Fylkeskommunens rolle og innretning på folkehelsefeltet Det heiter ikkje: eg - no lenger. Heretter heiter det: vi. Eig du lykka så er ho ikkje lenger berre di: Alt det som bror din kan ta imot av lykka di, må du gi. Alt du kan løfte av børa til bror din, må du ta på deg. Halldis Moren Vesaas Fra Tung tids tale Fagleder folkehelse Randi Wahlsten

Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelsearbeidet er sektorovergripende Begrepet folkehelsearbeid omfatter samfunnets samlede innsats for å styrke faktorer som fremmer folks helse, redusere faktorer som medfører helserisiko og beskytte mot ytre helsetrusler. Videre skal folkehelsearbeidet bidra til jevnere sosial fordeling av faktorer som påvirker helsen. Folkehelsearbeidet er sektorovergripende og omfatter tiltak i mange samfunnssektorer. I store trekk drives folkehelsearbeidet med sikte på å: Utvikle et samfunn som legger til rette for positive helsevalg og sunn livsstil Fremme trygghet og medvirkning for den enkelte og gode oppvekstsvilkår for barn og ungdom Forebygge sykdommer og skader. Denne definisjonen har dere sikkert sett tidligere. Det er likevel viktig å understreke det sektorovergripende ansvaret for folkehelsearbeidet. Kommunene og heller ikke statlige myndigheter kan overlate folkehelsearbeidet alene til helsesektor/myndigheter. Staten har også et ansvar for aktivt å samarbeide sektorovergripende. Vi er ikke helt overbevist om de får dette helt til ennå ! Forvaltningsreformen, ny folkehelselov og ny plan og bygningslov Forvaltningsreformen og ny Folkehelselov1 ga fylkeskommunene et lovpålagt ansvar for regionalt folkehelsearbeid. Folkehelsearbeidet gikk fra å være et “frivillig” innsatsområde til å bli en integrert del av fylkeskommunenes lovpålagte regionale utviklerrolle. I forslag til ny folkehelselov, gjeldende fra 2012, inkluderes og defineres også statens og kommunenes rolle i folkehelsearbeidet. Den nye folkehelseloven må for øvrig ses i sammenheng med ny Helse- og omsorgs lov, Nasjonal helseplan og Samhandlingsreformen. Dette gir fra 2012 et nytt og utvidet styringsgrunnlag for folkehelsearbeidet i Norge.

Det ”lille” og det ”store” folkehelsearbeidet (kfr. 10 – 90-regelen) NASJONAL TRANSPORTPLAN TRAFIKKPLAN VIDERE IKKE BARE VEIER SOM SIKRE GÅ OG SYKKELSTRATEGI

Helse - og omsorgstjenestelov Helse-fremmende og forebyggende arbeid Folkehelselov Helse - og omsorgstjenestelov Befolknings-rettet arbeid Gruppe- og individrettet arbeid Diagnostisk arbeid Kurativt arbeid Habilitering/ rehabilitering Pleie- og omsorg Staten Fylkeskommunen Frisklivssentralen er en gruppe- og individrettet kommunal aktivitet i skjæringspunktet mellom ny Folkehelselov og ny Helse- og omsorgslov. Helse- og omsorgsdepartementet ønsker at alle kommuner skal ha en frisklivssentral. Det kan gjerne være et interkommunalt samarbeid. Kommunen Oppgaver under nye helselover fra 2012

Intersektorielt samarbeid Intersektorielt samarbeid til beste for befolkningens helse – en stor utfordring! «Health in all policies» (WHO) «Helse i alt vi gjør» krever fokus og kompetanse på intersektorielt samarbeid.

Kapittel 4. Fylkeskommunens ansvar § 20 Kapittel 4. Fylkeskommunens ansvar     § 20. Fylkeskommunens ansvar for folkehelsearbeid     § 21. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i fylket Fylkeskommunen skal ha nødvendig oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer på helse i fylket. Hensikten er at fylkeskommunen skal skaffe seg en best mulig oversikt over hva som er Hedmark fylkes folkehelseutfordringer. Fylkeskommunen skal bistå i kommunenes folkehelsearbeid og bidra med et kunnskapsgrunnlag i kommuneplanlegging.

§ 20. Fylkeskommunens ansvar for folkehelsearbeid Fylkeskommunen skal fremme folkehelse innen de oppgaver og med de virkemidler som fylkeskommunen er tillagt. Dette skal skje gjennom regional utvikling og planlegging, forvaltning og tjenesteyting og tiltak som kan møte fylkets folkehelseutfordringer, jf. § 21 annet ledd. Fylkeskommunen skal understøtte folkehelsearbeidet i kommunene, blant annet ved å gjøre tilgjengelig opplysninger i henhold til § 21, jf. § 5 første ledd bokstav a. Fylkeskommunen skal være pådriver for og samordne folkehelsearbeidet i fylket, for eksempel gjennom partnerskap. § 21. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i fylket Fylkeskommunen skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i fylket og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Oversikten skal blant annet baseres på: a) opplysninger som statlige helsemyndigheter gjør tilgjengelig etter § 25, b) relevant kunnskap fra kommunene, tannhelsetjenesten og andre deler av fylkeskommunens virksomhet med betydning for folkehelsen. Oversikten skal være skriftlig og identifisere folkehelseutfordringene i fylket, herunder vurdere konsekvenser og årsaksforhold. Fylkeskommunen skal særlig være oppmerksom på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige problemer eller sosiale helseforskjeller. Oversikten over fylkeskommunens folkehelseutfordringer etter annet ledd skal inngå som grunnlag for arbeidet med fylkeskommunens planstrategi. En drøfting av disse utfordringene bør inngå i strategien, jf. plan- og bygningsloven § 7-1. Departementet kan gi nærmere forskrifter om krav til fylkeskommunens oversikt, herunder om plikt til å gjennomføre befolkningsundersøkelser, og om innholdet i og gjennomføringen av slike undersøkelser i fylket.