Bjørg Landmark og Sissel Eriksen. 9. november 2010

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
78 (18,2 %)* kommuner har egen demensplan
Advertisements

Demensplan 2015 Den gode dagen.
VELKOMMEN TIL NETTVERKSAMLING
Psykisk helsevern i ny helsereform Dagsenterkonferansen 5
Bruk av velferdsteknologi – Hvor trykker skoen?
Oppfølgingstjenesten Psykisk helse og rus
Av Beate Magerholm, Drammen kommune
Bakgrunn for stillingen
Den vanskelige diagnostikken - sett fra Sør-Øst.
Landsforbundet Mot Stoffmisbruk Kariann Tingstein Generalsekretær Evaluering av rusreformen Veien videre til gode forsvarlige tjenester.
Erfaringer fra Kristiansand kommune Ved psykolog Kenneth Haugjord
Samhandlingsreformen – hvor står psykisk helse og rusfeltet?
«Ferdig rehabilitert, men ikke ferdig»
DEMENSPLAN 2015 ”DEN GODE DAGEN”
Prosjekt ”Mestring av hverdagen” Utvikling av aktivitetstilbud tilpasset personer med nevrologiske skader eller sykdommer.
Seksjonsleder/hygienesykepleier
Tverrfaglig videreutdanning i eldreomsorg AHS studieåret
Helsenettverk Lister Lindring i Lister Møte i prosjektgruppen Mandag
Wenche Frogn Sellæg hilser til dere alle.. Et godt liv med demens Hamar Wenche Frogn Sellæg/ Kari-Ann Baarlid.
Strategi for forsknings- og utviklingsarbeid (FoU) Bjørg Th. Landmark.
Dagens tjenester til personer med demens i Asker kommune
Demens omsorg Bærum kommune
Fagdag for hjemmetjenesten i Bærum kommune
Min kafé En presentasjon av prosjektet Mari Rollag
Økonomiplan Presentasjon av rådmannens forslag i bystyrekomiteen 9. november 2011.
Kommunedelplan oppvekst – mot 2020
Joachim Bjerkvik
DEMENSFYRTÅRN LOFOTEN Berit Mosseng Sjølie Prosjektleder
Den informasjonskompetente lærer Et samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Bergen, Hordaland fylkesbibliotek og praksisskoler i Hordaland Presentasjon ved.
Sunnaas sykehus HF – en vei videre - også for pasientens pårørende
Demensteam Lier Kommune
Erfaring med eldre brukere og rehabilitering
TELEMEDISIN I REHABILITERING
Fylkeskonferansen 2. og 3. oktober 2012 Marianne Munch –– Laila Helland – Elisabeth Moen Synnøve Skarpenes.
Prosjektet ”De gode pasientforløpene” Status og fremdrift til styringsgruppen 15.september 2009.
Pårørendesatsingen Kari-Ann Baarlid
Nasjonalforeningen for folkehelsens demensforeninger
FYSISK AKTIVITET FOR PERSONER MED DEMENS
Fylkesmannen i Nordland I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I.
3 år igjen, - Når vi målene i Demensplan 2015?. Når demensplanen er gjennomført i 2015 SKAL: ”Framtidens omsorgsutfordringer står på dagsorden i kommuneplan.
Distriktsmedisinsk senter (DMS) i Sunndal kommune Storfjordkonferansen Harriet Berntsen assisterende rådmann.
Myndiggjorte medarbeidere – mer aktiv omsorg
Etikk i Haugesund Kommune
Statusoppdatering utviklingssentrene i Buskerud
Hukommelsesteamets arbeid i Haugesund Kommune
Det nytter - når vi gjør ting i fellesskap Home-Start Familiekontakten – samling for landets familiekontakter Kjell Erik Øie Statssekretær
Aldring med funksjonshemning i lokal kontekst Hege Gjertsen, Nordlandsforskning Problemstilling: Hvordan oppleves det å aldres med en medfødt eller tidlig.
Omsorgsplan 2015 – Hva kan Fylkesmannen bistå kommunene med? Møte med helse- og omsorgsnettverk Selbu – 4.mars 2009 Fylkeslege Jan Vaage.
Mestring, muligheter og mening Framtidas omsorgsutfordringer.
Virtuell avdeling et nødvendig bindeledd i oppfølging av den utskrevne multisyke eldre pasienten?
Utviklingssenter for hjemmetjenester i Telemark
Fylkesmøte NSF Sarpsborg Virtuell avdeling: Visjon: Flere gode år i eget hjem med høy kvalitet på kommunale helsetjenester.
LCP – Liverpool Care Pathway Et pilotprosjekt i Hol Kommune i samarbeid med Utviklingssenter for sjukeheimar i Buskerud
Mandat Anbefalinger. Samhandlingsarenaer Nettverksbygging Forskning Fagutvikling Formidling.
OMSORG 2020 Omsorg 2020 er regjeringens plan for omsorgsfeltet – Prioritere områder i omsorgsfeltet – Styrke kvaliteten og kompetansen.
Etisk refleksjon.  Porsgrunn deltok i 1. pulje i KS sin satsing «Sammen om etisk kompetanseheving»  Prosjektleder i 20% stilling i prosjektperioden.
Varslings- og lokaliseringsteknologi « Samarbeid om velferdsteknologi på Agder 2016» Gro Anita Fosse Rådgiver eHelse og velferdsteknologi HELSE OG SOSIAL.
Prosjekt hverdagsrehabilitering høst 2015 – vår 2017 Verdighet og deltakelse.
1 Samhandling rundt den eldre pasienten fra et kommune- perspektiv Tove Røsstad, IIIC, Høst 2012.
Velferdferdsteknologi – Hva er det helhetlige bilde? Velferdsteknologiseminar 19. november 2015, Honne konferansesenter Åshild Sæther Engen, Terningen.
Drammen 30. september 2016 Bjørg Th. Landmark Velferdsteknologiens plass i helsetjenesten Hvilke refleksjoner gjør du deg i forhold til ordet velferdsteknologi?
Prosjekt vår 2016 Samlokalisering av allmennlegetjenester og kommunale helse- og omsorgstjenester Økt tjenestekvalitet?
HVA OPPNÅR VI MED HVR? Helse og omsorg
Hvem er vi Hvorfor er vi Om demens Fokusområder Tilbud Demensplan 2020
Erfaringer med støttegrupper for yngre personer med demens
HVA OPPNÅR VI MED HVR? Helse og omsorg
Erfaringer og utfordringer ved etablering av prosjektet «Mu eallilan eallin – Guovdageainnu modellen» Kari Johanne Johannessen, VIPS-veileder Britt.
Hva er kommunenes utfordringsbilde ? Perspektiver fra Lindås kommune
A. Tønsberg og E. Thygesen
Larvik kommune - med fokus på mestring Roy Sæther, avd
Utskrift av presentasjonen:

Bjørg Landmark og Sissel Eriksen. 9. november 2010 ”Å leve godt i eget hjem med demens” Undervisningshjemmetjenesten i Buskerud, Drammen kommune Bjørg Landmark og Sissel Eriksen. 9. november 2010

tidlig diagnostisering av demens kan hjelpe hele familien Historikk ”Under overflaten” – tidlig diagnostisering av demens kan hjelpe hele familien

”Å leve godt i eget hjem….” Bakgrunn: Rundt 70 000 personer med demens - om lag 250 000 personer, både syke og pårørende, er berørt av sykdommen Personer som utvikler symptomer på demens er ofte utilstrekkelig utredet og mangler diagnose ca. 60 % av personer med demens bor i sine hjem Drammen kommune har ca. 700 -800 personer med demens. Det tilsier at nærmere 400 personer bor i sine hjem med et mangelfullt tilrettelagt tilbud 80 % av sykehjemsbeboerne har kognitiv svikt/demens 1/3 av personer over 70 år som mottar hjemmebaserte tjenester har en kognitiv svikt/demens Forventes en fordobling i løpet av 20 år – 130 000 personer med demens

”Å leve godt i eget hjem….” Bakgrunn: Pårørende til personer med demens har økt risiko for stressrelaterte helseplager Omsorgsbyrden kan føre til sosial isolasjon fordi den syke trenger tilsyn hele døgnet Pårørendeskole fører til bedre takling av utfordringer i hverdagen Prosjektgruppen ”Under overflaten ’s” erfaringer er at når diagnosen demens foreligger bør kommunen å ha et tjenestetilbud til hele familien Drammen kommune hadde i 2007 ikke et tilbud om pårørendeskole Modellkommune i regi av Nasjonalt kompetansesenter

Status som undervisningshjemmetjeneste - 2009 Bakgrunn: Erkjennelse av at dagens organisering av hjemmetjenesten ikke er ideelle for personer med demens og deres pårørende.

Undervisningshjemmetjeneste føringer fra direktoratet Utvikle en ny modell for tjenester til hjemmeboende personer med demens med fokus på ressursutnyttelse Brukermedvirkning Samarbeid med familie, frivillige og lokalsamfunn Organisering av pleie- og omsorgstjenesten med spesielt fokus på utfordringer i en bykommune Videreutvikle samarbeid med undervisningssykehjemmet i Buskerud - Ål kommune.

Undervisningshjemmetjenesten ”Å leve godt i eget hjem med demens” - 3 delprosjekter Iverksette ny modell for organisering av hjemmebaserte tjenester Delprosjekt 2: Utvikle aktivitetstilbud for hjemmeboende personer med demens og deres pårørende Delprosjekt 3 : Kompetansehevende tiltak

Undervisningshjemmetjeneste Organisering av prosjektet: ”Å leve godt i eget hjem med demens” Styringsgruppe: Helse- og sosialdirektøren;Virksomhetsledere hj.tjenestene; Virksomhetsleder Drammen geriatriske kompetansesenter; Sykehuset Buskerud ved klinikksjef nevrologisk avdeling; Høgskolen i Buskerud; Fylkesmannen og tillitsvalgt Prosjektgruppe: Prosjektleder, FOU – leder, representant fra kompetanseprosjekt, fra virksomhetene, fra Høgskolen i Buskerud, fra Sykehuset Buskerud, fra ambulant team ved Drammen geriatriske kompetansesenter og helsesjef Arbeidsgrupper: medarbeidere i det kliniske feltet

”Å leve godt i eget hjem med demens” Bakgrunn for samtlige tre delprosjekter: Mange tjenesteytere å forholde seg til Standardvedtak fremfor individuelle vedtak Lite kompetanse på demens Mangelfullt aktivitetstilbud til yngre personer/personer i en tidlig fase av sykdommen. Lite tilbud til pårørende Samarbeidspartner vet ikke hvor de skal henvise pasientene.

Delprosjekt 1: Ny modell for organisering av hjemmebaserte tjenester Problemstilling: Hvordan kan en ny modell for hjemmebaserte tjenester bidra til at personer med demens kan bo og klare seg i eget hjem? Antagelse: Ny organisering fører til mindre helseproblem, styrket helseressurser, økt livskvalitet og mindre behov av institusjonalisering av hjemmeboende personer med demens  

Ny modell for organisering av hjemmebaserte tjenester Spørsmål som vil belyses: Hvilke indre og ytre helseressurser har den hjemmeboende personen med demens? Hvilke helseproblem (symptomer, plager og behov) har personen med demens? Hvilke erfaringer har personen med demens og deres pårørende med eksisterende tjenestetilbud? Bidrar ny organiseringsmodell for hjemmetjenesten til å høyne kvaliteten på omsorgen og forlenge tiden som personer med demens bor i eget hjem? (botid i eget hjem, fysisk aktivitet og ernæring, livskvalitet, sosiale relasjoner, depresjon, brukermedvirkning og brukertilfredshet) Bidrar ny organisering av hjemmetjenesten til motivasjon, engasjement og kompetanseutvikling hos de som gir tjenester? Hvilke behov for hjelp og støtte har pårørende til hjemmeboende personer

Delprosjekt 1: Ny modell for organisering av hjemmebaserte tjenester Prosjektdesign            Alle personer med kognitiv svikt/demenssykdom i virksomheten Bragernes N: 155 Intervensjonsgruppe N 65 Sammenligningsgruppe N 90 Resultatene sammenlignes

Ny modell for organisering av hjemmebaserte tjenester Metode Prosjektet har både en kvantitativ og en kvalitativ tilnærming. Den kvantitative delen vil ha en sammenlignende tilnærming og spørreskjemaer benyttes som metode for datainnsamling I den kvalitative delen vil en benytte fokusgruppeintervju som metode for datainnsamling

Ny modell for organisering av hjemmebaserte tjenester Metode - hvordan måle resultater? Pre – og posttest: antall tjenesteytere antall bruker som er utredet for demens antall diagnoser på demens i Gerica antall innleggelser i institusjon utarbeidede tiltaksplaner -medikamenter -kartlegging

Delprosjekt 2 Aktivitetshuset Villa Fredrikke Et prosjekt over 3 år Et samarbeidsprosjekt mellom Drammen kommune og Drammen sanitetsforening Lavterskeltilbud spesielt med tanke på yngre hjemmeboende personer med demens og deres pårørende

Delprosjekt 2 Aktivitetshuset Villa Fredrikke Organisering – hjemmetjenesten Bragernes i samarbeid med FoU- enheten Eget styringsråd. 3 åv fast ansatte Frivillige som ressurs

Delstudie 3 Aktivitetshuset Villa Fredrikke Villa Fredrikke har etablert et samarbeid med: Frivillighetssentralen Røde kors besøkstjeneste Drammen kulturskole/Kultur-oasen Drammens folkebibliotek SINTEF Mektron AS Drammen viseklubb og Lier trekkspillklubb

Delprosjekt 2 Aktivitetshuset Villa Fredrikke Det individuelle aktivitetstilbud i Villa Fredrikke skal være tilpasset den enkeltes ressurser og ønsker En felles aktivitetskalender utarbeides sammen med brukere av tilbudet

Delprosjekt 2 Aktivitetshuset Villa Fredrikke Aktivitetstilbud i Villa Fredrikke skal være tilpasset pårørendes behov: ”Pårørendeskole” Individuell samtaler/samtalegrupper Avlasting.

Bjørg Th. Landmark

Delprosjekt 3 Kompetanseheving Tre tilnærminger: Tverrfaglig videreutdanning i demens for medarbeidere med bachelorgrad (7,5 og 30 studiepoeng) Godkjent videreutdanning for helsefagarbeidere – 1 modul Kursing i demens ut fra Demensomsorgens ABC Kursing i demens av hjemmehjelper og frivillige Refleksjonsgrupper

Delprosjekt 3 Kompetanseheving Studiet organisering Studiet er organisert i tre samlinger à to dager over ett semester Hver undervisningsdag har en ramme på 6 timer Studiet baserer seg på studentenes systematiske egenaktivitet og arbeid i refleksjonsgrupper.  

Delprosjekt 3 Kompetanseheving - læringsformer Tverrfaglig deltidsstudium med tilknytning til studentenes praktiske hverdag Det legges vekt på å skape arenaer hvor studentene får anledning til å synliggjøre egen erfaringsbasert kunnskap og utvikle ny, personlig kunnskap. Det legges spesielt til rette for refleksjon over problemstillinger i demensomsorgen og utvikling av kritisk perspektiv på egen yrkespraksis med bakgrunn i egne erfaringer og ny kunnskap presentert gjennom undervisningen.  

Delprosjekt 3 Kompetanseheving Resultat: 19 sykepleiere fra hjemmebaserte tjenester er i gang med studiet på 7.5 sp 4 sykepleiere er i gang med et studie på 30 sp 46 medarbeidere i hjemmebasert omsorg deltar i studieringer i demensomsorgens ABC Refleksjonsgrupper i alle avdelinger

Vi er i prosess! Takk for oppmerksomheten