1 BARNS PERSONLIGE BEVEGELSER CP- konferansen 2007 Wenche Bjorbækmo, stipendiat og Gunn Engelsrud, professor, Seksjon for helsefag, UiO Smakebiter fra et forskningsprosjekt

W. Bjorbækmo, jan 072 Prosjektets tematikk •Barn - barn med kronisk sykdom el funksjonshemning •Bevegelse •Trening •Erfaring

W. Bjorbækmo, jan 073 Vi undersøker •Hvordan barn, med kronisk sykdom el. funksjonshemning erfarer bevegelse og trening i lek og aktivitet i dagliglivet sammen med andre •Hvordan barn med … erfarer bevegelse når de får anledning til å arbeide utforskende med bevegelse sammen med andre

W. Bjorbækmo, jan 074 Vårt perspektiv •Et fenomenologisk perspektiv •Kroppen - erfaringssentrum •Bevegelse – primær menneskelig eksistens •Å være og ha kropp •Kroppen er individuell og relasjonell

W. Bjorbækmo, jan 075 Bevegelse •Det er alltid en person, et barn, et kroppssubjekt som beveger seg •Den taktil-kinestetiske kroppen •Bevegelse er rettet mot og rettet av andre, tingene, omgivelsene og den aktuelle situasjonen •Bevegelse og persepsjon er ”sømløst” sammenvevd •Bevegelse er personlig og ekspressiv

W. Bjorbækmo, jan 076 Hva vi har gjort/gjør og hvordan •Intervju med barn og med foreldre •Deltatt i timer, friminutt – hele skoledager •Deltatt i fysioterapitimer •Startet og driver en ”Utforskende bevegelsespraksis” Metodisk og teoretisk; kvalitativ og fortolkende tradisjon - humanistisk helsefagforskning

7 Personlige bevegelser Barn og unge i forestillingen ”Guttur” på Rom for dans våren 2006 Utforskende bevegelsespraksis

W. Bjorbækmo, jan 078 Videoklipp - Film!

W. Bjorbækmo, jan 079 Av avgjørende betydning for barnas bevegelse i dagliglivet •Å delta, å være sammen med andre – første prioritet •Bevegelse er en nøkkel til deltagelse i lek og aktivitet sammen med jevnaldrende, venner

W. Bjorbækmo, jan 0710 Tre kjernepunkt av betydning for barnas bevegelse i dagliglivet •Å være annerledes, å bevege seg annerledes og å være som de andre, å gjøre som de andre •Kroppslige, personlige tilpasninger •Fordele og økonomisere egen kapasitet

W. Bjorbækmo, jan 0711 Å ta hensyn til egen kapasitet •Hele rommet kan være ”dansens rom” – eller det kan være en vegg, et hjørne •Du kan danse med hele kroppen el med øynene •Statue; kan være oppå sokkelen, under eller rundt

W. Bjorbækmo, jan 0712 Sin egen bevegelsesvariant •”Døde hester” ligger stille på gulvet, men de kan også huke seg ned inntil veggen •Å ”løpe ned” eller ”krabbe ned” Guro Anna

W. Bjorbækmo, jan 0713 Å vise og ”herme” bevegelse •Å stole på at du kan og kan gjøre din variant •Eks: ”Peugeot” – en dans, en bevegelsesform

W. Bjorbækmo, jan 0714 Andre erfaringer fra bevegelsespraksisen •Uro i rommet, i gruppa •Ta, få og gi oppmerksomhet •Snakke, prate – personlig bev.tilpasning •Ideen om de ”riktige” bevegelsene om ”hva dans er” •Møte med en annerledes bevegelseskultur er krevende

W. Bjorbækmo, jan 0715 Robust og sårbar •Barna har brukt tid, tatt tid for å våge å stole mer på egen kropp, egne bevegelser og på andre/hverandre/oss •Å se og bli sett •Å bli tatt på, å ta på •Å la gulvet, veggen, en annen kropp ”bære” el. ”støtte” deg

W. Bjorbækmo, jan 0716 Barns personlige bevegelser •Være / gjøre som de andre – gå på ”bevegelsesgruppe”, ”på dans” •Andres blikk på kroppen, på bevegelsene - sårbarhet •Når rammene/ kulturen for bevegelsesaktivitet endres - må strategiene for å holde seg ”innenfor” endres •Barna har kreativitet, vitalitet, lekenhet og letthet i sine bevegelsesutrykk – om vi ser etter det!

W. Bjorbækmo, jan 0717 Dette var noen smakebiter Vi arbeider videre og er spente på fortsettelsen