dette er altså klodenes hjem. En regndråpe! Jeg ser på de høye huse, jeg ser på de tusende vinduer, jeg ser på det fjerne kirketårn. Dette er altså jorden. Dette er altså menneskenes hjem. De gråblå skyer samler seg. Solen ble borte. Jeg ser på de velkledde herrer, jeg ser på de smilende damer, jeg ser på de lutende hester. Hvor de gråblå skyer blir tunge. Jeg ser, jeg ser... Jeg er visst kommet på en feil klode! Her er så underlig...

Adolescentulus Olsen: Rythmeskvulp (1895) – en diktsamling (utgitt under psevdonym) som latterliggjør nyromantisk lyrikk (parodier på dikt av Sigbjørn Obstfelder, Vilhelm Krag m.fl.) Adolescentulus Olsen = Hjalmar Christensen, Vilhelm Dons og Hugo Mowinckel Rytmeskvulp (1895) Halfdan Christensen (Digte, 1895) skal ha grått fornærmet da parodien kom ut, og han sluttet å skrive dikt Obstfelder kjøpte boka og moret seg over den

VÅR Jeg sidder og ser på min næse. Gud hvor her er underligt! Gud, hvor min næse er underlig! Den synes mig så fremmed – mest lig en syrenbusk med halvt udsprungne knopper. Min? Hvem siger, det er min? Hvorfor ikke ligeså gjerne din eller Kathinkas eller en hvemsomhelst andens? Sol i luft og sol om tind . . . . vug og vift, blomstervind, en så dæmpet kuling ind i næsens huling ind i ørets musling – på mig lille pusling –?

Arild Nyquists dikt «Flukt» i Feriehuset September (1975): Jeg ser på de gråkledde damer. Jeg ser på de hvitkledde herrer. Jeg ser på de lekende barn. […] Jeg ser og ser. Jeg ser på de smilende bandyspillere. Jeg ser på de gråtende trafikkonstabler. Jeg ser på de dansende skipsmeklere. Jeg ser på de eplekakespisende oldefedre. Jeg ser på de rødgrøtslurpende oldemødre. Jeg ser på de potethyppende tippoldefedre. Jeg er visst kommet på en klode... Her er så mange elefanter...

Hamsuns litterære foredrag «Men det er mig ikke engang nok at studere en Sjæl i dens bevidste og fornuftige Tilstand. [...] Jeg belurer den derfor under Søvnen, eller jeg sætter efter den, naar den tumler med de fjærneste Fantasier vaagen. Jeg overrumpler den, naar den ligger bastet og bundet af Sorg, og jeg stiger efter den, naar den flyver til Himlen af Glæde. [...] Alt dette gjør jeg, og jeg gjør det med den bevidste Hensigt at belyse en Sjæl lige ind i Mysteriet.» (1971 s. 68)

I vittighetsbladet Krydseren 17. oktober 1891 for tegnet av Olaf Krohn: Tilleie ønskes: «En psykolog ønsker leiet et Kvistværelse med Hul i Gulvet og med udsigt til en helst fattig Familie med indviklet Aandsliv.» Knut H-.

Litteratur med personer fulle av overraskende innfall, med spontane og ukontrollerte nervereaksjoner Vil skape hemmelighetsfullhet og dunkel undring hos leserne Litteratur bør handle om det ukjente (menneskets underbevissthet, «blodets hvisken») og det evige (f.eks. sjalusidramaer) Hamsun var fascinert av randsoner og av mennesker med et frynsete tilknytningsforhold til det etablerte samfunn – slik både Nagel, Minutten og Martha i Mysterier har

Sult (1890) Et unntaksmenneske i en unntakssituasjon En lutfattig forfatter som vipper på grensen til å bli sinnssyk på grunn av motgang og sult (men ikke sult som et sosialt problem) Sulten leder til merkelige tanker og tilsynelatende meningsløse handlinger Indre splittelse – et kontrollerende og anstendig selv må stadig irettesette et spontant, impulsivt og uansvarlig selv

Noen av anmelderne av Mysterier koblet bokas virkelighets-framstilling til Munchs malerier En av anmelderne skrev: «Man kan her ikke lenger snakke om natur, bare om forvridde forestillinger, atmosfærer svømmende i ørske, syke og febrile hallusinasjoner»

Christian Skredsvig: Knut Hamsuns diktning

Edvard Munch: Kvinnen i tre stadier (1894)

Fra Sult: Unni Askeland Fra Mysterier: Peter Esdaile

Karl Erik Harr

Vagabond-motivet – frihet, men lavt på den sosiale rangstigen Sans for det uhørte, ukjente og individuelt særegne – det trossige og uforlignelige «Arbeidere» er i Hamsuns øyne alle like, der har de samme meningene, tenker likt, lever likt – de marsjerer i takt

«– En fange sitter på sin kjærre og kjører til skafottet, en spiker gnager ham i sætet, han flytter sig og føler det mere behagelig.» Atle Kittang: Luft, vind, ingenting: Knut Hamsuns desillusjonsromanar frå Sult til Ringen sluttet (1984) Den ironiske forteller Modernisme