Hva gjør vold med barn og hva trenger de?

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
”Jakten på det gode liv går via selvfølelsen
Advertisements

Landskonferanse LEVE Lillehammer 28. mai 2005
Traumebevisst skole i Grimstad
Samhandling.
ROLLEN SOM BARNEANSVARLIG
Fra ord til liv Mars 2011.
”Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene”
Hva er psykisk utviklingshemming?
HELSE OG LIVSSTIL.
Fra ord til liv april 2011 «Men ikke som jeg vil, bare som du vil.» (Mark 14,36)
May Britt Drugli Førsteamanuensis, RBUP, NTNU
Kalmar Psykolog Per Isdal ”Alternativ til Vold”
Hønefoss politistasjon
”Jeg kan, jeg vil, hjelp meg å få det til..”
Kommunikasjon og anerkjennende samtaler
Veiledning av elever / lærlinger
Helse og sykdomsbegrepet
Velkommen DET ER MITT VALG Et utviklingsprogram for arbeid
” Takk for at dere kom. Jeg har venta på dere hele livet.”
Norasenterkonferansen, 14. – 15. februar
Snuoperasjoner Bedre psykisk helse
TRAUMATISERING OG SEKUNDÆRTRAUMATISERING I ARBEIDET
Barnehagepersonalets betydning i barns liv
Avoidance Frode Svartdal Okt
TERMA Terapeutisk møte med aggresjon.
Tillit Tillit er bærebjelken i gode relasjoner
Fagskole i kommunehelsetjenester 2011
Hva hører du når du lytter? Hvem blir du når du svarer?
Metakommunikasjon Kommunikasjon på flere plan
Kristin Karlbom Sveaas Barnesykepleier/Helsesøster
Røroskonferansen 2. okt 2013 Vold i nære relasjoner – en trussel mot barn og unges fysiske og psykiske helse (Del av.
Vold i parforhold 14. mars 2013 Didrik Hægeland.
Attribusjon – grunnleggende prinsipper
Barn utsatt for seksuelle overgrep
”Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene”
Modererende faktorer Sykepleier, familieterapeut – konsulent
Modererende faktorer Sykepleier, familieterapeut – konsulent
Mestring og forebygging av depresjon
Mestring og forebygging av depresjon
Pårørendes forhold til tvangslidelse.
Vekst etter kriser. Bodø 13. juni Odd J. Eidner
100 lure ord å lære.
Relasjoner – en beskyttelsesfaktor for sårbare barn og unge
Behandlingstilbudet for mennesker med spiseforstyrrelser, IKS erfaringer Møte i NKNS Notater til innspill til diskusjon, basert på IKS erfaringer.
PRINSIPPER FOR FORELDREVEILEDNING
Skjønnhetstyranniet og vold Elisabeth og Anne-Bente
Kurs i leiing Kommunikasjon.
Hvorfor er nå psykologi så viktig, da?
Bokollektivet Målgruppe:
De 222 mest brukte ordene i det norske språket..
BARNAS BARNEVERN 2020.
Aggresjon.
Sentrale begreper Stig Roar Wigestrand, 2008.
Regional seksjon psykiatri, utviklingshemning/autisme
Emosjonsregulering v/ psykologspesialist Trine Elisabeth Iversen
Gruppetilbud for unge voksne med generelle lærevansker eller lett utviklingshemming, HAVO Lassa ved SUS Identitet/Selvbilde/seksualitet v/Ole Jan Hustøl.
RELASJONELT PERSPEKTIV PÅ ARBEID MED PROBLEMATFERD I SKOLEN
Vi vil «være sammen»; for barna…
Fosterbarna Modul 2 Opplæring for tilsynspersoner.
DETTE MÅ JEG KUNNE - gode tjenester til personer med utviklingshemming Del 1 Hva er utviklingshemming? 1.
Relasjonelle konsekvenser v/psykologspesialist Trine Elisabeth Iversen Regional seksjon for psykiatri, utviklingshemning/autisme.
TIDLIG INNSATS OG UTFORDRENDE ATFERD Boka: Kompetanseløft i bhg Pål Roland.
SMISO ROGALAND AUGUST 2016 ER SINNE FARLIG ?. HVA SKAL JEG SNAKKE OM Sinne og aggresjon og problemer knyttet til dette sett i lys av egen oppvekst – og.
Krisesenteret i Telemark
Periodeplan for Minsten Uke Sosial kompetanse
Handlekraft Handlekraft: Implementering av traumesensitiv praksis – erfaringer og resultater i Bufetat region Vest Fredrik Melander Prosjektleder Bufetat.
Sinne Film:
Foreldremøte Laksevåg barnehage « Gode voksne for barn»
HVORDAN FORSTÅ OG STØTTE FORELDRE OG BARN SOM HAR OPPLEVD SEKSUELLE OVERGREP?
Tidlig innsats og utfordrende atferd
Utskrift av presentasjonen:

Hva gjør vold med barn og hva trenger de? Kurskveld for støttekontakter og besøkshjem Mars 2012

Behandling for barn som har opplevd vold i familien Når? Hvorfor ? Hvordan?

Alternativ til Vold Behandlingstilbud knyttet til vold i nære relasjoner Mennesker som ønsker hjelp fordi de utøver vold Mennesker som ønsker hjelp fordi de utsettes for vold / har vært utsatt for vold Barn som har vært utsatt for og / eller vitne til vold

Hva er ”vold”? Hvor mange barn gjelder dette i Norge? Hvordan utsettes barn for vold? Hvilke konsekvenser får det for barna? Hva trenger barna? Betydningen av stabile og gode voksne.

HVA ER VOLD ? VOLD ER EN MAKTHANDLING: ”VOLD ER EN HVER HANDLING SOM GJENNOM AT DEN SKREMMER, SMERTER, SKADER ELLER KRENKER SØKER Å PÅVIRKE ANDRE” VIRKSOMT ELEMENT: SKREMMER, SMERTER, SKADER, KRENKER HENSIKT: PÅVIRKE ANDRE TIL Å GJØRE NOE MOT SIN VILJE ELLER SLUTTE Å GJØRE DET DE VIL Psykolog Øystein Solberg

ULIKE FORMER FOR VOLD? Direkte trussel Indirekte trussel FYSISK VOLD PSYKISK VOLD MATERIELL VOLD SEKSUELL VOLD LATENT VOLD Direkte trussel Indirekte trussel Degraderende og ydmykende atferd Sykelig sjalusi Kontrollering Isolering Psykolog Øystein Solberg

Anne Solberg & Elise Søreide

Anne Solberg & Elise Søreide

VOLD AVLER VOLD Vold inn VOLD AVLER VOLD: VOLDEN KOMMER UT ET ANNET STED ENN DER DEN KOMMER INN  Vold inn   vold ut  UTFORDRINGEN ER Å KLARE Å SE SAMMENHENGEN Elise Søreide, familieterapeut ved ATV Stavanger

BARN UTSETTES FOR VOLD PÅ ULIKE MÅTER Barna er tilstede Barna blir direkte utsatt for vold Barna hører volden Barna ser og senser følgene av volden Gjennom familiekulturen, ”vi går på nåler”, ”dette snakker vi ikke med noen om”. Elise Søreide, familieterapeut ved ATV Stavanger

HVOR MANGE BARN GJELDER DETTE? Ut fra tall som foreligger: anta 1 til 2 i hver klasse. Mest vold mot barn mellom 0 og 4 år. Barn får med seg 4 ganger mer av volden enn de voksne tror Elise Søreide, familieterapeut ved ATV Stavanger

VOLD MOT MOR ER VOLD MOT BARN RAMMER BARNETS OMSORGSGIVER SKREMMER OG FORVIRRER SKADER OG PREGER BARN BARNET ER OFTE DIREKTE INVOLVERT OG BLIR OFTE SELV DIREKTE UTSATT FOR VOLD Psykolog Øystein Solberg

Vold mot de minste barna ” Han fantes lenger tilbake enn da jeg hadde ord” Mann 45 år.

VOLD I FAMILIEN ØDELEGGER LIVET FOR FLERE MENNESKER ENN ALLE GENETISKE SYKDOMMER TIL SAMMEN (British Medical Journal, 1998) Elise Søreide, familieterapeut ved ATV Stavanger

KOMPLEKSE TRAUMER De barna vi snakker om her utsettes for det vi kan kalle komplekse traumer. Det vil si erfaring med multiple traumatiske hendelser som forekommer innen barnets omsorgssystem, og som oftest starter i tidlig barndom. Komplekse traumer går langt ut over PTSD og inkluderer svekkelse på en lang rekke affektive, kognitive, atferdsmessige og sosiale områder. Elise Søreide, familieterapeut ved ATV Stavanger

KONSEKVENSER Ca 40 til 70 % av barn som opplever vold får varige problemer. Generelt kan man si at barnas utvikling forstyrres. Når barnets daglige miljø, som skulle være et trygt sted, er preget av uforutsigbarhet og ukontrollerbare omstendigheter, vil barnets kropp disponere ressurser som vanligvis brukes til vekst og utvikling, til overlevelse ( White Paper from the National Child Traumatic Stress network Complex Trauma Task Force, 2003).

Hva skjer i barns hjerne? ”Det finnes ikke noe mer biologisk enn erfaringer” (Bruce Perry), hjernen er bruksavhengig. Å leve med frykt skader hjernen, dvs hjernen vil da være i konstant beredskap, noe som gjør at andre deler av hjernen ikke utvikles slik den bør. Mest vold mot barn mellom 0-4 år……….. I en periode av livet da utrolig mye skal læres og legge grunnlag for senere læring.

Hjernen Barnet født med over 100 milliarder hjerneceller Hjernen er bruksavhengig Bare 15% er koblet opp ved fødsel Deretter 250 000 nye pr. våkne time! Erfaringene bygger hjernen Fryktfaktoren –kronisk frykt er nevrotoksisk (Magne Raundalen, 2009) Psykolog Øystein Solberg

Skader på barnehjernen Psykolog Øystein Solberg

DEN SÅRBARE HJERNEN HJERNEN UTVIKLES PÅ DEN MÅTEN AT DE DELER SOM BRUKES/STIMULERES VIL VOKSE, DE SOM IKKE BRUKES VIL IKKE UTVIKLE SEG (USE-DEPENDENT) HVORDAN BLIR HJERNEN TIL TRAUMATISERTE MENNESKER (mennesker som har opplevd mye/sterk utrygghet og fare) Psykolog Øystein Solberg

Nervøs aktivering + - LIMBISK SYSTEM FRONTAL- LAPP Psykolog Øystein Solberg

Konsekvenser av å være vitne til vold PTSD Symptomer (Gjenopplevelse, Unngåelse og Hyperaktivitet) Oppmerksomhetsforstyrrelse Depresjon Separasjonsangst Sosial kompetanse – problemer Skoleproblemer Atferdsproblemer, mye sinne Dårlig selvbilde Lav mestringsfølelse Fysisk helse Psykolog Øystein Solberg

Barn som krenkes utvikler negative kjerneoppfatninger som: ” Mennesker forlater meg.” ” Det er ikke trygt å elske noen. ” Det er ikke trygt å være nær” ”Jeg kan bare regne med meg selv.” ” Det er ingen der for meg.” ” Jeg kan aldri bli lykkelig” ” Jeg er ikke viktig.” ” Jeg er ikke trygg.”

Det knuste selvbildet

Hvor store problemene blir, avhenger av: Alvorlighetsgrad Når i barnets liv volden startet Hvor lenge volden pågikk, hyppighet Om utøver erkjenner og tar ansvar Tilknytning til andre trygge omsorgspersoner Genetiske faktorer

Faktorer som beskytter At omsorgspersonen har evne til å sette seg inn i barnets situasjon og hva volden gjør med barnet. At omsorgspersonen har evne til å uttrykke varme og positive følelser overfor barnet. At det er mulig å snakke om volden, slik at barnets opplevelser blir bekreftet og anerkjent.

Hva er det barna trenger? Ekstra beskyttelse!!! MER trygghet og forutsigbarhet enn barn som ikke har slike erfaringer i livet. Omsorgsgiver som er trygg og kan gi barnet det barnet trenger Behandling for noen Ekstra oppfølging i skole og barnehage for noen

HVA TRENGER BARN SOM HAR VÆRT UTSATT FOR VOLD SIKKERHET, SKJERMING OG BESKYTTELSE. TRYGGHET. Omsorg, å bli ”tatt vare på” Informasjon og oversikt, at noen hjelper til. Aldersadekvat. Å få orden i kaos Hjelp til å mestre dagen her og nå Informasjon om hva som skal skje i nærmeste fremtid Noen barn vil ha behov for terapi/behandling

HVORDAN MØTE BARN SOM ER PREGET AV VOLD FORSTÅ AT BARNET ER PREGET TYDELIGHET, INFORMASJON, STRUKTUR OG RUTINER PÅLITELIGHET OG FORUTSIGBARHET STYRE SINNE (AGGRESIV ATFERD, HØYE STEMMER, BANNING, TRUENDE ATFERD ETC.) HVIS SINNE – ALLTID SNAKK OM DET ETTERPÅ, TA ANSVAR VÆR MODELLER FOR EMPATI, SYMPATI MED ANDRE, KJÆRLIGHET OG ROLIG KONFLIKTLØSNING

Hva trenger barn AT VI TAR HENSYN TIL DEN VOLDSPREGEDE HJERNEN (hypersensitiv for aggresjon og utrygghet) = voksne med aggresjonskontroll UTVIKLING AV DE STRUKTURER I HJERNEN SOM IKKE HAR BLITT STIMULERT = TANKER, SPRÅK OG KOMMUNIKASJON DET MOTSATTE AV VOLD OVER TID = TRYGGHET OG KJÆRLIGHET

Repeterte gode omsorgshandlinger gjør at barnet utvikler gode kjerneoppfattelser ”Det er trygt å kunne elske. Det er trygt å stole på.” ”Jeg hører til.” ”Det er trygt å ha følelser.” ”Det er trygt å være sårbar” ”Jeg kan be om hjelp” ”Jeg kan stole på at far og mor tar vare på meg” ”Jeg kan ta imot hjelp og trøst.” ”Jeg er elsket og trenger ikke være perfekt.” ”Jeg er god og fortjener gode ting.” Verden er trygg og jeg kan forvente gode ting fra andre.”