Om KAL-prosjektet SFL-møte Oslo 29.11.06 Kjell Lars Berge Om KAL-prosjektet SFL-møte Oslo 29.11.06

KAL-prosjektet: Kvalitetsikring av læringsutbyttet i norsk skriftlig Finansiert av Norges forskningsråd: Program for evaluering av Reform 97 Prosjektperiode: august 2000 - juni 2003

Prosjektmiljø Lars Sigfred Evensen, professor, Institutt for språk og kommunikasjonsstudier, NTNU Frøydis Hertzberg, professor, Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling, UiO Wenche Vagle, forsker og prosjektleder Sissel Anderson, Det nasjonale læringssenteret, Oslo Kjell Lars Berge, Institutt for lingvistiske og nordiske studier, UiO

Hva ville vi finne ut? Offisielt: skrev elever som hadde fulgt læreplanen fra 1987 (M87) annerledes enn elever som hadde fulgt læreplanen fra 1997 (L97)? Reellt: Hvordan skriver elever etter endt grunnskole - hva får de til, hva får de ikke til? Fokus på eleven som individ og elever som gruppe Hvordan vurderer skolens eksamensvurdering som nasjonalt kvalitetssikringsinstrument? Fokus på sensorer og skolesystemet

Materiale og utvalg Et statistisk representativt utvalg fra fire innsamlingsår: M87: 1998, 1999 L97: 2000, 2001 Stratifisert etter region, målform, kommunetyper Bortfall 15,1% (M87) 5,5% (L97) 308 sensorer har deltatt Utvalget av tekster skrevet av 15-16-åringer er et av de største/det mest omfattende i verden: 2 129 473 ord (Gymnasistsvenska: 90 000 ord) Representativiteten i forhold til karakterfordeling i populasjonen og en rekke andre faktorer er meget god

Materiale og utvalg Klasser Besvarelser N løpeord 1998 46 921 547 690 1999 44 855 481 423 2000 47 857 583 206 2001 42 735 517 154 Sum 179 3368 2 129 473

Produkt vs. Prosess En ensidig produktorientering: vekt på tekster og resultatet av vurderinger Bare til en viss grad mulig å se på sammenhenger med ulike former for sosio-kulturelle fenomen og resultatet, dvs. tekstene og vurderingene Vanskelig/umulig å studere tekster og vurderinger som utviklingsfenomen/prosesser

Ulike typer utvalg Utvalg Antall tekster Antall sensorer Ekstensiv-utvalget (EU) 3368 2 Bedømmer-utvalget (BU) 928 5 Intensiv-utvalget (IU) 171 Typifiserings-tekster 18

Kjell Lars Berges to studier Skriveprøvenes pålitelighet (Studie 3): fokus på vurderingen Tekstkulturer og tekstkvaliteter (Studie 6): fokus på tekstene

Litt om sensorens vurderingsatferd og tolkningsfellesskapets nivå (fra studie 3) Kilde Korrelasjon Tekstkategori Sensorer Westman 1974 .27 Yrkes-skribenter Diderich, French, Carlton .31 Elevtekster Personer med variert bakgrunn Berge 1996 .56 Eksamen vg.skole Utvalgt gruppe lærere Larsson 1984, Eneskär 1990 .62 Klassetrinn 4-11 Lærere KAL 2005 .69 10.trinn IEA 1988 .87 Mønstertekster Skolerte bedømmere

Vurderinger av kvaliteten i vurderingene Relativt høy pålitelighet Forholdsvis velutviklet tolkningsfellesskap Tolkningsfellesskapet varierer med skrivemåte, betydelig høyere for resonnerende skrivemåte enn andre Resonnerende skrivemåter vurderes som bedre enn andre Konklusjon: høy kulturell integrering blant sensorene - sensorene utgjør en stabil tekstkultur med forholdsvis etablerte tekstnormer

Tekstkulturer og tekstkvaliteter Hva er egenskapene i den tekstkulturen som finnes på ungdomstrinnet i norsk skole? Hvilke tekstkvaliteter karakteriserer denne tekstkulturen?

Tekstkulturer og tekstnormer: forståelsesrammer for tolkning av data Tekstkultur: en spesifikk kulturkontekst/sosial felt der kommunikasjon medieres som ”tekster” Tekster: kommunikative ytringer som har tekststatus i kultur Tekstnormer: normer som definerer tekststatusen til ytringer Tekstkulturer må forstås fra et deltakerperspektiv: normene til aktørene kan ikke etterprøves

Materiale brukt for å analysere fram ideologien IEAs klassifikasjonsmodell Analyse av offisielle forskrifter og dokumenter: sensorveiledning, vurderingsskjema, forhåndssensur: priveligerte vurderingsdimensjoner Analyse av oppgavetekstene (skrivekontekst, genre, tema) Analyse av elevenes valg/preferanser Gjennomgang av preferert skrivestrategier

Fire ulike skriveideologier - forskjellige forståelser av ”school literacy (etter IEA) Ferdighetsmodellen Personlig vekst-modellen Kunnskap og kulturarv-modellen Norm og verdi-modellen

Hvilken ideologi dominerer i tekstkulturen som dokumenteres i KAL-materialet? Personlig vekst-modellen dominerer Stor vekt på fortellende-kreativ skriving, til fortrengsel for alle typer sakprosaskriving: Ca. 70 % velger å skrive fortellinger 10-25 % velger mellompersonlige skrivemåter (brev, dagbok) 10-20 % velger å skrive resonnerende Store kjønnsforskjeller Den typiske jentekarakteren er 4, mens den typiske guttekarakteren er 3 28 % av jentene, men bare 12 % av guttene, får 5 eller 6 29 % av guttene, men bare 5 % av jentene, får 1 eller 2

Tekstkvaliteter i elevens tekster Hva kjennetegner kvaliteten i elevenes tekster, representativt for ulike kvalitetsnivåer, skrivemåter og kjønn? Hva kjennetegner de gode besvarelsene? Hva kjennetegner de middels besvarelsene? Hva kjennetegner de svake besvarelsene Tolkningspremiss: den som skriver forsøker å etablere en kommunikativ relasjon til den som leser gjennom en ytring, slik at den faktiske leseren kan bli en modelleser

Typifiseringsutvalgets kvaliteter Dekkende for kvalitetsnivåer i materialet Dekkende for skrivemåter i materialet, dvs. typifiserte tekstlige meningsskapingsmønstre, dvs ”fortellende” og ”resonnerende” skrivemåter Dekkende for elevens oppgavevalg og tematiske preferanser Dekkende for mål som tekst- og ordlengde + kjønn, oppgavevalg og karakter

Tekstanalyse av elevbesvarelsene - valg av strategier Tekstene leses primært som typiske, med øye for det unike Det typiske på tekst- og språknivå i de ulike besvarelsene studeres Modellen for analyse av tekst- og språknivå må være relevant for det typiske i de ulike tekstene

Tekst- og språkanalyse Tekstnivå Tekstenes ytre form og indre struktur Tekstenes lineære strukturer Tekstenes rammestruktur Tekstenes hierarkiske strukturer Tekstenes innarbeiding av leseren/etablering av modelleser Tekstenes dominerende tekstrelasjoner/teksttyper

Tekst- og språkanalyse forts. Språknivå Register/stil i tekstene Syntaktiske mønstre i tekstene Ordforråd i tekstene Bruk av bilder og metaforer i tekstene

Skrivemåter prioritert for analyse Fortellende skrivemåter: dominerer totalt, stor kvalitetsvariasjon, jenter er alltid best Resonnerende skrivemåter: avvikende skrivemåte, vurderes som bedre av sensorene, en liten gruppe gutter gjør det bedre enn jentene

Fortellende skrivemåte - analytiske dimensjoner De teksteksterne referansene for fortellingen/ytringssituasjon Historienes referanse til forhold utenom teksten Teksten: ytre form og indre struktur (se modell) Språklige trekk

En annen modell for fortellinger A Fortellerhandlingen (”text, narrasjon”) A Fortellerhandlingen (”text, narrasjon”) C Historiene (”fabula”), deltakere, handlinger, objekter C Historiene (”fabula”), deltakere, handlinger, objekter B Fortellingen (”story”) eks. narrative sjanger skjemaer (Labov & Waletsky) B Fortellingen (”story”) eks. narrative sjanger skjemaer (Labov & Waletsky) Fortellende skrivemåte - modell for tekstanalyse A Fortellerhandlingen (”text, narrasjon”) B Fortellingen (”story”) eks. narrative sjangerskjemaer (Labov & Waletsky) C Historiene (”fabula”), deltakere, handlinger, objekter

MIN VEI Om sommeren henger sola høyt, og den skinner. Strålene spiser seg nedover den bleke, blå himmelen,og gjennom de selsomme skyene. Når de til slutt treffer jorda, lager de sarte striper av gull i det grønne gresset. Strålene har mistet mye av sin kraft, men er ennå sterke nok til å trenge inn i meg. Innerst tar de tak om hjertet, og sakte, sakte varmes det opp. Det er fylt av is. Kald is fra den lange, hvite vinteren som endelig er over. Hjertet må tines opp før det igjen kan kjenne fantastiske følelser. Men sommeren er ikke her ennå. Det er veldig langt fram, og hvilken vei som leder dit, vet man ingenting om. Det står ingen andre i dette veikrysset. Ingen andre enn meg,men jeg er i alle fall. Og en vakker dag skal jeg bli noen og noe.

Fortellerhandlingen: Samtalene fortelleren har med ulike deltakere: jeget (jeg-et og du-et), vinden, trærne og stjernene/fuglene (indirekte) Fortellingen om det som skjer ved et veikryss en vinternatt Historien: det eksistensielle veivalget

Resonnerende skrivemåte - analytiske dimensjoner De teksteksterne referansene for fortellingen/ytringssituasjon Teksten: ytre form og indre struktur (se modell) Språklige trekk

Resonnerende skrivemåte - modell for tekstanalyse A Den resonnerende handlingen B Resonnementet

Norge for nordmenn - verden for nordmenn… Det å være født i dette vakre land langt i nord må være den beste gaven noen kan få. Det flotteste er å kunne si med hånden på hjertet at; "jeg er norsk." Nordmenn er sterke, nordmenn er mektige,nordmenn vet alt, nordmenn er kristne, nordmenn er hvite, nordmenn er tolerante og verdensvante. Norge og nordmenn er dessuten et populært innslag i verden. Flere tusen nordmenn har bosatt seg i andre land, for å spre litt ekte norsk glede rundt omkring. Personlig synes jeg nordmennene på steder som Gran Canaria er de som har kommet lengst hittil. (…). For hva skulle vi nordmenn gjort om vi måtte innrette oss etter en annen kultur for en uke eller to? Det hadde jo vært helt latterlig. Tenk om vi måtte snakke et annet språk, eller spise fremmed mat? Jeg begynner å humre bare av tanken!

Ironiker 2: En stemme som ironiserer over en annen (ironiker 1) (implisitt). Ironiker 1: En stemme som ironiserer over dem som er kritisk til norsk nasjonalisme og er for at Norge skal være et flerkulturelt samfunn(eksplisitt). Ikke-ironiker: Synspunkter som ikke er ironiske: nasjonalisme er ikke bra, det flerkulturelle samfunnet er positivt osv. (implisitt).

Konklusjoner/tolkninger En liten gruppe høypresterende jenter lærer å skrive skjønnlitterære selvkommuniserende fortellinger av høy kulturell kvalitet En liten gruppe høypresterende gutter forholder seg til de offentlige og kunnskapsproduserende tekstnormene i samfunnet. Den store gruppa middelspresterende jenter lærer å skrive erfaringsbaserte fortellinger, brev og dagbøker. De lærer å like å skrive. Den store gruppa lavpresterende gutter lærer noen grunnleggende skriveferdigheter, men blir aldri skrivere.

Konklusjoner/tolkninger Alle elever i grunnskolen klarer å skape ytringer med teksttrekk,med hensikt og ytre form/global struktur. Selv de svake elevene har tilgang til relevante ressurser for tekstskaping. De sterke elevene skriver svært ulikt elever på andre ferdighetsnivåer. Særlig er forskjellene store i resonnerende skriving. Et påfallende trekk ved de dyktige skriverne, er at de metakommuniserer erfaringer. Normressursene er hentet fra skriftkultur. Svake og middels gode elever skaper tekstene sine på grunnleggende like måter. Normressursene er hentet fra muntlig kultur. Svake og middels gode elever har problemer med å bygge utvikle tekststrukturen på lavere nivåer.

Hva så? Fra observasjoner og analyser til videre forskning - den kunnskapsorienterte dimensjonen Fra observasjoner og analyser til kulturell kontekstualisering og refleksjon - den kritiske dimensjonen Fra observasjoner og analyser til praktisk handling - hva kan resultatene brukes til for å gjøre skriveopplæringen bedre?