«Det er etter hvert blitt min tro at alternativet ligger i det uferdige, i skissen, i det som ennå ikke er til. Det «ferdige alternativ» er «ferdig» i.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Kompetanse i lys av samhandlingsreformen
Advertisements

Hvilken samfunnsnytte har ergoterapi?
AVLASTNING Melhus
Koordinatorforum 5.mai 2009 ”ReHabilitering – fra plan til praksis”
Regionale sentra for omsorgsforskning Kunnskapsutvikling, kunnskapsforvaltning og kunnskapsformidling med kommunenes pleie- og omsorgstjeneste som målgruppe.
Samlokaliserte boliger og store bofellesskap
Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid
Status for iverksetting av velferdsteknologi i Helse og omsorg
N orges mest framtidsrettede fagskole, der fagmiljøene møtes og kompetanse utvikles SAMHANDLIGSREFORMEN Pål Storå avd.leder helsefag fagskolen.gjovik.no.
Psykisk helsevern i ny helsereform Dagsenterkonferansen 5
innovasjon i omsorgssektoren
Nordisk tilsynskonferanse
Samhandlingsreformen - nytt og endret lovverk
Kan teknologi erstatte hender?
Folkehelsemeldinga Implikasjoner for samfunnsmedisinere i kommunene
Kari Reine, mor og jurist Landskonferansen om Down Syndrom 2012
Samhandlingsreformen og nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering Møteplass: Allmennhelse 13. Mai 2009 Mette Kolsrud forbundsleder.
St.meld.nr 25 (2005 – 2006) Mestring, muligheter og mening
Hva kan KS bidra med for at kommunene skal sikre bruker- representantene relevant opplæring? Spesialrådgiver Liv Kaatorp, KS Hedmark og Oppland.
Samhandlingsreformen – hvor står psykisk helse og rusfeltet?
Samhandlingsreformen med særlig fokus på psykisk helse- og rusfeltet
DEMENSPLAN 2015 ”DEN GODE DAGEN”
Jeg vil bo hjemme så lenge jeg kan! Et besøk i fru Paulsens leilighet
Trondheim Helseklynge
Samhandlingsreformen og brukermedvirkning
Navn, Tittel, Workshop helse og omsorg KONGSVINGER KOMMUNE.
Behovet for voksenboliger Hva kan kommune og helsevesenet spare på private løsninger? Vestlandske Bygg- og anleggsdag, 31. oktober 2013 Hilde Onarheim.
Tverrfaglig videreutdanning i eldreomsorg AHS studieåret
Samhandlingsreformen og nye helselover Sentermøte 15. desember 2011 Wenche Jensen.
45          Hvordan skal vi sikre god kvalitet og kompetanse og fornøyde pasienter i fremtidens helse- og omsorgstjeneste? Lisbeth Normann, forbundsleder.
KS – de største arbeidsgiverutfordringene Per Kristian Sundnes Områdedirektør KS Arbeidsliv
Omsorgsplan 2015 nettverk Ingrid Mydland
Brødtekst Innovasjon i omsorg.
Demensteam Lier Kommune
Norsk Ergoterapeutforbunds lederseminar De nye helsetjenestene Mette Kolsrud Forbundsleder i Norsk Ergoterapeutforbund.
Er vi rusfaglig klar for samhandlingsreformen?
Skien kommune.
St.meld. 25 (2005 – 2006) Mestring, muligheter og mening «De fleste undersøkelser peker på dagligliv, måltider, aktivitet, sosiale og kulturelle forhold.
Senter for omsorgsforskning ved Høgskolen på Gjøvik Prosjektbasert fra 2005 Offisielt åpnet høsten 2006 Viktigste oppgaver –Et større forskningsprosjekt.
Samhandlingsreformen i et kommunalt perspektiv
Helse – Midt 6. mars 2012 Erik Torjussen A-larmBrukermedvirker.
SØKNADSKONTORET Historikk:
OM INNOVASJON I OMSORG ”Utrede muligheter og foreslå nye innovative grep og løsninger for å møte framtidas omsorgsutfordringer” Utvalgsleder Kåre Hagen:
Inn på tunet – noe for Hemne kommune? Kari Frøseth, rådgiver
HVORFOR TENKE NYTT? i verdens beste velferdsstat…
Samhandlingsreformen – pårørendes stilling, muligheter og begrensninger 21. April 2012, Helsfyr, Oslo av Alice Kjellevold.
Økonomiplanseminar SNK 8.mars 2006 ØKONOMIPLANSEMINAR SNK 8. MARS 2006 UTFORDRINGER I PLEIE- OG OMSORGSTJENESTENE VERDAL KOMMUNE.
Omsorgsplan 2015 – Hva kan Fylkesmannen bistå kommunene med? Møte med helse- og omsorgsnettverk Selbu – 4.mars 2009 Fylkeslege Jan Vaage.
Fritid med Bistand.
Mestring, muligheter og mening Framtidas omsorgsutfordringer.
NAV alene, eller sammen med andre? Hvordan kan NAV inngå som en del av et helhetlig velferdstilbud i kommunene?
St.meld. nr. 47 ( ) Samhandlings- reformen Rådmann Arve Semb Christophersen Larvik kommune Larvik – der det gode liv lever!
Kommunehelsereformen - lokale/regionale utfordringer
Samhandlingsreformen Bodø 19. oktober 2010 Sigrid J. Askum KS Helse.
Stavanger kommunes satsing på Velferdsteknologi
Mangfold som drivkraft Samhandling og samspill i et HSH-perspektiv Inger Lise Blyverket, leder Arbeidslivspolitikk.
HVORFOR TENKE NYTT? i verdens beste velferdsstat… NOU 11:2011 Innovasjon og omsorg ”Utrede muligheter og foreslå nye innovative grep og løsninger for å.
Ordfører Lene Conradi, Asker kommune Kommuneøkonomikonferansen 2015
Kompetansebehov i fremtidens spesialisthelsetjeneste RSA, Torbjørg Vanvik Direktør for eierstyring.
OMSORG 2020 Omsorg 2020 er regjeringens plan for omsorgsfeltet – Prioritere områder i omsorgsfeltet – Styrke kvaliteten og kompetansen.
PRESENTASJON strategiseminar
Drammen 30. september 2016 Bjørg Th. Landmark Velferdsteknologiens plass i helsetjenesten Hvilke refleksjoner gjør du deg i forhold til ordet velferdsteknologi?
ET SAMFUNN I ENDRING MULIGE KONSEKVENSER FOR PLEIE OG OMSORG
Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør SHP-konferansen, Hamar
Kommunal styring og planlegging av Helse- og omsorgtjenesten
«Færre institusjonsplasser, mer omfattende hjemmetjenester»
Hva er kommunenes utfordringsbilde ? Perspektiver fra Lindås kommune
Smilende roboter... Japan satser stort på at roboter skal avlaste behov for selskap og hjelp i huset for en aldrende befolkning.
Reformen «Leve hele livet «innebærer ikke at
Utskrift av presentasjonen:

«Det er etter hvert blitt min tro at alternativet ligger i det uferdige, i skissen, i det som ennå ikke er til. Det «ferdige alternativ» er «ferdig» i dobbel forstand.» Thomas Mathiesen i «Det uferdige» (Mathiesen 1971)

Innovasjon i omsorg Nou nr. 11. 2011

Bakgrunn for arbeidet St meld nr 7 (2008-2009) ’Et nyskapende og bærekraftig Norge’) valgte seg ut omsorgssektoren når den skulle se nærmere på innovasjon i offentlig sektor

Mandatet Mandatet legger særskilt vekt på at utvalget skal arbeide med: Ny teknologi Arkitektur og nye boformer Brukerinnflytelse og egenmestring Forskning og utvikling Utvalget skal se arbeidet i lys av langsiktige hovedlinjer og utviklingstrekk og sette oppgaven inn i et forebyggende perspektiv

Utvalget «Utvalget skal være sammensatt på en slik måte at det kan se på omsorgssektoren med nye øyne, med representanter fra næringsliv, fagmiljøer og med utviklingsorienterte representanter fra kommunesektoren, omsorgstjenesten og brukerne av den.»

Var viktig: Løfte fram omsorgstjenestenes egenart og identitet Løfte blikket over de medisinske og helsefaglige spørsmål. Se på omsorgstjenestens samhandlingen med familie og sivilsamfunn. Omsorgstjenestens kunnskapsgrunnlag

Innovasjon?? Var det Jan Bokløv som lærte normenn å hoppe på ski? Nei – han bare videreutviklet måten å hoppe på ……..

Hvordan skal omsorgstjenesten videreutvikles ??

Vi vet at om noen år: Det blir mer av: nye yngre brukergrupper flere eldre med hjelpebehov Og mindre av: frivillige omsorgsytere og helse- og sosialpersonell, personell for medisinsk oppfølging aktivitet og dekning av psykososiale behov

En framtidsrettet omsorgspolitikk Barrierebrytende politikk for mennesker med nedsatt funksjonsevne En aktiv seniorpolitikk En moderne pårørendepolitikk

Utvalgets fem forslag «Næromsorg» – Den andre samhandlingsreformen «Teknoplan 2015» – teknologistøtte til omsorg «Nye rom»- Framtidas boligløsninger og nærmiljø Et nasjonalt program for kommunal innovasjon i omsorg Omsorgsfeltet som næring

Den andre samhandlingsreformen Overenskomst for omsorgsfeltet som øker ideelle organisasjoners andel fra 5 til 25% «Independent Living», prinsippene om: solidaritet likemannsstøtte avinstitusjonalisering demokrati og selvbestemmelse Samproduksjon og samskaping

Den andre samhandlingsreformen Samproduksjon og samskaping Alternative organisasjonsformer Sosial økonomi Nye samvirkeformer- og modeller Frivilligsentraler Sosialt entreprenørskap

Alternative arbeidsmetoder Fra Til Sen innsats Tidlig innsats Behandling Tidlig oppsporing Kompensasjon Rehabilitering Pleie Forebygging Informasjon Motivasjon

Ny politikk for de nærmeste At det omsorgsarbeidet som pårørende utfører ovenfor nære familiemedlemmer blir synliggjort og verdsatt som en viktig og nødvendig del av det samlede tilbudet av omsorgstjenester. At de faktiske og potensielle ressurser som ligger i det nære sosiale nettverket rundt en bruker, faktisk blir mobilisert og benyttet i tjenesteytingen At den pårørende og det profesjonelle apparatet rundt brukeren samhandler på en komplementær måte, slik at den pårørendes bidrag utføres som en omsorgsfaglig fornuftig og integrert del av den samlede bistand overfor brukeren.

Seks kjennetegn på en ny pårørendepolitikk Synliggjøring Likestilling Fleksibilitet Veiledning Avlastning Verdsetting

Framtidig endring…. Sterkere satsing på hjemmebasert omsorg Nettverksarbeidere – en ny yrkesgruppe som skal rekruttere , organisere, koordinere, lære opp, motivere og veilede frivillige, familie og sosialt nettverk, og utvikle dette til et fag Åpne sykehjem som fungerer «på lag» med nærsamfunnet.

Teknologiutvikling Store muligheter for utvikling av velferdsteknologi, eks videreutvikling av trygghetsalarmen. Andre eks sporingsteknologi

Framtidas boligløsninger og nærmiljø Et tydelig og konsekvent skille mellom kommunenes boligpolitikk og kommunens tjenestepolitikk på helse- og sosialtjenesteområdet Et tilsvarende tydelig og konsekvent skille mellom boform og tjenestetilbud, der tjenestetilbud og ressursinnsats knyttes til den enkeltes behov, beskrevet i individuelle enkeltvedtak Et tydelig fysisk og juridisk skille mellom privat areal, fellesareal, offentlig areal og tjenesteareal i alle bygg med helse- og sosialtjenesteformål Et faglig og organisatorisk skille mellom helsetjenester og matservering, kulturaktiviteter og andre servicetjenester

Osv……… Boligløsninger som har tilgang til alle nødvendige bofunksjoner (bad/toalett, kjøkkenkrok, soveplass og oppholdsareal) innenfor privatarealet, tilrettelagt for både beboer og pårørende. En omsorgstjeneste med boformer og lokaler som stiller seg til disposisjon for og er en integrert del av nærmiljøet i tettsteder og bydeler, der de offentlige arealene deles med den øvrige befolkning Boliger som har infrastruktur tilrettelagt for bruk av ny velferdsteknologi En felles husleie- og egenbetalingsordning uavhengig av boform, med likestilt rett til bostøtte fra Husbanken og dekning av medisiner og hjelpemidler over folketrygden

Et nasjonalt program for kommunal innovasjon i omsorg En flerfaglig, praksisnær kunnskapsutvikling Et nasjonalt sekretariat for kommunene, med ansvar for kunnskapsoppsamling og forvaltning av et finansieringsprogram for innovasjonsprosjekter i omsorgssektoren. Et initiativ til styrking av nettverk og til å igangsette to nordiske formidlingskanaler av ny kunnskap for hhv. forskning og praksisnært utviklingsarbeid. Et systematisert kompetansehevingsopplegg for ledere i kommunal sektor – ’innovasjonsskole’ En livsløpsstudie hvor tyve tusen individer følges i de neste 30 årene. Et klarere, strategisk begrunnet, skille mellom helse og omsorg, innenfor dagens virkemiddelapparat for kunnskapsutvikling.

Omsorgsfeltet som næring Stort potensiale for næringsutvikling Nasjonalt Internasjonalt