Regional utvikling i Sør-Trønderske kommuner ved hjelp av IKT: Sør-Trøndelag fylkeskommunes rolle som regional utviklingsaktør innen fagfeltet IKT Prosjektoppgave.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
NRT-sak 18/08 Oppfølging av NOKUTs evaluering av ingeniørutdanningen.
Advertisements

I.
IT-Ledelse , 4.februar Dagens: forts. “Dagens Situasjon” i Y-modellen
Utvikling av IKT-infrastruktur i Sør-Trøndelag
Verktøy i arbeid med kvalitetsvurdering
Samarbeid om europapolitisk deltakelse Gunn Marit Helgesen Leder i internasjonalt fagpolitisk utvalg Oslo,
SIO- Folkehelse.
Fylkeskommunens rolle Fylkeskommunen som regional utviklingsaktør skal se sammenhenger mellom ulike sektorer, skape samarbeid mellom ulike aktører og utvikle.
Regional utvikling i Sør-Trøndelag Fylkeskommune - IKT-infrastruktur i Sør-Trøndelag Pål M. Dahlø - Leder IKT-programmet - Prosjektleder IKT-infrastruktur.
En lærende organisasjon?
START. Debatt for mer mangfold, mer aktivitet og bedre demokrati i Norges største parti..
Generelt om Randaberg Kommunen
Innovative anskaffelser som drivkraft til næringsutvikling
Informasjonsmøte 18.september. Satsingsområde i kommune- og næringsplan. ”-mobil-og bredbåndsdekning er særlig viktig” TJA.
Fylkeskommunenes forvaltningsansvar
Bruk av IKT i skolen - påstand • Bruk av IKT I skolen har generelt sett ikke endret karakter på denne siden av årtusenskiftet. Oppgaver som løses med teknologi.
Introduksjon til samfunnsgeografi SGO 1001
Regionalt Utviklingsprogram Møte med kommunene Vigdis Hjulstad Belbo RUP 2003 Fylkeskommunen – ny og forsterket rolle Den nye fylkeskommunen.
25 kommuner tar grep om egen utbygging Trude Andresen Fagsjef KS EffektiviseringsNettverkene.
Morgendagens kompetanse
Verktøy i arbeid med kvalitetsvurdering
1 Statssekretær Dag-Henrik Sandbakken Hamar, 5. desember 2005 Framtidas regioner og kommuner - regjeringas målsettinger, forsøk og erfaringer så langt.
Vannforvaltning som regional planlegging - Verktøy for teknokrati eller politikk? Fagkonferansen, HIOA, 24. oktober 2013 Sissel Hovik.
Dialog om kommunal og regional planstrategi Marit Moe, KS Midt-Norge/Nord-Trøndelag, rådgiver
Fusjonsprosessen UiA/HiT Larvik 6. juni 2011 John W. Viflot Høgskolen i Telemark.
Regionalt kompetansesenter odontologi M-N Presentasjon Fylkesutvalget
1 Dag Henrik Sandbakken statssekretær, 12 K strategiseminar, Langesund 2006 Nye regioner, kommunenes muligheter?
Gruppeoppgave Uu-pilotfylkeordningen fra 2009 Oppgave 1: Uu-pilotfylkeordningen 1.Gi innspill til forventninger, kriterier, mv. for et uu-pilotfylke.
Ny handlingsplan for økt tilgjengelighet i Presentasjon - Soria Moria erklæringen - Statsbudsjettet for 2007.
Kompetanseutvikling om universell utforming regionalt og lokalt i fylker og kommuner Plan for statlig samarbeid om utarbeidelse av program for arbeidet.
Kompetanseutvikling om universell utforming regionalt og lokalt i fylker og kommuner Plan for statlig samarbeid om utarbeidelse av program for arbeidet.
Normen i SiO - forpliktelser og lederforankring
”Aktiv på dagtid” ”En resept å gå for…” Sommarøy, m ai 2009 Informasjon om arbeidet i Finnmark.
Det regionale helseforetaket sin kvalitetsstrategi - Helse Vest RHF
Oppsummering av FOU - prosjekt
UFD ITU-konferansen Kristin Clemet, ITU-konferansen 2003, ”Digital dannelse. IKT i utdanning: Resultater og konsekvenser”. Oslo 16.
Christian Grorud
Prosjektoppgave eGovernment NTNU 2008 Innføring av elektroniske tjenester i Halden kommune - et delprosjekt i ”Det Døgnåpne Østfold” Prosjektoppgaven er.
Småsamfunns- satsing Hva har vi lært? Dag Arne Henriksen Oppland fylkeskommune Tromsø
Bærekraftig utvikling Kommunal- og regionalminister Erna Solberg.
Og.
Introduksjon til samfunnsgeografi SGO 1001
NTP og RTP - grensesnitt og samspill Alf Daniel Moen fylkesrådsleder.
TrønderFeide – status og planer v. Asle Brustad, prosjektleder eForum Prinsen hotell
Miljøverndepartementet. Kommunal- og regionaldepartementet. Barne- og familiedepartementet. Fiskeri- og kystdepartementet. Landbruks- og matdepartementet.
Miljøfyrtårn i Troms fylkeskommune Kjetil Kleveland, 30.oktober 2014.
”What you measure is what you get” Gardermoen 31. Januar 2002
Partnerskap og styring Kommunens behov for ledelse, styring og oppfølging i NAV-modellen Rådmann Hans-Petter Christensen KS 11. mai 2011.
Idéportalen Idéportalen Et initiativ for å formidle studentoppgaver fra næringsliv og forvaltning.
Fra ordførerstol til undervisningsareal – pålagt kvalitetsvurdering blir til forankret kvalitetsutvikling i Malvik kommunes grunnskoler Lasse.
1 Odd Godal Seniorrådgiver Norske kommuner og fylkeskommuner som internasjonale aktører – har det noen betydning.
Myter – organisasjon og ledelse i barnehagen
Oversikt over folkehelsen – muligheter og utfordringer
Om undersøkelsen Kommunebarometeret er en undersøkelse rettet mot landets kommunepolitikere. Undersøkelsen er gjennomført elektronisk i perioden 23. mai.
Bredbåndsutbygging i Nordland Henry Andorsen/Næring og regional utvikling
Medvirker partnerskapsmodellen til mobilisering og folkehelsearbeid? Marte Hanche-Dalseth Folkehelsekonferanse, Alta
Kort status Stiklestad Tjenesteutvikling og digitale verktøy Aktører (kommuner eller samarbeid) TeknologitjenesterInnbyggertjenesterInnbyggere,
Etter at du har satt inn bilde må du høyreklikke på bildet og trykke «send bakerst» REGIONAL PLAN FOR KUNNSKAPSSAMFUNNET.
Evaluering av TSB fusjonen i Helse Midt-Norge i 2013/2014
Forum for natur og friluftsliv - bakgrunn for etablering - kort om utviklingen - litt om miljøutfordringer Introkurs september 2016.
Evaluering – veien videre
Enhetsfylke i Møre og Romsdal
Evaluering av ”Fritt Fram”
Samordningsforsøket – hva har vi lært?
Klimaveikart Agder Presentasjon for kommuner og regionråd
Klimaveikart Agder Presentasjon for kommuner og regionråd
Kunnskapsgrunnlag (kap. 4 og 5.5)
Fylkesrådsleder Alf Daniel Moen Stiklestadkonferansen 2008
Velkommen til workshop 1: Digital kompetanse i kommunene
Utskrift av presentasjonen:

Regional utvikling i Sør-Trønderske kommuner ved hjelp av IKT: Sør-Trøndelag fylkeskommunes rolle som regional utviklingsaktør innen fagfeltet IKT Prosjektoppgave i NTNU-studiet eGovernment våren 2010 v. Pål Magnar Dahlø og Asle Brustad, Sør-Trøndelag fylkeskommune (STFK)

Bakgrunn •STFK har en egen satsning på IKT-området innenfor fagenhet for regional utvikling kalt ”IKT-programmet” •Den har forankring i eTrøndelag som igjen har sitt utspring i eNorge- planen •I vår oppgave har vi valgt å ta for oss to konkrete prosjekter innenfor to av fire innsatsområder innenfor IKT-programmet •Innsatsområde: Digital forvaltning – IKT-utvikling i kommunene Prosjekt: Innføring av FEIDE i grunnskolene i Nord- og Sør-Trøndelag •Innsatsområde: IKT-infrastruktur/digital utvikling Prosjekt: Full BREDDE 3.0 – Mot full bredbåndsdekning i Sør-Trøndelag

Innføring av FEIDE i grunnskolene i Nord- og Sør-Trøndelag Metodisk tilnærning: FEIDE-prosjektet representerer etter vår meningen en hybird-tilnærming i henhold til Heeks definisjoner Delkonklusjon: •FEIDE-prosjektet nasjonalt har en meget god forankring fra både Kunnskapsdepartementet og i mange sentrale plandokumenter (statsbudsjett, eKommuneplaner) •Det har videre en ryddig organisasjon regionalt i Trøndelag og opererer på flere relevante arenaer. •Både forståelse, forankring og forpliktelse er relativt godt ivaretatt •Det er en utfordring at det for grunnskolen oppleves å ha form av ett utviklingsprosjekt med relativt lite gevinstpotensial •Videre er det en utfordring at det ser ut til at man ikke arbeider mot det samme målet på tvers av departementer og direktorater nasjonalt

Full BREDDE 3.0 – Mot full bredbåndsdekning i Sør-Trøndelag Metodisk tilnærning: ????? Delkonklusjon: •Hovedkonklusjonen på gjennomføringen av prosjektet Full BREDDE 3.0 må betegnes som en suksess. •God forankret fra sentralt hold og forpliktet ift økonomi. Til tross for at kvantitet synes å overskygge kvalitet, så er dette forståelig opp mot å skaffe full dekning. •Kravet om teknologinøytralitet i sammenheng med lokalkunnskap har svekket gjennomføringen i mindre deler av prosjektet, og fikk dramatiske følger i en kommune. Der måtte gjennomføres nye runder påfølgende år. Men erfaringen gjorde da sitt til at målene ble nådd. •Da prosjektet ble avsluttet ble hele fylket definert til å ha en dekning på 98 % på fast/trådløst bredbånd og 100 % inkludert mobilt bredbånd.Dette iht en landsdekkende dekningsanalyse fra Teleplan. I realiteten har vi beregnet dekningen til 99,5 %.dekningsanalyse •Slik sett har vi ikke kommet helt mål etter prosjektets målsetning. •Men i tillegg til litt redusert måloppnåelse har prosjektet gitt oss mye når det gjelder nye prosjekter som gjennomføres.

Hovedkonklusjon sett under ett •Forankringen opp mot nasjonalt nivå er gjennomgående lik for begge prosjekter. •Det som i hovedsak skiller prosjektene er sluttbrukernes opplevelse av nytteeffekt. •I FEIDE-prosjektet er det vanskelig å se umiddelbare gevinster ved å gjennomføre prosjekter i kommunene. •I Full BREDDE 3.0 er det motsatte tilfelle, her er det en gjennomgående enighet om god nytteeffekt på alle involverte nivå. •I FEIDE-prosjektet er det en utfordring at det ikke er tilstrekkelig samhandling mellom departementene. •Når det gjelder Full BREDDE 3.0 kan man si at det motsatte er tifelle, her har 3 departementer dratt i samme retning fra dag 1 (samferdselsdepartementet, kommunal- og regionaldepartementet og fornyings- og administrasjonsdepartementet). •En hovedkonklusjon blir derfor at graden av samarbeid på departementsnivå får konsekvenser videre nedover i systemet.