Tilpasset opplæring og spesialundervisning Professor Thomas Nordahl Hafjell 12.04.07

Hva er tilpasset opplæring? Opplæringen skal tilpasses evnene og forutsetningene til den enkelte elev (Formålsparagrafen i opplæringsloven) Det innbærer at opplæringen skal tilpasset den enkelte uavhengig av kjønn, sosial og kulturell bakgrunn, individuelle vansker og skader, hjemmeforhold o.l. Tilpasset opplæring er en overordnet rettighet som gjelder alle elever i grunnopplæringen og som dermed angår alle lærere. Tilpasset opplæring omfatter både elevenes faglige læring i alle skolefag og skolens og lærerens ansvar for elevenes personlig og sosiale utvikling.

Tilpasset opplæring – funn i evaluering av Reform 97 Flere grupper av elever står overfor en skole som ikke tar tilstrekkelig hensyn til deres utgangspunkt og bakgrunn Gutter Barn av foreldre med lavt utdanningsnivå Minoritetsspråklige Skolen er ikke i god nok stand til å møte den variasjon som finnes i elevgruppen. Tilpasset opplæring realiseres ikke på en tilfredsstillende måte. Det er særlig på gruppenivå vi har utfordringer

Individualisering Svært mange av de organisatoriske, metodiske og innholdsmessige valgene som gjøres i tilpasset opplæring kan knyttes til dette perspektivet Individperspektivet peker på de sammenhenger det er mellom de vanskene/problemene som kan tilknyttes eleven og de problemer eleven har i skolen. Fokuset rettes på enkelteleven og vil innebære en individualisert undervisning. Individperspektivet representerer en smal tilnærming til tilpasset opplæring

Bilde i brosjyre fra Kirke- og undervisningsdepartementet (1950)

Kollektiv og kontekstuell tilnærming til tilpasset opplæring Vektlegging av fellesskapet og fokus på læringsmiljøets betydning representerer en bred tilnærming til tilpasset opplæring Evalueringen av Reform 97 viser at ulike former for individualisert undervisning ikke fungerer like bra for alle elevgrupper. En del lærere endrer undervisningen i retning av administrative organiseringsinstrukser. Dette går på bekostning av kollektive opplevelser i læringssituasjonene.

Forståelse av tilpasset opplæring Smalt perspektiv på TPO individualisering Differensiering (org.) Kartlegging Spesialundervisning Individuelle planer Metodeorientering – enkle løsninger Fokus på resultat 85 % av lærerne fortolker TPO smalt Bredt perspektiv på TPO kollektivisering Helhetlig skoleutvikling Samarbeidskultur i den enkelte skole Inkludering Fokus på deltagelse i fellesskapet Situasjonsbestemte og kontekstuelt orienterte tilnærminger Generelle del og fagmål Læreplanens fagmål

Tre prinsipielle utfordringer tilknyttet tilpasset opplæring Forholdet mellom allmenne pedagogiske tiltak (ordinær opplæring) og behovet for individuelle tilnærminger og tiltak (f.eks. spesialundervisning). Forholdet mellom fellesskapets og enkeltelevers behov og interesser. Skal f.eks. fellesskapet beskyttes mot elever som hemmer andres læring og lærerens undervisning? Forholdet mellom læring av faglig individuell kompetanse og utvikling av sosial/personlig kompetanse. Hva styrer skolen og hva er viktigst for barn og unge i et livsperspektiv?

Lavinntektsfamilier og spesialundervisning Andelen barn som får spesialundervisning i lavinntektsfamilier er omlag tre ganger så høy som barn fra andre familier. Barn fra lavinntektsfamilier med spesialundervisning sammenlignet med barn fra lavinntektsfamilier uten spesialundervisning: Opplever at de har færre venner, får mindre hjelp og at de andre elevene ikke liker dem De er dobbelt så utsatt for mobbing/plaging De trives signifikant dårligere

Innhold og organisering Segregering av elever inn i egne tilbud som alternativ opplæring ser ut til å øke. Antallet tilbud er økt med ca. 300% siden 1992. I de alternative opplæringstilbudene brukes kun 1/3 av tiden på skolefag og 40 % av de ansatte er uten pedagogisk utdannelse Spesialundervisning som en vikarressurs på skolen. Pilotstudier viser at enkelte elever mister 35 % av timene sine.

Forklaringer knyttet til skolens tradisjoner og egeninteresser Skolen og lærere har et behov for å opprettholde og forsterke sin egen posisjon (hegemoni). Elever som ikke lærer, viser problematferd og deres foreldre blir en trussel mot hegemoniet. Mange spesialpedagogiske tiltak blir dermed avlastningsordninger for skolen og læreren. PPT står i fare for å være en faglig instans som legitimerer en pedagogisk praksis som ikke er i samsvar med elevenes behov. Slik slipper skolen å se kritisk på sin egen praksis og tradisjonene opprettholdes.

Individ- og organisasjonsperspektiv (Skrtic 1999) Spesialundervisning skyldes elevens individuelle vansker Diagnosen er objektiv og hensiktsmessig Spesialundervisning er et rasjonelt system som tjener elever med problemer i skolen Framskritt skjer ved å gi mer av det samme Spesialundervisning skyldes svakheter i skolen Diagnosen er subjektiv og skadelig Spesialundervisning er et irrasjonelt system som tjener skolen som organisasjon Framskritt skjer først ved endringer i skolens organisasjon og kultur

Resultater gutter og jenter (LP-modellen) Område Forskjeller t1 * < .01 Forskjeller t2 * < .01 Sumskåre problematferd * - Mobbing Relasjon til lærer Relasjon til medelever/klassemiljø Struktur i undervisning

Forutsetninger for resultatene relatert til tilpasset opplæring Utgangspunkt i læreres egne utfordringer i praksis – situasjonsorientert/kontekstuell tilnærming Kunnskapsforankring og vekt på interaksjonen mellom eleven og omgivelsene/konteksten i skolen. Vesentlig grunnlag for refleksjon mellom lærere. Utgangspunkt kan være enkeltelever men de pedagogiske tiltakene/løsningene er ofte kollektive. Regelmessig samarbeid og refleksjon/drøftinger i lærergrupper over tid Ekstern veiledning i lærergrupper Forpliktelser knyttet til endring av egen praksis

Innsatser i skolen og læringsutbytte Undervisning Klasseledelse Elevforutsetninger Læringsutbytte Læringsmiljø (Relasjoner, verdier, normer) Ytre rammefaktorer (økonomi, skolestørrelse, læreplan o.l.)

Mulige kriterier for kvalitet Rapportering, måling og analyse av kvalitet fra skoleeier sin side på eksisterende og spesifikt innsamlede data: Læringsutbytte Om elevene faktisk mottar timene de skal ha Arbeidsinnsats og motivasjon fra elevene Trivsel og relasjoner i skolen Gode pedagogiske begrunnelser for mål og innhold i spesialundervisningen Skoleleders prioriteringer og timeplanlegging/bruk av læreres kompetanse