Modererende faktorer Sykepleier, familieterapeut – konsulent

Modererende faktorer Sykepleier, familieterapeut – konsulent
Nå har vi hørt fra Lillian om hva som preger familier med barn der en eller begge foreldrene er avhengig av rus. I denne delen skal jeg fokusere på hvilke faktorer som virker modererende i forhold til problem utvikling hos denne gruppen. Når vi fokusere på dette er det naturlig å nevne noen fagpersoner som har bidratt med mye i forhold til kunnskap på dette feltet. Først vil jeg nevne Bente Storm Mowatt Haugland, som er spesialist i klinisk psykologi og som gjennom en årrekke har hatt fokus på barn som lever med foreldre som er rusavhengige. Hun har tatt doktorgrad på dette temaet. Videre vil jeg trekke frem Aase Sundfær som er sosionom og forsker. Hun har i et studie fulgt opp barn av 31 rusmissbrukende mødre over 20 år. Hun har møtt disse fire ganger. Frid Hansen er også naturlig å trekke frem når vi fordyper oss i dette temaet. Hun er fagsjef ved Borgestad Klinikken som over lengre tid har fokusert på hele familien når de har behandlet rusproblemer. Selv har vi tilsammen ca 60 års erfaring fra rusfeltet og har mange erfaringer. Vi har møtt både foreldre, med egne barn, voksne barn av rusmisbrukende foreldre som selv har utviklet en rusavhengighet, og voksne barn som ikke har utviklet rusavhengighet. Disse har i hovedsakelig møtt gjennom familie og pårørende arbeidet. Fra mange slike møter har vi med oss mange erfaringer og eksempler som underbygger det vi formidler. Sykepleier, familieterapeut – konsulent Anne-Grete Aadland Sætre Stiftelsen Bergensklinikkene 2007

Når far eller mor misbruker rusmidler
Å vokse opp med foreldre som misbruker alkohol eller andre rusmidler, representerer en betydelig helserisiko for barn. Som gruppe har de gjennomsnittlig flere følelsesmessige, atferdsmessige og læremessige problemer enn andre... Men ...det er stor variasjon i familiens måter å håndtere et rusproblem på, og store forskjeller på hvordan rusproblemet virker inn på barnas helse. Mange klarer seg bra. Vi har valgt å fokusere på rus under ett, og ikke skille mellom de ulike rusmidlene. Bakgrunnen for dette er at likhetene er større enn forskjellene. Begrepene går litt om en annen. Dette har sammenheng med at noen har forsket og undersøkt kun i forhold til alkohol og andre snakker om rus generelt. Familier er ulike. Det er også familier med rus. Viktig at vi minnes på dette for ikke å stigmatisere, men også for ikke å bagatellisere. Mange familier der rus er en forstyrrende faktor kan være en familie med mye varme og omsorg for hverandre. Dette kommer også frem under forskning, at det er store variasjoner i hvordan en familie håndterer rusproblemet på, og hvordan dette virker inn på barnet. Det vil også være av betydning når rusproblemet oppstod? Var det når barnet var i ungdommen, eller har barnet levd med dette fra det var født? Når det gjelder familier med rusproblematikk finnes det flere myter: En av dem er at jo bedre skjult misbruket er, jo mindre er problemet... En annen er jo mere hjelp de får jo støre er problemet... Undersøkelsene viser at mange klarer seg bra. Anne-Grete Aadland Sætre Stiftelsen Bergensklinikkene 2007

Anne-Grete Aadland Sætre Stiftelsen Bergensklinikkene 2007
En regner med at mellom og barn i hjem preget av alvorlige rusproblemer. Hvert tredje barn hadde så store atferdsproblemer at de trengte profesjonell hjelp. 2/3 av barna i Hauglands undersøkelse hadde ikke behov for profesjonell hjelp. 1)Vi skal se litt på hva tallene sier. Det som er tydelig her er at det er store sprik i hva de ulike antar når det gjelder hvor mange barn som lever i hjem med alvorlige rusproblemer. Noen mener at mørke tallene er store. Dette kan virke sansynlig av ulike grunner bla Det at rus er tabu, og graden av hemmeligholdelse i en familie ofte er svært stor. Det kan også være store variasjoner i når rus bruk blir oppfattet som problematisk. Når er det et alvorlig rusproblem? 2) Undersøkelser viser at hvert tredje barn hadde behov for profesjonell hjelp grunnet atferdsproblemer. 3) 2 av 3 barn i Hauglands undersøkelse hadde ikke behov for profesjonell hjelp. Anne-Grete Aadland Sætre Stiftelsen Bergensklinikkene 2007

Motstandsdyktighet/ resiliens
Beskyttende faktorer kan være egenskaper ved barnet, i familien i barnets nettverk Disse vil variere Det er ulike faktorer som kan være beskyttende for barnet. Dette som så fint kalles resilliens. Det kan være egenskaper: ved barnet, I familien I barnets nettver Det vi vet om resilliens er at den ikke er konstant. Den vil kunne variere av ulike årsaker. Så om beskyttende faktorer har vært mange eller store for barnet i en periode vil det kanskje ved en endring i familien eller nettverket kunne føre til at barnets motstandsdyktighet blir redusert. Barnet blir mer sårbart. Anne-Grete Aadland Sætre Stiftelsen Bergensklinikkene 2007

Modererende faktorer. Barnets personlighet og temperament. Intelligens – spesielt sosial intelligens. Jenter klarer seg ofte bedre enn gutter. Barnets personlighet og temperament virker også inn når vi ser nærmere på hva som beskytter barn. Er barnet f. eks. Utadvent, omgjengelig og lett og like, vil det ha større muligheter for å klare seg bedre i en oppveksten med rusmisbrukende foreldre. Disse egenskapene vil kanskje føre til at barnet får god kontakt med andre barn og voksne. jamfør Aase Sundfærs undersøkelse har barnets intelligens en del og si for hvor godt det klarer seg. Spesielt vektlegger hun sosial intelligens. Dette med bakgrunn i at rusmisbrukende foreldre gjerne har lavere grad av stabilitet med hensyn til bl.a. bolig. Det å tilstadighet skulle reetablere seg på skole, i venne flokk osv. vil by på utfordringer som en med godt utviklet sosial intelligens gjerne vil håndtere bedre enn en med lavere sosial intelligens. Det viser seg også t jenter klarer seg ofte bedre enn gutter. Dette kan sammenhenge med bl.a. personlighet og hvordan barnethåndterer det å leve i en vanskelig og krevende situasjon. Gutters reaksjoner er oftere med ytagerende enn jenters. Mange jenter vil gjerne reagere med å være ”flinke og snille”, noe som igjen blir satt høyt i f. eks. en skole situasjon. Anne-Grete Aadland Sætre Stiftelsen Bergensklinikkene 2007

Modererende faktorer... At barnet i så stor grad som mulig beskyttes og slipper å være vitne til rusmisbruket. At familien opprettholder normale ritualer og rutiner.( Viser til Arne Klyve.) At barnet opplever muligheten til å sette seg mål, legge planer, og gjennomføre disse. Å være vitne til rusmisbruket gjør noe med barnet. Vi vet bl.a. at det ikke er store mengder alkohol som skal til for at barn reagerer på forandringen som skjer med sine foreldre. Mange beskriver at denne forandringen er ubehagelig. Mor er liksom ikke helt mor lenger. Blir endringene større ,blir også konsekvensene for barnet som er vitne til dette større. Kanskje barnet må gå inn og taansvar for den voksne som ikke kan ta vare på seg selv i en beruset tilstand. Det å slippe å oppleve dette beskytter barnet for en del vanskelige situasjoner. Det å opprettholde rutiner og ritualer er av stor viktighet i en familie. Dette gjelder også i familier med rus. Vår egen Arne Klyve sier det så sterkt at den beste indikasjon på at det ikke skal bli alvorlig problematikk i familien er så mange som mulig samlet rundt middagsbordet så mange dager i uken som mulig. Forutsigbarhet er også en viktig faktor. At det som er planlagt blir gjennomført. Hvis barnet gang på gang opplever at planene går i vasken, vil det oppleve liten grad av kontroll i eget liv. Et voksent barn av rusmisbrukere sa det slik... Anne-Grete Aadland Sætre Stiftelsen Bergensklinikkene 2007

Modererende faktorer... At der er en positiv relasjon og samhandling mellom foreldre og barn. At barnet får bekreftelse på erfaringer, følelser og opplevelser. At det ikke forekommer for sterke konflikter i familien. Videre på modererende faktorer så ser vi at en positiv relasjon og sammhandling mellom barnet og foreldrene er med på å beskytte barnet. Det at barnet får bekreftet at det det har opplevd/ sett var rett. I stede for at situasjonen barnet opplevde blir benektet. Dette fører for mange til at de begynner å yvile på sine egne sanser. Hvis det de ser ikke har skjedd, og det de følte ikke var rett, ja hva skal de da stole på. – Så det at barnet blir og får bekreftelse på seg selv og sine opplevelser of følelser, er også med på å beskytte barnet. 3) Konflikter er det i alle familier, men for sterke konflikter virker negativt inn på barnet. Dette gjelder ikke bare familier med rusproblematikk men det kommer også tydelig frem i bl.a. familier til personer med psykisk problematikk, at for høyt konfliktnivå viker svært negtivt inn på spesielt den som er sårbar, men mest sansynlig på alle i familien. Anne-Grete Aadland Sætre Stiftelsen Bergensklinikkene 2007

Modererende faktorer... At barnet får informasjon og følelsesmessig støtte hos foreldre eller andre. At den ene av foreldrene er avholdende eller har et moderat rusbruk, er psykisk sterk og kompenserer for svikten i foreldrefungering. ( Eks. med bebreidelse.) At foreldrene ikke har psykiske lidelser i tillegg til rusmiddelmis bruket. At barnet ikke utsettes for vold eller seksuelle overgrep. At mor ikke misbruker rusmidler. Lojalitet. Barn spør ikke når de opplever at det ikke er OK å spørre. For barnet vil det derfor være av stor betydning å ha noen andre voksne de kan spørre hvis de ikke kan spørre sine foreldre. Dette handler om å få bekreftet sine egne opplevelser og hva det de opplever gjør med dem. Vi har gjentatte ganger hørt pasienter og pårørende beskrive sin sterke bebreidelse mot den av foreldrene som ikke ruste seg, for at de ikke hindret det som skjedde. Barna trenger noen som kan beskytte. Den rusavhengige har de gjerne med årene prøvd å forstå og forklare, men at dene som kunne gjort noe ikke gjorde det, det sliter de med å akseptere. Komorbide lidelser, eller dobbeltdiagnoser, gjør foreldre enda mindre i stand til å ta vare på barna. Vold og overgrep er traumatiske opplevelser å bli utsatt for. Samtidig vet vi at hyppigheten av vold og overgrep mot barn er større der hvor det er rusproblematikk innvolvert. Dette blir flere svært belastende faktorer for barnet. Tradisjonelt sett er mor den som har den tetteste kontakten med barnet. Det er ikke slik i alle familier men det viser seg at når mors rolle ikke fungerer fører det til større belastning for barnet. Altså kan det i mange tilfeller få større konsekvenser for barnet at mor er rusmisbruker enn at far er det. Anne-Grete Aadland Sætre Stiftelsen Bergensklinikkene 2007

Modererende faktorer... At barnet kjenner på stolthet i forhold til de deler av familien som fungerer. At barn får bekreftelse på egen mestring og strev. Åse Sundfær sier en del om viktigheten av å kunne være stolt av sin familie. Kanskje barnet ikke er stolt av alt i familien, men det er viktig for barnet å kunne få være stolt av det som er bra og det som fungerer. Barnet trenger også å få bekreftelse på sin egen mestring. Barnet bruker gjerne mye energi på å hindre at mor eller far ruser seg, eller andre oppgaver som foreldre ikke ivaretar. Barnet prøve så godt det kan å hjelpe på situasjonen. Det trenger barnet å bli sett for. Anne-Grete Aadland Sætre Stiftelsen Bergensklinikkene 2007

Biologisk familie ”Familien som verdighetsprosjekt.” Aase Sundfær Biologiske foreldre er betydningsfull for å greie å se positivt på egen verdi og historie. Behov for å belyse de positive minnene, for å kunne se mer positivt på eget liv. ( Eks. viktigste person i livet) Når det gjelder biologisk familie, så vet vi at den er viktig for barn. Aase Sundfær beskriver det hun har valgt å kalle familien som verdighetsprosjekt, og viser til at biologiske foreldre er viktige for barnet med hensyn til å kunne se positivt på seg selv, og sin egen historie. Hun beskriver også viktigheten av å belyse de positive minnene og det som tidligere ble nevnt –å få være stolt av det som fungerer I familien- også for å kunne se positivt på seg selv og sitt eget liv. Eks. :mange av de barne som vokser opp med rusmisbrukende foreldre, og som har vært gjennom mye vondt pga dette, bla blitt flyttet fra mor og far og til fosterforeldre , vil på spørsmål om hvem som har betydd mest for dem I livet, svare en av sine biologiske foreldre. Tiltross for rusmisbruk og stor omsorgssvikt. Anne-Grete Aadland Sætre Stiftelsen Bergensklinikkene 2007

De barna som klarer seg best kom fra familier med lavere konfliktnivå og et mer positivt følelsesmessig klima. Mowatt Haugland Nå har vi sett på en del modererende faktorer . Bente Mowatt Haugland sier dette at de barna som klarer seg best kommer i fra familier med laver konfliktnivå og et mer positivt følelsesmessig klima. Anne-Grete Aadland Sætre Stiftelsen Bergensklinikkene 2007

Identifisere barna som er i høyrisikogruppen. (antall belastningsfaktorer.) Unngå å kategorisere og stigmatisere . (Eks. Andre forstyrrelser i fam.) Unngå å bagatellisere. Kartlegging av familien. Det blir viktig å prøve å se disse barna. Hvor stor grad av risiko har de for å bli skadet av situasjoonen de lever i. Hvilke grad av beskyttelse har de? Hvor mange belastningsfaktorer utsettes de for? Vi skal komme tilbake til ulike risiko faktorer straks, Men først også minne om faren for å kategorisere og stigmatisere. Familier med rus er ikke noe helt spesielt. De kan sammenlignes med familier som lever med andre former for funksjonssvikt. Det ve vi f. Eks. fra barne som vokser opp med deprimerte mødre. Her er det også i stor grad fare for at barnet ikke får det det trenger og det vil virke inn på barnet i større eller mindre grad, alt etter barnets sårbarhet og andre omstendigheter rundt barnet. Å bagatellisere er også en grøft vi må unngå å gå i. For å finne de tiltak son må til vil det kreve en nøye kartlegging av familien. Anne-Grete Aadland Sætre Stiftelsen Bergensklinikkene 2007

Risiko lav sosioøkonomisk status dårlige boforhold mor ruser seg FAS dårlig kommunikasjon uforutsigbarhet psykiatri og rus overgrep isolasjon utrygghet taushet søvnmangel dårlig ernæring frykt rollebytte manglende oppfølging fravær av voksne aggresjon Risiko. Det er mange faktorer som innebærer en risiko for barnet. Vi kan i løpet av en slik dag umulig kunne komme innom alt, men her er en del faktorer som vil kunne medføre en risiko for barn under oppveksten, men som sagt avhengig av barnets grad av sårbarhet og av faktorer i omgivelsene. Venteog se litt. Som sagt er det mye som kan virke inn og være en risiko for barnet. lite struktur ensomhet mangel på bekreftelse at begge foreldre ruser seg åpenlys rusbruk ansvar høyt konfliktnivå mistrivsel Anne-Grete Aadland Sætre Stiftelsen Bergensklinikkene 2007

Rus er tabu Rus er et tabuisert tema. Viktig at foreldrene vedgår rusproblemet slik at de kan ta det opp med barna. For mange kan det være godt å få hjelp utenfra til å bryte skammen og tausheten. ( Eks. eldre mann med voksne sønner.) .- Støtte til foreldre for at de bedre kan ivareta barnets behov. Rus er tabu – hvordan virker dette inn? I vårt møte med den voksne mann eller kvinne er det av betydning at de erkjenner sin rusavhengighet. Dette må til før de kan være åpen om problemet til familien sin Mange opplever at det er nyttig med hjelp utenifra for å kunne snakke om rusproblemet sitt. Det er ikker vanskelig åog forestille seg når vi vet hvor lang tid det det gjennomsnittlig har gått før den det gjelder vil erkjenne at en har et rusproblem – I fjennomsnitt ti år. Da har det over lang tid blitt samhandlingsmønstre som tilsier bl.a. at dette kan vi ikke snakke om. Å bryte slike mønstre er en utfordring. Et eksempel fra en av våre pasienter er en mann godt opp I årene, som snart skulle pensjonere seg. Han hadde flere sønner men temaet rundt hans alkoholbruk var aldri blitt snakket om. Alle hadde forholdt seg til det men det var et taust tema. De fikk hjelp ved å ha en felles samtale hos hans terapeut. Det gjorde sterkt inntrykk på oss som ansatte å se hvor avgjørende dette ble for pasienten og hans relasjon til sine barn. De hadde levd med den store rosa elefanten midt istuen uten å snakke om den. Det ble en lettelse for de alle. Anne-Grete Aadland Sætre Stiftelsen Bergensklinikkene 2007

Hva trenger barn? betingelsesløs kjærlighet annerkjennelse varme
aktivitet/ hvile en som lytter ansvar som står i forhold til alder venner oppfølging trygghet omsorg forutsigbarhet stimulering lekse hjelp Hva trenger barn? Det går ikke an å svare enkelt på dette. Men samme hvem vi tar utgangspunkt i enten det nå er Stern som beskriver utviklingslinjer i barns og voksnes liv, eller det er Erikson som beskriver ulike utviklings trinn hos barn og voksne, så er det mange faktorer som de vil være enige om at er av betydning for en sunn og god utvikling hos barnet. Her er det mye på mang nivåer I et barns liv, men alle faktorene er mer eller mindre viktige for barnets utvikling. utfordring grenser oppmuntring respons tillit ro ernæring tilhørighet søvn struktur bekreftelse Anne-Grete Aadland Sætre Stiftelsen Bergensklinikkene 2007

Ett liv i dine hender Et barn som blir kritisert, lærer seg å fordømme. Et barn som opplever fiendtlighet, lærer seg å sloss. Et barn som blir gjort til latter, utvikler sjenanse. Et barn som opplever skam, lærer skyldfølelse. Et barn som blir møtt med toleranse, lærer seg tålmodighet. Et barn som blir oppmuntret, lærer seg tillit. Et barn som får ros, lærer seg å påskjønne. Et barn som blir behandlet rettferdig, lærer seg rettferdighet. Et barn som får oppleve sikkerhet, lærer seg å føle tillit. Et barn som blir satt pris på, lærer seg å være fornøyd med seg selv. Et barn som blir akseptert og møter vennskap, lærer seg å føle kjærlighet til verden. Dorothy Law Holte Anne-Grete Aadland Sætre Stiftelsen Bergensklinikkene 2007

Å veilede foreldre til å snakke med sine barn om rusproblemet
Å gi tillatelse til å snakke om rusproblemet. Å vise barnet at en er svært glad i det fordi barnet har erfart noe annet. Å frata barnet skyld og ansvar for rusproblemet. Å annerkjenne barnets bestrebelser på å hjelpe til. Å ”rydde opp” i hendelser som aldri er blitt snakket om. Veiledning til foreldre om å snakke med sine barn om rusproblemet. Først og fremst det å erkjenne problemet selv, som tidligere nevnt. Videre å gi barnet tillatelse til å spørre. Da hjelper det ikke å si verbalt at det er helt greit bare spør, men nonvwerbalt siganlisereat jeg ikke ønsker at du spør.Tillatelsen må være ekte. Det å vise barnet at en er svært glad i det. Å leve med rus i familien har gjerne gitt barnet erfaringer som virker motsatt. At det tviler på om det er verdifult elller elsket. Det å frata barnet skyld er også tidligere nevnt en viktig faktor. Hvis foreldre selv kan bli veledet til å gjøre dette vil det være av enda større betydning for barnet. .. Det å hjelpe foreldre til å tilrette legge for at barnet kan få “rydde” opp I hendelser som er blitt dysset ned eller som er blitt avfeid som usannheter titross for barnets observasjoner, vil være viktig for barnet. Anne-Grete Aadland Sætre Stiftelsen Bergensklinikkene 2007

Støtte Bekreftelse på erfaringer, opplevelser og følelser. Viktig at barn får bekretet at det de har opplevd er reelt, og at deres følelser er normale. Formidle at det ikke er barnets ansvar at foreldre ruser seg. At det ikke er barnets ansvar å sørge for at foreldre slutter å ruse seg. Planer for hva barnet kan gjøre dersom far eller mor begynner å ruse seg igjen. Støtte til barn. Igjen et de får bekreftelse på seg selv og sine opplevelser og følelser. Det kan vi hjelpe barnet med ved å la det få spørre, og få sine sanseopplevelser og sine følelser få henge sammen. At de slipper å kjenne på ansvar for mors eller fars rusproblem – noe de ofte gjør ,som tidligere nevnt i dag. Også at barnet må få vite at det ikke kan ta ansvar for at foreldrene slutter å ruse seg Kanskje heller lage en strategi for hva barnet skal gjøre dersom dette skjer igjen. Hvem det kan ta kontakt med, eller komme til hvis det blir utrygt hjemme. Anne-Grete Aadland Sætre Stiftelsen Bergensklinikkene 2007

Alvor Unnlatelses synden ved å la være å tre inn når vi har mistanke om et rusproblem, er å svikte barn. Frid Hansen Her sier ikke Fris Hansen at vi skal tre inn når vi er bevis for at det er et rusproblem,, men når vi har mistanke om det. Hun sier det så strket at å ikke gjøre dette er å svikte barn. Anne-Grete Aadland Sætre Stiftelsen Bergensklinikkene 2007

Hvem ser disse barna? nærmiljøet jordmor foreldres behandlere barnehage/ førskolelærere skole/ lærere legevakt PPT helsestasjon/ helsesøster SFO naboer foreldre til medelever venner familie mor Hvem ser disse barna? Som vi ser er det mange som forholder seg til barnet. Noen ser mer enn andre med hensyn til at barnet kanskje lever med rusproblematikk som en forstyrrende faktor i livet. Dette vil Gerd Helene komme nærmere inn på i siste timen i dag. sosialtjenesten fastlege partnere barnevernet BUP frivillige idrett/kor far medelever Anne-Grete Aadland Sætre Stiftelsen Bergensklinikkene 2007

Nødvendig informasjon for å kunne gi hjelpen som trengs
Lojalitet. Skjule. Beskytte og dekke over. Vi vet at mange av barna bærer på en hemmelighet. (Eks Lars) Hvordan få tak I informasjonen som trengs? Vi vet at mange barn opplever rusmisbruket I familien som en hemmelighet som på død og liv ikke må snakkes om. Da virker det lite sannsynlig at de kommer og forteller om dette uoppfordret. Anne-Grete Aadland Sætre Stiftelsen Bergensklinikkene 2007

It takes a villages to raise a child…
Anne-Grete Aadland Sætre Stiftelsen Bergensklinikkene 2007

Tverrfaglig ansvar Hjelp fra det offentlige er oftest rettet mot den voksne med rusavhengighet. (Eks enten eller) Svært sammensatt problematikk. Viktig utfordring å se familien som helehet. Mange av barna beskriver at det å få nye omsorgspersoner har vært avgjørende for dem. Det blir i mange sammenhenger beskrevet at det er et enten eller når det gjelder hjelp til familier med rusmisbruk. Enten får de eller den voksne hjelp og barnet blir glemt, eller det er barnet som får hjelp og den eller de voksne blir glemt…. Rus i familie er en svært sammensatt problematikk,…. og vi utfordres til å se helheten så langt det lar seg gjøre. …For mange av barna viser det seg at det å få nye omsorgspersoner har vært avgjørende for dem. Uansett hva som må til ser vi at et tverrfaglig sammarbeid må til for barnets beste. Anne-Grete Aadland Sætre Stiftelsen Bergensklinikkene 2007

Hvem har ansvar for å handle?
Hvem gjør hva? Strutsepolitikk? Pulverisering av ansvar? Krever sammarbeid av flere instanser. Kommunikasjon og informasjon om rus. Her har vi mange utfordringer. Hvem gjør hva? Vil vi helst stikke hodet I sanden og håpe på at noen andre tar tak? Er det ingen som egentlig har ansvar når far og mor svikter, eller I allafall lite ansvar. Det pulveriseres? Dette krever sammarbeid, men kanskje førsdt av alt at vi våger å snakke om rus. Dette vil nina Arefjord snakke mer om i timen etter lunch. Anne-Grete Aadland Sætre Stiftelsen Bergensklinikkene 2007

Modererende faktorer Sykepleier, familieterapeut – konsulent

Liknende presentasjoner

Presentasjon om: "Modererende faktorer Sykepleier, familieterapeut – konsulent"— Utskrift av presentasjonen:

Liknende presentasjoner

Om prosjektet

Tilbakemelding

Logg inn

Logg deg på via sosiale nettverk:

Modererende faktorer Sykepleier, familieterapeut – konsulent

Liknende presentasjoner

Presentasjon om: "Modererende faktorer Sykepleier, familieterapeut – konsulent"— Utskrift av presentasjonen:

Liknende presentasjoner

Om prosjektet

Tilbakemelding