Bruk av insentiver i styringen av universitets- og høgskolesektoren Stabsseminar ved Høgskolen i Oslo 4. mai 2005 Dag Yngvar Åsland, HiA Dag.Y.Asland@hia.no

Disposisjon Innledning Gjennomgang av relevant litteratur Hypoteser Problemstilling: Hvilke effekter kan vi forvente at et insentivsystem for FoU-virksomhet vil medføre? Dagens/morgendagens overordnede styringssystem for UH-sektoren Bakgrunn - historikk Gjennomgang av relevant litteratur Hypoteser Videre empirisk forskning

1.1 Hovedproblemstilling Hvilke effekter kan vi forvente at et insentivsystem for FoU-virksomhet vil medføre? Presiseres senere til: Hvilke effekter kan vi forvente vil oppstå ved å innføre et insentivsystem der bare FoU-virksomhet som publiseres i vitenskapelige publikasjonskanaler vil belønnes?

1.2 FINANSIERINGSSYSTEMET I UH-SEKTOREN UFD’s BUDSJETTFORDELINGSMODELL Høgskolen i Agder - økonomiseksjonen

UFD’s modell består av tre hovedkomponenter (til sammen 6 UFD’s modell består av tre hovedkomponenter (til sammen 6.909 mill kr i 2004).

BASISKOMPONENTEN (4.633 mill kr i 2004) Komponenten er basert på historiske data Komponenten skal sikre en viss stabilitet ved svingninger i tildelingene i de to andre komponentene. (Komponenten inneholder midler til husleie/energi). Høgskolen i Agder - økonomiseksjonen

UNDERVISNINGSKOMPONENTEN- RBF (1.800 mill kr i 2004) Undervisningstilbudene er i RBF inndelt i 6 kostnadskategorier fra 25 - 99 tusen per avlagt 60-poengsenhet. I tillegg gis kr 5.200 per utvekslingsstudent (min 3 mnd). Størrelsen på RBF-tildelingen varierer i takt med endringen i ant. avlagte 60-poengsenheter innenfor hver kategori. (Data hentes fra FS). UFD-pålagt opprettelse og nedleggelse av st.plasser finansieres ved at 40 % kommer fra RBF, mens resterende 60 % av totalkostnaden tilføres/trekkes ut av Basiskomponenten. Høgskolen i Agder - økonomiseksjonen

FORSKNINGSKOMPONENTEN (475,9 mill kr i 2004) Forskningskomponenten består av 2 elementer: Resultatbasert omfordeling (RBO) Strategiske forskningsmidler Høgskolen i Agder - økonomiseksjonen

forskningskomponenten (forts.) RBO 4,9 % (337,8 mill kr) av netto budsjettramme for statlige høgskoler ble for 2004 avsatt til omfordeling gjennom RBO. Følgende kriterier (relativ andel) påvirker RBO: 1.stillinger eller høyere (vekt 0,4) EFV-aktiviteten (vekt 0,2) Avlagte st.poeng (vekt 0,4) Høgskolen i Agder - økonomiseksjonen

forskningskomponenten (forts.) STRAT. FORSK.MIDLER Elementet strat.forskn.midler er først og fremst etablert for å synliggjøre ressursinnsatsen knyttet til rekrutteringsstillinger. Følgende inngår i de strategiske forskningsmidlene - 138,1 mill kr i 2004: Lønns- og driftsmidler til rekrutteringsstillinger Særskilte midler til vitenskapelig utstyr Øvrige strategiske forskningsmidler Høgskolen i Agder - økonomiseksjonen

Undervisningskomponenten Denne synes nå i hovedtrekk å ha funnet sin form. Insentivene for studieplanlegging er derfor ”på plass”

Forskningskomponenten i 2006-budsjettet Finansieringsmodellen er departementets ansvar. Høsten 2004 ga departementet et nærmere innblikk i hvordan man tenker seg dette i St.prp.nr.1 (2004-2005) for budsjetterminen 2005, UFD, s. 114.:    Som varsla i St.prp. nr. 1 (2003–2004) arbeider departementet med å vidareutvikle forskingskomponenten i finansieringssystemet. Gjennom betre måling av forskingsresultat enn i systemet som blir nytta i dag, ønskjer departementet i større grad å stimulere universitet og høgskolar til å få fram forskingsresultat av høg kvalitet. Universitets- og høgskolerådet arbeider på oppdrag frå departementet med å utvikle eit system for rapportering av data for vitskapleg publisering som kan nyttast som resultatindikator i forskingskomponenten… …………………………… Institusjonane må ha interne fordelingsmodellar som fører insentiva vidare ned i institusjonen. Etter planen vil institusjonane våren 2005 rapportere data for 2004-publiseringar, som kan nyttast i 2006-budsjettet.

Formidlingskomponent – Ny komponent St. melding 20 (2004-05) ”Vilje til forskning” signaliserer at formidlingskomponent vil bli innført i finansieringen av UH-sektoren

1.3 Bakgrunn-Historikk I Stillingsstruktur dokumenterer hva som historisk har vært utført av FoU-aktiviteter på individnivå Problem at dette bare blir en registrering av beholdningsstørrelser (human capital).

Bakgrunn-Historikk II Publiseringer i internasjonalt anerkjente akademiske journaler med ”blind review” prosesser dokumenterer høy kvalitet på forskningsinnsatsen. Fanger opp lite av all forskningsinnsats som utføres. Vitenskapelig ansatte ved topp business schools får kun publisert en artikkel hvert fjerde år i toppjournalene (Baden-Fuller m. fl., 2000 Konklusjon – det er behov for mer fortløpende rapportering av FoU aktiviteter for å beskrive det som faktisk utføres i UH-sektoren.

Bakgrunn-Historikk III Ulike registreringssystemer har vært diskutert ved norske universiteter og høgskoler i en årrekke. Forskdok utviklet som egen modul i BIBSYS-systemet i 1992 Ble straks tatt i bruk ved UiB og NTH/NTNU. I 1997 anbefalte Det norske Høgskolerådet statlige høgskoler å ta i bruk Forskdok som felles system for dokumentasjon av forskningsaktiviteter på lokalt nivå.

Nye problemer Universitetene sluttet seg ikke til Forskdok NSD fikk en sentral rolle nasjonalt –BIBSYS sin rolle var uklar Overordnede organer (NFR og UFD) klarte ikke å spesifisere hvilke styringsdata de ønsket Arbeidet med forskningsdokumentasjon i Norge sammenlignes med å gå opp en lang, bratt og kronglete bakke. På mange måter har det på Sisyfos-vis vært å rulle den samme steinen opp samme bakke gang på gang. (Sitat fra notat til UHR sitt forskningsutvalg 20.6.2002)

Universitets – og høgskolerådets arbeid UHR har vært en sentral aktør i utviklingen de siste årene Dokumentert på deres hjemmeside http://www.uhr.no/

Universitets – og høgskolerådets arbeid Vekt på forskning - Nytt system for dokumentasjon av vitenskapelig publisering til overlevert til UFD fra UHR i 2004. Mandatet fra UFD i forbindelse med Vekt på forskning inkluderte ”inndelinger og rangeringer av publiseringskanaler med henblikk på kvalitet”. I innstillingen skiller utvalget mellom to nivåer med vitenskapelige publiseringskanaler for å hindre en utflating av publiseringsmønsteret i forbindelse med at publikasjonstelling innføres som grunnlag for finansiering (s. 39): Nivå 1 er det ”normale” og inkluderer i utgangspunktet alt som er vitenskapelig publisering etter utvalgets definisjon (s. 25) – se neste lysark. Nivå 2 er et snevert utvalg av spesielt krevende publiseringskanaler hvor omtrent en femtedel av publikasjonene utkommer. (Gjeldende liste finnes på UHRs hjemmeside) UHR har i 2005 et nytt oppdrag fra UFD hvor en revisjon av nivå 2 står sentralt. Frist for tilbakemelding er 22. august 2005 Dokumentasjon av vitenskapelig publisering blir en del av grunnlaget for den resultatbaserte komponenten i forskningsbudsjettene fra og med 2006.

Vitenskapelige publiseringskanaler (Nivå 1) En vitenskapelig publikasjon defineres gjennom fire kriterier, hvorav samtlige må være oppfylt. Publikasjonen må: presentere ny innsikt være i en form som gjør resultatene etterprøvbare eller anvendelige i ny forskning være i et språk og ha en distribusjon som gjør den tilgjengelig for de fleste forskere som kan ha interesse av den være i en publiseringskanal (tidsskrift, serie, bokutgiver, nettsted) med rutiner for fagfellevurdering

Nivå 2-publiseringskanaler for ”øk-adm-fagene” Publiseringskanalen skal tilfredsstille hovedkriteriene, dvs oppfattes som de mest ledende i brede fagsammenhenger utgir de mest betydelige publikasjonene fra ulike lands forskere Publiseringskanalen må ha internasjonalt nivå - se definisjonen nedenfor. I faggruppe B regnes Norden som ett land. Mindre enn to tredjedeler av forfatterne som benytter kanalen er fra samme land. Det benyttes språk i kanalen som er internasjonale i faget. Tidsskrifter, serier, nettsteder og bokutgivere kan nomineres, men ikke utgivere av konferanserapporter som ikke er i serie. Hvis det i tilknytning til en konferanseserie finnes et tidsskrift som publiserer et utvalg av artiklene, skal serien ikke nomineres.

Status – forskningskomponenten i UFDs budsjettmodell Dokumentasjon av vitenskapelig publisering blir en del av grunnlaget for den resultatbaserte komponenten i forskningsbudsjettene fra og med 2006. Det synes som om kun FoU-virksomhet som er publisert i en ”godkjent” ”vitenskapelig publiseringskanal” vil gi uttelling i form av økte budsjettmidler til institusjonen i forskningskomponentens resultatdel i 2006.

1.4 Presisering av problemstillingen Hvilke effekter kan vi forvente at et insentivsystem for FoU-virksomhet vil medføre? Hvilke effekter kan vi forvente vil oppstå ved å innføre et insentivsystem der bare FoU-virksomhet som publiseres i vitenskapelige publikasjonskanaler vil belønnes?

2. Gjennomgang av relevant litteratur Prinsipal-agent-teori Arbeidsmarkedsøkonomi - Optimale arbeidskontrakter Psykologisk økonomi (Behavioral economics)

2.1 Prinsipal-agent-teori Klassiske bidrag: Jensen & Meckling, 1976; Jensen, 1983 ”Populariserte” bidrag på norsk: Hagen (1992)

Prinsipal-agent-teori (forts) Bygger på en grunnleggende forutsetning om at prinsipal og agent har ulike målsettinger (interessemotsetninger) Prinsipalen fastlegger agentens avlønningssystem før agenten handler Avlønningssystemet avhenger av forhold som prinsipalen kan observere innsats (eller) resultat Insitamentssystemet må være slik at agenten treffer beslutninger som er i samsvar med prinsipalens målsettinger (insitamentsforenlighet)

Prinsipal-agent-teori (forts) Problem: Usikkerhet og Asymetrisk informasjon Skjult informasjon=>skjev utvelgelse (hidden information => adverse selection) Skjulte handlinger =>moralsk risiko (hidden actions => moral hazard)

Prinsipal-agent-teori Skjult informasjon=>Skjev utvelgelse Spesielle egenskaper ved agenten eller de godene som blir gjenstand for transaksjon mellom prinsipal-agent. Løsning – Selvseleksjon Problemet krever ”raffinerte” lønnssystemer slik at agenten avslører sin private informasjon gjennom de valg han gjør. (Eks. fastlønnssystem vil bli valgt av lavproduktive mens høyproduktive vil velge prestasjonslønn)

Prinsipal-agent-teori Skjult handling=>moralsk risiko Prinsipalen kan ikke observere agentens handlinger (innsats) Resultatet (output) avhenger ikke bare av agentens innsats men også av stokastiske faktorer utenfor agentens kontroll Insitamentssystemet er utformet slik at agenten ikke bærer de fulle konsekvenser av hasardiøs atferd. Dvs agenten er delvis forsikret mot ugunstige utfall. Eks. arbeidsforhold der omfang/kvalitet av arbeidsinnsats er vanskelig å observere og der resultatet også avhenger av ytre tilfeldige forhold.

Prinsipal-agent-teori Skjult handling=>moralsk risiko Løsning på problemet med moralsk risiko, dvs hvordan skal vi fordele risikoen mellom prinsipal og agent Agenten har fast avlønning uavhengig av resultat, dvs prinsipalen bærer all risiko Prinsipalen får en fast godtgjørelse (leie) uavhengig av resultat, dvs agenten bærer all risiko. Vanlig å anta at agenten har risikoaversjon=> Optimalt å avlaste agenten for en del av risikoen gjennom avlønningssystemet Konklusjon: Optimalt avlønningssystem vil være et kompromiss mellom insitamentshensynet og hensynet til forsikring av agentens økonomiske utkomme.

Konklusjoner om insentivsystemer basert på Prinsipal-agent-teori Insitamentssystemet må være slik at agenten treffer beslutninger som er i samsvar med prinsipalens målsettinger (insitamentsforenlighet) Løsningen på ”Skjult informasjons-problemet” krever ”raffinerte” lønnssystemer slik at agenten avslører sin private informasjon gjennom de valg han gjør - selvseleksjon. (Eks. fastlønnssystem vil bli valgt av lavproduktive mens høyproduktive vil velge prestasjonslønn) Løsningen på ”Moralsk risiko-problemet” krever at det optimale avlønningssystem må være et kompromiss mellom insitamentshensynet og hensynet til forsikring av agentens økonomiske utkomme når agenten er risikoavers.

2.2 Arbeidsmarkedsøkonomi Optimal arbeidskontrakt for faglig ansatte Labor economics - Optimal labor contract (Cahuc & Zylberberg, 2004) Modellering av en optimal arbeidskontrakt knyttet til FoU for faglig ansatte i UH-sektoren

Optimal arbeidskontrakt for faglig ansatte Finnes en rekke databaser i dag der all type FoU-virksomhet er registrert. Har også Google der ”alt” vi har gjort kan spores. Vi hevder derfor at det er mulig for prinsipalen (UFD) å få verifisert all FoU-produksjon som faglig ansatte utfører. Det er derimot ikke mulig for prinsipalen å få verifisert hvilken innsats som ligger bak faglige ansattes FoU-produksjon – selv om tidsregistrering ble innført – noen er meget effektive – andre sliter med å få FoU-resultater selv om de bruker mange timer. Undersøkelser viser at aktive forskere arbeider 3-4000 timer pr. år. Timeregistreringssystemer for denne type ansatte vil antagelig være meget kontraproduktivt. Eks fra HiA viser at vår mest effektive forsker i et år fikk publisert FoU-arbeider som i omfang tilsvarte 3-4 doktorgrader. Vi hevder derfor at vi kan finne den optimale arbeidskontrakten innenfor et modellrammeverk med insentiver der det er mulig for prinsipalen å finne verifiserbare produksjonsresultater fra de faglige ansattes FoU-innsats, dvs. vi bruker en prinsipal-agent-modell med skjult handling.

Prinsipal-agent modell med skjult handling-Agentens atferd Agenten maksimerer sin forventa nytte mht innsats (e) EU=- e -a[w+be-C(e)-ab2σ2/2] Tilpasningsbetingelsen blir: (2) C’(e) = b eller e* = b/c Tolkning: Agentens optimale innsats avhenger av ”stykkprisen” (b) og hans grensekostnad knyttet til å yte ekstra innsats (c).

Modellforklaring-agenten Agenten har en eksponentiell nyttefunksjon på formen U[W-C(e)]= - e-a[W- C(e)] a=absolutt risikoaversjon (CARA - Constant Absolute Risiko Aversion-type) W=w + by – Agentens belønningsfunskjon, fastlønnsledd (w) og en ”stykkpris” (b) pr. enhet output (y) y=e+ε – Agentens output avhenger av innsats (e) og en stokastisk variable (ε ) C(e)= ce2/2 – Agentens kostnad knyttet til innsats i produksjonsprosessen (Kvadratisk kostnadsfunskjonstype) c=agentens grenskostnad (negativ grensenytte) knyttet til økt innsats (e)

Prinsipal-agent modell med skjult handling-Prinsipalens atferd Prinsipalen vil maksimere sin forventa profitt (3) E(y-W) = (1-b)e* - w mhp w og b under bibetingelsene (4) C’(e) = b og (5) EU ≥ Ū

Prinsipal-agent modell med skjult handling-Prinsipalens atferd Ved å sette ō = - ln(- Ū)/a kan vi ved å sette inn for EU fra (1) i (5) og deretter ta logaritmen av (5) skrive agentens deltagerbetingelse som (5’) w + be – C(e) – (ab2σ2)/2 ≥ ō Vi ser av (4) at agentens innsats (e) er uavhengig av fastlønnskomponenten (w). Prinsipalen ønsker at agenten skal delta i produksjonen, dvs vi finner et minste fastlønnsnivå (w) fra (5’) som må være oppfylt for at agenten skal yte innsats. Setter w fra (5’) inn i (3) og får at prinsipalen vil maksimere (3’) e* - C(e*) - (ab2σ2)/2 - ō mhp b under bibetingelsen (4) C’(e) = b

Prinsipal-agent modell med skjult handling-Prinsipalens atferd Vi finner at optimal ”stykkpris” (b*) og ”fastlønn” (w*) vil være: (6) b* = 1/(1+acσ2) (7) w* = ō – 1/[2c(1+ acσ2)]

Modellimplikasjoner-Hypotesegrunnlag (2) e* = b/c Agentens tilpasningsbetingelse Agentens optimale innsats avhenger av ”stykkprisen” (b) og hans grensekostnad knyttet til å yte ekstra innsats (c). b* = 1/(1+acσ2) Prinsipalens tilpasningsbetingelse Jo større risikoaversjon, jo større grensekostnad knyttet til innsats og jo større stokastiske sjokk som kan oppstå, jo mindre betydning vil ”stykkpris” ha som insentiv w* = ō – 1/[2c(1+ acσ2) Agentens ”deltagelsesbetingelse” Jo større risikoaversjon, jo større grensekostnad knyttet til innsats og jo større stokastiske sjokk som kan oppstå, jo større må ”fastlønnskomponenten” være for å tiltrekke seg agenter som vil jobbe i organisasjonen

Modellkritikk UH-sektoren har ikke profittmaksimering som målsetting. Modellen bør derfor omformuleres til en modell der prinsipalen ønsker å maksimere produsert mengde

2.3 Behavioral economics Bakgrunn Vi fikk sterk kritikk av fagfeller da vi presenterte en rendyrket ”economic man” modell for NFF i Reykjavik Sentrale bidrag fra psykologisk økonomi (behavioral economics) Critic of standard assumtions in economics (Rabin, 2002) Psychological foundations of incentives (Fehr & Falk, 2002)

Kritikk av standard forutsetninger i økonomi New assumptions about preferences Menneskenes er ikke egoister! Eksperimenter viser at kun 40-60% av arbeidere kan kategoriseres som egoistiske (Falk & Fehr, 2002) Eksperimenter viser at det som inngår i menneskenes nyttefunksjon er relative størrelser, ikke absolutte størrelser. (reference-based utility)

Kritikk av standard forutsetninger i økonomi New assumptions about how people form their beliefs Menneskene danner seg feilaktige oppfatninger om verden

Kritikk av standard forutsetninger i økonomi No stable well-defined, time-invariant, and hedonically correct preferences Menneskene misforstår og glemmer sin egen nytte. Det er også betydelig bevis for at det eksisterer ”framing” og ”context” effekter

Psykologenes innfallsvinkel til insentiver Psychological foundations of incentives (Fehr & Falk, 2002) Intrinsic motivation – Indre motivasjon (Frey, 2002; Gneezy & Rustichini, 2004) Reciprocity - Gjensidighet (Fehr & Falk, 2002) Social approval – Sosial anerkjennelse (Smith, 1759; Fehr & Falk, 2002)

Intrinsic motivation-Indre motivasjon Introdusert innen paradigmet ”kognitiv psykologi” omkring 1970. innebærer at aktiviteten har en motivasjon i seg selv uavhengig av belønning Er etter hvert utgitt en stor mengde litteratur om fenomenet (Bl.a. en artikkelsamling fra 2002: Frey & Osterloh (Editors): Successful Management by motivation) Empirisk forskning (Cameron & Pierce, 1994) og Eisenberg & Cameron, 1996) viser at resultatbasert belønning har en negativ effekt på indre motivasjon Gneezy & Rustichini, 2004) viser at innføring av små belønninger for en aktivitet fører til lavere resultater – forklares med at aktiviteten nå oppfattes som arbeid med kompensasjon (lavt lønnet arbeid)

Resciprocity-Gjensidighet innebærer at agenten responderer på en fiendtlig måte på handlinger som avslører en fiendtlig intensjon og vice versa. (Fehr et. al, 1997) Fenomenet kan forsterke enkelte økonomiske insentiver og svekke andre Fenomenet spiller en viktig rolle i sammenheng med tilbudet av kollektive goder Croson (2000) og Fishbacher et al (2001) viser at mange øker deres bidrag til kollektive goder dersom andre også øker deres bidrag (conditonal cooperation) Implikasjoner: En som tror at andre er unnaslentrere, vil selv tendere til å bli en unnaslentrer Implikasjoner: Prinsipalen ønsker ansatte som deler organisasjonens målsettinger Implikasjoner: Prinsipalen vil ønske å velge ”riktige” ansatte, dvs unnaslentrere er ikke ønsket i en gruppe da det kan ødelegge hele gruppen

Resciprocity-Gjensidighet Hvordan påvirker eksplisitte insentiver viljen til frivillig samarbeid ? Kontrakter som appellerer til arbeidernes tillit ved å være generøse samtidig som kontrakten uttrykker mistillit ved å fortelle dem at de blir straffet hvis de ikke responderer med høy innsats, henger ikke sammen. Eksperimenter i Fehr & Gächter (2000) viser at frivillig samarbeid er betydelig høyere når insentivene er formet som et bonus-system framfor en kontrakt med straffemekanismer ”Multiple task problemet” (dvs det vil være best å ikke bruke insentiver på noen av organisasjonens oppgaver når det ikke er mulig å belønne en viktig oppgave basert på resultater; Holmstrom & Milgrom, 1991). Denne løsningen er bare en mulig dersom det er et minimum av frivillig samarbeid iflg Fehr & Falk (2002).

Social approval-sosial anerkjennelse Sosial anerkjennelse (forakt) innebærer at vi er gjenstand for andres beundring (foraktelse) Denne sosiale belønningen (straffen) kan tolkes som en valuta som får oss til å utføre visse aktiviteter (og unngå andre) Mange bidrag støtter hypotesen om at sosial belønning/straff påvirker atferd. Lindbeck (1995 og 1997), Gächter & Fehr (1999), Rege & Telle (2001)

Social approval-sosial anerkjennelse Hva er effekten av å introdusere tradisjonelle økonomiske insentiver på ”sosialt anerkjente” oppgaver? Konklusjonen er at økonomiske insentiver kan slå tilbake og føre til permanente negative effekter.

3. Hypoteser-propositions Hypoteser basert på prinsipal-agent-teori Hypoteser basert på optimal kontrakt-teori Hypoteser basert på psykologisk økonomi

Hypoteser basert på prinsipal-agent-teori (basert på vårt Reykjavik-paper) Innføring av et insentivsystem for FoU-virksomhet vil øke agentenes forskningsproduksjon. Innføring av et insentivsystem for FoU-virksomhet vil føre til en høyere økning i forskningsproduksjon blant agenter med høy forskningskompetanse enn for agenter med lav forskningskompetanse

Hypoteser basert på prinsipal-agent-teori (basert på vårt Reykjavik-paper) 3. Innføring av et individualisert insentivsystem for FoU-virksomhet vil øke agentenes forskningsproduksjon mer enn et fakultetsbasert insentivsystem (gruppeinsentiver). 4. Innføring av et individualisert insentivsystem for FoU-virksomhet vil føre til høyere økning i forsknings-aktiviteter med lav risiko enn i forskningsaktiviteter med høy risiko 5. Innføring av et insentivsystem for FoU-virksomhet vil føre til en høyere grad av forskningssamarbeid mellom agentene, spesielt i prosjekter med høy risiko.

Hypotesegrunnlag-Optimal kontrakts-teori (2) e* = b/c Agentens tilpasningsbetingelse Agentens optimale innsats avhenger av ”stykkprisen” (b) og hans grensekostnad knyttet til å yte ekstra innsats (c). b* = 1/(1+acσ2) Prinsipalens tilpasningsbetingelse Jo større risikoaversjon, jo større grensekostnad knyttet til innsats og jo større stokastiske sjokk som kan oppstå, jo mindre betydning vil ”stykkpris” ha som insentiv w* = ō – 1/[2c(1+ acσ2) Agentens ”deltagelsesbetingelse” Jo større risikoaversjon, jo større grensekostnad knyttet til innsats og jo større stokastiske sjokk som kan oppstå, jo større må ”fastlønnskomponenten” være for å tiltrekke seg agenter som vil jobbe i organisasjonen Setter (6) inn i (2) og får optimalt output: (8) y* = e* + ε = 1/c(1+acσ2)

Hypoteser-Optimal kontrakts-teori (forts) Innføring av en resultatbasert lønnskomponent knyttet til den enkelte agents FoU-produksjon vil tiltrekke seg agenter (ansatte) som er mer produktive (fordi fastlønnskomponentens betydning reduseres – jfr. (6)) Innføring av en resultatbasert lønnskomponent knyttet til den enkelte agents FoU-produksjon, vil føre til økt FoU-produksjon (fordi innsatsen økes – jfr. (2) Innføring av en resultatbasert lønnskomponent knyttet til den enkelte agents FoU-produksjon vil føre til økt variasjon i agentenes FoU-produksjon (fordi både risikoaversjon, grensekostnad knyttet til innsats samt størrelsen på de stokastiske sjokkene vil variere mellom de ansatte – jfr. (6))

Hypoteser-Optimal kontrakts-teori (forts) 4. Innføring av en resultatbasert lønnskomponent knyttet til den enkelte agents FoU-produksjon vil føre til større økning i FoU-produksjonen hos a) eldre enn hos yngre ansatte b) personer med doktorgrad enn hos andre ansatte c) menn enn hos kvinner d) immigranter enn hos nordmenn

Hypoteser-Psykologisk økonomi Innføring av et insentivsystem for FoU-virksomhet vil føre til redusert indre motivasjon hos enkelte agenter (ansatte) Innføring av et insentivsystem for FoU-virksomhet vil føre til redusert frivillig samarbeid mellom de ansatte for å produsere kollektive goder. (Fagseminarer, forskningsrådssøknader etc) Innføring av et bonusorientert insentivsystem for FoU-virksomhet vil føre til mer frivillig samarbeid mellom agentene enn et “straffeorientert” insentivsystem

Hypoteser-Psykologisk økonomi (forts) 4. Innføring av et insentivsystem for FoU-virksomhet vil ha en negativ virkning på ansattes overholdelse av “sosiale” regler

4. Videre empirisk forskning I prinsippet er samtlige av de ovenfornevnte hypotesene testbare. Et hovedproblem er imidlertid at forskningsproduksjon omfatter aktiviteter av både kortvarig karakter og aktiviteter som strekker seg over flere år. For å kunne studere effekter av nye incentivsystemer, vil en måtte ha observasjoner over flere år (tidsseriestudie). Fordelaktig (fra vårt ståsted som empiriske forskere) dersom høgskolene/universitetene innfører incentivsystemer med ulike innretningsnivåer, slik at man kan få et større utvalg Utfordrer andre fagmiljøer til å delta i videre forskning på feltet

Noen empiriske analysemuligheter i UH-sektoren Departementets budsjettmodell gir klare signaler til høgskolene om hva som gir uttelling i budsjettsammenheng. Ulike høgskoler tilpasser seg den ”nye” budsjettmodellen med ulike incentivordninger knyttet til undervisning og forskning. Gir grunnlag for analyse av en rekke problemstillinger knyttet til incentiver for å påvirke ansattes atferd. Ulike grader av incentiver internt i en og samme høgskole gir grunnlag for analyse av en rekke problemstillinger knyttet til incentiver for å påvirke ansattes atferd.

INTERN BUDSJETTFORDELINGSMODELL FOR HØGSKOLEN I AGDER Høgskolen i Agder - økonomiseksjonen

Disposisjon II (Hvis tid) Historikk om styringssystemet ved HiA Innføring av ny budsjettmodell i år 2000 Beskrivelse av budsjettmodellen Implementeringen av den nye budsjettmodellen på fakultets- og instituttnivå

Interne budsjettfordelingsmodeller ved HiA (Kristiansand/Grimstad) HiA har etablert et budsjettildelingssystem som innebærer at: Alle 7 fakulteter får økte ressurser ved økt FoU-aktivitet Instituttene knyttet til Fakultet for økonomi og samfunnsfag får automatisk økte ressurser ved økt FoU-aktivitet Ansatte ved et av instituttene ved Fakultet for økonomi og samfunnsfag har i en periode fått automatisk økte ressurser på individnivå ved økt FoU-aktivitet

PRINSIPPER FOR ØKONOMISTYRINGEN RAMMEBUDSJETTERING supplert med: øremerkede midler (bundet ramme) realbudsjetterte særkostnadsmidler eksternt finansiert virksomhet (EFV) Høgskolen i Agder - økonomiseksjonen

BUDSJETTFORDELINGS-MODELLEN BESTÅR AV SEKS MODULER: Høgskolen i Agder - økonomiseksjonen

EMNEMODULEN (ramme fastsettes av styret) Faste kostnader (realbudsjetteres i hht satser/normering) (”Gj.snittslønn”) x (28 timer) x (ant. st.poeng) x (nivåfaktor) (nivåfaktoren er enten 1 eller 1,25) Variable kostnader (relativ fordeling) Andel av rest ramme ut fra (budsjettert studenttall) x (ant. st.poeng) x (nivå) x (kurstype) (kurstypefaktorene er enten 2, 3 eller 6) Høgskolen i Agder - økonomiseksjonen

FOU-MODULEN (ramme fastsettes av styret) 67 % av rammen fordeles etter Andel i emnemodulen (vekt 0,8) Andel av EFV- aktiviteten (vekt 0,1) Andel av 1. stillinger eller høyere (vekt 0,1) 33 % av rammen fordeles etter Andel av FOU-aktiviteten I tillegg til rammen realbudsj. strat. midler til Stipendiater Post-doc Høgskolen i Agder - økonomiseksjonen

Poengsystemet 400 poeng: 200 poeng: Doktoravhandling Internasjonalt publisert vitenskapelig monografi 200 poeng: Internasjonalt publisert artikkel i vitenskapelig tidsskrifter med refereeordning eller i redigert internasjonalt publisert antologi Nasjonalt publisert vitenskapelig monografi Høgskolen i Agder - økonomiseksjonen

… poengsystemet 100 poeng: 50 poeng: Nasjonalt publisert artikkel i vitenskapelig tidsskrift med refereeordning eller i redigert nasjonalt publisert antologi Publisert paper på internasjonal vitenskapelig konferanse med referee 50 poeng: Paper presentert på internasjonal vitenskapelig konferanse Patenter og teknologiske løsninger av høg kvalitet (Avdeling for kunstfag håndteres særskilt – relativ andel vitenskapelig ansatte) Høgskolen i Agder - økonomiseksjonen

RESULTATMODULEN (ramme fastsettes av styret) Andel av ramme ut fra (beståtte st.poeng per kurs) x (kurstype) x (nivå). (Dette er tilsvarende emnemodulens variabel del bare at budsjettert studenttall x ant. st.poeng er byttet ut med beståtte st.poeng) I tillegg gir utvekslingsstudenter inn/ut kr 5200 pr student (kr 1040 til internasjonalt kontor, resten til fakultet). Høgskolen i Agder - økonomiseksjonen

SATSINGSMODULEN (ramme fastsettes av styret) Modulen utgjør styrets direkte handlefrihet. Midler til nye studieplasser fordeles bl.a. i satsingsmodulen. Forslaget til fordeling av midlene i modulen er konkretisert på enkelttiltak. Høgskolen i Agder - økonomiseksjonen

ADMINISTRASJONSMODULEN Fakultetsadm. (samlet ramme fastsettes av styret) fordeling mellom fakultetene beregnes ut fra relativ andel tildelt i Emne-, Resultat- og FOU-modulen. (andel for studieledelse fordeles kun i hht relativ andel Emne- og Resultat-modulen). Fellesadministrative enheter realbudsjetteres Høgskolen i Agder - økonomiseksjonen

SÆRKOSTNADSMODULEN (realbudsjetteres) Kostnadsarter som ikke fanges opp av andre moduler. Kostnadsarter hvor det enkelte BAO ikke har mulighet til å påvirke de faktorer som avgjør utgiftsnivået. Investeringsmidler tildelt fakultetene og de øvrige BAO. Høgskolen i Agder - økonomiseksjonen

Incitamenter - hvordan får HiA og fakultetet mer penger Avlagte studiepoeng Utvekslingsstudenter  gir direkte kroneuttelling (RBF) Andel førstestillinger Eksternt finansiert virksomhet  inngår i omfordeling (RBO) Fakultetet: Eksamensoppm. stud. Avlagte studiepoeng Utvekslingsstudenter Forskningsproduksjon Andel førstestillinger Eksternt finansiert virksomhet Høgskolen i Agder - økonomiseksjonen

Budsjett 2004 En kjapp presentasjon Høgskolen i Agder - økonomiseksjonen

Generelle betraktninger HiA har generelt en god budsjettsituasjon Får mer penger både i RBF og RBO Stramme prioriteringer fra styret gjennom mange år skaper handlingsrom Realøkning på 2,7% for fakultetene 4,2% inkl LUL og praksis i LU 2,5 for hele HiA under ett Implementering av kvalitetsreformen Høgskolen i Agder - økonomiseksjonen

Budsjettrammer Bevilgningsfinansiert virksomhet (BFV): Post 50 fra UFD: 592,936 mill kr Semesteravgift 5,366 mill kr Eksternt finansiert virksomhet (EFV): Oppdragsvirksomhet 34,676 mill kr Bidragsvirksomhet 25,407 mill kr Omsetning 2004 ca 660 mill kr Høgskolen i Agder - økonomiseksjonen

Resultatkrav UFDs basiskrav: 4.578 60-studiepoengsenheter Avlagte 60-studiepoengsenheter i 2002: 5.012 Høgskolen i Agder - økonomiseksjonen

Satsingsmodulen Høgskolen i Agder - økonomiseksjonen

Satsingsmodulen - kval.ref. 2004: Høgskolen i Agder - økonomiseksjonen

Andre satsingstiltak 2004: Høgskolen i Agder - økonomiseksjonen