”Sammen skal vi lykkes – nasjonal IA-konferanse” Oslo, 3. desember 2010 Hva er gjort for å lykkes? Presentasjon av prosjektet ”3-2-1 Sammen for et godt.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
RAFT Prosjekt hørsel Leif Foss, NAV Lerkendal Marianne Simensen, NAV Sør-Trøndelag.
Advertisements

Nye krav til oppfølging av sykmeldte fra 1.mars 2007
Nasjonal satsing på Vurdering for læring
IA avtalen - bakgrunn Om avtalen Parter i avtalen
Arbeidsplassvurdering på oppdrag fra NAV
Felles innsats – delt glede
Saman om ein betre kommune
Universell Utforming – regional samling Gruppeoppgaver.
IA i kommunal sektor Liv Overaae, November KS Arbeidsgiverutvikling 2008 Status IA k. sektor •Sykefravær: –Fortsatt store utfordringer –Lyspunkter.
Arbeidsmiljø i hjemmetjenesten Sandefjord 8.Mars 2007
EN KVALITETSHISTORIE GJENNOM 60 ÅR
Ny IA-avtale – hvor står vi? Tor Idar Halvorsen Rådgiver i LOs Forhandlings- og HMS avdeling.
START. Debatt for mer mangfold, mer aktivitet og bedre demokrati i Norges største parti..
EN KVALITETSHISTORIE GJENNOM 60 ÅR
Hva skal til for å gi ungdom og voksne et bedre grunnlag for yrkes- og utdanningsvalg? Rådgiving og karrièreveiledning.
Ny Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv Signert av Regjeringen og partene i arbeidslivet 14. desember 2005.
Erfaringskonferanse om Funksjonsvurdering i Attføringsbedrifter for IA bedrifter Elsa Sæbø, Rådgiver NAV arbeidslivssenter Akershus.
Arbeidsgivers losteam Arbeid og psykisk helse
NETTVERK TV BHG MARS 2011 Inkluderende arbeidsliv – IA avtale
Hvordan jobbe godt med IA!
ARBEIDSGIVERPOLITIKK
Prosjektleder Bjørn Pettersen bjorn.
Norsk Industri – Inkluderende arbeidsliv i praksis
IA-SEMINAR NHO-LO 8. Mars 2011 Groruddalsprosjekt innen lager, logistikk og transport Samarbeid NAV, NHO (LTL) og LO (OTF) v/Hilde J. Skjærmoen, Heidi.
Intensjonsavtalen – Evaluering 2005  Evaluering forankret i koordineringsgruppen: Arbeids- og sosialdepartementet Moderniseringsdepartementet Rikstrygdeverket.
Forsøk med arbeidslivsfag - status høsten skoler i 82 kommuner Første kull fra piloten gikk ut våren 2012 Første kull fra forsøket gikk ut våren.
Veilederkorpset - Eide kommune Trondheim
Jenter i Bil og Elektro Et bedriftsutviklingsprosjekt 1.
NTL Forskningsinstitutter Nettverkssamling Holmen Fjordhotell mai 2011 Informasjon fra landsforeningen.
Mini-Gaiden Informasjon fra Arbeidsutvalget Nr. 28 uke 42, Ansvarlig redaktør: Jarle Berge Redaktør/produksjon: Hans Olav Kirknes Et produkt fra.
Universell Utforming – regional samling Velkommen til Oslo
Kommunenettverk for miljø og samfunnsutvikling. Presentasjon 2008 Bakgrunn Livskraftige kommuner –Samarbeidsavtale KS og Regjeringen ved Miljøverndepartementet.
Sosial integrering av mennesker med psykiske problemer
Landsorganisasjonen i Norge Et mer inkluderende arbeidsliv: Det skal være godt å jobbe Inkluderende arbeidsliv.
Stolt og unik Liv Overaae KS nfu konferanse 4. november 2008
Ny IA-avtale ”Aktiviserings og nærværsreformen”
1 SENIORPOLITISK KONFERANSE Senter for seniorpolitikk Oslo 5. desember 2007 Åsmund Lunde.
Siren Risti, nestleder seksjon barnehage, Utdanningsforbundet Bergen
Lederens rolle i systematisk etikkarbeid og noen erfaringer…. Sandefjord, Stokke, Larvik Kommune Larvik, Leni Klakegg, KS.
Tilrettelegging med TG som virkemiddel gir mennesker muligheter!
Kommunenettverk for miljø og samfunnsutvikling Nettverk natur og kulturbasert nyskaping i Nord-Trøndelag? Turid Haugen, KS.
SKOLETINGET Olav Ulleren, administrerende direktør Kunnskap for kommende generasjoner.
IA-ledelse – 2 nye tilbud fra KS WORKSHOP
Meldemsmøte 11. november 2004 Inkluderende arbeidsliv Bakgrunn for arbeidet er et høyt og økende sykefravær, stadig lavere reell pensjonsalder, en avtakende.
Vigdis Solheim - Rikstrygdeverket Januar Attføringsmessa 2006 Det inkluderende arbeidsliv. Erfaringer og veien videre.
Virkemidler for regional FoU og innovasjon VRI – 2007 – 2017 Seminar om kultur/opplevelsesnæringer og FoU 17. april 2007 Tindved Kulturhage, Verdal.
Modellkommunene Hva er unikt?
Hva vet vi om Lærende Nettverk til nå? IKT-basert skoleutvikling gjennom lærende nettverk.
IA-avtalen IA, Side 2 Myndighetene Arbeidstakere Arbeidsgivere.
Fornyet IA-avtale i 2014 Hva er nytt?. Fornyet IA-avtale i 2014 Hva er nytt?
Oslo kommune Byrådsavdeling for byutvikling Plankontoret for Groruddalen Metodeutvikling i Groruddalssatsingen Nasjonal konferanse om områdeløft Hotell.
Fagforbundets kvalitetsbegrep  Alle innbyggere skal gjennom det offentlige ha tilgang på tilpassede velferdstjenester av god.
Hva er IA-avtalen? GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE TRINN3 STAT: ARBEIDSRETT.
Kvalitetskommuner Hva er unikt? Trepartssamarbeid Aktiv medarbeiderdeltagelse Fokus på kvalitet i omsorgssektoren og oppvekstsektoren.
Hva er de viktigste utfordringene for en rektor? Rektor Sigmund Grønmo UHRs rektorskole 24. september 2007.
Hva er IA-avtalen? Denne presentasjonen er oppdatert pr desember 2014.
Trepartssamarbeidet i IA-avtalen
Trepartssamarbeidet i IA-avtalen
Kvalitetskommuneprogrammet
Forum for natur og friluftsliv - bakgrunn for etablering - kort om utviklingen - litt om miljøutfordringer Introkurs september 2016.
Husbanken og kommunene
Evaluering av ”Fritt Fram”
Metodeutvikling i Groruddalssatsingen
Midtveisvurdering IA-avtalen 2016
STAMI regions-samling 21.november 2018
Ny IA-avtale for Avtalen ble signert 18. desember 2018
Tillitsvalgte og verneombud - vår rolle i omstillingsprosesser
Sykefravær / personalpolitikk
NY IA avtale Tove Istad, Rådgiver
Ny IA-avtale - hva innebærer dette for oss?
Utskrift av presentasjonen:

”Sammen skal vi lykkes – nasjonal IA-konferanse” Oslo, 3. desember 2010 Hva er gjort for å lykkes? Presentasjon av prosjektet ”3-2-1 Sammen for et godt arbeidsmiljø” 3 parter, 2 bransjer, 1 mål Leif Moland, Fafo Kirsti Jacobsen og Terje Pettersen, Stami

HMS og IA: To sider av samme sak? Evaluering av prosjektet ”3-2-1 Sammen for et godt arbeidsmiljø” 3 parter, 2 bransjer, 1 mål Rapporten publiseres i dag

1.Å forbedre arbeidsmiljøet, redusere sykefravær og øke den reelle pensjoneringsalderen i to utvalgte bransjer med store utstøtingsproblemer. 2.Å prøve ut om større grad av bransjetilpasning og bransjeforankring av arbeidet med å identifisere arbeidsmiljø og tilretteleggings/oppfølgingstiltak kan bidra til at førstnevnte mål nås. 3.Å bidra til utvikling av en fruktbar og framtidsrettet samarbeidsform mellom myndighetene og partene i arbeidslivet. Problemstillinger

Bransjevise Arbeidsgiverorganisasjoner: NHO, KS, HSH, Oslo Kom Bransjevise Arbeidstakerorganisasjoner Fagforbundet, NSF, NNN Myndighetene Arbeidstilsynet og NAV Trepartssamarbeid på bransjenivå

Sykehjem Bransjevise Arbeidsgiverorganisasjoner: NHO, KS, HSH, Oslo Kom Bransjevise Arbeidstakerorganisasjoner Fagforbundet, NSF, NNN Kjøttbedrift AT Sykehjem Kjøttbedrift Sykehjem Trepartssamarbeid på bransjenivå NAV

Sykehjem NHO, KS, HSH, Oslo K Fagforbundet, NSF, NNN Kjøttbedrift AT Sykehjem Kjøttbedrift Sykehjem Trepartssamarbeid på bransje- og virksomhetsnivå NAV

Vår 2010 Høst 2010 Etablere treparts prosjektgruppe Mellomrapport Sommer Oppstartsfase: Utviklingsarbeid 2 Mellomfase: Utviklingsarbeid 3 Sluttfase: Sluttevaluering 321-prosjektet Hovedplan Slutt- rapport Del- rapport Regionale samlinger Arbeidsmiljø- kartlegging (STAMI) Regionale samlinger Veileder- samlinger m/NAV+AT Arbeidsmiljø- kartlegging (STAMI) Virksomhets- besøk x 31 Underveis- evaluering Rekruttere deltakere Lokalt utviklingsarbeid Veileder- samlinger m/NAV+AT Underveis- evaluering

Vår 2010 Høst 2010 Etablere treparts prosjektgruppe Mellomrapport Sommer Oppstartsfase: Utviklingsarbeid 2 Mellomfase: Utviklingsarbeid 3 Sluttfase: Sluttevaluering 321-prosjektet Hovedplan Slutt- rapport Del- rapport Regionale samlinger Arbeidsmiljø- kartlegging (STAMI) Regionale samlinger Veileder- samlinger m/NAV+AT Arbeidsmiljø- kartlegging (STAMI) Virksomhets- besøk x 31 Underveis- evaluering Rekruttere deltakere Lokalt utviklingsarbeid Veileder- samlinger m/NAV+AT Underveis- evaluering

1.Å forbedre arbeidsmiljøet, redusere sykefravær og øke den reelle pensjoneringsalderen i to utvalgte bransjer med store utstøtingsproblemer. 2.Å prøve ut om større grad av bransjetilpasning og bransjeforankring av arbeidet med å identifisere arbeidsmiljø og tilretteleggings/oppfølgingstiltak kan bidra til at førstnevnte mål nås. 3.Å bidra til utvikling av en fruktbar og framtidsrettet samarbeidsform mellom myndighetene og partene i arbeidslivet. Problemstillinger

Grepet med å gi rådgivere og inspektører fra NAV og Arbeidstilsynet veilederroller i prosjektet, og deres tverrfaglige samarbeid har vært en suksess: Styrket partsbegrep Ny kunnskap og nye rollemodeller Etatenes veilederroller godt mottatt av brukerne Etatenes samarbeid har styrket deres omdømme Nye roller også godt mottatt i etatene Strukturerende regionssamlinger Målavklaringer er vanskelig – særlig når målene formuleres generelt / på dep nivå Jakten etter mellomnivået som kommuniserer både sentralt og lokalt

Styrket partsbegrep både sentralt og lokalt Gjennom trepartssamarbeidet er prosjektet tilført kompetanse, virkemidler, nettverk og legitimitet som neppe ville vært oppnådd med en smalere sammensetning. Arbeidslivspartene er særlig fornøyd med å ha blitt kjent med NAV og AT og vise versa Kombinert strategisk og operativt perspektiv Lokalt har trepartsforankringen involvert både tillitsvalgt (TV) og verneombud (VO). Dette har bidratt til å styrke samarbeidet og til at både TVs og VOs roller i HMS/IA-arbeidet er blitt tydeligere. Bedre innsats for bedre arbeidsmiljø når det ikke drives av ledelsen alene, men sammen med TV og VO

Ny kunnskap og nye rollemodeller NAV har hovedansvaret for IA-arbeidet. Arbeidstilsynet har hovedansvaret for HMS-arbeidet. Begge etater har f å tt i oppdrag å styrke samarbeidet. De har etablert b å de sentrale og regionale/fylkesvise samarbeidsavtaler. Gjennom prosjektet har etatene innfridd departementets ø nske om å pr ø ve ut et tettere, operativt samarbeid. Sp ø rsm å let er om de klarer å f ø lge opp n å r prosjektperioden er over. Grepet med å gi r å dgivere og inspekt ø rer fra NAV og Arbeidstilsynet veilederroller i prosjektet, har v æ rt en suksess. Samhandlingen mellom Arbeidstilsynet og NAV har gitt deltakerne et klarere helhetsbilde av HMS og IA.

Etatenes veilederrolle godt mottatt av brukerne De fleste mener etatenes veilederrolle har vært avgjørende for suksessen, og til sammen har veilederne hatt relevant kompetanse og gode virkemidler. Men det nye og morsomme er gjennom veilederrollen har vi sett nye sider ved etatenes tilbudsevne. Her trekkes særlig fram at Arbeidstilsynet er blitt mer informerende og veiledende.

Etatenes samarbeid har styrket deres omdømme Virksomhetene har hatt en mer anstrengt relasjon til Arbeidstilsynet enn til NAV. AT er ikke så farlig lengre. Samarbeidet mellom etatene er godt mottatt og dette har særlig vært positivt for Arbeidstilsynet. Ifølge informantene har Arbeidstilsynets veilederrolle i prosjektet ført til at virksomhetene nå bedre ser muligheten til selv å ta kontakt med Arbeidstilsynet. Dette er vanligvis utenkelig for flertallet av både arbeidsgivere og verneombud.

Nye veilederroller også godt mottatt i etatene NAVs rådgivere har først og fremst lært av Arbeidstilsynets inspektører at HMS- planen er et egnet virkemiddel også i det ordinære IA-rådgivningsarbeidet. De har også lært å bli mer pågående overfor virksomhetene. Arbeidstilsynets inspektører har først og fremst fått ny kunnskap om veiledning og prosessarbeid. De har i tillegg fått økt kunnskap om at sykefraværsarbeidet også handler om oppfølging av og tilrettelegging for den enkelte sykmeldte. I har veilederne fått anledning til å utøve flere funksjoner og bruke mer av eget kompetansepotensial. Dette har gitt rådgiver/inspektørrollen utvidet meningsinnhold.

Veilederrollen – en utfordring for Arbeidstilsynet? Framover blir det viktig å diskutere veilederrollen og avklare om og hvordan denne eventuelt skal videreutvikles. Arbeidstilsynet kan velge å styrke veiledningen i tilsynskampanjer og annen prosjektrettet virksomhet. Men Arbeidstilsynet bør også drøfte om veiledningsaspektet skal styrkes i det løpende tilsynsarbeidet. En vekker for NAV? prosjektet har vist at NAVs rådgivere bør bli mer pågående og fordringsfulle i veiledningssituasjonen. De har også erfart at de kan bli mer effektive ved å bruke HMS-verktøy. Har hjulpet NAV å komme kjappere i gang og komme inn i prosesser de tidligere ikke har deltatt i. Viktigste bidrag fra etatene er ikke prosessveiledning som sådan, men at de har bidratt til å tydeliggjøre HMS og IA-systemene med tilhørende roller.

Møteplasser mellom sentralt og lokalt nivå har vært viktig for kommunikasjon både ”ovenfra og ned” og ”nedenfra og opp” og for å sikre en rimelig grad av målkongruens. I bransjevise, regionale samlinger har deltakere fra ulike virksomheter kunnet utveksle erfaringer seg imellom og med etatene og organisasjonene. Erfaringssamlingene har vært en arena for både vertikal og horisontal kommunikasjon og læring. Her har man utviklet ny kunnskap om samarbeid, roller og tiltak. Fellessamlingene har også vært strukturerende både for veilederne og for virksomhetene. Jakten på de regionale trepartsforaene som kommuniserer både sentralt og lokalt …