OBSERVASJON

Litteratur :

Generaliserbarhet Reliabilitet Validitet

Vitenskaplig metode Et verktøy som gir oss mulighet til å frembringe viten/kunnskap på en systematisk måte og som kan gjøre krav på å være sanne , gyldige eller holdbare Men NB! Ulike metoder har ofte “ulike innebyggede teoretiske pakker om verden” (Dvs epistemologi /ontologi) Ofte har man inntatt en bestemt epistemologisk posisjon før man begynner å forske

Metodevalg Mange velger metode av “feil grunn” (Silverman 2001) Avhengig av hva som skal underøkes Epistemologisk ståsted Hensikt med forskningen Etiske vurderinger Tilgang på data Praktiske hensyn

Metodevalg mht masteroppgaven Forskningsspørsmålene må være: interessante for DEG Relevante for noen/andre Mulig for DEG å besvare (tid og andre kostnader)

Epistemologi - Ontologi Epistemologi (Erkjennelsesteori): Hva er kunnskap? Hvordan vi kan ha erkjennelse eller kunnskap om verden? Hva kan vi vite noe om? Ontologi: Læren om væren eller det værende. Betraktninger om Hva er, Hva eksisterer, Hva betyr det for noe eller noen å

Hvilken ”black box” pakker vi opp? Input Individ Outcome

Tysktalende språkbrukere i Belgiske grensebyer (1930 – 1947) Byer/År Martelingen 87,16 % 1,56 Elcheroth 92,22 % 4,85 86,20 Herzig 1,03 Referanse: Nede, P.H. (1984) Aspects of linguistic determination along the Germanic-Romance lingusitc boundary. Journal of Multilingual and Multicultural Development, Vol.5,3-4 (s.217-224)

Eksempel: Studier av kulturelle praksiser (Rogoff 2003) “Sovepraksiser” spedbarn Kultur: A system of shared beliefs, values, customs, behaviors, and artifacts, conscious and unconscious, transmitted across generations through learning. Where do infants sleep? (separate) Americans assume that the proper sleeping arrangement for infants and parents is SEPARATE. If you were to consider all of the world’s cultures, in what percentage of them do you think infants continue to sleep with the mother until the age of two? (over 90%) Why do you think they sleep with their children? What do they think about our practice? Mayan and US comparison by Rogoff. In both cultures, families think their sleeping arrangement is the only reasonable one. This is an example of shared practices, and how we construct logical explanations for them even if upon examination, they do not seem logical. And an example of how difficult it is to change, even once we realize it’s not logical. The point: Culture is a set of practices that SEEM so sensible they seem like the ONLY way. It’s hard for us to see how a different way could be sensible.

Observasjon; ulike design: Fra fokusert til “ustrukturert” ? Grad av deltakelse ? Passiv/aktiv Grad av åpenhet ? Åpen/skjult Tid og planlegging ? Supplerende data ? (Intervju) Mål; utvikle kunnskap, forståelse vs endre fenomenet (aksjonsforskning)

Ulike tradisjoner Deltagende observasjon (Etnografisk tilnærming): Fra “Go native” til sosiologisk etnografi

To tradisjoner (idealtyper) Naturalistiske (fenomenologi, Klassisk etnografiske) F.eks forestillingen om at ren viten fra den sosiale verden kan avdekkes Analyse av “verden som den virkelig er” uten “forurensning” (forforståelse) “innlevelse” “overgi seg til kulturen som studeres” Objektivistiske (fakta, f.eks. Survey) Samme forestillinger som over (unntatt “innlevelse”) men med “vitenskaplige” og standardiserte prosedyrer Interaksjonistiske (sosialkonstruksjonisme, Symbolsk interaksjonisme, etnometodologi) Spesifikt forskerperspektiv Studerer de sosiale aktiviteter hvor “hverdagens aktører” produserer gjenkjennelige mønstre i deres sosiale virkelighet. “beskrevet erfaring på basis av felles deltakelse” Interesse for samhandling, meningsskaping og praksis, mer enn “private opplevelser”

Interaksjonisme: grunnleggende antagelser: Blumer (1969): Mennesker forholder seg til deres omverden (den fysiske og sosiale) på basis av den mening, omverdenen har for dem. Denne mening er skapt gjennom sosial interaksjon. I den sosiale interaksjon skjer en kontinuerlig omfortolking av mening

Overføringsmetaforen (Säljö 2000)

Språk som handling Wittgenstein (1889-1951): Språkspill: Bruk av språk (ytringer) forståes som en aktivitet som er sammenflettet med ikke språklige aktiviteter på en slik måte at meningen i ytringen bare kan forståes ut fra en fremstilling av helheten. ”Hvordan et ord fungerer, kan man ikke gjette seg til. Man må se på dets anvendelse og lære av den(…)” Wittgenstein 1993:102) Merk diskurs begrepet.

Språk som handling En “mellom prosess”, mer enn “fra-til-prosess” (Linell 1998). Det som skjer mellom personene avgjør meningen i språket. Det å bruke språket dreier seg om å gå inn I kollektive prosesser der vi “gjør noe”; “People communicate in order to do somenthing, with one another, against each other and, on occasion, by themselves” (Luckmann 1984)

Konversasjonsanalyse (CA) ”Talk-in-interaction” Empirisme: Studiet av naturlig oppståtte interaksjoner og detaljene i interaksjonene Detaljerte og grundige transkripsjoner av lyd- og videoopptak Induktivisme: (”Unmotivated looking”) Utgangspunkt i deltakerkompetanse Mønstre og avvik Identifisere normative praksiser og beskrive dem formelt Harvey Sacks Harold Garfinkel

Dialogiske prinsipper i CA Sekvensialitet: ”Turene” er sekvensielt organisert, dvs ytringens sekvensielle posisjon må taes i betraktning når det gjelder å nærme seg ytringens mening Samkonstruksjon: Dialogen konstrueres i fellesskap (men som regel asymmetrisk mht til bidrag) Selv små ”enheter” som setninger, eller mindre, er samkonstruert, men også lange monologiske talehandlinger har en dialogisk oppbygning. ”No part is entirely one single individual’s product and experience” Act-activity interdependence: Handlinger, ytringer og sekvenser er alltid situert innen en aktivitet, en sosial praksis (Linell 1998)

Redskaper til observasjon Video Lydbånd Feltnotater Observasjonsskjema (ex: punktobservasjon)

“Hawthorne effekten” Uttrykket kommer fra fabrikken Hawthorne Works, hvor en rekke eksperimenter på fabrikkarbeidere ble utført mellom 1924 – 1932 Uttrykket refererer til det fenomenet at når mennesker blir observert i f.eks et forsknings-studie, endres atferden og utførelsen i observasjons-perioden. I en videre definisjon av termen siktes det til at menneskers atferd og utførelse endres som resultat av ny og økt oppmerksomhet.

“Pygmalion effekten” (Rosenthal & Jacobson (1968) ‘Pygmalion in the classroom’ : korrelasjon mellom læreres forventninger og elevenes prestasjoner. IQ test av alle ved skolestart. 20% av elevene ble tilfeldig plukket ut og lærerne ble fortalt at disse viste et “unusual potential for intellectual growt” og at man kunne forvente en sterk vekst i deres faglige utvikling i løpet av året. Etter 8 mnd ble elevene testet igjen, og de som hadde vært “merket” som spesielt intelligente, viste en signifikant forbedring i testresultatet, sammenlignet med de andre elevene.

klasseromsforskning

”If schools are for all children to flourish, then the individual child can be our unit of concern, but not our unit of analysis or reorganization. Why should kids be the focus of change when it is the rest of us-the culture that is acquiring them - that arrange their trouble?” McDermott and Varenne, 2006. La Stå!

Tradisjoner i klasseromsforskningen Periode: Psykologi ca 1950 -196? Eks. Lærerens personlighet, Klassikere: Barr, R. (1961) Periode: Undervisningsprosesser ca 1960-197? Eks. Systematiske og observerbare trekk, rammefaktorteori, men også lærers dyktighet Klassikere: Flanders, N (1967) interaction analyses Categories Jackson, P (1968) Life in classrooms Bernstein, B (1975) Class, codes and control

Tradisjoner 3. Periode: interaksjon, Kommunikasjon, ca1975 Etnotradisjon/sosial interaksjon Klassikere: Philips, Susan U. "Participant Structures and Communicative Competence: Warm Springs Children in Community and Classroom." Functions of Language in the Classroom. Ed. Courtney B. Cazden, Vera P. John, and Dell Hymes. New York: Teachers College, Columbia U, 1972. 370-94. Blichfeldt, J.F (1972) Bakerst i klassen

Tradisjoner 4. Periode: Læring, diskurser ca 1990 Sosiokulturelle, dialogiske, sosialkonstruksjonistiske studier Eks: Læringsfellesskap (community of practices), læring og deltakelse, situert læring, sosial praksis, produktive interaksjoner…. Klassikere: Edwards, D., Mercer, N (1987) Common knowledge: The development of understanding in the classroom.

Analytisk fokus:

What is this child doing? ”The solitary individual” A traditional perspective in developmental psychology: What is this child doing? (Barbara Rogoff 2003)

”Social influence” But what is the child doing?

”Cultural influence” What is the child doing?

”Transformation of participation perspective” The child is foregrounded, with information about him as an individual as the focus of analysis. At the same time, interpersonal and cultural-institutional is available in the background. A general sense of interpersonal and cultural-institutional information is necessary to understand what this child is doing

”Interpersonal focus of analysis” A focus on the relationship among the child and the people beside him. We would be interested in knowing that the three people are playing scrabble as a spelling activity organized by the adult

”A cultural-institutional focus of analysis” The details regarding the particular people and their relations with each other are backrounded.

”A cultural focus” …but leave out the equally important role of the people who constitute cultural activities This figure is equally difficult to understand as the first one

“Thick descriptions” Clifford Geertz (1973). “Tykke beskrivelser”: beskrivelser av menneskelig atferd på en slik måte at atferden blir forståelig for uten-forstående. Dvs beskrivelser av både atferd og kontekst Hvis noen vinker til oss “uten kontekst” er vi ikke I stand til å forstå sikkert hva det betyr. Når konteksten endres, endres også “meningen” med vinkingen. “Tynne beskrivelser” beskriver bare vinkingen i seg selv, mens “tykke beskrivelser” forklarer også konteksten og praksiser som vinkingen inngår.

Kontekst (Linell 1998:128) “Nothing is a context of a piece of discourse in and by itself, as it were“objectively”. Instead, we have contextual resources, potential contexts that can be made into actual, relevant contexts through the activities of the interlocutors in dialogue”.

Kontekst Ulike kontekstdimensjoner: Den umiddelbare situasjonen Det som tidligere er sagt Deltagernes bakgrunnskunnskap F.eks: sosial klasse, kjønn, alder, div. kulturelle forhold, m.m. I den konkrete samtalen må bidragene forståes som både kontekstavhengige og kontekstfornyende

Situasjon, aktivitetstype (språkspill), kommunikativt prosjekt A: […] you have had sexual intercourse on a previous occasion haven’t you? W: yes A: On many previous occasions? W: not many A: several A: with several men? W: no A: Just one W: two A: two. And you are seventeen and a half?

Midlertidig felles forståelsesrom (“Temporaly shared social reality” Rommetveit 1985) MFF refererer til en felles sosial virkelighet eller et rom rundt en tekst/samtale der taleren og lytteren etablerer en felles forståelse av samtalen . Dette felles forståelsesrommet blir skapt gjennom en kontinuerlig forhandling mellom taler og lytter. Eksempel Mr. og Mrs Smith

Intervju/samtaler ? “Gitt at et interview er et socialt møde, så bør det logisk set analyseres på samme måde som et hvilket som helst andet møde. Produkterne av et interview er et resultat av socialt situerede aktiviteter, hvor både intervieweren og interviewpersonen former deres rollespil indtryksstyring (Impression management)” (Cicourel 1964)

Fokus i intervjuet blir fokus på interaksjonen (!) Interaksjonen mellom intervjuer og intervjupersonen Intervjueren er “medproducent af viden” Intervjuet er et møte hvor minst to sett av forutsetninger, holdninger og interesser brytes mot hverandre, og intervjuets matriale er et resultat av dette møte.

Fokus på sosiale identiteter Intervjuet handler alltid om sosiale identiteter og sosiale strategier Man er f.eks “normal” Strategier: man forhandler en så fornuftig og menings full sosial identitet som mulig (et foretrukket selv) Intervjuer: facework Deskriptive rolleutførelser I møte med intervjuer posisjonerer man seg selv og andre karrakterer som inngår I fortellingen på en hensiktsmessig måte i situasjonen

Fokus på sosiale identiteter Inntrykkstyring: gjelder både intervjuer og intervjuperson Accounts (legitimerende forklaringer i intervjupersonens forklaringer) Gjenoppretting av truet sosialitet

Hva forventes? En troverdig og god beskrivelse (godt skrevet) av forskningspørsmålene, forskningsprosessen og funnene. “There is no right answer in academic research – there are convincing arguments and not convincing arguments”