Forpliktende samarbeid mellom Frosta, Levanger og Verdal Presentasjon av mål, visjoner og prosess

2 Hvor skal vi? Her ligger Innherred samkommune med Stjørdal og Meråker i sør, Inderøy og Steinkjer i nord, svenskegrensa i øst og Trondheimsfjorden i vest Her bor frostinger, levangsbygg og verdalinger med Levanger og Verdal som de 2 hovedtettsteder. Samlet ”omsetning” 1,14 milliard.

3 Starten på prosessen  Arbeidsseminar med ledergruppene i juni 2001  Ga en forstudie om muligheter og som ble  Vedtatt av alle kommunestyrene høsten 2001, og  igangsatte 5 delprosjekt: Felles formannskapsmøter Felles IKT-strategi Samarbeid om barnevern Samarbeid om rusforebygging Regionalt utviklingsprogram

4 Et tettere samarbeid Hvorfor? Styrke regionens utviklingsmuligheter Realisere stordriftsfordeler og synergier i tjenesteproduksjonen Styrke evnen til rekruttere, beholde og utvikle egne medarbeidere og kompetanse Mer effektiv drift og derved realisere de økonomiske omstillingsbehovene.

5 De første visjoner og ambisjoner Mål: Bedre tjenester innenfor eksisterende økonomiske rammer Beredskap til å møte nye utfordringer FLV drivkraften i utvikling av samarbeid i Innherredsregionen FLV tyngdepunkt for regional utvikling (kulturbasert forr.utv.) Skape positivt bilde/image av regionen NB. Videreutviklet av felles formannskap mars 2002 Visjon : Felles Livskvalitet og Vekst

6 Hvordan få det til? Visjon: Felles Livskvalitet og Vekst  Dyrke hverandres fortrinn  Unne hverandre å lykkes  Samarbeide for fullverdige tjenester og tilbud  Samarbeide for å være attraktive for bosetting og etablering Frosta med veksthuskompetanse Levanger med høyskolemiljø

7 Frosta’s konkurransefortrinn  Omstillingsdyktig landbruk – ledende på industribasert veksthusdrift  Bo- og oppvekstforhold  Organisasjonen er omstillingsdyktig

8 Verdals konkurransefortrinn  Industrimiljø og industri-kompetanse  Takler store omstillinger/svingninger i sysselsetting  Stabile kommunegrenser og befolkningsutvikling  Stiklestad  Natur/kultur

9  Allsidige kompetansemiljøer  Stabil attraktiv småby med omland - Slow City  Offentlige arbeidsplasser – høyt utdanningsnivå  Jevn vekst  Sentral beliggenhet Levangers konkurransefortrinn

10 Samarbeid for fullverdige tjenester og tilbud Frosta Levanger Verdal SAM- KOMMUNE eller Frosta Levanger Verdal INNHERRED SAMKOMMUNE Tiden vil vise!

11 eller Frosta Levanger Verdal INNHERRED SAMKOMMUNE

12 De 6 vedtatte samarbeidsområdene Støttefunksjon/ Egenadmini- strasjon IKT Fellesatsing barnevern Rus-prosjekt Felles regionalt Utviklings- program Felles Formann- skap Som resultat av de 5 andre Samfunnsutvikling Overordnet styring og ledelse Tjenesteproduksjon Kompetanse/ bemanning Økonomi Felles Adminis- trativ ledergruppe Komptanse- utvikling rus, barnevern,

13 Forutsetninger for samarbeidet Demokratisk og effektivt styringssystem Unngå unødig administrasjon og byråkrati Trenger handlingsrom - beslutningsmyndighet og virkemidler Skal ha mer og bedre tjenester igjen for pengene Mottaksapparat for nye utfordringer Ta et regionalt ansvar Tørre å prøve - risikere noe Retur hvis en vil - Mulighet for å snu

14 Alternative samhandlingsformer Tradisjonelt interkommunalt samarbeid med mange Interkommunale selskap (IKS-er) Utstrakt kjøp og salg av tjenester Kommunesammenslåing SAMKOMMUNE dukka opp som alternativ løsning høsten 2002

15 Hva kjennetegner en samkommune ? 1.Geografisk nedslagsfelt med minst 2 kommuner 2.Eget, indirekte valgt politisk styringsorgan 3.Den har ansvar og beslutningsmyndighet 4.Den har selvstendig økonomi. 5.Den er en egen juridisk enhet med deltakeransvar. 6.Den har normalt en egen administrasjon. Kan fravikes

16 Forsøk med samkommune og ny oppgavefordeling Vi søker Kommunal og regionaldepartementet om 2 prinsipielle ting: 1.interkommunalt demokratisk styringssystem (forsøk fra kommuneloven) og 2.om ny oppgavefordeling (forsøk fra særlover) Dvs.  at kommunene kan legge oppgaver til samkommunen og fordele de mellom seg, og  at samkommunen kan få nye oppgaver fra andre Rammen for å få dette til:

17 Om ”Søknaden” 1. Innherred samkommunes organisering, styring og drift Det søkesom fritak fra kommunelovens § 27, 4. ledd, slik atkommunelovens øvrige bestemmelser legges til grunn for Innherred samkommunes organisering, styring og drift iforsøksperioden, likevel med de avvik som er nevnt nedenfor pkt. 2– Valg av medlemmer til samkommune-styret Det søkesom fritak fra kommunelovens § 7.1 og 2c, slik at 23 medlemmer i Innherred samkommune-styre velges blant de 3 samarbeidende kommuners valgte kommunestyremedlemmer. 3. Valg av formannskap Detsøkesom fritak fra kommunelovens § 8.1 om valg av formannskap i Innherred samkommune. 4. Valg av ordfører Det søkesom fritak fra kommunelovens § 9.1 om valg av ordfører, slik at ordfører for Innherred samkommune velges blantordførerne ide 3 samarbeidende kommuner 5. Ansettelse av administrasjonsjef Det søkesom fritak fra kommunelovens § 22 om ansettelse av administrasjonsjef, slik at Innherred samkommune har den administrasjonsjef som kommer fra samme samarbeidende kommune som samkommunens ordfører.

18 Om ”Søknaden” Innherred samkommune søker om fritak fra kommunelovens bestemmelser om: interkommunalt samarbeide (§ 27.4). valg av medlemmer til kommunestyret (§ 7.1 og 2c) valg av formannskap (§ 8.1) valg av ordfører (§ 9.1) ansettelse av administrasjonssjef (§ 22) Svar er forventet i løpet av april – mai 2003.

19 Organisasjonskart fram til Styringsgruppe (SG) FROSTALEVANGERVERDAL Styringsgruppen består av: 3politikerrepresentanter (ordfører, varaordfører og 1) fra hver kommune.Til sammen 9 deltakere. Fylkesordfører møter som observatør. Rådmann (PA) Delprosjekter Prosjektleder (PL) Referansegruppe Ressurs- gruppe Ressursgruppen (ReG) har som faste deltaktere 2 ledere og 1 tillitsvalgt fra hver av kommunene, samt fylkesmannen. RUS BARNEVERN PLAN, LANDBRUK, MILJØ LEGEVAKT REG. PLANL. NÆRING IKT

20 Administrasjonen Det har vært arbeidet med 3 modeller: 1. Funksjons/oppgavefordeling mellom rådmennene 2. Rullering / åremålsfunksjon mellom kommunene 3. Egen administrasjon Saksbehandling mot felles saksbehandlingssystem Jobben gjøres i dag i tre kommuner, skal effektiviseres til 1 ”kommune”. Innherred samkommune. Modell med åremålsfunksjon mellom kommunene

21 Organisasjonskart fra Styringsorganet – samkommune-styret – skal bestå av 23 representanter, 5 fra Frosta, 9 fra Levanger og 9 fra Verdal. Samkommune-styret ledes av en av ordførerene etter en nærmere fastsatt turnus. Den administrative ledelse, rådmannsfunksjonen, for samkommunen ivaretas av de 3 rådmenn i fellesskap, men at administrasjonssjefen tilhører den kommune som har ordførervervet i samkommunen. Samkommune-forsøket har stor statlig og nasjonal interesse

22 Forsøk med samkommune Vi mener at: Samkommunen kan være et godt svar på flere av utfordringene som innbyggerne, regjeringen og våre kommuner er opptatt av. Samkommunen gir bedre forutsetninger for å oppnå kvalitet og effektivitet i tradisjonell administrasjon og tjenesteyting Samkommunen kan gi politikerne makt og beslutningsmyndighet over regionale oppgaver som kan skape grunnlag for bedre styring, raskere handling og bedre framdrift i regionale saker. Samkommunen gir både politikerne og administrasjonen en felles arena som kan legge grunnlag for utvikling av nye interessante roller og nye arbeidsformer. Samkommunen representerer et interessant mottaksapparat for statlige og fylkeskommunale oppgaver og øker sannsynligheten for å desentralisere oppgaver til regionen. Samkommunen kan bidra til å vitalisere og skape trykk i en regional utviklingsstrategi på nærregionnivå som er basert på kommunenes egenart og fortrinn.

23 Del-prosjekt Plan, landbruk og miljø Oppgaver som kan vurderes tillagt:  Arealforvaltning  Skog- og landbrukssaker  Miljøsaker  Plan- og byggesaksbehandling  Tettstedsplanlegging  Oppmåling  Geo-data - GIS

24 Del-prosjekt Plan, landbruk og miljø Mandat 1. Lag en prosjektplan som viser hvordan prosjektet vil arbeide for å løse oppgaven sin. 2.Gi en status over dagens situasjon innen fagfeltet i kommunene. Organisering, Bemanning, oppgaver, budsjett, utfordringer, kompetanse 3.Gjør en analyse (eks SWOT) på kompetanse for å finne områder der kompetansen i kommunene utfyller hverandre og områder der kompetansen må styrkes. 4.Utred ulike former for lokalisering og foreslå en løsning. 5.Utred samarbeid med og grensesnitt mot servicekontor i kommunene og foreslå løsninger. 6.Foreslå saksgang for typiske saker og vis hvordan brukerhensyn blir best mulig ivaretatt. 7.Gi innspill til hovedlinjene i et delegasjonsreglement. 8.Foreslå og prioriter utviklingsområder. 9.Prosjektets analyse, vurderinger og konklusjoner skal dokumenteres i en oversiktlig rapport.

25 Del-prosjekt Barnevern Fra forsøksoppstart vil følgende oppgaver og forhold utprøves:  Felles kompetanseutvikling 20/30 ansatte  Et team for nettverksarbeid med utredningssaker, 3 stillinger I tillegg kan det etableres:  Felles PP-tjeneste  Felles helsetjeneste for barn og unge inkludert helsesøstertjeneste  Felles kommuneadvokattjeneste med kompetanse innen barnevern  Felles fagkyndig  Felles barnevernvakt

26 Del-prosjekt Rus Forsøket omfatter tiltak konkretisert til bl.a. 1. Felles og konkret strategi for forebygging mot rus (skolen) 2. En felles Rehabiliteringstjeneste for rusmiddelmisbrukere: 3. Bruk av tiltakskjeder/individuelle plan i ettervernet

27 Del-prosjekt IKT (inngår i hovedprosjektet)

28 Prosjektansvarlig John R. Sæther Prosjektleder Øystein Lunnan IKT-gruppe Ove Haugerud Torbjørn Olsen Svein Børresen Tillitsvalgt Øk/Ad-gruppe Trond Selseth Meier Hallan Bjørn Kringen Tillitsvalgt Sak/Akriv-gruppe Medl. Levanger Medl. Verdal Medl. Frosta Tillitsvalgt Prosjektansvarlig John R. Sæther Prosjektleder Øystein Lunnan IKT-gruppe Ove Haugerud Torbjørn Olsen Svein Børresen Tillitsvalgt Øk/Ad-gruppe Trond Selseth Meier Hallan Bjørn Kringen Tillitsvalgt Sak/Arkiv-gruppe Medl. Levanger Medl. Verdal Medl. Frosta Tillitsvalgt Del-prosjekt IKT (inngår i hovedprosjektet) Mandat 1.Forprosjektet skal utarbeide forslag til gjennomføring av felles IKT-strategi 2.Forslagene skal være så konkrete at de ikke trenger mer utredning før gjennomføring. (med 9 fokuspunkter) Organisering Spesielle krav til organisering Liten prosjektgruppe med leder og en nøkkelrepresentant fra hver kommune. Tillitsvalgte. Undergrupper settes ned for Infrastruktur og organisasjon Administrative systemer Sak/arkiv-systemer

29  Identifisere mulige felles satsninger/prosjekter innenfor næringsområdet, inklusive landbruksområdet. Eventuelt foreslå mandat, representasjon og ansvar for satsningene/prosjektene.  Vurdere alternative fremtidige former for organisering av næringssatsningen i FLV-området. Eventuelt foreslå mandat, representasjon og ansvar gjennomføring av eventuelle endringer.  Felles regionalt næringsfond Samfunnsutvikling, regional planlegging og utvikling

30 Samlet konklusjoner: Pkt. 1 Kortsiktig oppfølgning Det enkelte næringsselskap behandler sak om samarbeide på næringsområdene. Frist Pkt. 2 Samordning av næringsplanleggingen Næringsplanleggingen legges til samkommunen og at det fattes beslutning om en slik overføring innen Målsettingen må være samordnede næringsplaner innen utgangen av 2004 Pkt. 3 Organisatoriske tiltak Innen 1. januar 2004 skal det foreligge et konkret forslag til en modell for et felles næringsselskap i aksjeselskapsform. Pkt. 4 Landbruk, pkt. 5 Gass, pkt. 6 Attraktive bokommuner. Pkt. 7 Eksisterende industri, pkt. 8 Kompetansemiljøene Det etableres minst 2 prosjekter i regi av næringsselskapene som er operativ fra det tidspunkt et felles næringsselskap er etablert. Det pekse i så måte spesielt på prosjekter av regional karakter innenfor forstudiens pkt. 4, 5, 6, 7 og 8. Pkt. 5 Gass De samarbeidende kommuner må fortløpende understøtte og påvirke de politiske, industrielle og finansielle interesser som er på gang. Frostating er en aktuel arena. Pkt. 6 Attraktive bokommuner Felles markedsføring av ISK etableres som eget del-prosjekt under hovedprosjektet. Samfunnsutvikling, regional planlegging og utvikling

31 Forstudie ”Regional Næringsutvikling FLV” 1 Samarbeidet på næringsområdet må konkret settes på dagsorden. Frist:Senest Næringsplanleggingen legges til samkommunen. Frist: Beslutning innen Samordning innen utgangen av 2004 Næringsselskapene skal etablere minst et fellesinvolvert prosjekt. Frist: Innen inngått ”samarbeidsavtaler” for en mer aktiv samhandling. Frist Fremlegge et konkret forslag til en modell for et felles næringsselskap i aksjeselskapsform. Frist: Innen

32 For landbruk og utmark etableres et organisert overordnet felles produktutviklingsprosjekt knyttet til landbruk og utmark. Frist: Endelig prosjektopplegg, mandat og ansvar, godkjennes innen Det formulert en felles gass-strategi for å understøtte og påvirke de politiske, industrielle og finansielle interesser. Frist innen Det utarbeides samlet plan for et markedsrettet botilbud. Frist: Innen medio (dette knyttet til bolyst og atraktive bokommuner) Markedsføring samordnes overfor personer og bedrifter. Frist: Prosjekt definert innen Sluttprodukt ferdigstilt innen utgangen av året. Vurdere utarbeidet en samlet kulturstrategisk plan for regionen. Forstudie ”Regional Næringsutvikling FLV” 2

33 Forstudie ”Regional Næringsutvikling FLV” 3 Det gjennomføres et prosjekt rettet mot de største bedriftene med sikte på å identifisere muligheter for knoppskytingsetableringer/ næringsklynger. Frist: Prosjektformulering innen Suttdato innen Det gjennomføres en undersøkelse av potensialer i eksisterende næringsliv med fokus på sterke bransjer. Frist: Prosjektformulering innen Resultatene innen Kompetansemiljøene Det tilrås avviklet en nettverkskonferanse med representanter fra næringslivet og næringsselskapene for konkret ideutvikling og identifisering av nye nærings-arenaer/initiativ.

34 Forstudie ”Regional Næringsutvikling FLV” 1 ANBEFALINGER Kortsiktig oppfølgning. Samarbeidet på næringsområdet må konkret settes på dagsorden i kommunale organer, også i næringsselskapene. Nødvendige beslutninger må være fattet i kompetente organer senest Samordning av næringsplanleggingen. Det foreslås at næringsplanleggingen legges til samkommunen. Slik beslutning må fattes innen utgangen av 1. halvår 2003, og samordning av næringsplanene innen utgangen av 2004 Organisatoriske tiltak. Trinnvis anbefales følgende oppfølgningsmodell/målsetting: a) De tre næringsselskapene skal innen 1. mai ha etablert minst et fellesinvolvert prosjekt b) Innen 1. oktober skal selskapene ha inngått ”samarbeidsavtaler” som trekker opp retningslinjene for en mer aktiv samhandling generelt og på konkrete satsningsområder. c) Innen 1. januar 2004 skal det foreligge et konkret forslag til en modell for et felles næringsselskap i aksjeselskapsform.

35 Forstudie ”Regional Næringsutvikling FLV” 2 Landbruk. Det tilrås etablert et organisert overordnet felles produktutviklingsprosjekt knyttet til landbruk og utmark. Det forutsettes at et endelig prosjektopplegg, mandat og ansvar, kan godkjennes innen Gass Det tilrås at FLV-organene så snart som mulig formulerer en felles strategi for å understøtte og påvirke de politiske, industrielle og finansielle interesser som er på gang.. Det bør være en målsetting å ha formulert en felles strategi innen Attraktive bokommuner. Det tilrås at FLV-samarbeidet tar opp arbeidet med en samlet plan for et markedsrettet botilbud i Innherred og som kan tiltrekke interessenter fra sentrumsområdene. Plan fopreligge innen medio Det tilrås at FLV-kommunene samordner sin markedsføring overfor personer og bedrifter. Et prosjektoppdrag bør være definert innen og et sluttprodukt ferdigstilt innen utgangen av året. Videre tilrås at FLV-kommunene vurderer utarbeidelse av en samlet kulturstrategisk plan for regionen.

36 Forstudie ”Regional Næringsutvikling FLV” 3 Eksisterende industri. Det gjennomføres et prosjekt rettet mot de største bedriftene, Aker Kværner, Norske Skog, Helseforetaket og Hint med sikte på å identifisere muligheter for knoppskytingsetableringer/ næringsklynger.(underleveranser). Prosjektformulering bør foreligge innen 1. April. Prosjektet bør ha sluttdato innen Det gjennomføres en undersøkelse av potensialer i eksisterende næringsliv med fokus på sterke bransjer. Endelig prosjektformulering bør foreligge innen og resultatene innen utgangen av året. Kompetansemiljøene Det tilrås avviklet en nettverkskonferanse med næringslivets representanter (rekruttert via næringsforum), FLV, høyskoler, sykehus og representanter for næringsselskapene. Formål: via en konkret ideutviklingssamling å identifisere nye arenaer for kontakt som kan legge grunnlaget for mulige nye næringsinitiativer.

37 Konklusjoner fra Forstudie ”Regional Næringsutvikling FLV” Pkt. 1 Kortsiktig oppfølgning Det enkelte næringsselskap behandler sak om samarbeide på næringsområdene. Frist Pkt. 2 Samordning av næringsplanleggingen Overordnet næringsplanleggingen legges til samkommunen og at det fattes beslutning om en slik overføring innen Målsettingen må være samordnede næringsplaner innen utgangen av 2004 Pkt. 3 Organisatoriske tiltak Innen 1. januar 2004 skal det foreligge et konkret forslag til en modell for et felles næringsselskap i aksjeselskapsform. Pkt. 4 Landbruk, pkt. 5 Gass, pkt. 6 Attraktive bokommuner. Pkt. 7 Eksisterende industri, pkt. 8 Kompetansemiljøene Det etableres minst 2 prosjekter i regi av næringsselskapene som er operativ fra det tidspunkt et felles næringsselskap er etablert. Det pekes i så måte spesielt på prosjekter av regional karakter innenfor forstudiens pkt. 4, 5, 6, 7 og 8. Pkt. 5 Gass De samarbeidende kommuner må fortløpende understøtte og påvirke de politiske, industrielle og finansielle interesser som er på gang. Frostating er en aktuel arena. Pkt. 6 Attraktive bokommuner Felles markedsføring av ISK etableres som eget del-prosjekt under hovedprosjektet.

38 Nye del-prosjekter Etablering av nye gruppe/del-prosjekt for å utarbeide forslag felles arkiv/saksbehandlersystem Etablering av nye gruppe i del-prosjekt IKT for vurdering av felles kalender-, møteinnkalling-, tidsregistreringsssystemer Etablering av nye gruppe/del-prosjekt for å utarbeide forslag til reglement mv. i samkommunen Etablering av nye gruppe/del-prosjekt for å utarbeide forslag til personalmessige reglement og rutiner i samkommunen

39 Hva betyr dette for ”Samkommune-beboerne” Bedre og mer effektive tjenester og oppgaveløsning Samarbeidet skal gi gevinster i form av mindre samlet administrasjon og bedre kostnadseffektivitet og/eller faglige og kompetansemessige gevinster som gjør at innbyggerne får tjenester med bedre kvalitet. Utvikling av sterkere lokalsamfunn og regional utvikling Samarbeidet skal bidra til mobilisering av regionens samlede utviklingsressurser med sikte på å styrke grunnlaget for næringsvekst og positiv befolkningsutvikling. Utvikling av nye politikerroller og styrking av lokaldemokratiet Sterkere politisk engasjement på den regionale arenaen for å styre og ta hånd om viktige fellestiltak og de regionale utviklingsspørsmålene

40 Hva så med oss arbeidstakere i forsøksperioden???? ISK skal i utgangspunktet ikke ha egne ansatte Administrasjon og tjenesteproduksjon ”legges ut” som egne ansvarsområder Arbeidstakerinnsatsen vil kunne være en bestiller/utførertjeneste En samordning av ”overlappende” oppgaver kan påvirke stillingsmengde En samordning vil kunne gi bredere og sterkere fagmiljø

41 Sentral oppmerksomhet Kommunalministeren er positiv til forsøk med samkommune, Frosta, Levanger og Verdal kommuner vil opprette Innherred samkommune. Samkommunen vil være et felles indirekte valgt samarbeidsorgan for de tre kommunene. Kommunene legger opp til å delegere vedtaksmyndighet til samkommunen på flere kommunale områder. Dette vil innebære at det kan fattes vedtak på tvers av kommunegrensene innen de aktuelle områdene. Sosialministerens tale på Fagrådets fagpolitiske seminar, Rusreform II legger ingen begrensninger på, men oppfordrer til, samarbeid mellom kommunene både om drift av institusjoner og om hele tiltakskjeden. I den sammenheng har jeg lyst til å nevne Interkommunalt samarbeid – FLV Frosta, Levanger og Verdal. De har, som navnet indikerer, gått sammen om arbeidet for rusmiddelmisbrukere i de tre kommunene – ett eksempel til etterfølgelse.

42 Samarbeidets kompleksitet Kommunenene skal bestå som selvstendige enheter med den kommunale produksjon som de velger å utføre på kommunalt nivå. Rundt dette kan en se for seg utvikling av samarbeid innen de 6 programområdene. Modellen viser muligheter for ulike samarbeidsformer mellom to eller flere kommuner, og ulik grad av intensitet i samarbeidet, og videre ulike styrings-og organiseringsmåter for samarbeid. Modellen illustrerer at dette er et omfattende program. Det er snakk om mange ulike organiserings/styringsmodeller i samarbeidet. Alle deler av den kommunale virksomheten i de tre kommunene kan bli berørt. Samarbeidet kan organiseres på ulike geografiske nivåer.

43 KRDs svar på ”søknaden” Kommunal oppgavedifferensiering for ressurskrevende i tillegg til samkommuneovergang Departementet synes forsøket er interessant og vil bidra i prosjekter som er nyskapende i nasjonal sammenheng og har overføringsverdi Det må vedtas en vedtekt (forskrift) som beskriver de aktuelle avvik Økonomiske anslag (stordriftsfordeler, effektiviseringsgevinster mv.) bør framgå Det forutsettes at kommunene selv går inn med del-finansiering

44 Søknad om del-finansiering Hovedprosjektet Innherred samkommune, inklusiv forberedelser, tilrettelegging og infrastruktur, er kostnadsberegnet til 18,7 mill for perioden 2003 – For 2003 er samlet kostnader kr. 6,2 mill. For hovedprosjekt og del-prosjektene vil samlet effektiviseringsgevinst i forsøksperioden, kunne anslås til om lag 15 mill. kroner. Forventet innsparingsgevinster innenfor hovedprosjektområdet vil kunne anslås til kr. 7,0 – 8,0 mill. i forsøksperioden. En viktig sideeffekt på alle tillagte områder vil være styrking av den tjenesteytende fag- og spesialkompetanse. Søker om kr. 3,0 mill. fra Kommunal- og regionaldepartemnentet/Fylkesmannen i Nord-Trøndelag til del- finansiering av tilrettelegging av samkommuneforsøket i 2003.

45 Områder tillagt ISK

46 STYRINGSGRUPPENS VEDTAK OM OPPGAVER TILLAGT ISK Vedtak : Styringsgruppa slutter seg til den framlagte oppsummering over framlagte mulige oppgaver, og hovedtrekkene i tidsangivelser for når oppgavene kan legges til samkommunen. Når det gjelder plan- og byggesak legges til grunn en arbeidsdeling mellom samkommunestyret som felles fast utvalg for plansaker og egne utvalg for behandling av lokale saker i den enkelte kommune. Rådmennene anmodes om å legge fram sak for politisk behandling i august Foruten avklaring av oppgavene det søkes forsøk på, avklares også vilke frivillige oppgaver som legges til samkommunen. Saken sendes på høring til de ansattes organisasjoner før politisk behandling. Brev av fra NKF avd.125 Verdal besvares.

47 Veien videre : Styringsgruppen legger grunnlaget for forslag til forskrift for ISK, og evt. nye områder som skal legges inn :Informasjon til ansatte :Sak ferdig for kommunestyrebehandling. Høring ansattes organisasjoner :Felles formannskapsmøte Aug./sept.: Kommunestyrenes behandling av forskrift og nye områder Sept./nov.:Delprosjekter avsluttes, administrative reglement og rutiner avklares. Departementes godkjenning av forskrift mottas. Informasjonrunder til ansatte og befolkning. Okt./des.:Organisatoriske avklaringer og evt. ”tilsettinger” ?:Innherred samkommunestyre har sitt første møte og forsøket er i gang.

48 Helt til slutt Husk: Dette er et forsøk i interkommunal styrings- og samarbeidsform i tiden – Det er da erfaringene høstes og framtiden skapes. Og det er da vi må gi rom for å : Dyrke hverandres fortrinn Unne hverandre å lykkes En ting er sikkert: Slik som planene er i dag vil de ikke være til slutt!

49 Takk for oppmerksomheten! PS: Du finner mye mer på