Regionrådets Landskonferanse for Interkommunalt Samarbeid Miljø- og samfunnsansvar i interkommunalt perspektiv av Førsteaman. Ove Jakobsen Handelshøgskolen I Bodø ove.jakobsen@hibo.no Regionrådets Landskonferanse for Interkommunalt Samarbeid Bodø 9-10 Juni 2005

Disposisjon Definisjon av miljø og samfunnsansvar Utviklingstrekk i det moderne samfunnet Utvikling i lys av virkelighetsoppfatning Konsekvenser for interkommunalt samarbeid Oppsummering

1. Definisjon miljø- og samfunnsansvar Ansvar forutsetter at; De handlinger vi utfører har innvirkning på individer, samfunn og miljø (kausalitet) Vi har innflytelse på hvilke handlinger som blir utført (frihet) Det er mulig å vite noe om hvilke virkninger handlingene har (kunnskap)

Hvem er vi ansvarlige overfor? Mennesker; Individer, Organisasjoner, Samfunn Lokalt, Regionalt, Globalt Nutid, Fremtid Natur; Individer, Arter, Økosystemer

Hvordan begrunne normer; Ansvar innebærer at; Vi er forpliktet til å kunne rettferdiggjøre våre handlinger under henvisning til en moralsk verdi eller norm Hvordan begrunne normer; Gitt fra naturen (f.eks. nytte/lyst) Gitt av autoriteter (f.eks. politikere, ledere, Gud) Bestemt av individet selv (f.eks. rettferdige prinsipper) Bestemt gjennom dialogbaserte prosdesser (f.eks. rettferdige prosedyrer)

Verditrianglet Økonomisk dimensjon Økonomiske verdier Velferd Sosial dimensjon Kulturelle verdier Livskvalitet Økologisk dimensjon Naturverdier Livsgrunnlag

2. Utviklingstrekk i det moderne samfunnet a) Fra individualisme til egoisme og narsissime Positivt Vi kan velge vår egen livsform Negativt Den sosiale og kosmiske horisonten for handlingslivet er gått tapt (sneversyn har erstattet vidsyn) Spørsmålet om det gode liv er blitt ego-orientert

b) Fra egenverdi til instrumentell verdi (effektivitet som overordnet verdi) Positivt Effektiv utnyttelse av natur- og menneskelige ressurser Negativt Alt (også mennesker) blir behandlet som midler for å oppnå effektiviseringsgevinster Overordnede formål blir ”formørket” av krav om nyttemaksimering (f. eks. økonomisk vekst prioriteres foran rettferdighet og miljøhensyn)

c. Økt fokus på økonomiske verdier Positivt Muligheter for økt materielt forbruk (individuelt/kollektivt) Negativt Økonomi og penger skifter status fra å være ”midler” til å bli ”mål” Arbeidstakere får status som økonomiske innsatsfaktorer (som er utskiftbare) Helhetsløsninger taper i ”konkurransen” mot effektive del-løsninger Konkurransemarkedet tærer på den moralske kapital (tillit og ansvarlighet)

Økonomiens ekspansjon og dominans (økonomisme). Natur Kultur

Resultat: Valgene er ofte påtvunget utenfra; - Ledere må tenke ”cost-benefit” mot sin vilje, - Byråkrater må treffe beslutninger som de vet strider mot humanitet og fornuft (jfr. Weber’s ”jernbur”) - Vi tenker på oss selv (identitet) som forbrukere og markedsaktører

3. Utviklingen i lys av virkelighetsoppfatning Kjennetegn ved det mekaniske verdensbildet Atomisme – Helheten er lik summen av delene Samfunn, bedrifter og organisasjoner er som avanserte urverk, der samspillet mellom delene fungerer ut fra definerte lovmessigheter og juridiske lover Virkeligheten er som en maskin, uten iboende verdi og hensikt Mekanisk solidaritet - de sosiale ”atomene” holdes sammen gjennom ytre ”tvang”

Kjennetegn ved det organiske verdensbildet Holisme - Helheten utgjør mer enn summen av delene Samfunn, bedrifter og organisasjoner er selvutviklende meningsbærende systemer i stadig endring Samspillet bygger på kreativitet og ansvar for individuelle og felles verdier og mål (teleologisk) Organisk solidaritet – Organismen holdes sammen gjennom indre frihet og gjensidig tillit

Ansvarlighet krever økt fokus på ’sterke vurderinger’ (identitet) Svake vurderinger (hva vi ønsker å gjøre) Personligheten/identiteten er ikke påvirket av om vi foretrekker visse ting fremfor andre Motivene behøver ikke være homogene For å avgjøre om noe er godt er det tilstrekkelig at vi ønsker det Dersom en har valget mellom to ønsker velger men det sterkeste

Sterke vurderinger (hvem vi ønsker å være) Knyttet til visjoner om livsstil og hvem man ønsker å være (man vil derfor noen ganger handle mot de sterkeste ønskene i øyeblikket) Det spesifikt menneskelige er at vi kan avgjøre om det vi ønsker er ønskverdig (reflekterende selvbedømmelse) Vi er i det moralske rom som fellesskap, ikke individuelt Vi kan ikke finne kildene til et verdifullt liv i vår egen private subjektivitet

4. Konsekvenser for interkommunalt samarbeid Opprette arenaer for kommunikativt samspill Normer og verdier som er forankret ”nedenfra” oppnår lettere aksept hos aktørene (styrker den moralske kapital) Løsninger som ivaretar de ulike aktørenes interesser blir mer ”rettferdige” Koordineringsmulighetene er mer utviklet innenfor et kommunikativt nettverk enn på et marked styrt av prismekanismer Dialogbasert samarbeide gir mulighet for mer effektiv ressursutnyttelse i et langsiktig og helhetlig perspektiv

Monologen kjennetegnes ved at den bidrar til å lukke til og låse fast forestillinger og fantasi til en tolkning, en autoritær måte å se saken på. (Bakhtin kaller en slik holdning monologisering) Monologen bidrar til å fremmedgjøre den Andre, dvs gjøre den Andre til en ting, et ”det”. Dialogen har en bekreftende funksjon, hvor den Andre anerkjennes som en likeverdig person, et ”DU”. (utvikle empati) Kritisk refleksjon over egne og andres meningselementer (indre dialog)

4. Oppsummering Det bør åpnes for refleksjon over hvilke grunnleggende verdier samfunns- og miljøansvaret skal bygge på Fellesskap Egenverdi Sterke verdier (identitet) Partielle lønnsomhetsanalyser utvides til heltlige vurderinger basert på verdimangfold Livsgrunnlag Livskvalitet Velferd

Et konkret virkemiddel for å fremme konstruktivt samarbeide; - Et konkret virkemiddel for å fremme konstruktivt samarbeide; - videreutvikle ‘kommunikative’ møteplasser - basert på dialogbasert samhandling - kritisk reflekson over felles verdigrunnlag - kreativ prosess for å utvikle nye løsninger

Aktuell litteratur: