Hverdagsrehabilitering KONGSVINGER KOMMUNE Hverdagsrehabilitering Navn, Tittel, 62 80 80 00

Hverdagsrehabilitering i Norge 17 Kommuner gjør praktiske erfaringer Ca 32 kommuner planlegger oppstart Noen få av kommunene som har fått informasjon eller planlegger: Eidsvoll, Nittedal, Gran, Ullensaker, Stange, Sandnes, Gjøvik, Hamar, Rana, Kristiansand, Risør, Volda, Hof, Kongsvinger

Vår prosess 11 medlemmer Tverrfaglig sammensatt fra ulike enheter. Sammensatt av fagpersoner og ledelse Hvordan få til hverdagsrehabilitering i våre tjenester? Samarbeid om felles mål for bruker. Tillit til hverandre Proffesjons kamp Ærlighet og åpen dialog med respekt og tillit.

Hverdagsrehabilitering i Kongsvinger kommune Alle helse/-omsorgsenhetene med dens ansatte jobber etter modell hverdagsrehabiliterende: Dette er arbeidsformer og tiltak i brukers hjem og nærmiljø. Det er fokus på å utvikle og gjenvinne funksjon og aktiviteter etter sykehusinnleggelse/sykdom .Vedlikeholde eller hindre reduksjon av funksjon med øvelser og trening sammen med ansatte. Hverdagsrehabiliterende arbeidsform skal gjøre bruker så selvstendig som mulig, slik at de selv kan ivareta ADL Hovedmål: styrke brukere i å mestre eget liv, slik at de oppnår større livskvalitet, samtidig med at forbruket av hjemmetjenester går ned.

Innsatsteam i Kongsvinger Kommune Et team bestående av Ergoterapeut, fysioterapeut og sykepleier. Teamet er ambulant og sykepleier tilhører den enhet – bruker bor/oppholder seg. Dette team jobber etter hverdagsrehabiliterende arbeidsform og kommer i tillegg til brukers tjeneste som for eksempel fysioterapi, ergoterapi, hjemmesykepleie, hjemmehjelp og kortidsplass. Teamet setter opp mål sammen med bruker og utarbeider målplan som alt tilknyttet personell jobber ut fra.

Dagens situasjon Hjemmebaserte tjenester, og HDO Tjenester tildeles ut i fra hva bruker trenger hjelp til. Vedtaket er retningsgivende for hva som skal gjøres av oppgaver for/hos bruker Helsearbeideren oppgave er å løse oppgavene. Dagen er travel, tidspresset er vi kanskje mer opptatt av å få jobben gjort, men enn hvordan den utføres. Tidsforbruket i den alminnelige hjemmetjeneste er konstant og evt. stigende over tid.

Dagens situasjon Kortidsopphold. Helsearbeider yter hjelp til pasienten ut fra hva han trenger. Dagen er travel, tidspresset er der. Vi er kanskje mer opptatt av å få jobben gjort, men enn hvordan den utføres. Noen ganger overtar vi oppgaver som pasienten klarer selv fordi det går raskere Stor fare for å bli institusjonalisert på korttid Pasienten er ”gjest” – som på et hotell. Gammel holding om at her skal jeg får den hjelpen jeg trenger Andre føler seg fram, hva er tillat her,  Nei, bare sitt rolig du så henter jeg drikke til deg – i stedet for å si – jeg kan følge deg til vasken så kan du ta deg drikke selv. vi skal trene….

Hverdagsrehabilitering I hverdagsrehabilitering blir helsearbeiderens oppgave å veilede og finne løsninger sammen med pasienten for at han skal klarer oppgaven helt eller delvis selv. Ved hverdagsrehabilitering brukes det mye tid i starten, mens tidsforbruket faller inntil bruker ideelt avslutter tjenesten

Mål er viktig i hverdagsrehabilitering Målet: Overordnede målet – mest mulig selvhjulpen. Mange delmål på veien dit Delmålene må settes i samarbeid med pasienten. Delmålene må evalueres, justeres og det settes nye mål. Dette må dokumenteres, kommuniseres. Jobbe sammen mot felles mål

Mål - Korttidsavd. Korttidsopphold er en tidsbegrenset opphold i institusjon Målet: Overordnede målet er at pasienten skal hjem eller til lavere omsorgsnivå 3. Mange delmål på veien dit Delmålene må settes sammen med pasienten. Sette på seg skjorta, helle kaffe i koppen, helle melk i glasset. Gå til toalettet – gå til matbordet. Delmålene må evalueres, justeres og det settes nye mål. Dette må dokumenteres, kommuniseres. Jobbe sammen mot felles mål

Mål hjemmebaserte tjenester Overordnet mål: Mest mulig selvhjulpen Mange delmål på veien dit: Eksempel Hjelp til dusj: Kartlegge hva som gjør at han ikke kan dusje. Hjelpemidler Helsearbeideren oppgave blir å tilrettelegg for at bruker kan trene i situasjonen. Dokumentere – sette nye mål for neste dusj situasjon og dermed klarer bruker det selv I steder fro å innvilge hjelp til handling – kan det være at det skal trenes i at bruker skal klare det selv I stedet for å varme middag, kartlegge hva som gjør at bruker ikke klarer det selv, anskaffe hjelpemidler, trene i situasjonen. Dokumentere. Evaluere. Nye mål. Dokumentere. Evaluere 

Organiserings kart Sykehus Lege HDO/HBT Korttidsplass/ Sykehjem Forvaltningsenhet Innsatsteam

Arbeidsoppgaver Veilede (bruker, personell og pårørende) samarbeidspartnere. Koordinering og samordning av de ulike tjenester. Utvikle og overføre kompetanse (utveksling) mellom faggrupper og seksjoner. Trygge overganger fra sykehus, korttidsavdeling til hjemmet Innsatsteam forholder seg til brukers primærkontakt i hjemmetjenesten der vi Samarbeid om å utarbeide mål og tiltak Samarbeid om gjennomføring av tiltak Samarbeid om evaluering og dokumentasjon

Viktige faktorer for å lykkes i rehabiliteringen Brukergrupper som er godt egnet for innsatsteam: Brukere som er motiverte og forstår instruksjon Brukere må ha rehabiliteringspotensial Brukere som bor hjemme med tverrfaglige behov Brukergrupper som ikke er egnet for innsatsteam: Brukere uten rehabiliteringspotensial eks. langtkomne degenerative sykdommer, terminalt syke eller demens. Brukere som er umotiverte for opptrening/ikke ønsker tilbudet.

Fra hjelper til veileder Kunnskap - villig til å tilegne seg ny kunnskap fra andre, samarbeider med fysio/ergo – mot felles mål . Ferdigheter - villig til å lære nye ferdigheter gjennom samhandling. Holdninger – tenke muligheter fremfor begrensninger

Hva fremmer brukermedvirkning? Ha en profesjonell holdning  bruker er hovedperson Skape en god relasjon  trygghet og likeverdighet Først FÅ informasjon og lytte til den andre, Deretter GI informasjon Beslutninger tas i fellesskap; der brukers kompetanse og fagpersonens kompetanse er likeverdige bidrag