Fylkeslege Petter Øgar Fagdag for Høgskulen 19.01.07 ” Læringsmål, læringsutbyte og yrkesrelevans”

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Kvalifikasjonsrammeverk v/ seniorrådgiver Tone Flood Strøm NRT 25.oktober 2007.
Advertisements

Utdanningsleder Svenning Bjørke • Med utdanning forstår vi virksomheter som har studentenes danning og kvalifisering som sikte. • De nasjonale.
Teknologi i klasserommet
Etablering av effektiv produksjon på tvers av landegrenser
Samarbeidsseminar om tvangsekteskap
Bruk mediene - hvis ikke, vil mediene bruke deg Medieseminar Aurland 20. april Audun Tjomsland.
Forskerspiren Åpne forsøk: nye læringsmål?
MI – Motiverende intervju som hjelpemiddel ved livsstilsendring
| 1 Rammer for god utdanningskvalitet ? Om NOKUTs kriterier og akkrediteringer Prosjektleder for revidering av NOKUTs forskrift, s eniorrådgiver.
GROW modellen.
Seminar Kvalifikasjonsrammeverket Hva? Hvorfor? Hvordan?
Kurs i bedriftsetablering Finn S. Steffensen Siviløkonom MBA NHH
Inga Bostad / Viserektor Arbeid med kvalitet i undervisning og utdanning ved UiO Seminar: Evaluering av kvalitet i undervisning og utdanning, 23. april.
Kvalifikasjonsrammeverket - en pedagogisk reform
UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Velokmmen til master i folkehelsevitenskap 1 Master i FOLKEHELSEVITENSKAP Natur og miljø – helse og.
Verdier – for hvem og til hva? Av prorektor Inga Bostad.
1 TRENDER forskning, utdanning og nyskaping Utkast
Veiene videre for Utdanningsforbundets arbeid med profesjonsetikk
– en faglig støttetjeneste for statlige og kommunale virksomheter for å innarbeide samfunnsansvar og miljøhensyn i offentlige anskaffelser Ansvarlige innkjøp.
Elevundersøkelsen 2008 Resultater Sauda Vidaregåande skule.
NKIs erfaring med Læringspartnere
Pedagogisk ledelse i Den gode Akershusskolen
Normprosjektet: utvikling av skriveoppgaver og strategier for vurdering: våren 2012 Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet i Oslo.
Sogn Arena Forventninger til hva samarbeidsavtalen skal bringe. ”Selbu”-seminaret 2011.
Definere og velge hovedmål og delmål
Elevmedvirkning Prinsipper for opplæringen:
Sturla Bjerkaker VOFO Læring og Kompetanse 27. september 2013.
Etikk i pedagogisk arbeid
Brukerundersøkelse for Etat for byggesak og private planer
Mål og læring hos elever
Nye nasjonale fagspesifikke planer
Krav om ”måltall” - en måte å sikre praksis og oppfylle samfunnets behov for helse- og sosialutdannende?
Hva skjer med klienten i brukerens tidsalder? Ingerid Aamodt
LP-modellen fra et rektorperspektiv
Hva lærer studentene? Velkommen til seminar! Faglig ansvarlige: Kirsten H. Lycke og Torill M. Sandberg.
HOLDNINGER OG HANDLINGER
Velkommen til et nytt skoleår!
FORMÅLET MED SKOLEN Opplæringen skal, i samarbeid og forståelse med hjemmet, åpne dører mot verden og framtiden og gi elevene historisk og kulturell innsikt.
1 Legen som kvalitativ forsker – en studie om arvelig høyt kolesterol Jan C. Frich Institutt for allmenn- og samfunnsmedisin Universitetet i Oslo / Nevrologisk.
Hva er egentlig læringsutbytte og hvorfor er det viktig?
Lederkurs - Studentliv1 Organisasjonskultur Lederkurs - Studentliv2 Populærdefinisjon ”Organisasjonskultur er den måten vi gjør tingene på her hos oss”
Politisk påvirkning.
Skolen som lærende organisasjon NFFL
Kriterier for skolen som lærende organisasjon
Benny Huser HSH1 I arbeid med mennesker En introduksjon til yrkesetikk og taushetsløftet Kull 2005 høst 2005.
av Rune Thodesen rektor Elihu Kristne Grunnskole
Innledning om implementering av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk ved Høgskolen i Sør-Trøndelag Studiekvalitetsdagen 7. april 2011 Gun Svartaas.
1 Kvalifikasjonsrammeverk og terminologi Universitetenes felles samrådsseminar om implementering av kvalifikasjonsrammeverket NTNU 16. juni 2009 Eirik.
Dialogverksted [Sett inn navn på arbeidsplassen og dato]
Foto: Bjørn Erik Olsen Medarbeiderplattform. Lederplattform og medarbeiderplattform Verdigrunnlaget i Nordland fylkeskommune –Åpenhet, tillit og lojalitet.
Samfunnsvitenskapelig metode – innføring Forelesning 4/
RAMMEPLAN I PRAKSIS. Målet med rammeplanen er å gi styrer, pedagogiske ledere og det øvrige personalet en forpliktende ramme for planlegging, gjennomføring.
Foto: Bjørn Erik Olsen Bruk av medarbeider- plattform i en avdeling.
Lærerutdanning for ungdomstrinnet ( LUT ) Mattias Øhra 2009.
Vi vet godt hva som virker, og ikke virker…
Fremtidens spesialsykepleiere
Faglig ledelse, hva er det?
Les læringsutbyttene i Kommunikasjon og samhandling
Samfunnsvitenskapelig metode – innføring
LES SMARTERE Oversikt Lesemål Les aktivt Oppsummer Repeter
2016: Mer enn 25 prosent over 67 år 21 – 24 prosent 18 – 20 prosent
SUS 6/18 Strategiske utviklingsmål
Lærerik bruk av læringsteknologi «Skoleår»
Barnehagepolitisk offensiv
Fellesmøte Overordnet del av læreplanen! Fellesmøte.
Sosial kompetanse i yrkesrollen
Kap. 9 Organisasjonens omgivelse
Tverrfaglige tema.
Danning og voksenrollen i barnehagen
Strategisk hierarki Regnskap AS.
Utskrift av presentasjonen:

Fylkeslege Petter Øgar Fagdag for Høgskulen ” Læringsmål, læringsutbyte og yrkesrelevans”

Grunnspørsmålene  Hva er målene til Høgskulen?  Hva vil Høgskulen oppnå med utdanningene sine?  Hvordan få det til – på en god måte  Hvordan vet vi om vi får det til?  Hvordan kan vi stadig bli bedre?

Hva er målene for Høgskulen?  (Videre)utdanne studenter slik at de kan mestre relevante yrkesroller?  Hvilke yrkesroller?  Hva er jobbrelevant kompetanse?  Være konkurransedyktig i kampen om studentene  Velge en utdanningsprofil som sikrer skolens økonomi?

Learning outcomes Handler om å konkretisere studentenes læringsutbytte på en slik måte at både studenter, lærere, utdanningsinstitusjoner og arbeidsgivere, både nasjonalt og internasjonalt, skal vite hvilken konkret kompetanse og hvilke spesifikke ferdigheter studentene forventes å ha når de har fullført et emne eller et studieprogram.

”Learning outcomes” – hva er viktigst?  Hva læringsutbyttet faktisk er (innholdet) i relasjon til beskrevne (norske) behov  At læringsutbyttet kan måles på en standardisert og (inter)nasjonalt sammenlignbar måte?

Mål på læringsutbytte – for hvilket formål?  ”Varedeklarasjon”  Nødvendig for markedet  Hjelpemiddel i sikring av forsvarlighet  Evalueringsredskap i kvalitetsforbedringsarbeid - men da trenger vi prosessindikatorer i tillegg. Når vi målene på en god måte?

Kvalitetsindikatorutfordringer  Formålsuklarhet – kan som regel ikke ivareta alle formål  Varierende validitet og reliabilitet  Hva de ikke sier noe om

Om tall og virkelighet ….. SPØR IGJEN Tallrekken ler av oss og vil forklare alt Den har kjever av jern og tenner som det klirrer i Vi spør og vi spør og tallene svarer men ikke om fiolinene eller om lykken mellom to armer Da hoster det på skjermen: - uklart spørsmål. Spør igjen. Rolf Jacobsen

Sogn Avis Å mestre relevante yrkesroller – hva er relevante yrkesroller?

Hva er jobbrelevant kompetanse?  Balansen mellom spesifikke jobbkrav og en yrkesutdanning med tilstrekkelig grad av generell kompetanse og tilpasningsevne  Svaret må finnes i dialog med praksisfeltet: kompetansekravskartlegging og ansvars- og oppgavedeling

Kompetanseelementer  Mer enn ”faget” (kunnskap, ferdigheter, verdigrunnlag)  Kunnskap om jobbvirkeligheten de vil/kan møte  Forståelse av hva annet enn faget som påvirker resultatet – organisasjonens virkemåte  Evaluerings- og forbedringskompetanse

Et verdimessig utgangspunkt  Vi har en etisk forpliktelse til å gi pasientene best mulige tjenester  Det innebærer at vi må:  kunne beskrive kvaliteten på tjenestene vi yter  ha en mening om hva som er godt (nok)  være i stand til å forbedre tjenestene dersom de ikke er gode nok

Alle ansatte har to jobber 1. Den ”vanlige” jobben 2. Jobben med å forbedre jobben, slik at tjenestene vi yter og resultatene av dem, stadig blir bedre

Kunnskap om hva som bestemmer resultatet: Kvalitet – et systemresultat  Tjenestene skapes i prosesser innenfor komplekse systemer og organisasjoner der resultatet er minst like avhengig av kvaliteten på disse prosessene og systemene som av den underliggende helsefaglige kunnskapen og teknologien og enkeltpersoners faglige dyktighet.  Paradigmeskifte og kulturrevolusjon

”Men pensum er sprengt”  Ledelse med oversikt og evne til strategisk prioritering  Tenk livsløpskarriere – alt skal ikke læres (like godt) med en gang  Dialog og arbeidsdeling med yrkeslivet  Noen kompetanser er mer sentrale, mer generelle, varigere og dermed viktigere enn andre

Mulig ”startpakke”  Grunnleggende faglige kunnskaper og ferdigheter – hovedfokus  Kunnskap om de samlede jobbkrav  Forståelse av hva annet enn faget som påvirker resultatet  Forståelse for betydningen av for bedringskompetanse

Noen strategiske holdninger, kunnskaper og ferdigheter  Å ha et verdigrunnlag som en er seg bevisst  Ydmykhet, toleranse, og nysgjerrighet - respekten for alt vi ikke vet  Kunnskap om seg selv  Allmennkunnskap – basisfag, generelle redskapsfag  Kunnskap og ferdigheter til å finne fram til og vurdere ny kunnskap og informasjon  Kommunikasjon, samarbeidsevne, sosial intelligens  Kunne velge gode støttespillere, danne nettverk  Rolleforståelse og grensesetting

Slutt