Teknologi som støtte til personer med demens og deres pårørende Ergoterapi og eldres helse 25.01.2012 Torhild Holthe Ergoterapeut MSc, forsker

Bakgrunn Demensplan 2015-prosjekt: Yngre personer med demens og bruk, nytte og betydning av tekniske hjelpemidler Eksempler på bruk og nytte av velferdsteknologi Muligheter og utfordringer framover Implikasjoner for ergoterapi

Yngre personer med demens Under 65 år når de får en demensdiagnose Prevalens 1000 – 1400? Insidens 100 – 150? Ofte går 2-3 år før diagnosen er avklart Annen livssituasjon enn eldre som får demens; Arbeid Barn og familieforpliktelser Sprek kropp Utredes og diagnostiseres på Hukommelsesklinikker ”Jeg er jo fremdeles ung, og jeg vil nyte livet og oppleve ting. Jeg kan ikke sette meg ned fordi om jeg har fått Alzheimer!”

Hva var viktig for deltakerne? Komme ut i naturen Bruke kroppen; gå tur, yoga, spinning, fisketur, hyttetur, trimgruppe med venninner etc Sosial kontakt med barn og barnebarn Sosial kontakt med tidligere kolleger og venner Klare seg så lenge en kan hjemme ” Nei, jeg vil ikke være i en gruppe bare fordi jeg har samme diagnose som noen andre…. Det hadde vært bedre om alle i gruppe delte en felles interesse!”

Hvilke hverdagsproblemer opplevde de? Finne igjen ting Slå på og av TV, samt velge kanaler Bruke mobiltelefon Lese klokka Huske avtaler Huske gjøremål: ex. å ta medisiner Låse døra når en skal ut Finne veien utendørs når en er sliten Engstelig for å være alene

Hva strevde pårørende med? Passivitet – ”Det er lett å ikke å gjøre noe!” Endringer i humør og stemningsleie Være pådriver for å holde på daglige rutiner, motivere ektefellen til aktivitet og deltakelse, passe på avtaler som legetimer etc., Rolleendring Gjentatte spørsmål Telefoner på jobben Følte seg alene med ansvaret ”Når jeg skal hjelpe henne, så må jeg passe på å ha rolig stemme. Hvis jeg blir irritert, merker hun tonen med en gang, og da er det kjørt….”

Identifisere hjelpemiddel For å møte et ”opplevd behov” etter intervju Kartlegge problem, behov, vaner, preferanser, ressurser hos deltakerne, teknologierfaring, om de hadde internet, og lignende. Bare 4 av 12 hadde hjelpemidler forut for prosj. Drøyt 40 hjelpemidler Oppfølging hver 3. mnd opp til 19 måneder Leveringstid fra 3 dager til 10 uker Pårørende: ” Å jeg som sa at vi ikke hadde noe behov!!! Den fjernkontrollen vi fikk til TV er jo bare midt i blinken!”

Begreper Tekniske hjelpemidler Hjelpemidler Omsorgsteknologi Smarthus-teknologi Velferdsteknologi

NOU 11:2011 Trygghets- og sikkerhetsteknologi Komfyrvakt, fallalarm, sensorer Kompensasjons- og velværeteknologi Klimakontroll, GPS-sporing, husholdningsapp., syns-/hørselshj.m., tidsansvisere/dagsplan, medisindosetter Teknologi for sosial kontakt Bildetelefon, Paro, sosiale medier, Teknologi for behandling og pleie PC med berøringsskjerm og kamera for kommunikasjon med helsepersonell, helsedagbok og IP, biosensorer

Kan teknologi støtte yngre personer med demens og pårørende i hverdagen?

Funn Teknologien er fortsatt ikke godt nok utviklet for personer med kognitiv svikt og demens Levering/formidling tar for lang tid Infrastruktur og støttesystemer savnes i kommunene Pårørende (eller kontaktperson i hjelpeapparatet) er helt nødvendige som støttepersoner – sikre kontinuitet Ikke langt i mellom ”midt i blinken” og ”plunder og heft”

”Laberg-modellen” kunnskapsbasert organisering Velferdsteknologi produkt

Komfyrvakt Eksempel om Elisabeth og Frank

Sårbar situasjon Dårlig kommunikasjon Usikkerhet Resignasjon …da får vi bare finne oss i det, da! ... Det har jo gått bra hittil!

Eksempel om enkel fjernkontroll til TV

Sårbar situasjon Nederlag avviser produktet eller Spør pårørende ” Nei – det er jo lettest for meg å spørre mannen min – han sitter jo bare der i stolen sin!”

Fred ville ut og gå tur Fred hadde vansker med å holde styr på nøkkelen til ytterdøra, og med å låse døra pga nedsatt syn og finmotorikk. Kona var redd han gikk fra huset ulåst. Fred fikk en elektronisk dørlås, som var åpen når han bar med seg en brikke innenfor en radius av 3 m.

Maria trengte en påminnelse Traktet kaffe, men glemte den. Kaffen ble kald fordi tidsbryteren slo seg av etter 10 min. En stemmepåminner sa: ”Nå er kaffen klar!” Maria og mannen fikk varm kaffe.

Kompleksitet krever kunnskap Person Pårør Obj Rom Sit Relasjon

Yngre personer med demens og hjelpemidler 2009 - 2011 Typer hjelpemidler Sikkerhet og trygghet Forenklede grensesnitt Visuelle strategier Auditive strategier Sensorer og sporing Kompenserer Gir synlig informasjon Verbale påminnelser Komfyrvakt og timer Automatisk dag og natt kalender White board Talende klokke GPS Enkel fjernkontroll til TV Digital kalender Beskjed-boks Elektronisk dørlås Merking (farge eller tekst) Talepåminner Tingleter Automatisk kalender Huskeklokke Enkel mobil telefon Medisindosett med alarm

Muligheter og utfordringer Velferdsteknologi kan støtte personer med demens og deres pårørende…. så fremt det adresserer et behov! Og - så fremt brukerne har en støtteperson som er villig til å stille opp og forplikter seg Gjennomsnittlig 8 ukers ventetid på hjelpemidler Sårbart og komplekst felt – dialog og samarbeid over tid krever nye rutiner/tjenesteutvikling IP vil være et godt verktøy Ergoterapeutens rolle i framtida – Hvor vil vi være om 5 år?

Implikasjoner for ergoterapi Et felt vi har gode forutsetninger for å jobbe i Prosjekter på brukererfaringer Fagutvikling og tjenesteutvikling (utvikling av metoder, begrep m.m.) Videreutdanning? Samarbeid med andre faggrupper (IKT, ingeniører mv.) Brukermedvirkning og dialog Samarbeid med pårørende Dokumentere ”effekt” av velferdsteknologi

Takk for oppmerksomheten! torhild.holthe@aldringoghelse.no Takk for oppmerksomheten!