IKT i barnehage og skole - noe for jenter ? Tonje Hilde Giæver Leikny Øgrim.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Hvor står vi Hva gjør vi Hvor går vi
Advertisements

Kilde: Yes!! Gruppe: Julie Veronica Frank Gruppe: Veruska Øystein DL Anita Gruppe: Espen Geir Irmelin Gruppe: Ann-Magritt Øystein LK Susana.
Markedsføring, rekruttering og lojalitet
Teknologi i klasserommet
Tilgjengelighet for alle til informasjons- og kommunikasjonsteknologi IT Funk Strategi for forskning og innovasjon.
Etablering av ”MATEMATIKKROM”
Utvekslingsår En del av din videregående opplæring.
Endring av forskrift til opplæringsloven kapittel 17 og forslag til anbefalt formell kompetanse og anbefalte kompetansekriterier for rådgivere.
Noen utfordringer for skolene
Applikasjon Metoder Prosessen underveis Undervisningsopplegg Målsetting Egenevaluering.
Hvordan arbeide med likestilling og likeverd i barnehagen?
INNFØRING AV NY LÆREPLAN – UTFORDRINGER BÅDE FOR FORELDRE OG SKOLE
Meld. St. 18 (2010–2011) En inkluderende skole – hvorfor og hvordan
PISA Litt om resultatene bak overskriftene - og noen fortolkninger Halden 14. februar 2008 Svein Lie ILS, Universitetet i Oslo.
Overgangsprosjektet.
NESODDEN VIDEREGÅENDE SKOLE - ERIK HEIER
Foreldrene betyr all verden! Mona Røsseland Ann-Christin Arnås
L IKESTILLINGSPROSJEKT I BARNEHAGENE I E NGERDAL Sømådal barnehage 6 barn Engerdal barnehage24 barn Drevsjø barnehage36 barn.
Kroppsøvingsdidaktikk
”Vurdering av hjemmesider” ”Vurdering av hjemmesider” en undersøkende oppgave om førsteklassenes hjemmesider. Av Fouzia, Benedicte og Svein.
Tilpasset opplæring og spesialundervisning
Vibeke Bjarnø, Avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier
Hvor tidlig? Hvor viktig?
L97 - Informasjonsteknologi ”Opplæringa skal medverke til at elevane utviklar kunnskap om, innsikt i og holdningar til utviklinga av informasjonssamfunnet.
Evaluering av J&Ds kommunikasjon mot målgruppa. Problemstilling Gruppen skal evaluere dagens kommunikasjon mellom Jenter og Data og mulige søkere i den.
Innføring i fagdidaktikk – samfunnsfag 1
Veiledning av studenter
Verktøy i arbeid med kvalitetsvurdering
Ungdoms prioriteringer, valg og bortvalg av realfag
Differensiering fordi…
Hvordan kan vi bruke det?
Strategi - Metode Likestilling på Sørlandet 2003 De to Agder-fylkene har hatt lavest score på likestillingsindeksen av alle landets fylker i mange.
Meld. St. 18 (2010–2011) En inkluderende skole – hvorfor og hvordan
Foto: Carl-Erik Eriksson Realfagsamlinger – i Trondheimsskolen MESTRING _ MOTIVASJON _ MULIGHETER.
Ny rammeplan for barnehagen
Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling UiO Hva i all verden har skjedd i realfagene? Norske elevers resultater fra TIMSS 2003 Liv.
Er det behov for et regionalt senter for inkludering og mangfold i Møre og Romsdal?
Teknologisk påvirkning av barns oppvekst
Den realfaglige skolesekken Hva kan museene gjøre for å styrke interessen for realfag? Statssekretær Lisbet Rugtvedt.
Nettbasert læringssystem Evaluering av LUVIT i bruk ved HiO
Fleksibel læring for straffedømte IKT som verktøy, læringsmiljø og sosialiseringsfaktor i utdanning av straffedømte Foreløpig evaluering Leikny Øgrim Høgskolen.
Lærerutdanning 2005 Leikny Øgrim Høgskolen i Oslo Avdeling for lærerutdanning
Lærerutdanning 2005 Leikny Øgrim, Monica Johannesen IT-seksjonen Personalseminaret, LU
Klikke, klikke sa kjerringa! Dumme menn og data til kjerringer.
Merete Aagesen Silje Oksavik Guro Maaø Nilssen Ketil Lønnum
PBL - PROSJEKT.
Skolens digitale tilstand og ITU-monitor
Hjem-skole-samarbeid Rollemodeller Engasjement
GØY MED GRAMMATIKK: KURS FOR LÆRERE
Virksomheten som Campus Seniorrådgiver Helge Halvorsen, NHO Utdanningskonferansen –24. oktober Thon Hotel Oslofjord.
Utvekslingsår En del av din videregående opplæring.
Kvinneklasser i IT- puter eller stillaser? Tonje Hilde Monica Johannesen Leikny Øgrim.
Definisjoner.
Drop-In metoden En metode for å veilede elever til en mer positiv elevrolle Fra bekymring til forandring gjennom samtale, veiledning og oppfølging Utviklet.
Strategi- og aktivitetsplan
Myter – organisasjon og ledelse i barnehagen
Småbarnspedagogikk Fordypningsenhet vår 2007 Pedagogisk arbeid med barn fra null til tre år.
HABITUS Habitus – våre sosiale og kulturelle disposisjoner.
And Together. Free your energies Tormod Fjeldberg/Nina Borgersen 11 th February 2011 ”Jentekveld” ved VGS.
Vurdering av pedagogisk programvare i matematikk
Utdanningsreformene Berit Bratholm. Hva sier studieplanen? Målområde: ”Studentene skal gjennom studiet utvikle innsikt i forhold som angår barns, unge.
SAMTALEN I BARNEHAGEN – det handler om mer enn rosa og blått.
HVORFOR? Hva sier Kunnskapsløftet? (mer)
Emnebeskrivelse Matematikk spiller en stor rolle i moderne samfunnsliv. Kunnskaper i matematikk er ofte avgjørende for yrkesvalg og senere karriere.
Lesevaner og IKT-bruk blant elever fra språklige minoriteter i Norge basert på data fra PISA 2000 og 2006 Rita Hvistendahl og Astrid Roe Forskningsspørsmål:
Elevundersøkelsen 2015 Består av temaene; trivsel, motivasjon, hjem-skole, støtte fra lærerne, arbeidsfordeling og læring, vurdering og læring, medvirkning,
Foreldrenes betydning for elevenes læring Thomas Nordahl
Yrkesrollen Faglig mestring og praktisk dyktighet.
Fagfornyelsen i grunnopplæringen og de tre tverrfaglige temaene
Informasjon om fagvalg til Vg2
Utskrift av presentasjonen:

IKT i barnehage og skole - noe for jenter ? Tonje Hilde Giæver Leikny Øgrim

Noe for jenter? Giæver - Øgrim L97 - likestilling ”I opplæringa skal ein ta omsyn til at røynslene hos jenter og gutar ofte er ulike. Grunnskulen skal medverke til at begge kjønna får dei same rettane, pliktene og vilkåra i familieliv, vidare utdanning, arbeidsliv og i anna samfunnsliv. Både innhald og organisering, læremiddel og arbeidsmåtar skal sikre læringa til jenter og gutar like godt, slik at dei får den same merksemda, dei same oppgåvene og dei same utfordringane. Opplæringa skal oppmuntre begge kjønna til å ta ansvar i arbeid og samfunnsvirke, og til å førebu seg for utdanning og yrkesval i tråd med evner og interesser, uavhengig av tradisjonelle kjønnsrolleforventningar.” (s.58)

Noe for jenter? Giæver - Øgrim L97 - Informasjonsteknologi ”Opplæringa skal medverke til at elevane utviklar kunnskap om, innsikt i og holdningar til utviklinga av informasjonssamfunnet og informasjonsteknologien. Elevane bør utvikle evne til å kunne nytte elektroniske hjelpemiddel og medium kritisk og konstruktivt og som praktisk reiskap i arbeidet med fag, tema og prosjekt. Informasjonsteknologi kan setje elevar i stand til å nytte databasar i inn- og utland. Både jenter og gutar bør stimulerast til å nytte informasjonsteknologi for å motverke sosial og kjønnsmessig ulikskap i opplæringa.” (s.78)

Noe for jenter? Giæver - Øgrim Innhold Forskjeller Forklaringer Tiltak

Noe for jenter? Giæver - Øgrim Diskuter med utgangspunkt i egne erfaringer: Er det forskjeller mellom gutters og jenters tilnærming til og bruk av IT og hva omfatter eventuelt forskjellene?

Noe for jenter? Giæver - Øgrim Edb på skolen og hjemme - mest for gutter? Kjønn - betydelige forskjeller –Gutter er mer interessert –Flere gutter disponerer datamaskin hjemme –Guttene tror IT blir viktig i fremtidig yrke –Guttene er de mest allsidige brukerne geografi sosial klasse familiesituasjon Basert på SSBs brukerundersøkelse av IT i skolen 1995

Noe for jenter? Giæver - Øgrim L97 - Generell del ”Samfunnets ansvar er å se til at lik rett til utdanning blir reell.” (s.15) ”… alle får likeverdig utdanning uavhengig av kjønn, funksjonsevne, geografisk tilknytning, religiøs tilhørighet, sosial klasse eller etnisk bakgrunn” (s. 33)

Noe for jenter? Giæver - Øgrim Internett - jentenett? Leikekroken Skrivestua Informasjonstorget Møteplassen Programverkstedet

Noe for jenter? Giæver - Øgrim CD-rom Hjemmeside Nett-spill Internett Datavirus Excel Cyberpunk IRC Cyberspace Prosessor Hacking Fargeskriver Modem Megabyte Virtual reality Jentene, guttene og IT-begrepene

Noe for jenter? Giæver - Øgrim Jentene, guttene og IT-begrepene Guttene har gjennomgående et høyere kunnskapsnivå enn jentene Størst forskjell på ”spillrelaterte” begreper Jenter har ikke mer kjennskap til kommunikative begreper enn gutta Storby - småsted

Noe for jenter? Giæver - Øgrim Prosjekt i Vestre Toten kommune. Vil ekstra oppfølging av jentene i 5-årsgruppen i barnehagen, gi utslag i bruk av datamaskin når jentene kommer i skolen? Jenter og IKT i barnehagen

Noe for jenter? Giæver - Øgrim Undersøkelser hos våre studenter Nordisk gallup-undersøkelse –norske jenter i alderen år bruker PC mye mindre og mindre regelmessig enn guttene i samme aldersgruppe –Mindre kjønnsforskjeller i andre nordiske land Noen nyere undersøkelser

Noe for jenter? Giæver - Øgrim Oppsummering av forskjellene Gutter bruker datamaskiner mer enn jenter Gutter er mer teknisk interessert enn jenter, og kan mer om tekniske begreper Jenter er mer nytteorientert enn gutter, og er mer opptatt av kommunikasjon og skriving Forskjellene øker med alderen - og minsker kanskje med tida Økonomi og geografi er like viktig

Noe for jenter? Giæver - Øgrim Noen forklaringsmodeller Kjønnsforskjeller (menneskene) IT-fagets innhold og egenart (maskinene)

Noe for jenter? Giæver - Øgrim Kjønn Biologisk kjønn Sosialt kjønn Psykologisk kjønn ! tilpasning til samfunnets krav, identitetsdannelse gjennom sosialisering Kjønnsidentitet som er dypt forankret i vår personlighet, våre ubevisste ønsker og konflikter Bjerrum Nilsen og Rudberg, 89

Noe for jenter? Giæver - Øgrim

Datamaskinen må være nyttig for noe Etter ide fra Kvande og Rasmussen Er jenters interesser rettet mot de sosiale sidene ved teknologien - og guttenes mot teknologien i seg selv?

Noe for jenter? Giæver - Øgrim Jenter sikter for lavt ! ”Jentene er så lykkelige hvis de klarer å klamre seg til nederste gren på et tre. De klamrer og klamrer uten å sørge for å få skikkelig fotfeste til å klatre videre” ”Jentene sikter alt for lavt. Det er som med en kanonkule. Jo høyere utgangsvinkelen er, jo lenger kommer du” Marie Haavardthuun Helga M. Strømme

Noe for jenter? Giæver - Øgrim Litt oppsummering Ulikhetene forsterkes med alder - sosialisering Jentene har lite teknisk interesse - eller har de det? Lærernes forventninger/holdninger –Svoens undersøkelse i Bærum

Noe for jenter? Giæver - Øgrim Myter om IT IT er kun teknologi IT er spesielt vanskelig å forstå IT er for de sære IT krever at du begynner med det som barn IT krever all din tid

Noe for jenter? Giæver - Øgrim

Oppsummering av forklaringer IT er knyttet til sosialiseringsfunksjoner hos gutta, ikke hos jentene Myter om IT er lite appellerende, spesielt for jentene

Jenters bruk av IT ”Det gjennomføres egne prosjekter for læring med IT for å legge forholdene spesielt til rette for jenters interesser og forutsetninger. Det er også en forutsetning at likestillingstiltak integreres i andre tiltak.” IT i norsk utdanning, Plan for , side 20

Noe for jenter? Giæver - Øgrim undersøkelser utviklingsprosjekter rekrutteringsprosjekter erfaringsutveksling Prioriterte tiltak

Noe for jenter? Giæver - Øgrim ”En IT-reise til en bedre skole” –heve jentenes kompetanse på IT –la kompetansehevingen skje på jenters premisser –øke jentenes selvtillit ved å gi dem mer oppmerksomhet –egne jentekvelder –jentene lærte e-post i 7. klasse gutta i 8.

Noe for jenter? Giæver - Øgrim Hva tiltakene omfatter: Kvinnelige rollemodeller Holdningskampanjer Oppmerksomhet Ekstra tid og rom Obligatorisk IT-undervisning Undervisning på jenters premisser?

Noe for jenter? Giæver - Øgrim Jenters premisser?

Noe for jenter? Giæver - Øgrim IKT noe for jenter? Erfaringer på lavere skoletrinn kan ha innflytelse på senere studie- og yrkesvalg Skole og barnehage har ansvar for å motvirke sosial og kjønnsmessig ulikhet Både jenter og gutter bør dermed stimuleres til å bruke informasjonsteknologi Bevissthet om forskjeller mellom jenter og gutter og deres tilnærming til IT er en forutsetning for å kunne ivareta dette