Arbeidsmarkedsbedriftene – veien videre Arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen 14. juni 2007

Regjeringens ambisjoner for arbeidsmarkedspolitikken Regjeringen legger stor vekt på et inkluderende arbeidsliv basert på enkeltmenneskets ressurser og verdighet Deltakelse i arbeidslivet er viktig for det enkelte individ og det er viktig for den videre utviklingen av vårt velferdssamfunn at vi har en høy yrkesdeltakelse og god utnyttelse av arbeidskraften Regjeringen ønsker derfor å føre en aktiv arbeidsmarkedspolitikk som både legger til rette for at arbeidssøkere kommer i arbeid og motvirker utstøting fra arbeidslivet Jeg vil først få takke for invitasjonen til å holde et innlegg på årskonferansen til Attføringsbedriftene. Det er svært inspirerende å se så mange personer samlet her i dag og vite at alle dere som sitter her jobber mot samme mål – å hjelpe mennesker som av ulike årsaker trenger hjelp og støtte til å finne et fotfeste i arbeidslivet.

HOVEDGREP FOR Å FÅ FLERE I ARBEID Stortingsmelding nr. 9 (2006-2007) Arbeid, velferd og inkludering beskriver en helhetlig politikk for å få flere i arbeid og færre på stønad, og må ses i sammenheng med: NAV-reformen Nytt pensjonssystem Uførepensjonsutvalgets utredning Ny arbeidsmiljølov Helse- og omsorgsdepartementets arbeid for å fremme bedre helse Kunnskapsdepartementets arbeid for bedre kvalitet i utdanningen Regjeringen la den 3. november 2006 frem en stortingsmelding om arbeid, velferd og inkludering. Meldingen inneholder Regjeringens politikk for å styrke sysselsettingen og inkludere personer som har falt ut av, eller står i fare for å falle ut av arbeidsmarkedet. Meldingen følger opp NAV-reformen og skal understøtte dens mål om å få flere i arbeid, enklere og bedre service til brukerne og en helhetlig og effektiv forvaltning. Målet er et mer inkluderende arbeidsliv med plass til ulike mennesker og med en forventning om at alle skal kunne arbeide og delta etter evne. Sammen med den nye arbeidsmiljøloven, pensjonsmeldingen og uførepensjonsutvalgets utredning er meldingen et viktig grep i en helhetlig politikk. Jeg vi også nevne IA-avtalen og oppfølging av sykefraværsutvalgets arbeid som viktige grep for å forebygge uførepensjon. Regjeringen vil også legge frem en stortingsmelding om arbeidsmigrasjon i løpet av 1. halvår 2008.

Mål og ambisjoner for NAV-reformen En helt ny arbeids- og velferdsforvaltning En ny organisatorisk ramme for nye virkemidler Et helhetlig og samordnet tilbud Færre kasteballer Redusere innelåsning på stønadsordninger Regjeringen er i gang med å etablere en helt ny arbeids- og velferdsforvaltning med et felles statlig-kommunalt arbeids- og velferdskontor i hver kommune (NAV-reformen). Dette kontoret skal bl.a. gi et helhetlig og samordnet tilbud for personer som trenger offentlig bistand for å komme i arbeid. Dette gir oss nye muligheter til å få samordnet virkemidlene i de tidligere etatene og kunne gi et langt bedre og mer effektivt tilbud til brukerne. Gjennom de siste 20 årene er det gjennomført mange endringer i det offentlige inntektssikringssystemet og i systemet for tiltak og tjenester. Endringene har i hovedsak fokusert på enkeltordninger. Det er behov for å samordne og forenkle disse virkemidlene. Regjeringen har foretatt en helhetlig gjennomgang og foreslår nå omfattende endringer som gjør at etatens tiltak og tjenester skal kunne tildeles ut fra den enkeltes behov for bistand til å komme i arbeid. Målgruppen for de ulike arbeidsmarkedstiltakene blir dermed utvidet. Tjenester som tidligere var forbeholdt avgrensede målgrupper blir nå tilgjengelig for flere. I tillegg foreslås det enkelte nye tiltak. Dette øker fleksibiliteten i tilbudet og gir større mulighet for å møte den enkelte med effektive tiltak

Hovedgrep i AVI-meldingen Enklere og mer arbeidsrettet tidsbegrenset inntektssikring Mer fleksibel og bedre samordnet bruk av virkemidler Mer arbeidsrettede tiltak og tjenester - varig lønnstilskudd - nye avklarings- og oppfølgingstiltak Kvalifiseringsprogram Hovedgrepene i meldingen er: En enklere og mer arbeidsrettet tidsbegrenset inntektssikring som erstatter rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad. Omleggingen skal vri ressursbruken fra stønadsforvalting til oppfølging og aktive tiltak. Mer fleksibel og bedre samordnet bruk av virkemidler, slik at virkemidlene skal kunne benyttes ut fra den enkeltes behov for hjelp til å komme i arbeid. Mer arbeidsrettede tiltak og tjenester tilpasset den enkeltes behov for å senke tersklene inn i arbeid og heve tersklene ut av arbeidslivet, herunder tilpassede tiltak for personer med nedsatt funksjonsevne og innvandrere. Et nytt kvalifiseringsprogram særlig rettet mot personer med økonomisk sosialhjelp som hovedinntektskilde over lengre tid.

Rehabiliteringspenger Tidsbegrenset uførestønad Dagens system Sykepenger Rehabiliteringspenger Tidsbegrenset uførestønad Uførepensjon Attføringspenger Jobb Dagens system: Bruk av ulike tiltak har i stor grad vært knyttet tett opp mot til hvilken ytelse personen mottar. Dette kan føre til at stønadsperiodene blir unødig lange fordi riktig tiltak først blir satt inn når perioden for en ytelse er utløpt og personer kommer over på en annen ytelse.   Satsingen på tidlig inngripen i sykdomsløp og parallell bistand til behandling og arbeidsrettede aktiviteter, innebærer at man oftere vil kunne få perioder med sykdom under attføringsløpet. Dagens regelverk gjør det i slike tilfeller nødvendig å stanse attføringsløpet, vurdere om det skal innvilges rehabiliteringspenger eller tidsbegrenset uførestønad, for så å behandle nytt krav om attføring når vedkommende kan gjenoppta attføringen. Det er i tillegg enkelte ulikheter i regelverket for de ulike ytelsene (bla. avkortingsregler, barnetillegg, skatteregler) som gjør at personens utbetaling vil kunne variere når vedkommende går fra en ytelse til en annen. 

Nytt system – hovedgrep 1 Sykepenger Jobb Uførepensjon Ny tidsbegrenset inntektssikring Nå: Det er i de senere årene gjort en rekke endringer for å arbeidsrette folketrygdens midlertidige livsoppholdsytelser og uførepensjonsordningen. I vedlegg 1 til stortingsmeldingen viser vi en oversikt over de mest relevante endringene som har vært gjort de siste 10-15 årene. Nå tar vi et helhetlig grep!   Vi erstatter dagens rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad med en ny tidsbegrenset inntektssikring for personer som har redusert inntektsevne på grunn av helseproblemer. Denne forenklingen er en naturlig følge av den muligheten opprettelsen av Arbeids- og velferdsetaten gir i forhold til å kunne få mer rasjonelle og effektive arbeidsmetoder. For personer med helseproblemer mener jeg at det bør gå et hovedskille mellom inntektssikring for dem det ikke er sannsynlig å få i arbeid og dem som har mulighet for å skaffe seg eller beholde arbeid. Den nye tidsbegrensede inntektssikringen gir et viktig signal om at målet for mottakerne er å komme i arbeid, selv om det kan ta tid. Denne forenklingen vil frigjøre tid som i dag brukes på administrative rutiner som beregninger, utbetalinger og vedtaksfatting. Disse frigjorte ressurser kan brukes langt bedre til aktiv oppfølging i hele den perioden personen er under arbeids- og velferdsforvaltningens ansvar med sikte på å komme i arbeid. Dette gir samtidig et bedre grunnlag for å jobbe målrettet for å få personen i arbeid, også i perioder der vedkommende er for syk til å delta på arbeidsrettede tiltak. Vi vil bruke en systematisk arbeidsevnevurdering som grunnlag for å vurdere behovet for bistand og oppfølging. Tidligere har bruk av ulike tiltak i stor grad vært knyttet tett opp mot til hvilken ytelse personen mottar. Dette kan føre til at stønadsperiodene blir unødig lange fordi riktig tiltak ikke settes inn før personen kommer over på den ytelsen hvor de ”riktige” tiltakene  benyttes. Ved å lage en felles ytelse, samtidig som arbeidsevnevurdering benyttes for å vurdere personens behov for bistand og oppfølging, vil det bli •          lettere å kombinere ulike tiltak på tvers -          lettere å sette i gang tiltak på et tidligere (det riktige) tidspunkt -          lettere å ha en målrettet oppfølging gjennom hele perioden Den nye tidsbegrensede inntektssikringen er for personer som i dag får rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad. Ytelsen vil bli 66 prosent av tidligere inntekt, minsteytelsen vil bli 1,8 G og det vil bli gitt et standardisert barnetillegg. Det vil bli stilt rimelige krav om aktivitet med sikte på å komme i arbeid. Det skal være flere reelle oppfølgings- og stoppunkter underveis i stedet for de faste stoppunktene som i dag er knyttet til overgang mellom ytelser.

Praksis i framtiden – hovedgrep 2 Arbeidsevnevurdering Tilbud etter behov Avklaring Individuell oppfølging Lønnstilskudd Varig tilrettelagt arbeid Arbeid med bistand Arbeidsmarkedsopplæring Ordinær utdanning Motivasjons- og mestringstiltak Medisinsk rehabilitering Økonomisk rådgivning Kvalifiseringsprogram Et kjernepunkt i Regjeringens arbeidsmarkedspolitikk er at tiltak og tjenester skal fordeles ut fra brukernes individuelle behov og ikke på grunnlag av hvilken inntektssikring man har eller hvilken målgruppe man tilhører. Med dette forsvinner de gamle begrepene yrkeshemmede og ordinære arbeidssøkere fra vokabularet. Det vi nå fokuserer på er arbeidssøkerne og deres behov. Denne omleggingen vil ikke forhindre at det skjer en prioritering av hvem som har størst behov for arbeidsmarkedstiltak ut fra situasjonen på arbeidsmarkedet. Vi skal bort fra dagens system hvor tilbudet til ulike brukergrupper er forskjellig. Implikasjonen er at tjenester som tidligere var forbeholdt yrkeshemmede arbeidssøkere, nå skal gjøres tilgjengelige for flere (jf avklarings- og oppfølgingstjenester). Arbeidsmarkedstiltak som opplæring, avklaring og oppfølging må utvikles og brukes i nært samarbeid med bl.a. utdannings- og helsesektoren.

Varig lønnstilskudd som nytt tiltak – hovedgrep 3 Gi brukere med varig nedsatt arbeidsevne et tilbud om arbeid i stedet for trygd Forebygge varig uførepensjonering Gjøre det lettere for arbeidsgiver både å beholde og ansette personer med kroniske lidelser og redusert arbeidsevne Oppstart med forsøk i fem fylker i 2007 Nødvendig: med tydelig avgrensning av målgruppen å håndtere fortrengning å unngå kostnadsoverveltning Forsøk med varig, eller rettere sagt tidsubestemt, lønnstilskudd iverksettes fra 2007 i fylkene Finnmark, Nord-Trøndelag, Aust-Agder, Vestfold og Akershus. Det er iverksatt flere reformer for å redusere avgangen fra arbeidslivet. Det eksisterende virkemiddelapparatet mangler et arbeidsrettet tiltakstilbud til personer med en varig redusert arbeidsevne. Dagens lønnstilskuddsordninger kan brukes i en begrenset periode på maksimalt tre år, og benyttes i liten grad overfor personer med nedsatt arbeidsevne. Det varige lønnstilskuddet skal gjøre det lønnsomt å ansette og beholde personer med helseproblemer, nedsatt funksjonsevne og andre som av ulike grunner har varig redusert arbeidsevne. I budsjettforslaget for 2007 er det også avsatt midler til en videreføring av to pågående forsøk som skal bistå uføre som har muligheter til å komme tilbake til arbeid eller øke arbeidsinnsatsen. Det gjelder et forsøk med lønnstilskudd ved reaktivisering av uførepensjonister og en prøveordning med bruk av uførepensjon som lønnstilskudd. På sikt vil det være naturlig å se de ulike forsøkene med bruk av lønnstilskudd i sammenheng.

Nytt kvalifiseringsprogram og ny kvalifiseringsstønad – hovedgrep 4 Formål og innretning: Særlig rettet mot personer som i dag har økonomisk sosialhjelp over lengre tid Målet er flere i arbeid gjennom en tettere og mer forpliktende bistand og oppfølging Deltakelse gir rett til stønad på 2G (2/3 under 25 år) De første kommunene skal tilby programmet i løpet av 2007 Forslaget skal særlig gi et bedre tilbud til de som i dag blir avhengige av økonomisk sosialhjelp over lengre tid. Det skal imidlertid ikke være et krav om først å ha vært langtidsmottaker av sosialhjelp for å få tilbud om program. For den enkelte betyr forslaget at de får en forutsigbar inntekt i en gitt periode, mot at de følger et konkret, helhetlig kvalifiseringsprogram. Målet er å gi den enkelte større trygghet og forutsigbarhet, men først og fremst å bidra til at de øker sine formelle og uformelle kvalifikasjoner. Programmet skal bestå av arbeidsmarkedstiltak, opplæring, arbeidstrening, motivasjons- og mestringstrening mv., eventuelt i kombinasjon med at det settes av tid til medisinsk behandling og opptrening og egenaktivitet i form av jobbsøking mv. Det legges opp til at det fremmes et lovforslag om ordningen sommeren 2007. I det videre arbeidet med forslaget om et nytt kvalifiseringsprogram vil Regjeringen legge følgende til grunn: Deltakere i kvalifiseringsprogrammet skal være i yrkesaktiv alder, ha vesentlig nedsatt arbeids- og inntektsevne og ha ingen eller svært begrensede ytelser i folketrygden. Videre skal det vurderes som nødvendig og hensiktsmessig med en tett og forpliktende oppfølging over noe tid for at den aktuelle personen skal ha mulighet for å kunne komme i arbeid. Kvalifiseringsprogrammet skal være arbeidsrettet og i utgangspunktet være en fulltidsaktivitet tilpasset den enkeltes behov og forutsetninger. Deltakelse i kvalifiseringsprogrammet gir rett til kvalifiseringsstønad. Ved ubegrunnet fravær vil stønaden bli avkortet eller falle bort. Kvalifiseringsstønaden gis som en individuell stønad med en standardisert ytelse på nivå med introduksjonsstønaden, dvs. to ganger grunnbeløpet i folketrygden, og med 2/3 av dette til personer under 25 år. Stønaden skal skattlegges. For å fremme overgangen til arbeid skal mottakerne kunne ha arbeidsinntekt med avkorting av stønaden. Deltakelse i det ordinære arbeidslivet vil kunne medføre reduksjon i kravene til øvrig aktivitet innenfor programmet. Mottakere av stønaden skal motta barnetillegg på linje med mottakere av den tidsbegrensede inntektssikringen i folketrygden. Stønaden gis for en periode på inntil ett år om gangen, og samlet inntil to år.

Nye avklarings- og oppfølgingstiltak Målgruppen for et nytt avklaringstiltak er personer med behov for mer omfattende avklaringsbistand enn det Arbeids- og velferdsetaten i dag kan tilby. Målgruppen for et nytt oppfølgingstiltak er langtidsledige, ungdom og grupper av innvandrere og sosialhjelpmottakere. De nye tiltakene vil ikke få noen konsekvenser for det avklarings- og oppfølgingstiltaket som i dag finnes for yrkeshemmede. De nye tiltakene skal tre i kraft fra og med 1. januar 2008.

Forsøk med ny finansieringsform for Arbeid med bistand Hensikten er å prøve ut alternative finansieringsformer som støtter opp under målsettingen med tiltaket Forsøket vil skje i samarbeid med berørte aktører, herunder Attføringsbedriftene. Ingen endringer i regelverket for Arbeid med bistand Det har til tider vært diskusjoner både når det gjelder finansieringen av tiltaket Arbeid med bistand og hvordan tiltaket har blitt benyttet. I samarbeid med Arbeids- og velferdsetaten, Attføringsbedriftene og andre berørte aktører vil vi sette i gang et begrenset forsøk for å prøve ut nye finansieringsformer. Det vil om kort tid bli tatt initiativ til et møte om dette.

Nye muligheter Arbeids- og velferdsmeldingen endrer ikke den rollen arbeidsmarkedsbedriftene har som tilbyder av tiltak for yrkeshemmede arbeidssøkere. Det nye avklarings- og oppfølgingstiltaket skal anskaffes av tiltaksarrangør i henhold til regelverket for offentlige anskaffelser. Alle kan legge inn anbud, og aktører som kan dokumentere god attføringsfaglig kompetanse vil stille sterkt i en slik anbudskonkurranse. Det er stilt spørsmål om hvilke konsekvenser de grepene som foreslås i AVI-meldingen vil få for arbeidsmarkedsbedriftene. Arbeids- og velferdsmeldingen legger opp til at skillet mellom ordinære og yrkeshemmede arbeidssøkere oppheves. Dessuten innføres nye avklarings- og oppfølgingstiltak for personer som ikke faller inn under målgruppen for det eksisterende avklaringstiltaket (tidligere fase 1 i arbeidsmarkedsbedrift) eller Arbeid med bistand. Dette endrer imidlertid ikke den rollen arbeidsmarkedsbedriftene har som tilbydere av arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede.

En god arbeidsmarkedsbedrift… gir tilbud om individuelt tilpasset avklaring, kvalifisering og arbeidstrening har god kontakt med næringslivet og fokus på formidling har produksjonsområder som er i tråd med brukernes behov for arbeidstrening og kvalifisering har vilje og evne til omstilling i forhold til endrede behov hos målgruppene eller i arbeidsmarkedet har god dokumentasjon i forhold til brukeren og er samarbeidsorientert i forhold til NAV Arbeids- og velferdsdirektoratet har nylig gått ut og spurt fylkene hva de synes kjennetegner en god attføringsbedrift. Det var enighet blant fylkene om at kriteriene ovenfor kjennetegnet en god arbeidsmarkedsbedrift som NAV ønsket å samarbeide med. Dette kan være momenter som arbeidsmarkedsbedriftene bør ta med seg på veien videre.

Hvordan bli bedre? Viktig å ha kontinuerlig fokus på kvalitet og muligheter for forbedring, både i arbeidsmarkedsbedriftene og i NAV. Arbeids- og inkluderingsdepartementet har derfor valgt å støtte Attføringsbedriftene i arbeidet med å innføre kvalitetssikringssystemet EQUASS.

Et felles kvalitetssikringssystem er viktig fordi: Det vil bidra til å styrke det attføringsfaglige fokuset i hver enkelt bedrift. Det vil bidra til å skape en felles forståelse mellom NAV og tiltaksarrangør på hva som ligger i begrepet god attføring. En felles forståelse er en forutsetning for god dialog og samhandling mellom NAV og tiltaksarrangør, og vil resultere i et bedre resultat for brukeren.

Veien videre Etablere NAV-kontorer i alle kommuner Innen utgangen av 2009 Kvalifiseringsprogrammet Odelstingsproposisjon legges fram våren 2007 Endringer på tiltaks- og tjenesteområdet - høring i 2007 iverksetting fra 2008 Endringene i folketrygdloven (lovarbeid) - i kraft f.o.m. 2009 Berørte fagdirektorater, aktuelle statlige råd og instanser, samt arbeidslivsorganisasjoner, brukerorganisasjoner, forskere og andre sentrale aktører har bidratt til meldingsarbeidet gjennom møter og skriftelige innspill. 1. Det legges fram/er lagt fram en odelstingsproposisjon om kvalifiseringsprogrammet våren 2007. 2. Forslag til endringer på tiltaks- og tjenesteområdet sendes på høring i 2007 med sikte på iverksetting fra 2008. 3. Meldingen følges opp gjennom et lovarbeid med sikte på at endringene i folketrygdloven i hovedsak skal tre i kraft f.o.m. 2009. Det innebærer store gevinster for den enkelte og samfunnet dersom den enkelte kommer raskere ut i arbeid og får en mer varig tilknytning til arbeidslivet. Regneeksempler viser at fem år mer i arbeid kan gi den enkelte om lag en halv million i ekstra livsinntekt, regnet i nåverdi. For de fleste er det også av verdi å være en del av et sosialt fellesskap, en velferd som ikke regnes i penger. Små endringer i positiv retning kan gi store samfunnsmessige gevinster. Hvis for eksempel 3 000 flere personer arbeider i fem år, anslås den samfunnsøkonomiske gevinsten til om lag tre milliarder kroner. Det er et veldig forsiktig regneeksempel. Hvis vi kan redusere tallet på uførepensjonister med 10 prosent over tid, vil det svare til om lag 20 milliarder kroner, eller om lag tre prosent av de samlede utgiftene på statsbudsjettet.