Avoidance Frode Svartdal Okt. 2013.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Introduksjonsgruppe kognitiv terapi
Advertisements

I.
Ta livet og øyeblikket tilbake
HVORFOR VELGER ELEVEN Å DELTA NÅ?
Læringspsykologi: Relevans og betydning med utgangspunkt i et eksempel
Mestring og forebygging av depresjon
Førsteamanuensis/Psykologspesialist Leif Edward Ottesen Kennair
Kognitiv utvikling Hukommelse, læring og opplæring
Læringspsykologi: Klassikerne
Læringspsykologi: Klassikerne
Håndtering av problematferd - bruk av konsekvenser
Coaching – en frigjøring av menneskelige ressurser
Mestring og forebygging av depresjon
Godt verktøy er halve jobben
Kognitiv behandling ved sammensatte lidelser.
SETT I SAMMENHENG MED ATFERD
- roller og forventinger
Mestring og forebygging av depresjon
KOGNITIV UTVIKLING(3.del) Banduras sosial-kognitive teori
LÆRING Grunnleggende prosesser
Ansvar i teori og praksis Fagdag, Grimstad 24. mai 2010 Dag G. Aasland.
7. Motivasjon i organisasjoner
Kan de - og vil de? Seniorers forutsetninger for læring Per Erik Solem NOVA Foredrag på seminar om etter- og videreutdanning for seniorer i arbeidslivet,
Læringsteorier En første oversikt.
En første innføring i læringsteorier med utgangspunkt i Imsen, 2006.
Lederen som coach Jeg kan ikke lære noen noe,
Atferdsanalyse Sosial læringsteori
Læringspsykologi – intro profesjonsstudiet
Prosjekter Til internseminar 15. mars 2010
Attribusjon – grunnleggende prinsipper
Kontrafaktisk tenkning
Kontrafaktisk tenkning
Mestring og forebygging av depresjon
Et sjeldent kurs for mennesker med en sjelden sykdom
Kjennetegn og følgevansker
Informasjon til skolens ansatte om skoleprogrammet VIP
Forkjølelse Lege Rolf Møller
1.1 /// Klikk her for å høre Magnus 1.2 /// Klikk her for å høre Thea 1.2.
Er uglen smart? Vi har forsket litt og her er svarene.
Spørsmål og aktiviteter på ulike nivåer
TANKENS MAKT DET UMULIGE - MULIG KFL/04
Kognitiv psykologi Frode Svartdal UiT 2014.
Hvorfor er nå psykologi så viktig, da?
Tvangslidelse - OCD Hedalen,
Et kognitivt perspektiv på personlighet
Atferdsanalyse Begreper og teknikker.
VERDISKAPING I NORSK NÆRINGSLIV 1 NESO BASSKOLE Arbeidsledelse Samling 4 klasse 19, Tromsø 20. – 23. januar 2015 Hanne Winther og Magne Beddari, VINN.
MÅLRETTET MILJØARBEID
Workshop, Dokka – 9. nov
MÅLRETTET MILJØARBEID
Emosjoner Espen Røysamb.
Motivasjon Våren 2005 Christine Mohn
Motivasjon Våren 2004 Christine Mohn
Aggresjon.
Fagkveld om psykisk helse «GOD PSYKISK HELSE MED KRONISK SYKDOM» Hva er psykisk helse? Livskvalitet og kronisk sykdom Tankens kraft – tanker, følelser,
De Utrolige Årene: Skole/barnehageprogrammet The Incredible Years Training Series.
Kapittel 5 Motivasjon. 2 Motivasjon Definisjon: Psykologiske prosesser som aktiverer, regulerer og opprettholder atferd Vanlig å skille mellom innholds-
Aggresjon. Aggressivitet Begrepet aggressivitet beskriver en stabil tendens til å utføre negative handlinger, noe som kan karakteriseres som et personlighetstrekk.
Kapittel 7 Læring.
Livet er praktisk, det gjelder også vår kristne tro.
Frode Svartdal UiTø Okt. 09
Læringspsykologi – PSY-1001
Kapittel 11 Læringsteori.
7. Motivasjon i organisasjoner
Læringspsykologi: Grunnlag og anvendelse
7. Motivasjon i organisasjoner
Læringspsykologi: Grunnlag og anvendelse
Frode Svartdal UiTø Sept. 2011
Norsk Forening for Kognitiv Terapi Ferdighetstrening
Utskrift av presentasjonen:

Avoidance Frode Svartdal Okt. 2013

Negativ forsterkning Escape Aversiv situasjon  instrumentell respons fjerner det aversive Hodepine  tar en Aspirin  hodepine forsvinner Instrumentell respons Konsekvens

Negativ forsterkning Avoidance Varsel om aversiv situasjon  instrumentell respons hindrer det aversive Frykter hodepine  slapper av  hodepine inntreffer ikke Forventning, forestilling, antakelse Instrumentell respons Konsekvens

BS Når først avolidance-responsen US Når først avolidance-responsen er etablert, er den veldig persistent

Avoidance Veletablert i en rekke studier (dyr, mennesker) Meget motstandsdyktig mot ekstinksjon Hvorfor? Teoretisk forklaring Tofaktor-teori (Mowrer) Kognitiv teori (Seligman

Avoidance Tofaktor-teori Klassisk betinging: Ubehag, frykt er betinget til en situasjon “Jeg er livredd for å ta ordet i forsamlinger” Operant betinging: Instrumentell respons fjerner ubehaget “Jeg unngår forsamlinger der jeg må ta ordet.”

Avoidance – tofaktor-teori Frykt etableres ved klassisk betinging Snakke i forsamling  fryktreaksjon: BS – BR - US Tanken på å snakke: BS  BR Det å faktisk snakke i forsamling: US  UR Frykt fjernes/reduseres ved operant betinging Forsamling  flukt (ESCAPE) US fjernes Unngå forsamling  unngåelse (AVOIDANCE) BS fjernes Avoidance = escape fra BS!

Avoidance – tofaktorteori - problem Effektiv unngåelse = ekstinksjon av BR BS  BR  Instrumentell respons som hindrer US Effektiv unngåelse = man opplever aldri den faktiske fryktstuasjonen = ekstinksjon av BR = bortfall av avoidance-responsen Ny runde: Man opplever igjen den faktiske fryktsituasjonen  ny avoidance-læring Dvs: Teorien predikerer en syklisk runddans Dette skjer ikke – avoidance-responsen ekstingveres “aldri” BR svekkes Maia, 2012

Avoidance – kognitiv teori Opsjon 1; ”Hvis jeg ikke tar vitamin C”  blir forkjølet Opsjon 2: ”Hvis jeg tar vitamin C”  blir ikke forkjølet Forventning = erfaring  «forsterker» avoidance-responsen = opprettholdes i det uendelige Preferanse bestemmer Seligman & Johnston, 1973

Avoidance – moderne teori «To-faktor» Valens etableres via klassisk betinging Instrumentell atferd etableres via «prediksjonfeil», dvs. forskjellen mellom utfall og forventning Faktisk utfall > forventet: Bedre  styrking av respons Faktisk utfall < forventet: Verre  svekkelse av respons Maia, 2012

Kontrafaktisk tenkning Kontrafaktisk tenkning: Tanker om hva som kunne ha skjedd ”Hadde jeg bare…” OPPOVERSAMMENLIGNING FAKTISK KONTRAFAKTISK Brudd i kjeven NEDOVERSAMMENLIGNING ”Heldigvis…

Effekter av kontrafaktisk tenkning Upward comparison: Utfallet ses i lys av et bedre alternativ Faktum: Fikk D til eksamen (A er kontrafaktisk utfall) Anger: “Hadde jeg bare...” Adaptiv funksjon: Endrer atferd/tenkning til neste gang Downward comparison: Utfallet ses i lys av et verre alternativ Faktum: Fikk D til eksamen (F er kontrafaktisk utfall) Lettelse: “Kunne gått mye verre” Noe som isolert sett ikke er så positivt, blir mer positivt Adaptiv funksjon: Coping

Kontrafaktisk tenkning Hva kunne alternativt ha skjedd? HENDELSE Tid

”Prefaktisk” tenkning Hva kan jeg gjøre for å unngå noe jeg ikke ønsker? HANDLING Tid

”Belønningsverdi” i det å unngå noe negativt Noe negativt kan skje Det går bra likevel Hvor ”positivt” er dette?

Unngår å tape 10.000 Vinner 10.000

Unngåelse (avoidance) Gjør noe for å unngå at noe negativt skal inntreffe Ta vitamin C  hindre forkjølelse Lære seg atferdsmønstre som hindrer at rygglidelsen kommer tilbake M.a.o.: Vi tenker oss noe negativt som så motiverer til handling – “future counterfactual” Spørsmål (= tema for masteravhandling) Hvor mye av vår atferd er motivert på denne måten? Hvor sterk er denne motivasjonen? I hvilken grad er denne type motivasjon korrigerbar av erfaring/informasjon?

Unngåelse (avoidance) I hvilken grad er denne type motivasjon korrigerbar av erfaring/informasjon? ”Vanlig” belønning: Handling for å oppnå noe  konsekvens Avoidance-belønning: Frykter noe negativt kan skje  handling for å hindre dette  det negative inntreffer ikke Det er relativt lett å fastslå sammenheng mellom handling og konsekvens Det er MYE vanskeligere å fastslå sammenheng mellom handling og konsekvens

Litteratur Svartdal, F. (2011). The reward value of near-miss situations. Scandinavian Journal of Psychology, 52, 209-217. Svartdal, F. & Terum, J.A. (2010). Kontrafaktisk tenkning og avoidance. Norsk tidsskrift for atferdsanalyse,