Samhandlingsreformen og brukermedvirkning

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Forslag til ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Seniorrådgiver Liv Telle Stjørdal,
Advertisements

Kompetanse i lys av samhandlingsreformen
Samhandling vedr tilbakehold i institusjon uten eget samtykke
Samhandlingsreformen; Intermediæravdelingens plass? Samarbeidsseminar Hallingdal - Alta Ål 14. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm.
Samhandling i kommunene mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten.
Avtale mellom RHFene og NAV  Oppdragsdok. HOD:  For å få en mer samordnet formidling av høreapparater skal det inngås avtaler om oppfølging og rehabilitering.
Samhandlingsreformen Eldrerådskonferanse, Honne 19. september 2012 Gunvor Øfsti, SI.
Kommunens helsetjenester i samhandlingens tid.
Individuell plan.
Samhandlingsreformen - nytt og endret lovverk
Rehabiliteringskonferanse i Østfold
Koordinerende enhet Brukerutvalget NLSH 13. Juni 2006.
HTV- konferanse 5. – 6. desember 2011
Kari Reine, mor og jurist Landskonferansen om Down Syndrom 2012
Vegen videre…. Tore W. Topp MBO 2012.
Haugalandsløftet Møte i styringsgruppen Kari Ugland, samhandlingssjef.
Arbeidsutvalg for tjenesteavtale 2 Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og.
Hva kan KS bidra med for at kommunene skal sikre bruker- representantene relevant opplæring? Spesialrådgiver Liv Kaatorp, KS Hedmark og Oppland.
Samhandlingsreformen – hvor står psykisk helse og rusfeltet?
Samhandlingsreformen med særlig fokus på psykisk helse- og rusfeltet
NFF-møte Dagsorden • Samhandlingsreformen intensjoner • Områder i Samhandlingsreformen i 2012 • Virkemidler i 2012 • Avtaler med sykehuset – samarbeid.
Helse- og omsorgspolitikk •Samhandlingsreformen. Samhandlingsreformen Rett behandling – på rett sted – til rett tid •Bedre samhandling mellom kommuner.
Inngåelse av lovpålagte samarbeidsavtaler med kommunene i Midt-Norge Fagseminar Vestmo mars 2012 Elise Solheim Lovpålagte samarbeidsavtaler.
Gjennomføring av Samhandlingsreformen
Samhandlingsreformen Signe L. Berthelsen – juridisk rådgiver
Samhandlingsreformen Kommunestyresalen 16.5 og og19.06 og Signe Louise Berthelsen Rigmor Måntrøen Mette Braathen.
Ny lovgivning – helse- og omsorgstjenesteloven Signe L
Samhandlingsreformen Sikre bærekraft og kvalitet
SAMHANDLINGSREFORMEN ORIENTERING BYSTYREKOMITÉ HELSE, SOSIAL, OMSORG
 Utfordringer etter at «Opptrappingsplan for rus» er over..  Lovhjemler, rettigheter, organisering, mv Yngve Osbak, prosjektleder Fylkesmannen.
Veileder for helse- og omsorgstjenester til innsatte i fengsel
Østre Toten Høstkonferansen 19. – 20. september 2012 Ordfører Hans Seierstad, Østre Toten kommune - livskvalitet ved Mjøsa.
Er vi rusfaglig klar for samhandlingsreformen?
1 Samhandlingsreformen: Hvor er fysioterapeutenes plass? Høstseminar avd Buskerud FORBUNDSLEDER EILIN EKELAND.
1 Samhandlingsreformen: Hvor er fysioterapeutenes plass? Dagseminar tillitsvalgte i Aust-Agder FORBUNDSLEDER EILIN EKELAND.
PROSJEKT REHABILITERING. Bakgrunn Samhandlingsreformen/Overføring oppgaver til kommunene Avtalene/samarbeidsfora Klargjøring av ansvar mellom kommuner.
Samhandling Tilbudet til barn og unge Seksjon for habilitering v/ seksjonsleiar Solveig Glærum.
Organisering av elektronisk samhandling – hvordan få det til ? Svein Erik Wilthil, KS.
Samhandling og ideell virksomhet
Barn som pårørende.
Kommunale sykehusplasser?
Nasjonal veileder Samhandlingsreformen
Samhandling for Trygghet – bedre behandling og pleie.
Helse – Midt 6. mars 2012 Erik Torjussen A-larmBrukermedvirker.
Hans Seierstad, Leder i KS i Oppland og ordfører i Østre Toten Begrensninger og muligheter Dialogkonferansen 2011.
Samhandlingsreformen Signe L. Berthelsen – juridisk rådgiver
Samhandlingsreformen Avtaler Målsettingene med samhandlingsreformen er tredelt: Satse mer på å fremme helseforebygging for å redusere sykelighet og øke.
Veiledningsplikten til spesialisthelsetjenesten
Lovgrunnlag Historikk Reglement/retningsliner for brukerutval/-råd
Innledning – om samhandlingsreformen og endringer i helselovgivningen
Samhandlingsreformen – pårørendes stilling, muligheter og begrensninger 21. April 2012, Helsfyr, Oslo av Alice Kjellevold.
Samhandlingsreformen -betydning for ergoterapi?
Bruk av avtaler i samhandlingsreformen v/ advokat Øyvind Renslo KS Advokatene Oslo kommune 19. april 2013.
Samhandlingsreformen – Hva skjer?
Samarbeidsavtale med tjenesteavtaler og rutiner
Samhandlingsreformen SAFO SørØst Høstmøte Hva er samhandlingsreformen? Forebygge fremfor bare å reparere Få kommune og Spesialisthelsetjenesten.
Status for samhandlingsreformen etter 3 år i Vestfold
| Behov for ny statistikk i KOSTRA ved oppbygging av lokalmedisinske sentre Michael Kaurin Helsedirektoratet.
Samhandlingsreformen: Nye utfordringer, nytt lovverk, økonomiske virkemidler m.v. Konsekvenser for kommunene Forelesning – Fagskole i kommunehelsetjenester.
1 FORSLAG TIL FOKUS- OG INNSATSOMRÅDER Sak 19/2015 Forslag til handlingsplan OSU Øystein Lappegard, samhandlingssjef Hallingdal Eva Milde, leder.
Brukarutval/-råd I.Lovgrunnlag II.Historikk III.Reglement/retningsliner for brukerutval/-råd.
| Workshop om samhandlingsstatistikk - SSB og Helsedirektoratet | 1 Samhandlingsreform og to nye lover: Behov for ny kunnskap.
Rehabilitering i samhandlingsreformen Knut Tjeldnes, seniorrådgiver.
Samhandlingsreformen Stiklestad, 15. juni 2010 Daniel Haga Direktør for samhandling HMN - Hvilke utfordringer er det reformen skal løse?
Koordinerende enhet KE er beskrevet i khol kap : Kommunen skal ha en koordinerende enhet for habiliterings- og rehabiliteringsvirksomhet. Denne.
Fokus på koordinerende enhet
Brukerutvalget – mandat
Hva er intensjonene bak KE, sett fra et overordnet faglig perspektiv?
Opplæringsdag nytt regionalt brukerutvalg Helse Midt-Norge RHF
Koordinerende enhet (KE) i UNN
Utskrift av presentasjonen:

Samhandlingsreformen og brukermedvirkning Arne Lein

Fakta samhandlingsreformen Retningsreform fra 1.1..2012 Mellom helseforetak og kommuner og mellom kommuner i fellesskap Medfinansiering Samarbeidsavtaler

Medfinansiering Utskrivningsklare pasienter fra første dag kr. 4.000,- Betale 20 % av kostnaden ved sykehus unntatt: (ikke somatiske spesialisthelsetjenester, kirurgi, nyfødte barn, fødsel, behandling med kostbare legemidler) Bygge opp lokalt tilbud i 2012 kommunene tilført 560 mill kr. Øyeblikkelig hjelp skal fases inn fram til 2016

Samarbeidsavtaler §6-2 Enighet om hvilke helse- og omsorgsoppgaver forvaltningsnivåene er pålagt ansvaret for og en felles oppfatning av hvilke tiltak partene til enhver tid skal utføre Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige og sammenhengende helse- og omsorgstjenester til pasienter med behov for koordinerte tjenester

Retningslinjer for innleggelse i sykehus Beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskriving fra institusjon Retningslinjer for gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling og for faglige nettverk og hospitering Samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid

Samarbeid om jordmortjenester Samarbeid om IKT- løsninger lokalt Samarbeid om forebygging Samarbeid om omforente beredskapsplaner Samarbeid om planer for den akuttmedisinske kjede

Mulige tema å berøre Samarbeid om lokalmedisinske sentre Samarbeid om kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet Rutine for håndtering av avvik og etablering av tilbakemeldings- og evalueringssløyfer Samhandlingsflater mot NAV

Utdypende Samarbeid mellom koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering i henholdsvis kommune og helseforetak. Ambulant virksomhet knyttet til brukere med langvarig behov for spesialisert behandling. Ansvar for individuell plan, herunder melding fra spesialisthelsetjenesten til koordinerende enhet i kommunen og utpeking av koordinator. Habiliterings-/ rehabiliteringstilbud herunder tilrettelegging av hjelpemidler og lærings- og mestringstilbud, m.m. Hvordan og når regelverket om tilbakehold uten eget samtykke overfor personer med rusmiddelproblemer og andre pasienter der bruk av tvang kan være aktuelt skal anvendes.

Reformen og brukermedvirkning §3-10 Kommunen skal sørge for at representanter for pasienter og brukere blir hørt ved utformingen av kommunens helse- og omsorgstjeneste.        Kommunen skal sørge for at virksomheter som yter helse- og omsorgstjenester omfattet av loven her, etablerer systemer for innhenting av pasienters og brukeres erfaringer og synspunkter.        Helse- og omsorgstjenesten skal legge til rette for samarbeid med brukergruppenes organisasjoner og med frivillige organisasjoner som arbeider med de samme oppgaver som helse- og omsorgstjenesten

Veileder for samarbeidsavtalen Etablering av formålstjenlige samarbeidsorganer og samarbeidsformer for utarbeidelse, gjennomføring, oppfølging og videreutvikling av avtalen. Pasient- og brukerrepresentanter er viktige deltagere i disse samarbeidsorganene. Helse- og omsorgstjenesteloven § 6-1 tredje ledd, pålegger avtalepartene en særlig plikt til å sørge for at pasienters og brukeres erfaringer skal inngå i vurderingsgrunnlaget ved utarbeidelsen av avtalene. I tillegg skal pasientenes og brukernes organisasjoner få anledning til å medvirke i avtaleprosessen

Alle kommuner har egne eldreråd og råd for funksjonshemmede, men ikke et samlet brukerorgan som tilsvarer helseforetakenes brukerutvalg, som på representativ måte skal sikre at alle pasienters og brukeres erfaringer blir hørt. Siden pasientene kommer fra og skal tilbake til sin kommune, kan en modell være at helseforetakenes brukerutvalg gis et utvidet mandat, slik at utvalget får ansvar for å overvåke og fremme samhandlingen mellom avtalepartene. Brukerutvalget bør i så fall få opplæring i kommunal organisering av helse- og omsorgstjenesten. I tråd med dette vil det være hensiktsmessig at brukerutvalget involveres i arbeidet med avtalene og behandler avtaleutkastet før avtalene vedtas i kommunestyret og i styret for helseforetaket. Pasient- og brukere skal også være representert i samarbeidsorganer mellom kommune og foretak. En utvidet rolle til helseforetakenes brukerutvalg er selvsagt ikke til hinder for at kommunene også involverer egne brukerorgan på en formålstjenlig måte eller etablere egnede brukerutvalg.

Utfordringen vår NFU, FNDB og NHF definerer seg ikke som pasientorganisasjoner Vi deltar i brukermiljøer ved helseforetak, kommuner og NAV Vi har interesser Vi har kompetanse Har vi ressurser ? ? ? ?

Skal vi si nei takk? Alternativer måter å organisere oss på Alternative måter å prioritere på? Alternative måter å bidra inn i enn enda et miljø