Habiliteringstjenesten i Helse Bergen,

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
”Fortet” på Gudeberg Et lavterskeltilbud for alle skolens elever og
Advertisements

Et sjeldent kurs for mennesker med en sjelden sykdom
Hva er psykisk utviklingshemming?
Trosopplæring og konfirmasjon med like muligheter for alle Trosopplæringskonferansen 2013.
Habiliteringsteamet for barn og voksne
Vennskap Ikke gå foran meg, kanskje følger jeg deg ikke.
© Bergen kommune TETT PÅ •Tett individuell oppfølging, et nasjonalt forsøk i perioden 2006 – 2008, knyttet til Handlingsplan mot fattigdom som sikter seg.
Psykiske utfordringer ved MS
May Britt Drugli Førsteamanuensis, RBUP, NTNU
Kommunikasjon og anerkjennende samtaler
Fritidslederen min roper hjelp!
Konfliktforståelse En konflikt eksisterer når 2 eller flere parter i et gjensidig avhengighetsforhold oppfatter at deres handlinger eller hensikter er.
HABILITERINGSLØPET Utskriving Oppfølging Rapporter
CP konferansen januar 2006 Tilrettelegging som virker Suksesser og fiaskoer gjennom 13 år v/Reidun Årdal
Inkludering i idrettslaget Muligheter og utfordringer Inkluderingskonferanse, 14 – 16 januar Mozafar Amini.
Et økende problem i skolen?
Vennskap mellom to-treåringer i barnehagen
Joachim Bjerkvik
Tilpasset opplæring i en lærende skole
VERDIER GOD HELSE Helhetlig & optimal tilnærming / veiledning.
Arbeid med bistand Rapportering.
EN BEDRE HVERDAG MED GOD HABILITERING Stjørdal, november 2009 av Grete Müller.
Lederen som coach Jeg kan ikke lære noen noe,
Å leve med ADHD i familien
SYKEHUSSOSIONOMEN GRÅTEKONE ELLER PROFESJONELL PROBLEMLØSER?
”POST 5 SER DEG”  INNLEDNING  PRESENTASJON AV AVDELINGEN  NOEN ORD OM SENTRALE ASPEKTER VED MILJØTERAPIEN  KJENNETEGN VED PASIENTGRUPPEN  DEN PRAKTISKE.
Teknologisk påvirkning av barns oppvekst
Vrimledag/2012 Haugesund, Navn: Torhild Bråthen Tittel: Seniorrådgiver Barnehagen og skolens betydning for barn i en vanskelig livssituasjon.
Psykiatri på reisen Foredrag for FIRM
Informasjon til skolens ansatte om skoleprogrammet VIP
”HVA MENER DU?” FORSTÅ OG BLI FORSTÅTT
- Hverdagsrehabilitering Del 4 - Hva er det i praksis?
HVA ER HABILITERINGSTJENESTEN FOR BARN OG UNGE?
HelART i Ulåsen barnehage
MAS og oppfølging av det pedagogiske arbeidet i klasserommet
Informasjon til skolens ansatte om Skoleprogrammet VIP
Hukommelsesteamets arbeid i Haugesund Kommune
Kampen skole Vår visjon:
© Bergen kommune Samarbeid mellom Kriminalomsorgen og Bergen kommune Komite for helse og sosial 11. mars 2009.
Tilpasset undervisning PPT – sakkyndig vurdering og veiledning
DELTAKELSE, TILHØRIGHET OG VENNSKAP - muligheter og utfordringer
Bakgrunn for kloke valg Kjenne sine sterke og svake sider
Fylkesstrategi for lesing. Familien Politisk nivå og kommuneadministrasjon Skole Lærer Rektor Skolesjef Barnehage Førskolelærer Styrer Helsetjenesten.
Hva kjennetegner god ansvarsgruppe jobbing Rakkestad 19 mars 2015
Forenlig praksis – knyttet til daglig pleie/omsorg og kommunikasjon
Rådhuset 05. og 07.mai ”Tverrfaglig spesialisert rusbehandling” - et nytt tjenesteområde i spesialisthelsetjenesten - et nytt tjenesteområde i spesialisthelsetjenesten.
Basert på Helsedirektoratets veileder IS-1739
Drop-In metoden En metode for å veilede elever til en mer positiv elevrolle Fra bekymring til forandring gjennom samtale, veiledning og oppfølging Utviklet.
Hvorfor MAKKERSKAP? Hanne Gry og Katinka. Målsettingen for Makkerskap Å skape et inkluderende klasserom der færre elever skal oppleve at de faller utenfor.
Regional seksjon psykiatri, utviklingshemning/autisme
MOBBING OG RASISME Vg2 H3 Eleven skal kunne forklare hva mobbing og rasisme er, og drøfte forebyggende tiltak.
Kurs høsten 2015 Praktiske opplysninger om kurset: Kurset blir ledet av godkjente kursledere. Kurset går over ganger og varer i 2 ½ time. Det er.
Råd til arbeidsgivere. Psykiske helseproblemer – ofte årsak til sykefravær Halvparten av oss får psykiske helseproblemer i løpet av livet Angst og depresjoner.
DETTE MÅ JEG KUNNE - gode tjenester til personer med utviklingshemming Del 1 Hva er utviklingshemming? 1.
Samarbeid med frivillig Organisasjoner  Det å flytte og etablere seg på nytt er spesielt belastende for barn og unge som må lære et nytt språk, beherske.
Mellom to stoler? Mads Andreassen – styreleder i Unge funksjonshemmede Forum for oppfølging av Nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering HOD.
RAMMEPLAN FOR SFO OVERORDNEDE MÅL Det overordnede målet for SFO er å sikre trygge og stimulerende oppvekstsvilkår i nær forståelse og samarbeid.
Asperger syndrom og ADHD
Hvem er vi Hvorfor er vi Om demens Fokusområder Tilbud Demensplan 2020
Fritidslederen min roper hjelp!
PTØ Kari Hapnes, Fagsjef PTØ
Hvordan tilrettelegge for elever med nedsatt funksjonsevne
Psykisk helse.
Opplæring Koordinatorer 1. november 18
Sosial kompetanse og psykisk helse.
HVORDAN FORSTÅ OG STØTTE FORELDRE OG BARN SOM HAR OPPLEVD SEKSUELLE OVERGREP?
Psykisk helse ”..en tilstand av velbefinnende, hvor den enkelte kan få bruke sine evner, kan håndtere utfordringer i hverdagen, kan arbeide godt og klarer.
Utviklingshemning og psykiske lidelser
Utskrift av presentasjonen:

Habiliteringstjenesten i Helse Bergen, 12.02.09. Asperger-syndrom Særlige kjennetegn. Tilrettelegging av tjenester - hensyn og behov spesialkonsulent/vernepleier Torhild Bråthe Habiliteringstjenesten i Helse Bergen, 12.02.09.

Habiliteringstjenestens oppgaver i forhold til Asperger-syndrom Diagnostisering Veiledning til ansvarsgruppe Kurs til tjenesteytere Habiliteringstjenesten i Helse Bergen, 12.02.09.

Habiliteringstjenesten i Helse Bergen, 12.02.09. Asperger-syndrom En gjennomgripende utviklingsforstyrrelse (språk, samhandling, tenkning) Nevrologisk fungering er annerledes Genetisk årsak Medfører store forståelsesvansker lav toleranse for stress Habiliteringstjenesten i Helse Bergen, 12.02.09.

Målsetting for tjenesteytere Forstå forståelsesvanskene ikke ”atferdsproblem” Forstå sårbarheten for stress ikke ”han må tåle såpass” –”det må han finne seg i” Se nødvendigheten av tilrettelegging (sy puter under armene på dem) Målsetting for dette innlegget vårt er å skape en forståelse for at personer med Aspergers syndrom har STORE FORSTÅELSESVANSKER og er svært sårbar for stress. Vi håper også på at det blir lettere å se behovet for og nødvendigheten av å tilrettelegge Habiliteringstjenesten i Helse Bergen, 12.02.09.

Habiliteringstjenesten i Helse Bergen, 12.02.09. Asperger - syndrom Diagnostiske kriterier: Normal kognitiv utvikling Avvikende sosial fungering (mangelfull gjensidighet i samhandling med andre mangelfull forståelse av sosiale aspekt) Tendens til intense og snevre interesser Habiliteringstjenesten i Helse Bergen, 12.02.09.

AS - Typiske kjennetegn forstår seg ikke på andre problem med selv å bli forstått tar ting bokstavlig foretrekker forutsigbarhet og gjentakelse, misliker forandringer dårlige selvhjelpsferdigheter mht organisering, planlegging, egenhelse takler dårlig hverdagslig stress Dersom skole, jobb, fritid ikke fungerer og vedkommende heller ikke klarer å administrere seg selv TIL TROSS FOR EVNEMESSIGE FORUTSETNINGER, så er det grunn til å tenke på Aspergers syndrom. Habiliteringstjenesten i Helse Bergen, 12.02.09.

Habiliteringstjenesten i Helse Bergen, 12.02.09. Vansker Lite fleksibilitet i tanker og handlinger Vansker med: valg og prioriteringer påbegynne og avslutte aktiviteter forandringer mer enn en ting av gangen ta initiativ For den enkelte så vil vanskene være mindre når de er i trygge og velkjente omgivelser, og store når de er i gang med nye aktiviteter eller med nye mennesker. Habiliteringstjenesten i Helse Bergen, 12.02.09.

Habiliteringstjenesten i Helse Bergen, 12.02.09. Vansker Samhandling forstå hva andre mener når de sier noe forstå andres tanker og intensjoner gjøre seg selv forstått Mangel på fleksibilitet og manglende evne til å forholde seg til flere ting på en gang gir konsekvenser i samhandlingen. Vanskelig både å høre hva som sies og hva det betyr og samtidig se på kroppsspråk og gi god blikkontakt. Habiliteringstjenesten i Helse Bergen, 12.02.09.

Habiliteringstjenesten i Helse Bergen, 12.02.09. Gode sider Lojal og ærlig, holder det de lover Pliktoppfyllende Perfeksjonistisk Kan holde fokus på samme tema over lang tid Er god på å lære seg fakta Er god til å oppdage nye ting som ingen andre har tenkt på før Habiliteringstjenesten i Helse Bergen, 12.02.09.

Habiliteringstjenesten i Helse Bergen, 12.02.09. Psykologiske forhold En hverdag som ikke er tilrettelagt innebærer kontinuerlige dilemmaer - hva forventes nå, hvordan velge og prioritere, hvordan komme i gang og avslutte Et liv med daglige fornedrelser, bebreidelser og nederlag Mobbing Dette fører ofte til en angstlidelse Habiliteringstjenesten i Helse Bergen, 12.02.09.

Habiliteringstjenesten i Helse Bergen, 12.02.09. Sosialt En opplevelse av ikke å ha tilhørighet med jevnaldrende, ikke å være som andre, ikke mestre det andre mestrer ønske om å bli godtatt og akseptert Habiliteringstjenesten i Helse Bergen, 12.02.09.

Psykiske tilleggslidelser ved autisme En høyere forekomst av angst og depresjon p.g.a. økt stress mangel på struktur og forutsigbarhet livshendelser (tap av viktige nærpersoner) kjedsomhet isolasjon fra jevnaldrende lav selvfølelse Habiliteringstjenesten i Helse Bergen, 12.02.09.

Habiliteringstjenesten i Helse Bergen, 12.02.09. Stress stressgrense vanskelig oppgave mengde søvn overømfintlighet uforutsigbarhet grad av fleksibilitet Hvis vi tenker oss at på en skala fra 0-100, hvor vi blir stresset når vi oppnår en skåre på 50 poeng. Vi har alle en del belastninger med oss i hverdagen, men vanligvis klarer vi det greit. Første søylen gjelder gjennomsnitts belastninger hos folk flest en vanlig arbeidsdag. Nederst har vi fleksibilitet – vi klarer vanligvis å omstille oss fort og velge et knekkebrød til frokost når det er tomt for frokostblandinger. De med AS har større problem med å takle og finne løsninger på sånne ting. Persepsjon handler om sansene våre – bl.a. om hvorvidt vi er lys eller lydømfintlige. Skarpt lys eller støy fra en borremaskin kan gi hodepine Uforutsigbarhet handler om evnen til å tåle forandringer som inntrer – veiarbeid som gjør at vi må kjøre en annen vei til jobben, sjefen som ber oss om å ta en oppgave som haster. Lite søvn gjør oss uopplagte. Personer med AS har av ymse grunner problem med å komme seg tidsnok i seng til å få nok søvn. Mangler de et tilbud på dagtid, så snur de lett døgnet. Dersom vi får en vanskelig oppgave som oppleves for den enkelte som 10 stresspoeng, så har de fleste av oss mye å gå på. Med alle de ekstra belastningene som personer med AS har, så sprenger den vanskelige oppgaven ”smertegrensen for opplevelse av stress. Habiliteringstjenesten i Helse Bergen, 12.02.09.

Habiliteringstjenesten i Helse Bergen, 12.02.09. Stress Hvis vi tenker oss at på en skala fra 0-100, hvor vi bliri stresset når vi oppnår en skåre på 50 poeng. Første søylen gjelder gjennomsnitts belastninger hos folk flest en vanlig arbeidsdag. Nederst har vi fleksibilitet – vi klarer vanligvis å omstille oss fort og velge et knekkebrød til frokost når det er tomt for frokostblandinger. De med AS har større problem med å takle og finne løsninger på sånne ting. Persepsjon handler om sansene våre – bl.a. om hvorvidt vi er lys eller lydømfintlige. Skarpt lys eller støy fra en borremaskin kan gi hodepine Uforutsigbarhet handler om evnen til å tåle forandringer som inntrer – veiarbeid som gjør at vi må kjøre en annen vei til jobben, sjefen som ber oss om å ta en oppgave som haster. Lite søvn gjør oss uopplagte. Personer med AS har av ymse grunner problem med å komme seg tidsnok i seng til å få nok søvn. Mangler de et tilbud på dagtid, så snur de lett døgnet. Dersom vi får en vanskelig oppgave som oppleves for den enkelte som 10 stresspoeng, så har de fleste av oss mye å gå på. Med alle de ekstra belastningene som personer med AS har, så sprenger den vanskelige oppgaven ”smertegrensen for opplevelse av stress. Habiliteringstjenesten i Helse Bergen, 12.02.09.

Habiliteringstjenesten i Helse Bergen, 12.02.09. Tiltak Belastninger Tiltak veileder/ tjenesteyter tilgjengelig bistand til å avslutte for å legge seg aksept for ømfintlighet visse ting unngås planlegging gode rutiner vanskelig oppgave mengde søvn overømfintlighet uforutsigbarhet grad av fleksibilitet Habiliteringstjenesten i Helse Bergen, 12.02.09.

Habiliteringstjenesten i Helse Bergen, 12.02.09. Overganger Behov for nøye detaljplanlegging og tett oppfølging ved nye aktiviteter. Planlegging med bruker og nærperson Gå på befaring Følge og tilgjengelighet i innkjøringsfasen Målet er å redusere angst og skape trygghet Habiliteringstjenesten i Helse Bergen, 12.02.09.

Habiliteringstjenesten i Helse Bergen, 12.02.09. Oppfølging Tett oppfølging på alle arenaer Tjenesteytere må ha kunnskap om AS Ansvarsgruppe og individuell plan Koordinator En nærperson bør fungere som fullmektig og tolk Habiliteringstjenesten i Helse Bergen, 12.02.09.

Nærpersoner og tjenesteytere Være tydelig i kommunikasjonen Inngå konkrete avtaler Si hva du forventer Bruk lite ord Skape forutsigbarhet Ha faste avtaler og holde avtalene Bruke nærpersoner Tolke hindringer i lys av autismen Habiliteringstjenesten i Helse Bergen, 12.02.09.

Habiliteringstjenesten i Helse Bergen, 12.02.09. Hjemmesituasjon Praktisk bistand renhold rydding innkjøp kosthold overganger papirarbeid Økonomisk bistand Habiliteringstjenesten i Helse Bergen, 12.02.09.

Habiliteringstjenesten i Helse Bergen, 12.02.09. Mål Fullføre utdanning Tilrettelagt og meningsfylt arbeid Bo i egen leilighet, kollektiv, etc Ha et sosialt nettverk og faste fritidsaktiviteter utenfor hjemmet Habiliteringstjenesten i Helse Bergen, 12.02.09.

Habiliteringstjenesten i Helse Bergen, 12.02.09. Opplæring Struktur og forutsigbarhet Oppgaver med klar start og avslutning Kontaktperson Daglige planmøter (5 min) Regelmessig evaluering Ved prøver; sikre at oppgaven er forstått Bruker mye energi på å løse oppgaver og har behov for pauser og ekstra tid Habiliteringstjenesten i Helse Bergen, 12.02.09.

Habiliteringstjenesten i Helse Bergen, 12.02.09. Transport Avklare transportmiddel tt-kort kollektiv transport egen bil Habiliteringstjenesten i Helse Bergen, 12.02.09.

Habiliteringstjenesten i Helse Bergen, 12.02.09. Nav Nav må ha diagnose for å kunne vedta yrkesrettet attføring eller uføretrygd, pluss ”Ung ufør”. Nav kan koble inn ARK for videre utredning og tiltak Habiliteringstjenesten i Helse Bergen, 12.02.09.

Kvaliteter i arbeidslivet Oppmerksomhet på detaljer Ærlighet Holder seg til reglene Driver ikke med sladder Kaster ikke bort tiden på vissvass Liker rutineoppgaver som andre misliker Habiliteringstjenesten i Helse Bergen, 12.02.09.

Habiliteringstjenesten i Helse Bergen, 12.02.09. Oppsummering Oppmuntre til sosial kontakt. Øke sosial status og styrke selvfølelse. Bedre selvhjelpsferdigheter, uavhengighet, sosialt nødvendige ferdigheter (komplimenter, konversasjonsferdigheter). Arbeid er viktig. Intervensjoner på så mange arenaer som mulig, igangsette dette så tidlig som mulig. Habiliteringstjenesten i Helse Bergen, 12.02.09.

Habiliteringstjenesten i Helse Bergen, 12.02.09. Referanser www.spiss.no Har informasjonsbrosjyrer m.m. C. Gillberg Tony Attwood Søk på internett Autismeenheten, Autismeforeningen… Habiliteringstjenesten i Helse Bergen, 12.02.09.

Habiliteringstjenesten i Helse Bergen, 12.02.09. Henvisning Henvisningsskjema finnes på: www.helse-bergen.no ReHabiliteringsklinikken Habiliteringstjenesten Henvisende instans: Fastlege, førstelinjetjenester v/leder, NAV, psykiatrisk divisjon. Habiliteringstjenesten i Helse Bergen, 12.02.09.