Symbolismen Lob1 – 10.04.12 – HR

Einar A. Nielsen: Den blinde Pige (1896-98)

Mennesket er et mysterium Menneskets sjel er et uendelig og gåtefullt landskap «Det indre slottet» «Å oversette sjelen» (Kjell Espmark)

Naturmystikk og sjelelig mystikk Den komplekse sjelelige virkelighet Eilif Peterssen: Nocturne (1887)

Redon Whistler

Franz von Stuck: Fauner i kamp (1889)

Edvard Munch: Ung kvinne på stranden(1896) og To kvinner på stranden (1898)

Léon Bakst

Arnold Böcklin

Symbolismen eller «den poetiske modernismen» Senromantikk eller tidlig modernisme? Nyromantikken Dekadansen Fin de siècle

Kunsten som oppdagelsesreise utenfor all fornuft Mange forfattere var fiendtlige overfor den litterære offentlighet, mot det brede borgerlige publikum med sin «common sense»

Frykten for materialismen og det sjelløse menneske Mot rasjonalisme, nyttetankegang, ensidighet (Marcuse: det endimensjonale menneske) To former for rikdom og fattigdom Det omvendt proporsjonale – det sjelelige og det materielle, det indre og det ytre, dybde og overflatiskhet

«Elite-litteratur» av små, isolerte grupper Cénacle: en liten krets av kunstnere som møtes f.eks. på kafeer og hybler

Mot fedrenes hykleri og materialisme Opprør mot det borgerlige samfunns guder: Sunn (snus)fornuft, Nytte og Mammon Kunst for kunstens egen skyld («l’art pour l’art») Kunst som mål i seg selv

Théophile Gautier: «Det finnes ikke noe virkelig vakkert annet enn i det som ikke kan tjene til noe som helst: alt som er nyttig er stygt, fordi det er uttrykk for et eller annet behov, og menneskets behov er uverdige og usmakelige» Charles Baudelaire: «Poesien kan ikke, uten å dø eller forfalle, forenes med vitenskapen eller moralen; den har ikke Sannheten som mål, den har bare Seg selv.» Oscar Wilde: «They are the elect to whom beautiful things mean only Beauty. [...] No artist desires to prove anything. [...] All art is quite useless.»

Oscar Wilde: «The Sphinx»

Det amerikanske filmproduksjonsselskapet MGM «Ars gratia artis» = «Kunst for kunstens skyld»

Charles Baudelaire Poet, tegner, kunstkritiker

Kattene Lidenskapelige elskere og strenge lærde elsker alle i modne år de mektige og myke katter, husets stolthet, de er kulsne og stedfaste, mann og dyr. Venner av vitenskap og vellyst, søker de mørkets stillhet og skrekk; Erebos kunne tatt dem til begravelsesfølge om deres stolthet hadde vært mindre. I søvne legger de seg elegant til rette som langstrakte sfinxer i ensomhetens rike, som synes å drømme endeløst. Deres fruktbare lender er fylt av magisk stjernedryss og gullstykker som et ørkenhav, der mystisk lys fra deres øyne har en ukjent kraft.

Det ondes blomster (1857) Små prosadikt (1869) Baudelaire ble dømt til å fjerne seks av diktene på grunn av det erotiske innholdet Små prosadikt (1869)

Albatrossen Ofte, bare for å more seg, fanger sjømenn albatrosser, havets veldige fugler, som følger dovent med på skutas ferd der den glir over havets avgrunner. Knapt er albatrossen slengt ned på plankene før asur-himmelens konge, klossete og skamfull, ynkverdig senker de store, hvite vinger som årer senket langs en båts sider. Denne vingete vandrer, som han blir klumpete og veik! Han som var så skjønn, har nå blitt latterlig og stygg! Én stikker frekt sin pipe i hans nebb, en annen hermer hinkende den flyvesterke krøpling! Poeten ligner denne skyers prins som flyr i storm og ler av skytterens iver; hjemløs blant hopen på denne jord, med kjempevinger kan han ikke gå.

Det moderne samfunn og millionbyen Paris

For Baudelaire kan det skjønne opptre i de underligste forkledninger: i det makabre, groteske, onde, fordreide og vemmelige Skitne tiggere Råtnende hestelik Usmakelig utstafferte prostituerte – alt kan gi glimt at en overjordisk skjønnhet

Det estetiske (også f. eks Det estetiske (også f.eks. sminke og pyntesaker) er tegn på menneskets verdighet

Dandy: en person (f.eks. en forfatter) som ønsker å gjøre seg selv og sitt liv til et kunstverk Eleganse, lunefullhet, ødselhet og anti- borgerlig oppførsel Sans for luksus og lediggang (flanør)

I boka Mitt nakne hjerte skrev Baudelaire at en dandy bør leve og dø foran et speil «å være et nyttig menneske har alltid framstått for meg som noe avskyelig» Jules Amédée Barbey d’Aurevilly: «Dandyismen er produktet av et samfunn som kjeder seg» «En sannhet begynte å by meg imot når den blir allment akseptert» Sminket seg, bar korsett og brukte enormt mye tid på sin påkledning

Estetisisme: Et syn som setter estetikk foran alle andre livsområder i verdi Brødrene Edmond og Jules Goncourt

Dikteren som paria, et unyttig utskudd, en overflødig skjønnhetselsker Dikteren er som klovn eller prostituert Opererer på en markedsplass

En mystisk innsikt …

Korrespondanseopplevelsen Hverdagsvirkeligheten er full av tegn som peker mot en mystisk verden Vi lever blant symboler Dikterens oppgave er å lete etter de dype, skjulte betydningene i disse symbolene

Baudelaire: «Swedenborg […] har allerede lært oss […] at alt, form, bevegelse, mengde, farge, duft, i det åndelig som i det naturlige, er meningsfullt, gjensidig, sammenhengende, korresponderende. […] alt er hieroglyfisk […] det uutømmelige dypet av den universelle analogi»

1886: den franske dikteren Jean Moréas publiserte «Manifest om symbolismen» i avisen Le Figaro Baudelaire ble framhevet som et litterært forbilde Protest mot realismen og naturalismen Et internasjonalt fenomen, med blant andre nicaraguaneren Ruben Dario

Arthur Rimbaud Paul Verlaine

«Det beruste skip» «Jeg skulle gjerne vist små barn den sjeldne stimen av gullfisk, fisk med gylden sang i knallblått hav […] Veslegutt vemodig, liggende på knærne, slipper en båt så skjør som sommerfuglens ving.

Frihet Det ukjente Drøm Beruselse Mystisk visjon Rimbaud ville skrive poesi gjennom å påføre seg selv en «lang, enorm og gjennomtenkt forstyrrelse av alle sanser» for å gjøre seg til «den store syke, den store forbryter, den store utstøtte – og den ypperste Vismann!»

Dekadansen (dekadent litteratur/kunst) Litteratur og annen kunst skapt mot slutten av 1800-tallet og som er preget av livstretthet, utmattelse, normoppløsning, forfall, amoralsk nytelse, overforfinelse, estetisisme og ulike former for overdrivelse og perversjon

Joris-Karl Huysmans: Mot strømmen (1884) Oscar Wilde. The Picture of Dorian Gray (1891) Herman Bang: Haabløse Slægter (1880) Arne Garborg: Trætte Mænd (1891) Tryggve Andersen: Mot kvæld (1900)

Nihilisme Myten om «den sataniske» Baudelaire – dikteren selv bidro i høy grad til å skape en slik myte og elsket å sverte seg selv i andres øyne Joris-Karl Huysmans: Der nede (1891) Joseph-Antoine Boullan Satans tempel (1891)

Baudelaire skal ha sagt at han visste hvordan barne-hjerner smaker, og spredte rykter om at han hadde drept sin far og spist han ”Jeg svømmer i æreløshet som en fisk i vannet” Hans bok De kunstige paradiser (1860) handler om hans bruk av opium og hasj

Gauguin

Charles Baudelaire i et brev til Wagner: «Først og fremst vil jeg si dem at jeg skylder dem den største musikalske nytelse som jeg noensinne har opplevd.» Revue Wagnérienne fra 1885 – et tidsskrift som ble en kunstnerisk bro mellom symbolismen og Wagner-kulten Friedrich Nietzsche

«Gesamtkunstwerk»

«Det primitive Gennembrud» (i en dansk litteraturhistorie fra 1964 av Knud Jensenius) «Det sjelelige Gennembrud» (i den dansk litteraturhistorie fra 1983 av Carl Johan Bryld, Laurits Gregersen et al.) Georg Brandes introduserer Nietzsche i Skandinavia i artikkelen «Aristokratisk radikalisme» (1889) Nyromantikken i Norge: ca. 1890-1907

Angrep er det beste forsvar … De svenske forfatterne Verner von Heidenstamm og Oscar Levertin i Pepitas bröllopp (1890) – et stridsskrift ”De [naturalistene) ska skildra livet men i stället för att slå upp porterna på vid gafvel till all tilvarons mängfald och rikedom, låta de läsaren trångt nyckelhål blicka in i en liten och hvardaglig värld”.

1889 Angrep på det amerikanske samfunnet – levemåte, tenkemåte, politikk, kunst

Litterært gjennombrudd i 1890 med romanen Sult 1891: litterær turné i Norge, 12 byer Tre foredrag: «Norsk litteratur», «Psykologisk litteratur» og «Motelitteratur» Angrep de store realistene Foredragene er utgitt av sønnen Tore Hamsun under tittelen Paa Turné: Tre foredrag om litteratur av Knut Hamsun (1960, nyutgitt i 1971)

I et av foredragene kom Hamsun med en slags litterært program: «Men det er mig ikke engang nok at studere en Sjæl i dens bevidste og fornuftige Tilstand. [...] Jeg belurer den derfor under Søvnen, eller jeg sætter efter den, naar den tumler med de fjærneste Fantasier vaagen. Jeg overrumpler den, naar den ligger bastet og bundet af Sorg, og jeg stiger efter den, naar den flyver til Himlen af Glæde. [...] Alt dette gjør jeg, og jeg gjør det med den bevidste Hensigt at belyse en Sjæl lige ind i Mysteriet.» (1971 s. 68)

I vittighetsbladet Krydseren 17. oktober 1891 for tegnet av Olaf Krohn: Tilleie ønskes: «En psykolog ønsker leiet et Kvistværelse med Hul i Gulvet og med udsigt til en helst fattig Familie med indviklet Aandsliv.» Knut H-.

Edward Burne-Jones

Christian Skredsvig: Knut Hamsuns diktning

Lyrisk roman "romanen som dikt« Ralph Freedman: The lyrical novel: Studies in Herman Hesse, André Gide, and Virginia Woolf (1966) "It is a hybrid genre that uses the novel to approach the function of a poem.“ (s. 1)

«– En fange sitter på sin kjærre og kjører til skafottet, en spiker gnager ham i sætet, han flytter sig og føler det mere behagelig.» Atle Kittang: Luft, vind, ingenting: Knut Hamsuns desillusjonsromanar frå Sult til Ringen sluttet (1984) Den ironiske forteller

Sigbjørn Obstfelder: «Jeg ser»; fra Digte (1893) Jeg ser på den hvite himmel, jeg ser på de gråblå skyer, jeg ser på den blodige sol. Dette er altså verden. Dette er altså klodenes hjem. En regndråpe! Jeg ser på de høye huse, jeg ser på de tusende vinduer, jeg ser på det fjerne kirketårn. Dette er altså jorden. Dette er altså menneskenes hjem. De gråblå skyer samler seg. Solen ble borte. Jeg ser på de velkledde herrer, jeg ser på de smilende damer, jeg ser på de lutende hester. Hvor de gråblå skyer blir tunge. Jeg ser, jeg ser... Jeg er visst kommet på en feil klode! Her er så underlig...

Adolescentulus Olsen: Rythmeskvulp (1895) – en diktsamling (utgitt under psevdonym) som latterliggjør nyromantisk lyrikk (parodier på dikt av Sigbjørn Obstfelder, Vilhelm Krag m.fl.) Adolescentulus Olsen = Hjalmar Christensen, Vilhelm Dons og Hugo Mowinckel Halfdan Christensen (Digte, 1895) skal ha grått fornærmet da parodien kom ut, og han sluttet å skrive dikt Obstfelder kjøpte boka og moret seg over den

VÅR Jeg sidder og ser på min næse. Gud hvor her er underligt! Gud, hvor min næse er underlig! Den synes mig så fremmed – mest lig en syrenbusk med halvt udsprungne knopper. Min? Hvem siger, det er min? Hvorfor ikke ligeså gjerne din eller Kathinkas eller en hvemsomhelst andens? Sol i luft og sol om tind . . . . vug og vift, blomstervind, en så dæmpet kuling ind i næsens huling ind i ørets musling – på mig lille pusling –?

Arild Nyquists dikt «Flukt» i Feriehuset September (1975): Jeg ser på de gråkledde damer. Jeg ser på de hvitkledde herrer. Jeg ser på de lekende barn. […] Jeg ser og ser. Jeg ser på de smilende bandyspillere. Jeg ser på de gråtende trafikkonstabler. Jeg ser på de dansende skipsmeklere. Jeg ser på de eplekakespisende oldefedre. Jeg ser på de rødgrøtslurpende oldemødre. Jeg ser på de potethyppende tippoldefedre. Jeg er visst kommet på en klode... Her er så mange elefanter...