Forskningsresultater Norske LP-skoler 2007. Presentasjon av noen forskningsresultater En undersøkelse i forbindelse med evaluering av LP-modellen gjennomført.

Presentasjon om: "Forskningsresultater Norske LP-skoler 2007. Presentasjon av noen forskningsresultater En undersøkelse i forbindelse med evaluering av LP-modellen gjennomført."— Utskrift av presentasjonen:

1 Forskningsresultater Norske LP-skoler 2007

2 Presentasjon av noen forskningsresultater En undersøkelse i forbindelse med evaluering av LP-modellen gjennomført 2007 blant 9430 elever fra 5. til 10. klassetrinn i 104 skoler fordelt over hele Norge Informanter elever og deres kontaktlærere Kartlagt en rekke områder i skolen ved hjelp av spørreskjema. Mange spørsmål om hvert område eller begrep. Kortlægningsundersøgelse i Danmark i 2008 for at lave en status på 5. – 6. kl.

3 Utvalg og svarprosent TotaltSamtykke og besvart Svarprosent Elever på barnetrinn6647530579,8 % Elever på ungdomstrinn5350412577,1 % Totalt11997943078,6 %

4 Med og uten spesialundervisning Område/temaSpes. underv Gj.snitt Arb/ motivasjonja8,78 nei11,42 Sosial kompetanseja76,13 nei92,62 Trivselja25,43 nei26,53 Atferdja107,55 nei113,09 Karakterja2,57 nei3,78

5 Kjønn og vanskegrupper VanskeGutterJenter Hørselsvansker48 %52 % Synsvansker52 %48 % ADHD73 %27 % Atferdsproblem (ikke diagnose) 78 %22 % Dysleksi og dyskalkuli57 %43 %

6 Kjønnsforskjeller (karakterer) NorskJente4,070,57 Gutt3,51 MatematikkJente3,690,19 Gutt3,50 EngelskJente3,840,35 Gutt3,49

7 Sammenfatning Piger scorer også højest i forhold til -Motivation og arbejdsindsats -Sociale færdigheder -Trivsel Piger klarer sig altså bedre på alle parametre. Specialundervisningen i Norge kan ikke siges at have haft positiv indflydelse på motivation, trivsel, karakterer, adfærd og social kompetence.

8 Mulige forklaringer på de store variasjonene mellom elevgruppene Individperspektivet anvendes for lett og dermed blir det elevene som framstår som problematiske. Skolen slipper å se kritisk på sin egen pedagogiske praksis og noe av den spesialpedagogiske bistanden fungerer som avlastningsordninger for lærerne og skolen. Enkelte elevgrupper har ikke vært tjent med en dreining mot mer individualiserte og”frie” arbeidsmåter i skolen. Fokuset på resultater av den spesialpedagogiske bistanden har vært for svak. Spesialundervisingen har i liten grad vært basert på kunnskap om hva som gir gode resultater

9 Samarbeidskulturer Kollektivt orienterte skolekulturer ser ut til å oppnå det beste sosiale og faglige læringsutbytte (Danmarks pedagogiske universitet) Samarbeidsparadigme er det mest løfterike for økt kvalitet i opplæringen. Det gir bedre undervisning, bedre læring og mindre belastning for lærere (Hargreaves) Skoler med et sterk felleskap og nærhet til elevene ser ut til å ha best elevatferd (Ogden). Vektlegging av samarbeid og refleksjon mellom lærere ser ut til å gi mindre problematferd og bedre faglig læring

10 Undervisningsdifferensiering og spesialpedagogisk bistand Smalt perspektiv individualisering  Individualisering av opplæring ved f.eks. individuelle utviklingsplaner, arbeidsplaner, læringsstiler, ansvar for egen læring.  Nivådifferensiering og segregering  Fokus på indre motivasjon  Vektlegging av individet framfor fellesskapet. Bredt perspektiv kollektivisering  Inkludering og sosial deltagelse  Fokus på kollektive tilnærminger i undervisningen i tillegg til individuell tilpasning.  Fokus på både indre og ytre motivasjon.  Vektlegging av struktur og tydelighet i undervisningen.

11

12 Bilde i brosjyre fra Kirke- og undervisningsdepartementet (1950)