ARBEIDSHELSE Tre forankringspunkter: Arbeidsplassen

Presentasjon om: "ARBEIDSHELSE Tre forankringspunkter: Arbeidsplassen"— Utskrift av presentasjonen:

1 ARBEIDSHELSE 10.02.04 Tre forankringspunkter: Arbeidsplassen
Arbeidsmiljøloven og forskrifter Vitenskapelig psykologisk kunnskap → Psykologiske jobbkrav

2 Vurdering av arbeidshelse
Arbeidsmessig funksjonsevne Sosial funksjonsevne Menneskelig funksjonsevne (Se Invaliditetstabellen og Veiledning for bruk av Sosial- og helsedepartementets invaliditetstabell av , utarbeidet av Rikstrygdeverket Juni 2000)

3 AML §12 (1977, 1995)(1) 1. Generelle krav.
       Teknologi, arbeidsorganisasjon, utførelse av arbeidet, arbeidstidsordninger og lønnssystemer skal legges opp slik at arbeidstakerne ikke utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger, eller slik at deres mulighet for å vise aktsomhet og ivareta sikkerhetshensyn forringes..... Arbeidstakerne skal ikke utsettes for trakassering eller annen utilbørlig opptreden.

4 AML, §12 (2) Forholdene skal legges til rette for at arbeidstakerne gis rimelig mulighet for faglig og personlig utvikling gjennom sitt arbeide.

5 AML, §12 (3) Ved planlegging og utforming av arbeidet skal det tas hensyn til den enkelte arbeidstakers mulighet for selvbestemmelse og faglig ansvar.        En skal tilstrebe å unngå ensformig gjentakelsesarbeid og arbeid som er styrt av maskin eller samlebånd på en slik måte at arbeidstakerne er forhindret fra selv å variere arbeidstakten.       

6 AML, §12 (4) Arbeidet skal ellers søkes utformet slik at det gir muligheter for variasjon og for kontakt med andre, for sammenheng mellom enkeltoppgaver og for at arbeidstakerne kan holde seg orientert om produksjonskrav og resultater.        Arbeidet må tilrettelegges på en slik måte at den ansattes verdighet ikke krenkes.

7 Psykologiske jobbkrav - AML
Jobbinnhold med variasjon i jobben: ok Behov for kontinuerlig læring i jobben: ok Behov for å treffe beslutninger, i det minste innen avgrensede områder: ok Behov for anseelse, mellommenneskelig støtte og respekt på arbeidsplassen: ok

8 Psykologiske jobbkrav (2)
Behov for å se sammenheng mellom arbeidet og omverdenen, i det minste slik at man kan se en viss forbindelse mellom det man utfører i arbeidet og det som betraktes som nyttig og verdifullt: ok Behov for å se at jobben er forenlig med en ønskverdig fremtid uten at dette nødvendigvis innebærer avansement ?

9 AML, §12 (5) Trakassering, utilbørlig opptreden, verdighet
( i sak ASI) NERA-saken: ’..Samlet sett finner lagmannsretten derimot at det er den overordene, X, som ved sin utilbørlige adferd overfor A, er årsaken til det psykiske sammenbruddet og derav følgende uførhet....’

10 NERA-dommen ( ) …Psykisk skade er også en påregnelig og adekvat følge av stadig og utilbørlig adferd på arbeidsplassen i den grad som her er til stede, og lagmannsretten finner således grunnlag for å holde arbeidsgiver ansvarlig for den skade A er påført. Det er ellers ingen tvil om at A, som følge av denne skaden, har hatt et økonomisk tap ….

11 AML & helse De tre hjørnesteiner:
Samarbeid arbeidsgiver – arbeidstaker Medvirkning, egenaktivitet Tidsaspektet; forebygging mer effektivt enn behandling

12 Samarbeidsprinsippet i AML
Samarbeidsprinsippet innebærer rett til informasjon, medvirkning og medbestemmelse Beslutninger skal ikke tas ’over hodet til mennesker’, dette kan skape Mangelfull kontroll Uforutsigbarhet Negativt grensesprengende opplevelser

13 Medvirkningsprinsippet (AML §16)
§ 16. Arbeidstakernes plikter. Arbeidstakerne skal medvirke ved gjennomføringen av de tiltak som blir satt i verk for å skape et sunt og trygt arbeidsmiljø, og delta i det organiserte verne- og miljøarbeid i virksomheten

14 Forebyggingsprinsippet
I helsefremmende arbeid antas det som grunnleggende at det er mer effektivt og lønnsomt å forebygge helseskader enn i etterkant å behandle helseskader, eks. mobbing

15 Arbeidshelse - utfordringer
Hvordan skal vi fremme: Samarbeid Medvirkning Forebygging Bevissthet om psykologiske jobbkrav (Arghyris & Schon: organisatorisk læring

16 Arbeidshelse Indikatorer på dårlig arbeidshelse Dødelighet
Sykefravær (IK – Inkluderende arbeidsliv, se Aftenposten ) Turnover Belastningsmål (hjerte-kar lidelser) Psykiske belastninger

17 Stress i arbeidslivet Stress som stimulus Stress som respons Stress som transaksjon mellom stimulus og respons

18 Stress som stimulus Varierer i alvorlighet, varighet og omfang
Mikro-stressorer: daglige livsbelastninger Tidspress; ’fort og galt’ Arbeidsprestasjoner (krav – kontroll) Bli stirret på¨; øyekommunikasjon Katastrofe hendelser Psykiske traumer

19 Kritiske livshendelser (Holmes & Rahe, 1967)
Ektefelles død Skilsmisse Separasjon Nær familiemedlems død Ekteskap Oppsigelse Sex-problemer Fremragende personlige prestasjoner 28

20 PSYKISKE TRAUMER Selvopplevd, eller vært vitne til, eller konfrontert med en eller flere hendelser som representerer en reell livsfare, eller livstrussel, eller alvorlig skade eller som utgjør en trussel mot fysisk integritet til seg selv eller andre (DSM-IV-TR, 2000) ’normal individet’ som standard

21 Internasjonale klassifikasjonssystem av psykiske lidelser
1) DSM-IV: Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorder, Amerikanske Psykiatri foireningen 2)ICD-10: Den Internasjonale Sykdomsklassifikasjon, World Health Organizationj, kap.V (F): Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser F.43: Tilpasningsforstyrrelser og reaksjoner på alvorlig belastning

22 Stimulering gir stress respons (1)
Kognitiv vurdering: situasjonen (primary appraisal) personlige forutsetninger (secondary appraisal) konsekvenser Personlig mening –betydning for meg  (respons) Bekymring, grubling, hjelpeløshet Tilbaketrekning Dårlig selvbilde, lav personlig integritet

23 Stimulering gir stress respons (2)
Fysiologiske reaksjoner: Persepsjon aktiverer hypothalamus (stress kontroll senter) Sympatikus aktivering (nerve-aktivering) Adrenokortikal aktivering (stress-hormoner) Stress kan påvirke produksjon av GABA signalstoffer som påvirker amygdala (reaktivt nervesystem) (Bremner,2000)

24 Fysiologisk aktivering ved stress
Sympatikusaktivering og stresshormoner danner kamp- eller fluktrespons Karasek (1981): Jobber med ’high strain’ dvs. store krav – lav kontroll øker risiko for hjerte-kar sykdom med 1.5 ganger smlg. andre yrker

25 Effekt på immunsystemet
Psykonevroimmunologi (PNI): kroppens immunsystem påvirkes av stress. Immunsystemet består av lymfocytter Fremmedstoff (antigen) i organismen resulterer i immunologisk prosess hvor produksjon av lymfocytter øker T-cellene (Natural Killer) angriper og ødelegger fremmede organismer i kroppen

26 Konflikter og fiendtlighet kan gi redusert funksjonsevne i immunapparatet
90 nygifte par diskuterte konfliktområder i deres forhold Adferden ble kodet, fysiologiske og immunologiske responser ble målt Par med fiendtlig adferd i diskusjonen hadde redusert immunologisk funksjon påfølgende 24 timer (Kiecolt-Glaser, 1998)

27 Ektefelles død og immunapparatet (1)
Innen ett år etter ektefelles død har omlag 2/3 av de etterlatte nedsatt helse (Irwin, 1987) Menn synes å være mer utsatt for redusert helse etter ektefellens død sammenlignet med kvinner (Stroebe, 2001) Ektefellens dødsfall reduserer immunfunksjonen (Suls & Wallston, 2003)

28 Ektefelles død og immunapparatet (2)
Immunfunksjonen målt hos kvinner før og etter dødsfallet til deres ektefelles, viste en redusert immun celle aktivitet blant de kvinnene som reagerte på ektemannens død med sterke depressive symptomer (Irwin, 1987)

29 Generelle Adaptasjons syndromet (GAS)
Hans Selye, 1978 beskrev fysiologiske effekter av stress: 1. Fase : alarmreaksjon 2. Fase : økt motstand 3. Fase : utmattelse GAS resulterer i økt sårbarhet (susceptibility)

30 Generelle Adaptasjons syndromet (GAS)

31 Stress og Helse Rubonis & Bickman (1991): Metastudie av 52 naturkatastrofer Flom Orkan Brann Naturkatastrofene reulterte i 17 % økning av psykologiske lidelser som angst og depresjon

32 Voldtekt og psykiske senskader