Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Arbeid Trygd Bistans Attføring Trygdekontorprogrammet
Advertisements

Å kunne kommunisere om seksualitet
Tør å sette grenser! Diskusjonsopplegg om ungdom og alkohol -
Substitutor tegn en forklaring med hjelp av mentale rom
Mentale rom en liten innføring i teorien
TØYENSTANDARDEN.
HVORFOR VELGER ELEVEN Å DELTA NÅ?
Elevenes røst 3 Omar Mekki, IMTEC.
Læring og undervisning Etter Olav Dalland 1999 m.fl.
TOPPIDRETT PÅ IDRETTSLINJA
Foreldremøte i Aremark barnehage 22. Mai 2013 Sissel Marthinsen
OBSERVASJON.
- Et samtaleverktøy for styrking av sosial og emosjonell kompetanse
Klasseregler.
Hvordan intervjue en forsker?
Kognitiv utvikling Hukommelse, læring og opplæring
Atferdsanalyse Vernepleierutdanningen 1.kl. våren 2004
Håndtering av problematferd - bruk av konsekvenser
Hønefoss politistasjon
FEILING gir erfaring Ikke la ting være uprøvd fordi du er redd for å feile. Du lærer mest av å gjøre, så gjør mest det.
Mestring og forebygging av depresjon
Atferdsanalytisk arbeid med atferdsvansker
Syntaktisk utvikling Syntaktisk utvikling handler om hvordan barn lærer seg å stille ord sammen til større innholdsmessige enheter som setningsledd og.
Fagdag for barne- og ungdomsarbeidere Harebakken 20. november 2013
Positiv ledelse av barn
LOVGRUNNLAG LOV OM PASIENTRETTIGHETER § 2-5: Pasient som har behov for langvarige og koordinerte helsetjenester, har rett til å få utarbeidet individuell.
Hva er audit? Et redskap for å stimulere og fremme kvalitetsutviklingen Audit innebærer et tilbakeblikk/vurdering av et hendelsesforløp for å avdekke tilfredstillende.
Hvordan arbeide med min treningsjournal?
Atferdsanalyse Vernepleierutdanningen Høgskolen i Telemark 2009
Levende HMS-system – hva betyr det i praksis?
Atferdsanalyse Vernepleierutdanningen 1.kl. våren 2006
Atferdsanalyse Vernepleierutdanningen 1.kl. våren 2007
Roman- og novelleanalyse
Grunnleggende begreper i personopplysningsloven (legaldefinisjoner)
VELKOMMEN TIL URO OPPLÆRING
Refleksjon Snakk sammen om hvordan dere gjør på din skole for å finne rett nivå på lesetekster/leselekser. Systematisk observasjon av lesing.
Kulturhistorisk perspektiv
Om å skrive om litterære tekster
Muntlige presentasjoner
AD SIGNALER Innkast Ad markerer når ballen er ute av spill.
Empiriske metoder Oppgaveanalyse, observasjon
Utviklingseffekter Hovedeffekter – Takk til Schale Azak
Lederen som coach Jeg kan ikke lære noen noe,
Onsdag 13. mars Sam Eyde vgs
Hva er det vi har behov for å få hjelp til av spesialisthelsetjenesten? Av Per Willy Ormestad, Sosionom m/spesialkompetanse i sosialt arbeid på rusfeltet.
Samtale 2.
Motivasjon I Yrkesveiledningsprosessen
Kurs i leiing Kommunikasjon.
Opprettholdende faktorområder
Medvirkning og medborgerskap i skolen
Tidlig registrering av språkutvikling
Opplæring i ADL-ferdigheter
Arbeid med tics ved bruk av atferdsanalytiske prinsipper.
Opplæring i ADL-ferdigheter
Atferdsanalyse Begreper og teknikker.
TE - ISP-UIO 1 Klasseledelse Hva veit vi? Hva tror vi? Erfaringsbasert viten.
MÅLRETTET MILJØARBEID
Workshop, Dokka – 9. nov
KOMMUNIKASJON MED SPILLERE OG MEDIA. PÅ BANEN…OG UTENFOR BANEN AKTØRER Spillere, lagledelse, publikum, media DOMMEREN Ærlig, blid, tydelig, seg selv,
MÅLRETTET MILJØARBEID
MÅLRETTET MILJØARBEID
Grunnleggende begreper i personopplysningsloven (legaldefinisjoner)
Målrettet miljøarbeid, gjennomgang av grunnbegrep/-prinsipper
KLASSELEDELSE.
Samtale rundt bruken av MI til barn ved hjelp av noen kasus
Hvordan skal vi gjennom fokus på læringsmål og elevvurdering skape et økt utbytte for den enkelte elev? Læringssamtalen Hvordan skal vi gjennom fokus på.
Kartlegging og analyse av atferd
Asperger syndrom og ADHD
Klasseregler. Målsetting med dette kapitlet vise hvordan reglene kan arbeides med i klassen for å skape tilslutning og ansvarsfølelse blant elevene vise.
Handling i hverdagen der barna er
Utskrift av presentasjonen:

Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen Observasjon Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen

Hvorfor observere (Horne og Øyen Målretta miljøarbeid del 2): 1. Vi kan observere for å finne sammenhenger mellom en persons atferd og omgivelsenes reaksjoner. 2. Vi kan registrere for finne omfanget av en atferd, hvor ofte, hvor lenge, hvor intens. 3. Vi kan registrere under trening for å se framgang. 4. Vi kan observere for å finne ferdigheter og manglende ferdigheter som grunnlag for målvalg. Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen

Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen Hvordan registrere 1. DAGBOKREGISTRERING En kan skrive ned det en opplever i dagboks form. Det foregår en utvelgelse, og det blir mer tilfeldig hva en skriver dersom en ikke har foretatt en utvelgelse av målatferd og formulert den beskrivende. 2. KONTINUERLIG REGISTRERING - LØPENDE PROTOKOLL En kan skrive "alt" som foregår av samhandling mellom en person og omgivelsene. Gjerne i trefeltsskjemaet (foranledning-atferd-konsekvens) (OVH av ex til H&Ø). Bruk av video. Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen

Registrering fortsetter 1 For andre registreringsmetoder er det nødvendig å definere målatferden før observasjon. Dette for å få pålitelige data. Dvs. at to observatører kan bli enige om en atferd forekommer eller ikke. Atferden defineres med tre kriterier: a) Objektiv: definisjonen skal bare referere til atferdens topografi Klar: Definer atferdens begynnelse og slutt Vi kan også registrere produktet av en handling. Dette kan være særlig nyttig når handlingen er ønsket mht. hyppighet eller varighet (f.eks. antall enheter eleven borer hull i løpet av en tidsperiode). Den store fordelen er at registreringen kan gjøres i etterhånd. Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen

Registrering fortsetter 2 3. FREKVENSRESITRERING/ANTALLSREGISTRERING Hvor ofte forekommer en på forhånd bestemt og beskrevet atferd/handling ? Her kan en gjerne ta med tidspunktene også. 4. VARIGHETSREGISTRERING Hvor utholdende er eleven ? Hvor lenge forekommer målatferden ? Denne er særlig nyttig når det er snakk om elever som vi oppfatter som lite utholdende i forhold til arbeidsoppgaver, men også når det er snakk om uønsket atferd. 5. INTERVALLREGISTRERING Intervallregistrering og Time Sampling brukes på kontinuerlige (repeterende) atferder. En tidsperiode er delt i intervaller. Observa­tøren registrerer om en atferd har forekommet eller ikke (antall forekomster er uten betydning). Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen

Registrering fortsetter 3 6. TIME SAMPLING En observerer samme type atferd som ved intervallregistrering, men nå noteres kun atferden når den forekommer helt til slutt innen intervallet. Intervallene er her lengre enn ved intervallregistrering (f.eks. 10 min), men de kan varierer i lengde for at den som observerers ikke skal kunne gjette seg til når et intervall går mot slutten og dermed la være den observerte atferden. 7. INTENSITETSREGISTRERING Hvor intens, eller kraftig er atferden ? Her må en ha satt opp noen kriterier på forhånd. (Eli) 8. LATENSREGISTRERING Hvor lang tid går det fra instruksjon (cue) er gitt til eleven går i gang med handlingen ? Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen

DEFINERING AV INTENSITET VED ATFERDSVANSKER Ex. 0 Ingen problematferd 1 Uhøflig språkbruk: ex. = Det driter vel jeg i. Jeg gidder faen ikke å ... 2 Roper og skjeller ut/kjefter: Det har til helvete ikke du noe med. Hold deg unna min plass, det er ikke du som skal gjøre det. Du er så teit, dumma, du skjønner ikke no'. 3 Roper høyere, kjefter grovt utenfor saksområdet: Jeg skal faen ikke være med på ..... heller. Du kan til helvete holde deg unna meg når jeg er på byen også. 4 Forlater situasjonen, går til et annet rom eller ut av bygningen. 5 Kaster ting, slår arbeidslederne, truer medarbeidere. Kaster redskap. Kaster materiell. Slår arbeidslederne. Pass deg du, ellers tar jeg deg. Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen

Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen Bistand - Hjelp VERBAL/MUNTLIG HJELP A.1. LANGSIKTIG AVTALE. a) Inngått varig avtale b) Tidsavgrenset avtale c) Tegnøknomi d) Påminnelser om avtaler. A.2. KORTSIKTIG AVTALE a) Råd, hvor personalet ikke har kontroll over konsekven­sene b) Løfte, hvor personalet har kontroll over konsekvensene A.3. INSTRUKS FOR DELHANDLING. VISUELL HJELP B.1. SKRIFTLIG BESKJED, BRUKSANVISNING. B.2. BILDER. a) Utfører handlingene uten annen hjelp. b) Utfører handlingene med personalet tilstede, B.3. NÆRVÆR AV PERSONALET. B.4. TEGN OG GESTER. a) Tegn og gester uten instruks b) Tegn og gester med instruks. B.5. MODELL, VISNING. a) Visning uten instruks b) Visning med instruks. FYSISK/MANUELL HJELP C.1. SKYGGING AV HANDLING. C.2. DELVIS HANDLEDELSE. a) Med avstand til ledelsespunktet b) Ved ledelsespunktet C.3. FULL HANDLEDELSE. a) Passiv. b) Med aktiv motstand. c) Med motstand pga. bevegelseshemninger. C.4. MÅ GJØRE I STEDET FOR. Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen

Konsekvensformer, forsterkerkatalog Noe å spise eller drikke Ting, gjenstander til personlig eie. Penger Aktiviteter inne og ute, hva liker eleven å holde på med Sosialt samvær, samtaler Fysisk kontakt, Talespråklig ros Tegnspråklig ros Andre ting Bearbeidet etter Wagner og Baadsgaard: Adfærdsmodifikation Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen

SKJEMA FOR REGISTRERING AV VARIGHET Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen

SKJEMA FOR ANTALLSREGISTRERING Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen

SKJEMA FOR LATENSREGISTRERING Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen

SKJEMA FOR INTERVALLREGISTRERING AV FLERE ATFERDER Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen

Hva er det vi Observerer/registrerer ? Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen