Fra ord til liv Juli 2009

”Selg det dere eier, og gi gaver til de fattige ”Selg det dere eier, og gi gaver til de fattige. Skaff dere pengepunger som ikke slites ut, en uforgjengelig skatt i himmelen, der tyver ikke kommer til og møll ikke ødelegger.” (Luk 12,33)  

Er du ung og lengter etter et liv som har et ideal, som er radikalt og krever alt av deg? Lytt til Jesus. Ingen andre i verden venter så mye av deg, og hos Ham får du sjansen til å teste ut din tro, din sjenerøsitet og ditt heltemot.  

Er du voksen og lengter etter en tilværelse som er meningsfull og krevende, men trygg?

Eller er du gammel og ønsker å tilbringe dine siste år uten utmattende bekymringer og i fortrolighet med en som ikke svikter? Disse ordene til Jesus gjelder også for deg.  

De avslutter nemlig en serie formaninger hvor Jesus oppfordrer oss til å ikke bekymre oss over hva vi skal spise eller kle oss med, liksom fuglene under himmelen som ikke sår og liljene på marken som ikke spinner.

Du må derfor avvise alle jordiske bekymringer fra ditt hjerte, for det er klart at Faderen elsker deg høyere enn han elsker fuglene og blomstene. Han skal nok sørge for deg. Derfor sier Jesus til oss:  

”Selg det dere eier, og gi gaver til de fattige ”Selg det dere eier, og gi gaver til de fattige. Skaff dere pengepunger som ikke slites ut, en uforgjengelig skatt i himmelen, der tyver ikke kommer til og møll ikke ødelegger.” (Luk 12,33)  

  Evangeliet stiller i sin helhet, og med hvert eneste ord, et totalt krav til menneskenes innerste - til det de er og det de har.

Før Kristi ankomst til verden var ikke Gud like krevende Før Kristi ankomst til verden var ikke Gud like krevende. Det Gamle Testamentet betraktet jordisk rikdom som noe godt, som Guds velsignelse. Å gi almisser til de fattige ble sterkt oppfordret, men da for å vinne den Allmektiges velvilje.

Først senere ble det vanligere i jødedommen å tro på en hinsides belønning. En konge svarte en gang til en som bebreidet ham for å sløse bort sin rikdom: ”Mine forfedre samlet skatter her nede. Jeg samler i stedet skatter der oppe”.  

Det enestående i Jesu ord består nettopp i at Han forlanger at du gir Ham alt, absolutt alt. Han ønsker at du slik blir et sorgløst barn, uten bekymringer for det jordiske, et barn som støtter seg bare til Ham.

Så hør på Ham en gang til: Jesus vet at rikdommen er en stor hindring for deg, fordi den besetter ditt hjerte. Han vil ha deg helt for seg selv. Så hør på Ham en gang til:  

”Selg det dere eier, og gi gaver til de fattige ”Selg det dere eier, og gi gaver til de fattige. Skaff dere pengepunger som ikke slites ut, en uforgjengelig skatt i himmelen, der tyver ikke kommer til og møll ikke ødelegger.” (Luk 12,33)  

Om du ikke kan løse deg materielt fra det du eier på grunn av forpliktelser overfor andre personer, eller fordi din sosiale stilling tvinger deg til å framtre på en viss måte, må du nok ta avstand fra tingene på det åndelige planet.

Du må forholde deg til dine eiendeler som en enkel forvalter Du må forholde deg til dine eiendeler som en enkel forvalter. Ved å forvalte din rikdom slik, elsker du de andre. Og ved å ta hånd om godene på vegne av dem, vil du bygge opp en skatt som møll ikke kan ødelegge og hvor tyver ikke kommer til.  

Men er du sikker på at du må beholde alt Men er du sikker på at du må beholde alt? Lytt til Guds stemme i ditt innerste og be om råd, om du ikke klarer å bestemme deg.

Gi dem til de som ikke har. Du vil oppdage at du har mange overflødige ting. Ikke behold dem! Gi dem til de som ikke har. Lev ut Jesu ord: “Selg og... gi”. Så kommer du til å fylle pengepunger som ikke slites ut.  

Og hva resten gjelder, så: Det er opplagt at for å leve i verden, må man også ta seg av penger og materielle ting. Gud vil at du tar deg av det nødvendige, men ikke at du bekymrer deg. Ta deg bare av det minste som trengs for din stilling og din livssituasjon. Og hva resten gjelder, så:  

”Selg det dere eier, og gi gaver til de fattige ”Selg det dere eier, og gi gaver til de fattige. Skaff dere pengepunger som ikke slites ut, en uforgjengelig skatt i himmelen, der tyver ikke kommer til og møll ikke ødelegger.” (Luk 12,33)  

Pave Paul VI’s innerste ønske var å være fattig Pave Paul VI’s innerste ønske var å være fattig. Måten han ville begraves på vitnet om det: rett ned i jorden, i en enkel trekiste. Før sin død fortalte han sin bror: ”Det er lenge siden jeg pakket ferdig koffertene mine til den siste krevende reisen”.  

Det er akkurat det du må gjøre: pakke ferdig koffertene. På Jesu tid kalte man det kanskje for pengepunger, men betydningen er den samme. Forbered dem da dag for dag. Fyll dem helt opp med alt som kan være nyttig for din neste, for i virkeligheten eier du bare det du gir bort. Tenk på hvor mange som sulter i verden, hvor mange som lider, hvor mange som lever i nød…  

Fyll den også opp med alle dine kjærlighetsgjerninger, alt du har gjort for dine søsken. Gjør alle disse gjerningene for Ham og si til Ham i ditt hjerte: ”Dette er for Deg!” Utfør dem fullt ut, med fullkommenhet. De er tiltenkt himmelen og vil forbli i evigheten.  

“Fra ord til liv”, utgitt fra Focolare bevegelsen. ”Selg det dere eier, og gi gaver til de fattige. Skaff dere pengepunger som ikke slites ut, en uforgjengelig skatt i himmelen, der tyver ikke kommer til og møll ikke ødelegger.” (Luk 12,33)   “Fra ord til liv”, utgitt fra Focolare bevegelsen. Tekst av: Chiara Lubich,mars 1979. Grafik av Anna Lollo i samarbeid med don Placido D’Omina (Sicilia - Italia)