Hva er cannabis og hvordan virker det?

Daglig bruk av Cannabis i Europa 2007-08 Over 1 % av voksne ( 4 millioner) bruker cannabis daglig eller nesten daglig De fleste av disse (ca.3 millioner) er i alderen 15-34 Dette tilsvarer om lag 2,5 % av alle europeere i denne aldersgruppen Dette er en begrenset undersøkelse og et forsiktig estimat er at det reelle tallet er dobbelt så stort Ifølge EONN har ca. 22 % (74 millioner) europeere prøvd cannabis noen gang Daglig eller nesten daglig bruk (definert som bruk 20 eller flere dager av siste 30 dager) kan være en indikator på intensiv bruk. Data for denne formen for cannabisbruk i Europa ble samlet inn i 2007-08 som en del av et ”feltforsøk” koordinert av EONN i samarbeid med nasjonale eksperter og de nasjonale kontaktpunktene i Reitox-nettet i 13 land. På grunnlag av disse dataene, selv om de er begrenset, anslås det at over 1 % av alle europeiske voksne, om lag 4 millioner, bruker cannabis daglig eller nesten daglig. De fleste av disse cannabisbrukerne, ca. 3 millioner, er i alderen 15-34 år, noe som tilsvarer om lag 2-2,5 % av alle europeere i aldersgruppen (43).

CANNABIS/HASJ Cannabis inneholder ca. 420 forskjellige kjemiske stoffer og ca. 80 av dem påvirker psyken (Lundqvist 2000) De stoffene som er unike for planten kalles cannabinoider og det er ca. 60 slike stoffer (Hall et al. 2001) THC (delta-9-tetrahydrocannabinol) er det stoffet som gir den sterkeste virkningen (rusvirkning)

Cannabis biologiske virkning på hjernen Forekomsten av cannabis/anandamid reseptorer i hjernen

Cannabis biologiske virkning på hjernen Serotonin Dopamin Glutamat Endorfin Noradrenalin

← ←Nervetråd ←Signalsubstans ←Reseptor ←Synapser Signaloverføringer i hjernen NERVECELLENES SIGNALSYSTEM ← Det finnes ca 700 milliarder nerveceller i hjernen. Nervesignalene sendes ved at det utskilles signalsubstans, f.eks. endorfin, dopamin osv, fra en synapse til en reseptor. Nervecelle Synapser→ ←Cellekjerne ←Nervetråd ←Signalsubstans ←Reseptor ←Synapser

Cannabis biologiske virkning på hjernen Belønningssystemet i hjernen Dopaminøkning Alle avhengighets skapende stoffer aktiviserer belønningssystemet i hjernen. D.v.s de øker utskillelsen av dopamin til Nucleus Accumbens. Det gjør også naturlige stimuli som mat, sex og fysisk aktivitet.

Cannabis biologiske virkning på hjernen Belønningssystemet ved matinntak og kokaininntak

Signalstoffene som forstyrres av hasjrøyking DOPAMIN er en av de viktigste signalstoffene i det sentrale nervsystemet der det blant annet regulerer muskelbevegelser, våkenhet, glede, entusiasme og kreativitet. Gir økt følelse av glede og velvære Stoffet hjelper oss også å avgjøre hva slags informasjon som er relevant eller ikke. Nyere forskning har påvist at høyt dopaminnivå er forbundet med paranormale tanker og hallusinasjoner Shizofrene bl.a har forhøyet nivå av dopamin

Signalstoffene ENDORFIN Kroppens eget ”morfin”, lindrer smerte og påvirker vår vilje til å sove, spise og drikke. Frigis bl.a. ved stress, trening, når vi er forelsket og ved akupunktur. Til forskjell fra andre signalsubstanser kan det finnes i blodet i flere timer. Binder seg til samme reseptorene som morfin, heroin og andre opiater. NORADRENALIN Aktiveres ved stress situasjoner og fører til økt puls, blodtrykk og respirasjon. Pupillene blir større og forbruket av energi påvirkes. Gjør oss i stand til å flykte eller sloss i farlige situasjoner.

Signalstoffene GLUTAMAT Hjernens viktigste stimulerende signalstoff. Er viktig i forhold til innlæring og hukommelse For mye og for lite av det er skadelig for hjernen. Har en viktig funksjon i forbindelse med ”russug”. GABA Generell demping av alle hjernens aktiviteter Økt reaksjonstid og redusert konsentrasjonsevne Redusert grovmotorisk og finmotorisk førlighet Redusert innlærings- og minnekapasitet

Signalstoffene SEROTONIN Har evne til å stimulere humøret i positiv retning. Frigjøres bl.a. ved glede, lidenskap og seksuell lyst. Ved nedsatt evne til å produsere serotonin kan man bli depressiv, få søvnproblemer og lav energi

+ Kroppens eget cannabis-stoff Anandamid - av sanskrit- ananda betyr lykketilstand Har betydning for ”lykkerustilstander” vi opplever Har også bl.a. betydning for smerte, depresjon, appetitt, hukommelse og fruktbarhet Blir ”utkonkurrert” når man røyker hasj Finnes også i små mengder i kakaobønner/sjokolade +

Anandamid Kroppens eget ”cannabinoid” som fester seg til ”cannabis”-reseptorene Funksjonene til anandamid er bl.a å gjøre oss i stand til å glemme ubetydelige detaljer og andre inntrykk vi samler opp (og ikke trenger å huske) Har betydning for hemming av bevegelse Ansvarlig for subjektiv persepsjon (sansning/bevissthet) Forsvar mot psykisk sykdom Forskjellen på anandamid og cannabinoid er bl.a at anandamid er mye mer ustabilt og virker kun i kort tid, mens cannabinoidene virker i ukevis

THC har en rekke relativt spesifikke virkninger I nervesystemet: rus, eufori forsterkede sanseinntrykk Sedasjon (beroligende virkning) Kognitive (tankemessige) funksjoner reduseres Psykomotoriske ferdigheter reduseres Smertelindring Kvalmedempende Avhengighet, toleranse, abstinens Også påvirkning på andre organsystemer: Hjerte/kretsløp Lunge/luftveier Øye Immunsystemet Hormonelle systemer

AKUTTE SKADEVIRKNINGER Umiddelbare, kortvarige endringer I WHOs rapport blir de akutte effektene av høye doser beskrevet som; persepsjonsforandringer, depersonalisering, panikk, manglende tidsfølelse, angst, forvirring og nervøsitet (WHO1997). Cannabisutløst delirium Cannabispsykose

AKUTTE SKADEVIRKNINGER, forts. Kognitive skadevirkninger forverret kortidsminne oppmerksomhetssvikt svekket innlæringsevne manglende assosiasjonsevner Svekket reaksjonsevne og koordinasjon tankeflukt og mange assosiasjoner uten ”mål og mening”. Man blir aktiv i tankene men innadvendt De akutte virkningene av cannabis vil ikke vedvare over tid, de aller fleste vil gi seg når cannabispåvirkningen opphører

Kroniske skadevirkninger Oppstår når cannabis er brukt jevnlig over tid THC lagres i fettvevet i kroppen og hjernen da det er et fettløselig stoff. Det skilles ut langsomt, det kan gå mer enn 6 uker før alt er utskilt. Når man røyker oftere enn hver 6. uke vil det derfor bygge seg opp et lager av THC i fettvevet. Mange av de akutte skadevirkningene vil også kunne oppstå hos kroniske brukere, særlig ved inntak av større mengder  

Kognitive skadevirkninger/endringer (Lundqvist, Almqvist & Wiksell, 1995) 1. Språklig evne Man blir dårligere til å finne ord på det man vil beskrive, og forstår dårligere hva andre mener. Man mister gradvis evnen til abstrakt problemløsning og dette fører til at man får en mer konkret tankemåte 2. Evnen til å dra riktige konklusjoner Man mister evnen til kritisk å vurdere det man sier og gjør, reflektere over feil og å følge logiske resonnementer. 3. Fleksibilitet i tankene Man blir ensidig, får konsentrasjonsvansker, nyanserer sjelden sine meninger og lytter sjeldnere til andre 4. Hukommelse Kortidshukommelsen svekkes, dette fører til at man glemmer avtaler, mister tråden i samtaler og får problemer med å vurdere tiden.

5. Evne til helhetstenkning Dette er et resultat av blant annet svekket kortidsminne, og at man blir dårligere til å sortere og nyansere informasjon 6. Evne til å orientere seg i ”rommet” Man mister interesse for omgivelsene og mellommenneskelige relasjoner. Planlegger ikke, og mister evnen til å lage rutiner. 7. Gestaltminne Man får vansker med å kjenne igjen mønstre, problemer med å huske relasjonene mennesker imellom og problemer med å huske rutiner og hvordan man skal oppføre seg (Lundqvist 1999). Disse forandringene kaller Lundqvist for hasjfeller, og den kroniske hasjrøykeren havner i et psykisk fengsel uten å være seg bevisst dette.

Den kroniske rusen blir etter hvert en ”normaltilstand” og er ofte preget av at du er sløv, treg , passiv og ureflektert Hver gang man røyker føler man at man får et ”energitilskudd” og kjenner seg normal igjen Hasjen vil påvirke din evne til å tenke, og dette vil påvirke din atferd slik at du etter hvert danner en ny identitet. Dette ”hasjmønsteret” kjennetegnes av at du filtrerer bort de negative sidene ved hasj og at du vanskelig forandrer mening om ting (det blir for ”slitsomt” å ta til seg ny kunnskap)

Psykiske skadevirkninger/endringer hos kroniske brukere Langvarig bruk av cannabis er forbundet med en rekke psykiske lidelser, bl.a.; Angst, depresjoner Psykoser Schizofreni Paranoia Avhengighet ”Forflating” av følelseslivet (uten glede) Kognitive endringer  

Hilde Nicolaisen hildenico@riorg.no Mobil: 91720055 www.riorg.no

www.riorg.no

Stiftet i 1996 Landsdekkende med representanter i de fleste fylker Ca. 60 personer jobber aktivt i RIO idag Jobber først og fremst ruspolitisk Rådgivning og undervisning Prosjekter og enkelte tiltak Vår målgruppe er rusmisbrukere av alle kategorier og uansett ståsted

Hva gjør vi? Ønsker å synliggjøre rusmisbrukere som en ressurs i samfunnet Arbeider for å ivareta rusmisbrukeres interesser, med hovedfokus på integrering Informerer om ettervern og integrering Bindeledd mellom rusmisbrukere og offentlige myndigheter Arrangerer og deltar på seminarer og konferanser der rusmisbruk er tema

Søker samarbeid og samhandling med andre organisasjoner og offentlige etater og tjenester Formidler kontakt med hjelpeapparatet Holder foredrag og medvirker til kompetanseheving på rusfeltet Påvirker offentlige myndigheter for bedre tilrettelegging for rusmisbrukere med hovedfokus på behandling og tiden etterpå (ettervern/integrering)

Cannabisprosjektet NADA   Cannabisprosjektet NDARC s behandlingsmanual er basert på en kontrollert studie om kognitiv behandling av cannabisavhengighet. Behandlingens innhold består av en kombinasjon av faktaundervisning om hasjens virkning og skadevirkninger, motiverende intervju og kognitiv adferdsterapi. Jeg legger vekt på å holde meg oppdatert i forhold til cannabis og skadevirkninger. NADA

Basert på erfaringer og faktakunnskaper Prosjektet har vært et samarbeid mellom Tromsø kommune ved Rus og Psykiatritjenesten og Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon Prosjektleder Hilde Nicolaisen, tidligere rusmisbruker og sykepleier med videreutdanning i rusproblematikk Basert på erfaringer og faktakunnskaper RIO søkte i samarbeid med Rus og Psykiatritjenesten i kommunen om midler fra Sh Dir for å starte et prosjekt som vi kalte Cannabisprosjektet.

Selvhjelpsguide (Thomas Lundqvist) utgis av Borgestadklinikken Modellen er ”adoptert” fra National Drug & Alcohol Research Centre i Sydney, Australia og Thomas Lundqvist ved Rådgivningsbyrån i narkotikafrågor i Lund, Sverige Behandlingsmanual fra NDARC er oversatt til norsk av Hilde Nicolaisen, kan lastes ned på www.riorg.no Selvhjelpsguide (Thomas Lundqvist) utgis av Borgestadklinikken  Jeg kom over en behandlingsmaual fra Australia som jeg oversatte til norsk (med tillatelse selvfølgelig) som fungerte godt til individuell behandling. Den er basert på kognitiv adferdsendrings metode. Behandlingsmanualen kan bestilles på RIOs nettesider, og jeg har tatt med meg noen eksemplarer som dere kan sloss om….Det følger med tre spørreskjemaer som dere har fått utlevert, håper jeg..

Individuelle samtaler og behandling Formidle informasjon, være rådgiver for hjelpeapparatet, brukere og pårørende Underviser og har kurs om cannabisproblematikk /behandling Formålet med prosjektet er ;

Cannabisprosjektets lokaler i Søndre Tollbodgate 7A   Cannabisprosjektets lokaler i Søndre Tollbodgate 7A Her ser dere litt av kontoret mitt. Jeg har kjøpt inn gode stoler som kan legges ned, og når klientene sitter med nålene i ørene, kan de høre på rolig og behagelig musikk med dempet belysning. Dette roer ned selv den mest stressa. De har også muligheten til å sette seg på et massasjesete og få behagelig massasje samtidig!

  Jeg kunne nå tilby individuell behandling for de som ønsket det, og det viste seg å bli et tilbud med større etterspørsel enn gruppetilbudet.

Hvordan jobber jeg? Lav terskel, ingen henvisning eller aldergrense Ingen journalskriving eller personopplysninger blir nedskrevet Legger stor vekt på psykoedukasjon ”Metoden” tilpasses den enkelte bruker Bruker bestemmer behandlingstiden Tilbyr NADA til alle med stor suksess, brukerne setter stor pris på effekten av akupunkturen og dette er noen ganger det som får dem til å komme tilbake selv om de er ambivalente

Fra nov. 2006 til nov. 2008 Cannabisprosjektet har lykkes med å sette fokus på problematikken rundt bruk av cannabis. Faktakunnskaper om hasj og presentasjon av behandlingsmodellen har vært etterspurt i fagfeltet de to siste årene. Jeg kan konstantere at det er et stort behov for slik kunnskap også blant de som jobber med rusproblematikk rundt omkring i landet. Etterspørselen har vært stor og jeg har flere kommuner på ”venteliste” som ønsker besøk og undervisning. At det finnes et tilbud spesielt rettet mot cannabismisbruk har ført til at brukere som ellers ikke har eller har hatt kontakt med hjelpeapparatet har henvendt seg til prosjektet for å få hjelp. Det har også bevisstgjort tjenesteyterne på at denne problematikken må tas på alvor. Brukerne selv sier at det at de kan ta direkte kontakt selv (uten henvisning) gjør at det er lavere terskel for å be om hjelp. Også det at de får bruke den tiden det tar, dvs. at det ikke er en fast grense for når de avslutter behandlingen blir sett på som positivt. Mange trenger lang tid før de er gjennom alle fasene i endringsprosessen, og individuell tilpasning er derfor nødvendig.

Ståa i 2010 antall klienter 135 til sammen (13 aktive) Flere jenter (ca. 40%)  Flere med andre avhengigheter (alkohol, piller, amfetamin, LSD) Flere henvendelser fra psykologer, leger og ruspoliklinikk Flere med til dels alvorlige psykiske lidelser

Spesielle utfordringer Lavterskel , mange har andre alvorlige avhengighetstilstander Mye psykiske lidelser som forlenger behandlingstiden Mange er udiagnostiserte og vil ikke ha kontakt med hjelpeapparatet Å jobbe alene er spesielt krevende og fordrer tilgang på veileder /andre fagpersoner å ”kaste ball” med.

Betydningen av en god relasjon

Hva skaper en god relasjon? Et menneske som gir tillit og bekreftelse, har tid og tålmodighet til å være hos dem, noen ganger over lang tid og skaper en atmosfære av åpenhet. Evnen til å møte brukeren på denne måten handler ikke bare om profesjonsatferd, ikke hva man kan, men hvem man er. Hva slags relasjon man kan inngå i betyr mer enn tekniske ferdigheter eller profesjon….

Kommunikasjon For å nå fram til brukeren må utgangspunktet for relasjonen være brukerens virkelighetsoppfatning og språklige fremstilling av den. Hverdagsspråket må prioriteres ved møtet med brukerne dersom en skal nå fram.

47 47 47 47 GI ALDRI OPP!!!!

Hilde Nicolaisen hildenico@riorg.no Mobil: 91720055 www.riorg.no

Takk for meg!

Hvorfor tar folk kontakt med meg? De er bekymret over sitt forbruk og er ”lei” De føler de har mistet kontroll over forbruket De negative konsekvensene av hasjrøykinga har ”tatt over” De har problemer med politiet De synes det er vanskelig å slutte på egen hånd De har venner som går hos meg, og vil prøve selv Krav fra omgivelsene (f.eks ADHD medisinering eller oppstart i LAR) De skal begynne på skole eller studier De har sluttet og plages av abstinenser (akupunktur) De trenger råd og veiledning (brukere, pårørende, fagfolk)

Forsømmer seg selv fysisk Har gjeld på grunn av hasj Cannabis Problem spørreskjema Vanskelig å føle glede over de samme tingene som før, manglende følelsesliv Forsømmer seg selv fysisk Har gjeld på grunn av hasj Føler seg paranoid Gitt opp hobbyer og fritidsaktiviteter Føler seg usosial Bekymret over mangel på motivasjon Følelsen av personlig isolasjon og likegyldighet Tendens til å røyke mer alene Hatt trøbbel med politiet Smerter i brystet/lungene Vekttap Vært deprimert i over en uke av gangen Bekymret for å miste kontakt med venner og familie Selvmordstanker  

Manualen/Selvhjelpsheftet er inndelt i faser; Forberedelse Strategier Abstinenser Beslutning/ Endring Forebygging av tilbakefall Behandlingen er inndelt i faser, alt etter hvor den det gjelder befinner seg. Hvor lang tid man bruker på hver fase er individuellt, og noen ganger er det nødvendig å gå tilbake å jobbe bedre med f.eks forberedelsene og strategiene.

Å forberede seg Det første vi snakker om er fakta om cannabis og cannabisavhengighet. Det er forbausende mange som har mangelfulle kunnskaper. De har en masse myter og ferdigsydde meninger som ikke stemmer helt med virkeligheten…Hvor mye kunnskap den enkelte har varierer veldig Neste skritt er å identifisere høyrisikosituasjoner og interne (følelser) og eksterne triggere som f.eks å få utbetaling eller å bli tilbudt hasj Det handler om å være forberedt når disse situasjonene oppstår for å bedre takle hasjsuget Her sjekker deltagerne svarene de ga på Situsjonsbetinget Selvtillits skjema for å finne sine egne høyrisikosituasjoner I denne fasen ser vi også på positive og negative sider av det å røyke hasj. Hver enkelt skriver ned sine egne positive og negative ting og kommer på denne måten fram til en Beslutingsbalanse Dette gir også en pekepinn på hvilke områder man evt. må styrke motivasjonen Til sist går vi gjennom fordeler og ulemeper den enkelte ser ved det å endre sitt hasjmønster/ slutte å røyke hasj

Strategier for endring Viktige ting i denne fasen er VÆR FORBEREDT og PLANLEGG FREMOVER, derav reisebeskrivelsen…. Det handler om å finne sine egne strategier, ikke alle er like.. Vi ser tilbake på hvilke positive ting den enkelte har skrevet ned, f.eks hvis hasjen hjelper til med å håndtere stress, må man utvikle nye strategier for stresshåndtering. Eksempler på strategier; -distrahering og utsettelse, planlegg fremover, hva du vil gjøre i stedet for å røyke, Minn deg selv på HVORFOR du vil slutte, Minn deg selv på fordelen ved ikke å røyke Gjør hyggelige ting som ikke involverer hasj, spør slektninger og venner om hjelp, Unngå høyrisikosituasjoner og høyrisikomennesker! Øv på å håndtere sug, tilbring tid sammen med folk som ikke røyker hasj osv osv Takle høyrisikosituasjoner, unngå dem, spesielt den første tiden, dette krever gjerne litt planlegging Identifisere og planlegge hvordan takle uunngåelige høyrisikosituasjoner for på denne måten å handle mer effektivt når de oppstår, viktig med en strategi i ”bakhånd” der du har muligheten til å planlegge I denne fasen skriver den enkelte også sin egen personlige kriseplan; EKS. Fjerne seg fra situasjonen, Utsette avgjørelsen om å røyke i 15 min., Endre på tankemønster( Trenger jeg virkelig å røyke nå?) Ringe nød nummerene mine osv. En annen strategi å tenke gjennom er hvordan man skal takle sug. Her tar vi opp hva sug egentlig er, og hvorfor det oppstår, og innfører begrepet ”sugsurfing” s.23 Et annet begrep i denne fasen er TIB Tilsynelatende irrelevante beslutninger! Dette er automatiske tanker eller handlinger som fører til at man er i den sitasjonen at man røyker hasj, uten egentlig å ha bestemt seg for det eller planlagt det. Eksempel. Bestemte handlinger eller følelser som fører deg til en høyrisikosituasjon der det er umulig å motstå, som å være sammen med bestemte mennesker, kjedsomhet, stress, forberede seg i tankene… (risikotanker) s. 24 Å være oppmerksom på disse tilsynelatende irrelevante beslutningene vil hjelpe til med å redusere fristelser før de oppstår Endring er som en reise. Det krever forberedelser, og jo bedre du forbereder deg desto større er sjansen for at du når din destinasjon.  

Abstinenser Her beskriver vi de mest kjente abstinenssymptomene, både de fysiske og de psykiske. Jobber med å bli bevisst hvilke symptomer som vil oppstå og hvordan man kan takle dem. Abstinensen vil forandre seg over tid og de fleste og verste vil opphøre etter ca. 10 dager iflge Lunqvist. Dette er en sannhet med modifikasjoner har jeg innsett etter hvert , for noen kan det ta tid før de merker abstinensene, THC nivået må bli tilstrekelig lavt virker det som. (Eks) Det tar tid før THC forsvinner fra fettvevet, og så lenge det er tilstede vil det påvirke (aktive metabolitter) Det kan ta opptil to, noen ganger flere måneder hvis man har røyka mye, og for eksempel også har problemer med hepatitt osv.. Det mange forteller er at når de er helt rene opplever de en slags psykisk oppvåkning eller psykisk overfølsomhet (drømmer etc) og dette kan være skremmende for mange. Men om man snakker om dette først så er man klar over hva det er når det kommer og ikke fullt så skremmende lengre De aller fleste strever med abstinensene sine, og mange er overrasket over hvor mye lettere det er å takle de når de har identifisert dem og vet hva det kommer av: JA til kunnskap!!!

Tid for endring! Bestemme hvilken endringsmetode man vil bruke, trappe ned etc eller kutte tvert, Jeg f.eks røkte til jeg ble skikkelig kvalm siste gang, slik hadde jeg et siste dårlig minne å hente fram når jeg opplevde sug… Forberede seg mentalt, det kan være viktig for noen å minimere stress og ansvar den første tiden, mens det for andre vil være motsatt Være oppmerksom på rasjonaliserinf, f.eks ”bare en siste gang…”, ”det er så travelt i dag” eller ”jeg har det ikke så bra akkurat nå…” Identifisere sine egne forsøk på rasjonalisering, og stoppe tankene før de utvikler seg. Kortslutte selvløgnen… Separasjonsangst er også et tema nå. Vi snakker om tidliger forsøk, og hvordan det har vært Det er også viktig å se tilbake på evt fremgang, og evt feil man har gjort for å utvikle nye strategier underveis Hefet har også et selvobservasjonsskjema som hver enkelt fyller ut, men beslutningsdato, totale antall røykfrie dager, mengde hasj, mulige problemsituasjoner osv. Man belønner seg selv når man har vært flink, tenker ut belønninger på forhånd for ikke å falle i den fellen å belønne seg med en hasjrøyk…. I grupper kan f.eks deltagerne bestemme seg for felles belønninger

Forebygging av tilbakefall Vi snakker om ting som er mulige å gjøre når man har blitt nykter som ikke var mulige før, lager en liste over ting man har lyst til å gjøre som ”nykterist” Snakker om sprekker, hvordan takle dem og tenke omkring dem. Forskjellige typer sprekk, planlagt eller utilsiktet Hver deltager skriver ned sin egen personlige kriseplan, og en fin setning å ha i bakhodet ved evt sprekk er HUSK! Denne sprekken er bare en midlertidig omkjøring på din vei mot endring! Jeg har også klienter som bare har vært i denne fasen, d.v.s de tar kontakt med meg fordi de hat sluttet med hasj, og har problemer med abstinenser og trenger noen å snakke med for å klargjøre og styrke motivasjonen for å unngå sprekker

Grad av avhengighet (The Severity of Dependence Scale) spørreskjema Kartleggingssamtale Grad av avhengighet (The Severity of Dependence Scale) spørreskjema Cannabis Problem Spørreskjema Motivasjon, nettverk, bakgrunn og evt. annen rusproblematikk Situasjonsbetinget Selvtillits spørreskjema Kartleggingssamtale Spørreskjemaene blir brukt underveis for å gi deltagerne større bevissthet omkring sitt eget misbruksmønster, jeg kommer tilbake til dette når jeg beskriver metoden Skjemaene er oversatt fra engelsk, og er tilpasset spesielt til behandling av cannabisavhengige

Hva skjer når man slutter å røyke hasj? Siden THC lagres i fettvevet kan det ta lang tid før alt er skilt ut av kroppen; 6-12 uker. Noen ganger lengre, opptil fire måneder… Abstinens/avvenningsperioden deles inn i tre faser; 1.Første fase som er fysiske abstinenser varer i ca. 10-14 dager og har følgende symptomer (varierer fra person til person) Svetting, muskelverk, hodepine, forkjølelse, magetrøbbel, søvnproblemer, irritasjon/frustrasjon og økt drømmeaktivitet I denne fasen kan akupunktur være til stor hjelp, men det er også viktig å vite at dette ikke varer lenge før det blir bedre

2.Andre fase varer til ca. 3-6 uker etter siste hasjpipe og består av psykiske symptomer; masse skiftende følelser hele tiden, intensiv drømmeaktivitet, økt følsomhet (gråter lett) ,tankene klarner opp og kan føre til at man blir nødt å bearbeide ting man har fortrengt. Denne fasen kan være tung å komme gjennom og mange opplever tilbakefall i denne fasen. Viktig å være forberedt og ha klare strategier for å takle de fremvoksende følelsene. Hjelp og støtte i denne fasen er viktig.

3. Siste fase handler om å finne tilbake til din gamle/nye identitet som rusfri. Fokus på framtida og hvordan man skal holde seg rusfri.   I denne fasen er det normalt å føle en viss grad av sosial angst. Noen har problemer med å skaffe seg et ”nykternt” nettverk. Det er nå man for alvor kan fokusere på fremtiden, hva man vil og ønsker for seg selv.

Postakutte abstinenser (sen-abstinenser) -Oppstår etter ca 3 måneder, og kan gjenta seg med 3 måneders mellomrom og ved overgangsfaser (nye faser) i livet Symptomer; -Konsentrasjonsvansker -Hukommelseproblemer (kortidsminne) -Søvnforstyrrelser -Følelsesmessige over og underreaksjoner -Koordinasjonsproblemer -Stressømfinlighet   Celleutskifting i kroppen hver 3 måned Konsentrasjon; tenker ikke klart, hjerne nekter å adlyde Hukommelsen; ting oppfattes og forstås, men er glemt i neste øyeblikk Søvn; innsovningsproblemer, urolig søvn, mareritt, nattesvette Følelser; sinne, irritasjon, nedsemthet, depresjon Koordinasjon; balanse, øyne og hender vil ikke samarbeide, trege reflekser Stress; problemer å skille mellom følelser og stress

NADA-akupunktur National Acupuncture Detoxification Association At akupunktur kan virke godt mot abstinenser ble oppdaget tilfeldig på begynnelsen av 70-tallet av en nevrokirurg fra Hong Kong, dr. Wen. Da han forberedte en opiatabstinent pasient til operasjon ved hjelp av øreakupunktur forsvant abstinensene. Metoden ble også utprøvd i USA på Lincoln Recovery Center av dr. Michael Smith, der man fant at det var kombinasjonen av fem punkter som var spesielt virksomme. Disse punktene er i dag det som er NADA protokollen, og består av de fem punktene 1.Shen men 2. Sympaticus 3. Lever 4. Nyre 5. Lunge Alle får tilbud om NADA akupunktur, og alle har takket ja til dette. Jeg begynner alltid med noen timer med bare NADA, uten så mye snakk. Det skjønner dere kanskje når dere ser på hva effekten av NADA er. De fleste er rimelig kler for å ta fatt på behandlingen etter noen runder med stille NADA. De får selvfølgelig tilbud om NADA hele tiden underveis også

NADA akupunktur (øreakupunktur) Lindrer; Skjelvinger, svetting, kramper, diare, forstoppelser, verking, hodepine, hjerteklapp, kvalme/oppkast, nysing/snufsing, frysing Uro, aggresjon, irritasjon, panikkanfall, russug, søvnløshet, depresjon, mareritt. Evner som bedres; Positive holdninger, avslapninger, bevissthet rundt eget følelsesliv, fokusering, motivasjon, konsentrasjon, samarbeidsviljen og nyttiggjørelse av annen behandling. NADA National Acupuncture detoxification assosiosation er et akupunkturprogram for avgiftning og abstinensbehandling. Det har vært i bruk siden 70 tallet, og i USA blir den hyppig brukt i fengslene og folk blir også dømt til denne type behandling. Det er mye brukt i rusbehandling i mange land, og har hatt stor suksess. Det får det autonome nervesystemet i likevekt, løser opp spenninger i indre organer, setter fart i kretsløpet og regulerer kroppstemperaturen

NADA kan benyttes ved alle former for avhengighet Passer også i behandling for psykiske lidelser Kan benyttes på gravide Er ikke-verbal Kostnadseffektiv Kan gis i gruppe Klienten kan bevege seg (bra for de som sliter med uro) Effekten har langtidsvirkning etter en stund, hyppige behandlinger til å begynne med, så kan det gå lengre tid mellom behandlingen men med samme effekt

SHEN MEN (sjelens port) Det mest brukte øre-akupunkturpunktet, har ”bredspektrumeffekt” det mest avslappende og beroligende punket. Minsker stress, smerte, spenning, angst, depresjon, søvnløshet, uro og overfølsomhet. Har også anti-allergisk og anti-inflammatorisk effekt. Forsterker også effekten av alle andre punkter (speedpunkt) SYMPATICUS Har også avslappende, smertelindrende og stresslindrende effekt. Balanserer aktiviteten i det sympatiske og parasympatiske nervesystem, reduserer indre ubalanse, forbedrer blodsirkulasjonen, korrigerer uregelmessige og for raske hjerteslag Har en avslappende effekt på indre organer og er krampehemmende NYRE Anses ifølge TCM som bevarer av kroppens grunnenergi som gjør at vi modnes psykisk og fysisk. ”Roten” av Yin og Yang i kroppen, regulerer kroppsvæske, ben og benmarg, tenner, ryggrad, hjernesubstans Spesielt bra for angstfylte, paranoide og urolige personer og for søvnproblemer. Også bra for å ”falle på plass i seg sjøl” og for å gi et indre fundament for videre behandling

Videreutvikling og videreføring LEVER Leverens oppgave er ifølge TCM å føre blod og Qi rundt til alle de andre organene og det er derfor viktig at den ikke blir stagnert. Dette punktet er derfor et særdeles viktig punkt. Stagnert lever Qi vil blant annet kunne føre til høyt blodtrykk, smertefulle menstruasjoner og migrene. Psykisk vil stagnert Qi gi seg utrykk som sinne, aggresjon, frustrasjon og depresjon Leveren renser også kroppen for toksiner (alkohol, narkotika osv) LUNGE Også et smertestillende punkt. Brukes ved problemer i luftveiene som astma, forkjølelsessymptomer (hoste og rennende nese), diaré og forstoppelse Ifølge TCM vil svak Qi i lungene gi seg utslag som pusteproblemer, tretthetsfølelse, ødemer, hudproblemer, svettetokter, vannlatingsproblemer og hyppige forkjølelser. Psykisk er nedsatt Qi i lungene et tegn på sorg og at man blir lettere trist og sorgfull. Ved god Qi i lungene blir man modig, kreativ, rettferdig og intuitiv. Lungen er også et utrenskingsorgan og benyttes derfor når kroppen er belastet av toksiner Fortelle om kurset som har vært, og kontorplass på SMS som muliggjør individuell behandling Videreutvikling og videreføring

“What hashish gives with one hand it takes away with the other; that is to say, it gives power of imagination and takes away the ability to profit by it.” Charles Baudelaire (1860)   Til slutt noen visdomsord fra Charles Baudelaire fransk dikter, oversetter og kunstkritiker, også kalt stamfar for den litterære modernismen