Muntlig eksamen i Historie og filosofi Del 2 – fagsamtalen

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Muntlig eksamen i historie
Advertisements

Hva bør vektlegges ved muntlig eksamen i Historie og filosofi?
Om muntlig eksamen i historie
Hvordan skrive en vitenskapelig artikkel?
Noen tema for samtaler om vennskap (Barnetrinnet)
Hva slags spørsmål skal man stille på hvilke nivåer?
VG3 – norsk: Pensum og lærebok
Retorikk og tekstanalyse
Hva sier den nye læreplanen i norsk (K06) om skriveopplæring?
To kjerneferdigheter Lytte Stille spørsmål
LÆREPLANEN Sosiologi og sosialantropologi – hovedprinsipper.
Trinn 2 Skrive mye i alle fag på fagets premisser og bruke skriving i kunnskapstilegnelsen.
Forskerspiren Åpne forsøk: nye læringsmål?
H. Aschehoug & Co. På eksamensdagen H. Aschehoug & Co.
Tolkning og analyse Sigrun Eckhoff rev jan 2009.
RLE uke 4 og 5 Livet og døden.
SEMESTEROPPGAVEN Design og detaljer Referanser Temavalg
ILS, Oslo  Kompetansemålene knyttet til skriftlig blir ofte de dominerende i undervisningen?  Grammatikkinnsikt knyttes mer til skriftlig.
Noen enkle studieteknikker ved innlæring av DRI-emner
ILS, Nesodden, 8.sep Er det slik? Kompetansemålene knyttet til skriftlig blir ofte de dominerende i undervisningen? Grammatikkinnsikt knyttes.
Matematikk muntlig på studieforberedende program
Muntlig eksamen i historie Del 2 – fagsamtalen
Muntlig eksamen Retningslinjer, rammer – og handlingsrom
Om å skrive om litterære tekster
Bokpresentasjon Oslo.
Fra fremmedspråkdidaktikerne ved ILS, UiO 1ILS-UiO-2010.
Forslag til Muntlig eksamen LK06 i faget ”Fremmedspråk”
Bruk av muntlig i fremmedspråk klasserommet
Strategier og kompetanse
Trinn 2 Skrive mye i alle fag på fagets premisser og bruke skriving i kunnskapstilegnelsen.
Opplæringspakken for barnerepresentantene Møte med administrasjon, politikere og media Hvordan få fram det jeg vil si.
Resonnerende tekst.
Etikk i pedagogisk arbeid
Spørsmål og aktiviteter på ulike nivåer
Språk og leseplan 6.trinn Innlandet skole
Språk og leseplan 7.trinn Innlandet skole
Kommunikasjon JOHARI Tilbakemeldinger Aktiv lytting og åpne spørsmål
Krise: fare & mulighet.
Fra fremmedspråkdidaktikerne ved ILS, UiO 1ILS-UiO
Arbeidsplan for 7. Trinn Hva vi ønsker å gjøre for elevene:
Lesing og lesestrategier
Velkommen som student Anne-Beathe Mortensen-Buan
Prosessorientert skrivepedagogikk Astrid Granly
Sjangerlære Husk A-bok, 8. klasse og B-bok 10. klasse.
Prinsipper for arbeid i lærergruppene Levanger 20. – 21. april 2006 Torunn Tinnesand lp-modellen læringsmiljø og pedagogisk analyse.
BLOOMS Bygdøy 24.sept-08. Begreper i vurdering 1.Kompetanse det man gjør og får til i møte med utfordringer 2. Kompetansemål angir hva elevene skal kunne.
LNU: Teksttyper versus sjangere Bente Heian Utdanningsdirektoratet.
Å drøfte Å drøfte er å diskutere – med seg selv. Diskusjonen skal foregå med argumenter. Gå alltid fra det generelle til det spesielle. Et argument er.
Udir Lokalt gitt muntlig eksamen Sist endret: Endret 20. mars 2014 Vi har presisert en formulering to steder i rundskrivet. Tidligere sto det at.
| Muntlig kommunikasjon. Kompetansemål lytte til og vise åpenhet for andres argumentasjon og bruke relevante og saklige argumenter i diskusjoner bruke.
Drama som læring Noen tips til aktiviteter. Samvittighetens røster En elev personaliserer personen som har et dilemma, et problem eller etisk utfordring.
Hvordan knytte refleksjon til faglitteratur?
Hvordan knytte refleksjon til faglitteratur?
Kreativitet.
Kapittel 14: Tale og lytte
Revidert læreplan i engelsk
Oppgaver som fremmer kommunikasjon B – Samarbeid
Miljø for kommunikasjon i klasserommet B – Samarbeid
Vurderingskriterier enkel versjon
Forslag til Muntlig eksamen LK06 i faget ”Fremmedspråk”
Forslag til Muntlig eksamen LK06 i faget ”Fremmedspråk”
Forslag til Muntlig eksamen LK06 i faget ”Fremmedspråk”
Forslag til Muntlig eksamen LK06 i faget ”Fremmedspråk”
Forslag til Muntlig eksamen LK06 i faget ”Fremmedspråk”
Bruk av muntlig i fremmedspråk- klasserommet
Miljø for kommunikasjon i klasserommet B – Samarbeid
Forslag til Muntlig eksamen LK06 i faget ”Fremmedspråk”
Gjøre greie for hovedsyn og argumentasjon
Kapittel 5 Argumentasjon
Bruk av muntlig i fremmedspråk klasserommet
Utskrift av presentasjonen:

Muntlig eksamen i Historie og filosofi Del 2 – fagsamtalen Samtalen som muntlig sjanger og eksamenssjanger: Elevens kompetanse slik den kommer fram gjennom samtalen Anne Kristin Dahl, UiO

Ett utgangspunkt Språk er tenkningens teknologi Kunnskapen blir til mens vi skriver eller snakker den fram Mao – mening skapes gjennom formuleringer I eksamenssamtalen skal mening skapes og formidles

Muntlig som grunnleggende ferdighet Ulike sjangere Kunnskap og ferdighet er noe en tilegner seg - kompetanse er noe en viser at en har Skal en vise kompetanse, gjør en det ved handlinger Til eksamen viser eleven det gjennom ulike former for språk: skriftlig, muntlig, sammensatte handlinger

Å kunne uttrykke seg muntlig i historie og filosofi (grf) Innebærer å Presentere formulere egne synspunkter presist og nyansert. Det betyr å forme fortellinger, delta i den filosofiske samtalen og diskutere framstillinger av faglige emner. Sentralt i den filosofiske samtalen er å argumentere logisk og relevant, gjøre rede for begreper og begrepsnyanser og begrunne egne synspunkter i møtet med andres oppfatninger og perspektiver HVILKE MUNTLIGE SJANGRER DREIER DETTE SEG OM?

Muntlige hovedsjangere: 4 - og mange undersjangere Opplesing Fortelling Monolog Dialog

Dialog, samtale - eksamenssamtalen Tale sammen Tale og lytte og tale I opplæringa: Den gode historielæreren er bevisst språkets betydning for læring og planlegger alltid både snakke- og lytterroller til undervisningsøkter Hva slags samtale? Eller samtaler? Sokratisk – fagsamtale? Til eksamen skal eleven vise samtale-, lytte- og situasjonskompetanse Spesielle utfordringer ved gruppeeksamen

Elevens forberedelser Vi vet at eleven legger (for) mye arbeid i presentasjonen eleven gruer seg til den, bruker mye energi eleven ikke forbereder seg til samtalen faglærer og sensor ser på samtalen som den viktigste delen av eksamen foredraget skal vise dybde – fagsamtalen skal vise dybde i noe – og bredde samtalen måler helt andre sider av kompetansen at elevene ikke forbereder seg til samtalen med både medelev (-er) – og faglærer og sensor

Faglæreres og sensors forberedelser til samtalen Samtaler om mål og velger vurderingskriterier Avtaler roller Finne gode utgangspunkt for gode spørsmål i elevens tema/problemstilling Hvem fører samtalen? Samtalene? Jf sjanger/undersjanger Hvem noterer – hva? Stille oppklaringsspørsmål – hvem, når?

Stille gode spørsmål Fritt etter Dag Fjeldstad, ILS, UiO Oppklaringsspørsmål Spørsmål om antakelser Kan du komme med et eksempel? Kan du gå litt nærmere inn på …. Kan du si det på en annen måte? Kan du utdype…? Forstår jeg deg riktig hvis …. Hva mener du med …? Er dette alltid tilfelle? Hvorfor tror noen at det er slik? Hva bygger du denne tanken på? Resonnementet ditt ser ut til å avhenge av at Kan du tenke at noe annet kunne ha skjedd? Hva forutsetter dette? Spørsmål om grunner og slutninger Spørsmål om grunner og perspektiver Hvorfor tror du det er sant? Hva støtter du dette synet på? Hva fikk deg til å se denne løsningen? Er det grunn til å tro at det kan være annerledes? Hvordan kan vi finne ut om det er sant, stemmer Hvis det var slik, hvordan venter du at det … Hvilken virkning har det, hvilke konsekvenser ser du? Fins det alternativ? Hva legger du i det? Når du sier …, betyr det da at…

A Samtalens hva (Innhold) Samtalen/fagsamtalen – etter presentasjonen Forslag til vurderingskriterier (se skjema/kopi) A Samtalens hva (Innhold) 1 Du viser evne til å utdype elementer ved presentasjonen din  2 Du gjør rede for andre sider ved saksfeltet/temaet/problemstillinga og vurderer relevansen.  3 Du viser evne til å sette presentasjonen ditt inn i et bredere faglig perspektiv  4 Du benytter deg av faguttrykk og bruker dem på en hensiktsmessig og korrekt måte  5 Du trekker inn relevante teksteksempler. 6 Du viser fagkunnskaper (bredt kunnskapsbegrep) 7 Du viser refleksjon og evne til sjølstendighet  8 Du trekker inn kilder/belegg for å underbygge det du sier og begrunner valgene dine  Anne Kristin Dahl. UiO

B Samtalens hvordan (Form, samtalekompetanse) Samtalen/fagsamtalen etter presentasjonen Forslag til vurderingskriterier (forts.) B Samtalens hvordan (Form, samtalekompetanse) 1 Du viser engasjement og deltar aktivt i samtalen. (Gruppeeksamen stiller andre og utvida krav)   2 Du strukturerer innleggene dine, poengterer det vesentlige og fullfører egne resonnement 3 Du samtaler uavhengig av ev. notater brukt under presentasjonen 4 Du forklarer synspunktene og begrunner påstandene dine 5 Språkføringen din er presis, relevant, variert, sammenhengende og saklig   C Hva har du lært av dette arbeidet? D Samla vurdering Anne Kristin Dahl, UiO