Universitetet i Oslo Et forskningsuniversitet av høy internasjonal standard Presentasjon den 29. september 2008 for Stortingskomiteen for kirke-, utdannings- og forskningssaker v/Terje Mørland, Forskningsdirektør

Forskningsadministrativ avdeling 2008 Begrepsavklaring: Internasjonalt forskningsuniversitet Grunnforskning Kandidater Forsknings- resultater Formidling og Innovasjon Ingen spesiell strategi for internasjonalisering Internasjonalisering ER vår strategi

Forskningsadministrativ avdeling 2008 Globaliseringen: Norge trenger akademiske toppinstitusjoner mer enn noen gang Store toppinstitusjoner er: Lokomotiver og døråpnere for mindre bedrifter og institusjoner Spydspisser som tiltrekker investeringer og kloke hoder til Norge

Forskningsadministrativ avdeling 2008 Disposisjon Status for forskningsuniversitetet UiO 2008 Posisjon og rolle nasjonalt og internasjonalt Fakta om internasjonaliseringen av universitet Strategier for å styrke vår internasjonale posisjon Hva vi selv gjør innenfor dagens rammebetingelser Hva vi må samarbeide med politiske myndigheter om

Forskningsadministrativ avdeling 2008 UiOs posisjon i verden: Internasjonale rangeringer Shanghai Jiao Tong - Academic Ranking of World Universities 2008 Norden: 3 Europa: 17 Verden: 64 Indikatorer: Primært vit. publisering, men også vit. priser Webometrics 2008 Norden: 2 Europa: 5 Verden: 53 Indikatorer: Nettstørrelse, nettsynlighet, nettpublisering Times Higher Education Supplement 2007 Norden: 7 Europa: 81 Verden: 188 Indikatorer: Omdømme blant forskere og ”rekrutterere”, forholdstallet forsker/student, vit. publisering

Forskningsadministrativ avdeling 2008 UiOs posisjon i Norge: Stort breddeuniversitet Studenter og ansatte 12 % 7 % Ordinære studenter Master- og spesialisteks Doktorgradstudenter2 277 Disputaser 344 Vitenskapelige (inkl. stip.)3 248 Teknisk støtte 973 Administrative % 12 % UiO er et breddeuniversitet med omtrent lik vekt på hhv.: Realfag, teknologi og medisin Samfunnsvitenskap og humaniora Organisasjon

Forskningsadministrativ avdeling 2008 UiOs posisjon i Norge: De beste, mest effektive – og synlige forskerne UiOs” markedsandeler” i UoH-sektor Statlig finansiering 18 % Vitenskapelige publikasjoner30 % Forskningsrådsfinansiering30 % Antall avlagte doktorgrader33 % EU-midler39 % Sentre for fremragende forsk.47 % Hyppigst siterte forskere50 % (Basert på offisielle tall fra DBH 2007) UiO har nær 50% av de mest mediesynlige professorene

Forskningsadministrativ avdeling 2008 UiO - fra Beijing til Svalbard Europa viktigste samarbeidsregion USA viktigste enkeltland Mange avtaler med ledende universiteter i Asia, Afrika og Latin- Amerika Vitenskapelige sentre i Beijing Moskva og St. Petersburg Roma Paris Athen Svalbard

Forskningsadministrativ avdeling 2008 UiOs forskningssamarbeid med utlandet Målt etter antall vit.artikler med samforfatterskap

Forskningsadministrativ avdeling 2008 UiOs ambisjoner for 7. rammeprogram Gi forskere med EU-ambisjoner mer administrativ støtte Løfte fram ”modne” fagmiljøer som allerede nyter høy internasjonal anseelse til mer sentrale roller i europeiske prosjekter og programmer Bredere deltakelse fra fagmiljøer som hittil i liten grad har vært med 115 forskningsprosjekter i 6. rammeprogram 31 % suksessrate i 6. rammeprogram - norsk gjennomsnitt 26 % og europeisk gjennomsnitt 19 % UiO har oppnådd best resultater i Norge i EUs 6. rammeprogram Minst doble inntektene fra EU fram mot 2013

Forskningsadministrativ avdeling 2008 Strategisk oppbygging av samarbeid med Kina Selektivt og strategisk valg av kinesiske partnere – Beijing University og Fudan University, Shanghai – bilaterale avtaler med de fleste topp-institusjoner i Kina Kobling av forskning og rekruttering –Felles forskningsprosjekter –Selektiv rekruttering av ph.d.- og master-studenter Utvikling av nettverk og plattformer –Tverrfaglig miljøforskning (SINCIERE) –Flerfaglig Kina-satsning innen kultur og samfunn Nasjonalt og nordisk samarbeid –Tibet-nettverket –Nordisk senter i Fudan

Forskningsadministrativ avdeling 2008 Forskerrekruttering: Hvor interessant er UiO for utenlandske forskere? Doktorgradskandidater –Meget attraktivt bl.a. pga. lønn Post doktor-kandidater –Attraktive betingelser Professorer –Bra: Garantert forskningstid –Negativt: Lønn og utstyr UiOs toppmiljøer virker som magneter på alle tre grupper Opptak av utlendinger i doktorgradsprogram

Forskningsadministrativ avdeling 2008 Studentrekruttering: UiO er attraktivt for utenlandske studenter 800 emner på engelsk 40 mastergrader på engelsk Gode partnere Gode rankinger Flere internasjonale studenter Norske studenter får internasjonal eksponering

Forskningsadministrativ avdeling 2008 Studentmobilitet: Stor økning etter kvalitetsreformen

Forskningsadministrativ avdeling 2008 Disposisjon Status for forskningsuniversitetet UiO 2008 Posisjon og rolle nasjonalt og internasjonalt Fakta om internasjonaliseringen av universitet Strategier for å styrke vår internasjonale posisjon Hva vi selv gjør innenfor dagens rammebetingelser Hva vi må samarbeide med politiske myndigheter om

Forskningsadministrativ avdeling 2008 Lederskap og retning Toppledelsen Enhetsnivå Hva kan vi lære av de beste? Fellestrekk i strategiene ved ledende universiteter Rekruttering og HR Utvikle kvalitetskultur Ressurser/finansiering Primær- virksomhet Utdanning Formidling og innovasjon Forskning Ledelsesmessig fokus på disse prosessene Kjerneaktiviteter

Forskningsadministrativ avdeling 2008 Vårt strategiske hovedmål : UiO skal styrke sin stilling som forskningsuniversitet av høy internasjonal standard Hva gjør vi ved UiO? Generelle strategierSpesifikke grep mht. internasjonalisering: 1.Prioriterer samarbeid med de beste institusjonene 2.Kvalitetssikrer samarbeidet på institusjonsnivå 3.Vi lar internasjonalisering gjennomsyre all aktivitet 4.Fokus på tilrettelegging for utveksling og internasjonalt samarbeid Faglig prioritering

Forskningsadministrativ avdeling 2008 Prosessen skal gi et samlet bilde av hvor UiO har eller vil ha sterke fagmiljøer Gjennomføring og oppfølging av prioriteringene skal skje over mange år. Prioriteringene skal være grunnlag for: Målbildet for Prosess faglig prioritering 1.Langsiktig utvikling av: Forskningsporteføljen Studieporteføljen Formidlingsvirksomheten 2.Intern ressursfordeling 3.Ekstern profilering og politisk påvirkning

l Norge: Undervisning og forskning på hvert nes? Liten differensiering mellom institusjoner EU-land: Tyskland har nå valgt ut 9 eliteuniversiteter Frankrike vil styrke universitetene Nye forskningsnasjoner: Kina satser på 100 verdensklasse-universiteter India vil ha “the Harvard of India” Midtøsten investerer stort i topp akademikere Nasjonal kunnskapspolitikk: Ulike land møter den globale konkurransen med ulike strategier Norden: Finland styrker de beste institusjonene Danmark fusjonerer og styrker institusjonene Sverige vil satse strategisk

Forskningsadministrativ avdeling 2008 Oppfordring til Stortinget 1: Gjør som resten av verden: Styrk Norges konkurranseevne ved å satse mer på FoU Behold 3% av BNP som langsiktig mål for nasjonal forskningsinnsats Konkretiser hva som skal være statens bidrag Sett mål for neste stortingsperiode

Forskningsadministrativ avdeling 2008 Oppfordring til Stortinget 2: Gjør som resten av verden: Styrk toppinstitusjonene De siste årene har politikken tilsynelatende vært det motsatte 1. Toppinstitusjonene konkurrerer seg til eksterne midler Men store egenandeler gjør det kostbart å ha suksess 2. Toppinstitusjonene har gode resultater og drar inn resultatbasert finansiering. Men ”kompenseres” med redusert basisbevilgning Utvikling i basisbevilgning ved ulike typer UoH-institusjoner Juster finansieringsmodellen for UoH-sektoren ifm. gjennomgangen i 2009

Forskningsadministrativ avdeling 2008 Oppfordring til Stortinget 3: F jern ”antiincentiver” og reduser byråkrati i stimuleringsordningene for internasjonalisering Ved toppinstitusjonene skjer internasjonaliseringen med utgangspunkt i institusjonens strategi – men det er kostbart => Økt basisbevilgning er det beste incentiv for internasjonalisering Utilsiktede antiincentiver i finansieringsmodellen for UoH- sektor må fjernes (Eks: Vi taper penger på å samarbeide med utenlandske universiteter om å tildele doktorgrader) Vi har et fragmentert bilde med mange lite kraftfulle og byråkratiske nasjonale ordninger for internasjonalisering =>Vurder samordning og redusert byråkrati

Forskningsadministrativ avdeling 2008 Oppsummering 1. Styrk forskningsinnsatsen: –Behold 3%-målet for forskningsinnsats –Konkretiser hva som skal være statens bidrag i neste stortingsperiode 2. Gi toppinstitusjoner mulighet til å konkurrere internasjonalt: –Styrk basisbevilgningen –Gjør det mer attraktivt å hente inn eksterne penger 3. Fjern ”antiincentiver” og reduser byråkrati i nasjonale stimuleringsordninger for internasjonalisering