PSY2405: Kap.7 Stress på arbeidsplassen Aktuell eksamensoppgave Hva er stress ? Hva er sammenheng mellom stress og helse? Teorier og modeller om stress Årsaker til stress Konsekvenser av stress Stress-håndtering

Utkast til eksamensoppgaver H-2008 Diskuter stress på arbeidsplassen.

Sammenheng helse - stress 1. God helse → (årsak til) Lite stress 2. Lite stress → (årsak til) God helse 3. God helse korrelerer med Lite stress (ingen årsaksforhold) 4. Helsetilstand påvirkes av personlighetsfaktorer Stressnivå påvirkes av personlighetsfaktorer (3. variabel) 5. Helsetilstand påvirkes av samfunnsmessige forhold Stressnivå påvirkes av samfunnsmessige forhold

Hvorfor lever kvinner 5 – 8 år lengre enn menn (WHO)? Biologisk forklaring: kvinnenes XX kromosom beskytter bedre mot sykdommer enn mennenes XY Psykologisk forklaring: menn utøver mer risikabel og helseskadelig adferd Sosial forklaring: Kvinner har et bedre sosialt støtte system sammenlignet med menn

HELSE (WHO-definisjon) Fravær av sykdom, skade og belastning Nærvær av trivsel, velvære og vekst Omfatter dimensjonene: Fysiologisk, biologisk Psykologisk Sosialt Arbeidsmessig

STRESS-BEGREPET Stimulus, stressor; ’det er mye stress nå’ Respons: kognitive, fysiologiske & adferdsmessige komponenter (Keyse, 2000); ’jeg er stresset’ Individ-miljø interaksjon, transaksjon mellom person og miljø (Lewin, 1944; Lazarus, 1991, 1998)

STRESSMODELLER Transaksjonistisk modell Stimulus-respons modell Dose-respons modell Sentrale begrep: Inngangsinvaliditet (premorbid personlighet) Påvirkningsgrad (dose) Effekt (symptomer) Selvrapporterte plager vs. Objektive funn

Krav – kontroll teorien (Karasek, 1979) Opplevd kontroll Liten Stor Krav i jobben Store Belastende arbeid, det skjer for mye Personlig utvikling Arbeidsglede Små Rutinepreget, uinteressant arbeid Kreativitet Sosial loffing Arbeidsglede?

Stress som stimulus Kravene som stilles til oss: Varierer i alvorlighet, varighet og omfang Mikro-stressorer: daglige livsbelastninger Tidspress; ’fort og galt’ Arbeidsprestasjoner (krav – kontroll) ”Bli stirret på¨; øyekommunikasjon Endringsprosesser Katastrofehendelser Psykiske traumer

Kritiske livshendelser (Holmes & Rahe, 1967) Ektefelles død 100 Skilsmisse 73 Separasjon 65 Nær familiemedlems død 63 Ekteskap 50 Oppsigelse 47 Sex-problemer 39 Fremragende personlige prestasjoner 28

Faktorer som påvirker helse

PSYKISKE TRAUMER Selvopplevd, eller vært vitne til, eller konfrontert med en eller flere hendelser som representerer en reell livsfare, eller livstrussel, eller alvorlig skade eller som utgjør en trussel mot fysisk integritet til seg selv eller andre (DSM-IV-TR, 2000) ’normal individet’ som standard

Internasjonale klassifikasjonssystem av psykiske lidelser 1) DSM-IV: Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorder, Amerikanske Psykiatri foreningen 2)ICD-10: Den Internasjonale Sykdomsklassifikasjon, World Health Organizationj, kap.V (F): Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser F.43: Tilpasningsforstyrrelser og reaksjoner på alvorlig belastning

Transaksjonistisk stress modell

Kjennetegn på stressor Intensitet – voldsomhet Varighet Forutsigbarhet Kontrollerbarhet  KRAV Grensesprengende Konisitet

Stimulering gir stress respons (1) Kognitiv vurdering: situasjonen (primary appraisal) personlige forutsetninger (secondary appraisal) konsekvenser Personlig mening –betydning for meg  (respons) Bekymring, grubling, hjelpeløshet Tilbaketrekning Dårlig selvbilde, lav personlig integritet

Stimulering gir stress respons (2) Fysiologiske reaksjoner: Persepsjon aktiverer hypothalamus (stress kontroll senter) Sympatikus aktivering (nerve-aktivering) Adrenokortikal aktivering (stress-hormoner) Stress kan påvirke produksjon av GABA signalstoffer som påvirker amygdala (reaktivt nervesystem) (Bremner,2000)

Fysiologisk aktivering ved stress Sympatikusaktivering og stresshormoner danner kamp- eller fluktrespons Karasek (1981): Jobber med ’high strain’ dvs. store krav – lav kontroll øker risiko for hjerte-kar sykdom med 1.5 ganger smlg. andre yrker

Effekt på immunsystemet Psykonevroimmunologi (PNI): kroppens immunsystem påvirkes av stress. Immunsystemet består av lymfocytter Fremmedstoff (antigen) i organismen resulterer i immunologisk prosess hvor produksjon av lymfocytter øker T-cellene (Natural Killer) angriper og ødelegger fremmede organismer i kroppen

Konflikter og fiendtlighet kan gi redusert funksjonsevne i immunapparatet 90 nygifte par diskuterte konfliktområder i deres forhold Adferden ble kodet, fysiologiske og immunologiske responser ble målt Par med fiendtlig adferd i diskusjonen hadde redusert immunologisk funksjon påfølgende 24 timer (Kiecolt-Glaser, 1998)

Ektefelles død og immunapparatet (1) Innen ett år etter ektefelles død har omlag 2/3 av de etterlatte nedsatt helse (Irwin, 1987) Menn synes å være mer utsatt for redusert helse etter ektefellens død sammenlignet med kvinner (Stroebe, 2001) Ektefellens dødsfall reduserer immunfunksjonen (Suls & Wallston, 2003)

Ektefelles død og immunapparatet (2) Immunfunksjonen målt hos kvinner før og etter dødsfallet til deres ektefelles, viste en redusert immun celle aktivitet blant de kvinnene som reagerte på ektemannens død med sterke depressive symptomer (Irwin, 1987)

Generelle Adaptasjons Syndromet (GAS) Hans Selye, 1978 beskrev fysiologiske effekter av stress: 1. Fase : alarmreaksjon 2. Fase : økt motstand 3. Fase : utmattelse GAS resulterer i økt sårbarhet (susceptibility)

Generelle Adaptasjons syndromet (GAS) Alarm: fysiologisk og psykologisk reaksjon, mobilisering av ressurser Motstand: tilpasning av kroppslige funksjoner Utmattelse og sentkommende skader

Stress og Helse Rubonis & Bickman (1991): Metastudie av 52 naturkatastrofer Flom Orkan Brann Naturkatastrofene resulterte i 17 % økning av psykologiske lidelser som angst og depresjon

Voldtekt og helse-effekter

STRESS Sårbarhetsfaktorer Beskyttelsesfaktorer

Avler stress mer stress? Hva er sammenhengen mellom stressfulle belastninger og opplevd stress? Blir stressede mennesker mer stressede av en hendelse sammenlignet med mindre stressede mennesker? Spørsmålet adresserer kausalitet i psykologien

Individuelle/personlige årsaker til stress Nevrotisisme og stabilitet: den engstelige bekymreren og negative følelser, kan være forbundet med høyt sykefravær. Kontrollopplevelse: instrumentalisten og fatalisten. Ytre og indre kontroll. Type A aferdsmønster: den kompetitive Mestringsstrategier: den dårlige mestreren. Lazarus & Folkman (1980) skilte mellom problem-orientert og følelses-orientert mestring.

Carver og medarbeideres mestringsstrategier (1989) Positiv refortolking og vekst Aktiv mestring Planlegging Søk sosial støtte for følelsesmessige vansker Søk sosial støtte for instrumentelle problemer Undertrykk konkurrerende aktiviteter Religion Akseptering Mental fristilling Fokus på/ ventilering av følelsene Atferdsmessig tilbaketrekning Benektelse Behersket mestring Alkohol Humor

Årsaker til stress Optimisme: en buffer mot stress. Seligman & Schulman (1986) viser at optimisten rapporterer færre symptomer under stress sammenlignet med pessimistene. Hardførhet – ”Hardiness”, Kobasa 1979, oppfatter situasjoner som en utfordring. Chalenge – control – commitment.

Stress-symptomer Fysiologiske Redusert fysisk fremtoning, kronisk tretthet, hyppige infeksjoner (særlig i luftveiene), helseplager som hodepine, rygg- og nakkeplager, mageproblemer og hudproblemer. 2. Emosjonelle Kjedsomhet eller apati, mangel på følelser, håpløshet, kynisme og bitterhet, nedtrykt utseende, uttrykk av engstelse, frustrasjon og gråtkvalt 3. Atferdsmessige Sykefravær, ulykker, økt røyking, alkoholbruk, kaffedrikking, mye trening, irrasjonelle handlinger, redusert produktivitet, mangelfull konsentrasjon, ufullstendig arbeid

Stresshåndtering Individuelle tilnærminger Livsstilendringer (diett og trening) Avslapning og meditering Kognitiv egen-terapi Atferdsterapi

Stresshåndtering Organisasjonsmessige tilnærminger Endringer av organisasjonens oppbygning Jobb-forandring

Helse og sikkerhet på jobben Moderne arbeidsplasser stiller høye krav til helse – miljø og sikkerhet, i arbeidsmiljøloven gjerne forkortet HMS. Chmiel (2000) angir 3 klassiske brudd på sikkerhetsprosedyrer: Mangel på risiko-oppfatning Holdninger til sikkerhet Personlighet. Impulsive, lette distraherbare og mindre intelligente er mer utsatt for ulykker.

Konklusjoner Stress kan defineres med vekt på situasjon, atferd eller som en transaksjon mellom situasjon (krav) og egenskaper ved individet. Krav-kontroll teorien til Karasek & Theorell predikerer at noen yrker gir større helseskader enn andre. Selye utviklet en stressmodell kalt det generelle adaptasjonssyndromet. Stress kan ha mange årsaker og kan gi både somatiske, følelsesmessige og atferdsmessige symptomer