Brukerstyrt privatisering i fremtidens omsorgssektor Ved Ole Hvamstad, rådgiver, Det Kgl. Selskap for Norges Vel Helse- og omsorgsministerens dialogkonferanse, Bærum, 10.03.05

Målet Minne dere om at det finnes andre organisasjonsmodeller enn aksjeselskap når offentlige tjenester ønskes privatisert

Bakgrunnen for vår interesse Utviklingen i retning privatisering av offentlige tjenester Fremvekst av brukerstyrt omsorg i Sverige Vår erfaring med etablering av brukerstyrte virksomheter på andre sektorer

Fra ord til handling Victor Normanns redegjørelse for Stortinget 24.01.02 om :Modernisering, effektivisering og forenkling i offentlig sektor ”Gi meg de kolde og kloke som kjenner min virkelighet. Bedre enn mange som sier de tror, trenger jeg noen som vet. Intet er mer som skrift i sand enn løfter om kjærlighet” (Rudolf Nilsen)

Fra Normanns redegjørelse Hovedprinsippet i effektiviseringsarbeidet vil være lokal frihet og lokalt ansvar. Statlige tjenesteytere skal fristilles eller på andre måter gis større selvstendighet. Større frihet til å velge måter å organisere tjenestetilbudet på Vi må komme fram til en arbeidsdeling mellom det offentlige og brukerne som gjør at de samlede kostnadene blir så lave som mulig I stedet for å pådytte enheter og ansatte bestemte løsninger, vil vi ansvarliggjøre de ansatte og de enhetene de jobber i

Fremvekst av brukerstyrt omsorg i Sverige Mange private aktører Fusjoneringer, oppkjøp Få, store aksjeselskaper med virksomhet i mange land Fra ett monopolsystem til et annet monopolsystem. Ingen mangfold Brukerne på jakt etter alternativer Brukerstyrt omsorg vokser frem

Det Kgl. Selskap for Norges Vel Visjon: Livskraftige lokalsamfunn, med allsidig næringsliv og gode sosiale og kulturelle tilbud, i Norge og i utvalgte samarbeidsland Siden 1809 arbeidet for hjelp til selvhjelp gjennom brukerorganisering

Samvirkemodellen i omsorgssektoren Rapport fra forprosjekt, desember 2003 På oppdrag av Øvre Romerike Utvikling og Levanger Kommune Finansiert av Administrasjons- og arbeidsdepartementet

Rapportens innhold Samvirke som foretaksform Erfaringer fra samvirkeforetak i helse- og omsorgssektoren i Sverige Hvilke endringer innebærer bruk av samvirkemodellen Innspill fra Fagforbundet Hvordan etablere et samvirkeforetak. Prosessveileder

Hvem er ”brukere” I omsorgssektoren er det først og fremst to grupper som fremstår som ”brukere” av institusjonen: De som skal nyttiggjøre seg tjenesten; de egentlige brukerne De som utfører tjenesten; de ansatte

Brukerstyrt privatisering kan altså bety at brukergruppen etablerer et selskap som er Eid av brukerne Styrt av brukerne og som har Brukernytte som formål

Det brukerstyrte selskapet Ulike benevnelser: Samvirkeforetak Samvirkeselskap Andelslag Andelsselskap Kooperativt selskap Kooperasjon

Det brukerstyrte selskapet Registreres i Foretaksregisteret som et BA (Annet selskap med begrenset ansvar) I vedtektene må det fremgå at selskapet er brukereid, brukerstyrt og har brukernytte som formål Hver bruker skal ha én stemme ved avstemninger, eventuelt utbytte skal fordeles i forhold til bruken av selskapet

Ulike former for kooperativ organisering Benevningen forteller hvilken interessegruppe som har satt seg i førersetet. Svenskene skiller mellom: Konsumentkooperativ Brukarkooperativ Arbetskooperativ Personalkooperativ Sociala (arbets-)kooperativ Samhällskooperativ – bykooperativ Boendekooperativ – bostadskooperation Äldrekooperativ

Äldreverksamheter som kan drivas kooperativt Hemtjänst Särskilt boende – biståndsbedömt behov av anpassat boende Avlastning för anhörigvårdare Dagvård och rehabilitering Kategoriboende för äldre – seniorboende Husholdsnära tjänster Daglig verksamhet

En god sirkel Eierne/medlemmene i et brukereid selskap ser virksomheten som sin virksomhet Det gjør at de i større grad tar ansvar Det fører igjen til at de får større interesse for virksomheten og et mer personlig engasjement Interessen og engasjementet sikrer at prinsippet om demokratisk styring blir virkelig deltakerdemokrati og ikke bare et formelt demokrati Ved at medlemmene engasjerer seg personlig og selv nyter godt av driften, blir samvirke også mer fleksibelt og tilpasningsdyktig enn offentlig og annen privat virksomhet (NOU 1988: 30 Samvirke på nye områder)

Erfaringer fra personalstyrte samvirkeforetak i Sverige Økt selvfølelse blant personalet Økt forståelse for økonomiske sammenhenger Utvikler fellesskap Stor forbedring i arbeidsglede og engasjement. Produktivitetsforbedringer Personalomsetning lik null Økt fleksibilitet. Tverrfaglighet Utdannelse og kompetanse er prioritert

Særtrekk ved et BA Eiere, styrere og brukere er identiske Deltagerdemokrati Dobbeltkarakter – Børs og katedral Selvhjelp Ingen utenforstående som har vinstinteresse i virksomheten

Praktiske eksempler Sykehjemmet på Ytterøya Floragården, Falkenberg UlobaBA Basta